Notater:

{geni:about_me} '''Katti Anker Møller''', (1868-1945) kvinnesaksforkjemper.

''Gift med'': [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940)

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Kathrine Mohr (Møller)] - 3 Mar 1891 - Thorsø herregård
# [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000017200625971 Edvard Johannes Møller] - 7 Apr 1893 - Thorsø herregård
# [http://www.geni.com/people/Mix-Anker-M%C3%B8ller/6000000004407204377 Mix Anker Møller] - 17 Jun 1896 - Thorsø herregård



Foreldre: Folkehøyskolebestyrer [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth Bojsen] (1842X92). Gift9.1.1889 med godseier [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940). Søster av [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000005951456097 Ella Anker] (1870X1958); svigerdatter til [http://www.geni.com/people/Diderikke-Anette-Anker/6000000004406570004 Dikka Møller (Anker)] (1838X1912); svigerinne til [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg, Statsråd] (1862X1926); mor til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981).

Katti Anker Møller var mødrenes og barnas store forkjemper i første halvdel av 1900-tallet. Hun tok initiativ til en lang rekke viktige [http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpolitikk sosialpolitiske] reformer og regnes som en av grunnleggerne av den [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_velferdsstaten norske velferdsstaten]. I artikler og foredrag introduserte hun ideer og tiltak som begeistret og provoserte alle deler av norsk kvinnebevegelse til langt inn i 1970-årene. Mest kjent ble hun for sin kamp for [http://no.wikipedia.org/wiki/Prevensjon prevensjon], seksualopplysning og legalisering av [http://no.wikipedia.org/wiki/Abort abort].

Katti Anker ble født på Norges første [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8gskole folkehøyskole], [http://no.wikipedia.org/wiki/Sagatun_Folkeh%C3%B8yskole Sagatun] ved [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamar Hamar], og vokste opp i et aktivt, åpent miljø, der [http://no.wikipedia.org/wiki/Grundtvigianismen grundtvigiansk] kristendom, radikal [http://no.wikipedia.org/wiki/Venstreorientert_politikk venstrepolitikk], [http://snl.no/kvinnebevegelsen kvinnesak] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeopplysning folkeopplysning] var idealene. Moren, [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Mix Anker], som Katti hadde et nært forhold til, lot døtrene lese kvinnesakstidskriftet [http://no.wikipedia.org/wiki/Nyl%C3%A6nde Nylænde] fra det begynte å komme ut 1888. Mix Anker døde 50 år gammel etter å ha født 10 barn. Livet hennes var de siste årene preget av angst for nye graviditeter, og dette er en viktig bakgrunn for Katti Anker Møllers engasjement.

Etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Middelskole middelskolen] reiste Katti Anker til [http://no.wikipedia.org/wiki/Boulogne-sur-Mer Boulogne] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], hvor hun oppholdt seg hos en familievenn i 7 måneder. Hun tok guvernanteeksamen i [http://en.wikipedia.org/wiki/Oslo Kristiania] og gikk så på et seks ukers kurs på [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Viggo-Ullmann/6000000006926524121 Viggo Ullmanns] [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8gskolebevegelsen_i_Norge folkehøyskole] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Seljord Seljord]. 1889 giftet hun seg med sin fetter Kai Møller, godseier på [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård] i[http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Fredrikstad Gamle Fredrikstad]. Dermed ble hun administrator for en bedrift med mange tjenestefolk og husmannsfamilier. 1891, 1893 og 1896 kom barna [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove], Edvard og [http://www.geni.com/people/Mix-Anker-M%C3%B8ller/6000000004407204377 Mix]. Ekteskapet mellom Kai Møller og Katti Anker Møller var et lykkelig valg, preget av gjensidig støtte og respekt.

Katti Anker Møller begynte sitt politiske arbeid 1901, 32 år gammel. Da skrev hun sin første artikkel, Ugifte mødre, i Nylænde. Sammen med svogeren, stortingsmann [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg], kastet hun seg nå inn i arbeidet for en lovgivning som ville styrke den økonomiske og rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap, blant annet ved å gi dem rett til farens arv og navn. I periodene 1901X09 holdt hun 70 foredrag på ulike steder i Norge. Saken var meget kontroversiell. Den utløste et stort engasjement, med massemøter og resolusjoner for og imot. 1915 ble X[http://snl.no/barnelovgivning de Castbergske barnelover]X vedtattav [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Stortinget].

[http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnebevegelsen Kvinnesaksbevegelsen] hadde til da vært mest opptatt av kvinners økonomiske og [http://snl.no/politiske_rettigheter politiske rettigheter]. Katti Anker Møllers hovedanliggende var morsarbeidet. Moderskapet var kvinnenes naturlige oppgave, mente hun, og samtidig den viktigste av alle samfunnsoppgaver. Det måtte oppvurderes og gjøres til en profesjon med et vitenskapelig grunnlag og lønn fra staten. Moderskapetmåtte også være frivillig. Kvinnen måtte få adgang til seksualopplysning, prevensjon og abort, slik at rettigheter og ansvar lå hos henne.

Katti Anker Møller ble drevet av en sterk rettferdighetssans og et glødende engasjement for de vanskeligst stilte i samfunnet. Med bakgrunn i et liberalt og politisk interessert [http://snl.no/borger/historikk borgerskap] hadde hun et omfattende kontaktnett i det offentlige liv. Selv om hun var radikal og kunne støte på sterk motstand, var hun også kjent for sin evne til å bygge allianser. Sin første sak, opprettingen av et hjem for ugifte mødre i Kristiania 1902, fikk hun gjennomført sammen med avholdsorganisasjonen Hvite Bånd. Hun var kvinnesakskvinne og medlem av det første styret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Kvinners_Nasjonalr%C3%A5d Norske Kvinners Nasjonalråd], menmeldte seg ut fordi hun ikke fikk støtte for sine saker. Som formann i det lokale Torsnes Kvinneråd fortsatte hun likevel sitt arbeid innenfor NKN. Sine viktigste samarbeidspartnere fant hun imidlertid i arbeiderkvinnebevegelsen.Hun fulgte nøye med i internasjonal kvinnebevegelse og internasjonalt arbeid for seksualreform og hadde kontakter i [http://no.wikipedia.org/wiki/USA USA], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia].

Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av [http://no.wikipedia.org/wiki/Statens_husstell%C3%A6rerh%C3%B8gskole Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk] og arrangerte 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring 1915 og [http://no.wikipedia.org/wiki/Trygd trygd] for enslige mødre i Kristiania kommune 1919.

1915, samme år som [http://snl.no/barnelovgivning barnelovene] ble vedtatt, holdt Katti Anker Møller sitt mest kjente foredrag, Moderskapets frigjørelse. Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon og foreslo at straffelovens §245 skulle oppheves. Den satte en strafferamme på tre års fengsel for kvinner som tok abort. 1919 kom så det neste store foredraget, Kvindernes fødselspolitik, trykt som brosjyre av [http://en.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Arbeiderpartis_Forlag Det norske Arbeiderpartis Forlag]. Med en meget direkte språkføring og i en delvis polemisk stil argumenterte hun også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Samtidig tok hun opp kampenfor en statlig mødrelønn. Den skulle heve morsarbeidets status og kvalitet og gjøre kvinnen økonomisk uavhengig. Begge foredragene vakte en storm av protester. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. Mange reagerte på at privatlivet ble trukket inn i politikken og dermed inn i den offentlige sfære. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren [http://www.geni.com/people/Sigrid-Undset/6000000002306727478 Sigrid Undset].

Abortsaken hadde vakt så stor motstand at hun la den bort etter 1915. Arbeidet med seksualopplysning og prevensjon fortsatte imidlertid. 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sinoversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På [http://snl.no/m%C3%B8drehygienekontor Mødrehygienekontoret] kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: XVi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvarX og XKvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide gårhun så uforberedtX. 1926 overtok Oslo [http://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Arbeiderparti] driften av Mødrehygienekontoret. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet.

Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø herregård 1945.

>XAlt hvad jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.X ~ Katti Anker Møller



===Tidslinje===

* Personlig: Katti Anker Møller vokste Opp med ni søsken i et Godt Hjem, men SÅ hvordan Moren BLE svekket AV fødsler. Tilbrakte etter lærerinneeksamen Ett år i Frankrike Hvor Prostitusjon og ydmykelse AV ugifte Mødre opprørteHenne. Giftet SEG 1889 med godseier Kai Møller, fikk tre barn, flyttet Til Kristiania 1900. Kjempet for Kvinner Utenfor synd Egen stand - og fikk Motstand fra sine egne.


* Opplysning: Tok 1902 initiativ til to Hjem for Enslige Mødre. 1916 åpnet hun eget barselshjemsutstilling Som BLE Vist jeg skabb byer. Grunnla Det Første AV skabb mødrehygienekontorer 1924 med støtte fra arbeiderpartikvinnene. Drev Sammen med lege Karl Evang Opplysning om seksualitet og prevensjon.


* Barnelovene: 1915 fikk Anker Møller og Johan Castberg de Castbergske barnelover vedtatt AV Stortinget, og barn født Utenfor ekteskap fikk Samme Retts Til farens Navn og Samme Arverett Som barn født i ekteskap. De fikk gjennomført mødreforsikring; beskyttelse AV Mødre og Spedbarn. Barnedødligheten sank radikalt. 1919 lanserte Anker Møller Ideen om mødrelønn, I DAG barnetrygd. Abortkampen: Anker Møller skrev 1913 et Innlegg for Kvinner Som fikk utførtabort, skulle gå fra straff og ville frita leger for straff VED abortinngrep - for et reservebatteri Kvinners liv. "Grunnlaget for all frihet må være rådighet for Egen kropp og HVA jeg hiet er. Det motsatte er no slaver tilstand," sa hun i Ett AV over 70 foredrag om ugifte Mødre og deres fjøs Rettigheter.


* Seieren: handlekurv Flere leger ønsket allerede 1929 Å kunne utføre abort av Humanitære og sosiale årsaker. Lege Tove Mohr, Anker Møllers datter, arbeidet På Stortinget for at avgjørelsen måtte Ligge hos kvinnene selv. En mer liberal abortlov 1960 Kom, men abortnemnder skulle ta avgjørelsen. Arbeiderpartiet programfestet selvbestemt abort 1969. En foregangskvinne Var Tove Pihl, Tove Mohrs datter. Saken ble fulgt opp av kvinnebevegelsen i 70-. 1978, årene med Tove Mohr (87) På æresplass, vedtok Stortinget Lov om selvbestemt abort. "Alt hvad nettsamfunnet har gjort, har nettsamfunnet gjort Til ære for min mor." - Katti Anker Møller

===Verker===


''Artikler og foredrag (et utvalg)''
* Ugifte mødre, i Nylænde 15.4.1901
* Moderskapets frigjørelse, foredrag holdt i Stemmeretsklubben i Kristiania 1915, trykt 1923, gjengitt i Mohr 1968 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 102X130
* Kvindernes fødselspolitik, 1919, gjengitt i Mohr 1968, s. 149X169
* Mødreløn og ekteskap, Fredrikstad 1919, gjengitt i Stenhamar 1928 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 136X146
* overs. M. C. Stopes: Et brev til de strævsomme mødre, Fredrikstad 1921
* brev fra Katti Anker Møller til hennes dattersønn Kai Mohr, skrevet under den annen verdenskrig, gjengitt i forkortet og lett bearbeidet form i Grande 1961 (se nedenfor, avsnittet Kilder)


''Etterlatt materiale''
* Arkivet etter Katti Anker Møller finnes i Håndskriftsamlingen, NBO (Ms. 4° 2416)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/Katti_Anker_M%C3%B8ller Katti Anker Møller]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Katti Anker Møller]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/svangerskapsavbrudd/abortkampen Svangerskapsavbrudd X abortkampen]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Cathrine (Katti) Anker]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/m%C3%B8drehygienekontor Mødrehygienekontor]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/barnetrygd Barnetrygd]
* Kvinnemuseet - National Women's Museum: PDF - [http://www.siteadmin.no/files/1134056863_lesmer26.pdf Katti Anker Møller]
* Kvinnemuseet - National Women's Museum: [http://www.kvinnemuseet.no/?q=node/38 Tidslinje]
* Thorsø Manor: [http://www.thorsoe.no/KattiE.html Katti Anker Møller]
* Universitetet i Bergen: [http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/kvinneside/kvinnebevegelsen.html Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"]
* almamatersdotre.no: [http://www.almamatersdotre.no/Bla_i_samlingen/indexImages_html?arkiv=524 Katti Anker Møller] med sin datter Tove
* NRK: [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4380915.html Katti Anker Møller]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/barnelovgivning Barnelovgivning]
* Maler: Asta Noerregaard - Portrett av [http://www.ovaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=171047 Katti Anker Møller]
* thorsoe.no: [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård]
* Ida Blom: PDF - [http://www.rhd.uit.no/kvinnforsk/papers/Ida_Blom.pdf The establishment of maternal clinicXs in Norway]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Sagatun_Folkeh%C3%B8yskole Sagatun Folkehøyskole]
* Artemisia: [http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/hamar/sagatun.html Sagatun folkehøyskole], Sagatunveien 47, Hamar
* Universitetsbiblioteket i Bergen: [http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigstid/politikk_og_samfunn/kvinnesak/kvinnerimellomkrigstida.htm Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn]

* Katti Anker Møllers egne foredrag og artikler
* H. Stenhamar: Katti Anker Møller. En kvinnes sociale arbeid gjennem 30 år, 1928
* A. C. Agerholt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961
* T. Mohr: Katti Anker Møller X en banebryter, 1968
* C. Bruusgaard: XArven fra Katti Anker MøllerX, i K. Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945X1960, 1979
* A.-L. Seip: Sosialhjelpstaten blir til, 1984
* I. E. Haavet (red.): Katti Anker Møller. Mødrenes forkjemper 125 år, Bergen 1994
* E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
* K. Johansen: Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, 1998


===Portretter===

* Maleri av Asta Nørregaard, u.å. (antakelig 1905X10); Thorsø herregård, Fredrikstad
* Skulptur (bronse) av Birthe Marie Løveid, 1998; Fredrikstad


===Ministerialbok===


* Fødde og døypte 1868, Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 14 (1866-1870), side 25: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8842&idx_id=8842&uid=ny&idx_side=-26 Chatrine Anker] - 23 Oct 1868 - Hamar i Vang

* Vigde 1889, Hedmark fylke, Hamar i Vang, Ministerialbok nr. 16 (1878-1889), side 205: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9007&idx_id=9007&uid=ny&idx_side=-192 Kai Bisgaard Anker Møller - Kathrine Anker] - 9 Jan 1889 - Hamar i Vang

* Død, Thorsø herregård 20 Aug 1945 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Katti Anker Møller] felt 5, rad 3, grav nr 10.


===Telling ===

* 1900-telling for 0113 Borge: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00113&personpostnr=6667&merk=6667 Thorsø herregård - Katti Anker Møller]

* 1900-telling for 0301 Kristiania: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00301&personpostnr=38123&merk=38123 Bygdø Alle 13 - Katti Anker Møller]

* Folketelling 1910 for 0112 Torsnes herred: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036338000784 Katti Anker Møller]

Cathrine giftet seg med Kai Bisgaard Anker Møller 9 Jan 1889. Kai (sønn av Edvard Johannes Møller og Diderikke Anette Anker) ble født 22 Mai 1859; døde 22 Sep 1940, Thorsø herregård, Thorsøveien 97; ble begravet , Torsnes Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Tove Kathrine Møller ble født 3 Mar 1891 , Thorsø herregård, Thorsøveien 97; ble døpt 18 Mai 1891 , Torsnes i Borge; døde 26 Aug 1981, Fredrikstad, Ostfold, Norway.
2. Edvard Johannes Møller ble født 7 Apr 1893 , Thorsø herregård, Thorsøveien 97; ble døpt 22 Apr 1893 , Fredrikstad, Ostfold, Norway; døde 3 Nov 1973, Fredrikstad, Ostfold, Norway.
3. Mix Anker Møller ble født 17 Jun 1896 , Thorsø herregård, Thorsøveien 97; ble døpt 13 Sep 1896 , Torsnes i Borge; døde cirka 1959.

Notater:

{geni:about_me} '''Herman Anker''', til Sagatun i Hamar (1839-1896) var cand.theol. folkehøyskolemann og postmester i Hamar.

Foreldre: Grosserer og godseier [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline XThrineX Gløersen] (1814X1902). Gift 15.9.1863 med [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (13.12.1843X12.10.1892), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Frederik-Engelhart-Boisen/6000000010543545378 Frederik Engelhart Bojsen] (1808X82) og [http://www.geni.com/people/Eline-Birgitha-Heramb/6000000010543513560 Eline Birgitte Heramb] (1813X71). Bror av bergverks og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912) og fredsforkjemper [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Dikka Møller] (1838X1912); far til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945) og journalist og forfatter [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker], OBE (1870X1958), farfar til musikk- og teaterforsker [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og tekstilkunstner [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X), farfars far til kunsthistoriker og museumsmann [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] (1927X).

Herman Anker tilhørte en av landets mest fremstående handels- og godseierslekter, men kom til å velge en annen yrkesvei enn sine nære slektninger. Han brukte i stedet sin formue til å grunnlegge og drive Norges første folkehøyskole, Sagatun ved Hamar, og satte med det uutslettelige spor etter seg i norsk folkeopplysningshistorie.

Han ble født inn i Ankerslektens Fredrikshald-gren som tredje eldste sønn i en søskenflokk på åtte. Faren eide storgården Rød med store skogeiendommer og var i sin samtid regnet som en av Norges rikeste menn. Han var å finne på venstre fløy under unionsstriden i 1850-årene. Hermans holdninger og livssyn ble dog i sterkere grad preget av moren, Thrine Gløersen; ikke minst ved hennes sang fikk han formidlet grunntonen i folket, dets historie og folkemål. Gjennom presten Wilhelm Andreas Wexels var moren blitt kjent med, og tiltalt av, den danske dikterpresten N. F. S. Grundtvigs tanker, ikke minst slik disse kom frem gjennom hans mange salmer. Dette var noe av bakgrunnen for hennes ønske om at Herman skulle bli prest, noe han også selv drømte om.

Herman Anker gikk på latinskolen i Fredrikshald, tok examen artium 1857 og anneneksamen ved universitetet i Christiania året etter. Der ble han samme høst kjent med en annen XsmaalenningX, den 9 år eldre Olaus Arvesen fra Onsøy. Dette møtet skulle bli skjellsettende for begges videre utvikling og livsinnsats.

Som teologiske studenter møtte de Grundtvig allerede året etter, i København. Sitt senere livsverk bygde de i stor utstrekning på hans ideer og pedagogiske syn. Under dette besøket møtte Anker for første gang også sin kommende livsledsager, Mix Bojsen. Hennes far var sogneprest i Stege på Møn, men mer kjent som utgiver av Budstikken, den danske grundtvigkretsens organ; moren var av norsk ætt.

Samme år som Herman Anker avla teologisk embetseksamen (1863), giftet han seg med Mix. Dermed begynte et nesten tretti års spennende, arbeidsomt og gjensidig støttende ekteskap, som gav dem ikke mindre enn 10 barn. Mest kjent blekvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller og forfatteren Ella Anker.

Det var mange grunner til at det unge paret, sammen med vennen Arvesen, hadde satt seg fore å få i gang en norsk folkehøyskole. Ole Vig hadde argumentert sterkt for en slik tanke, og tidligere hadde Grundtvig forfattet skriftet XTil Nordmænd om en folkelig højskoleX. En bakgrunn for dette utspillet fra Grundtvig var at kong Karl Johan 1836 hadde nektet sanksjon av formannskapslovene, fordi bøndene ikke hadde dannelse nok.

Tankene om en Xfolkets høiskoleX, tuftet ikke minst på Grundtvigs syn og ideer, møtte atskillig motstand fra ulike hold. Skriftlærde, bl.a. ved universitetet, mente at en her ville sette trosbekjennelsen som autoritet foran Bibelen. Pietister fra ulike deler av landet mente den grundtvigske teologi var for lite sentral. De politisk konservative hevdet at bøndene ville bli rebelske om de fikk for mye opplysning. Enkelte målstrevere så for seg at dette ville bli en skole for og med Xdet danske sprogX. Storbøndene var redd for manglende tilgang på arbeidskraft til jordbruket, når de unge ville holde seg Xfor fine til å kjøre møkkX. Men skoleplanene hadde også flere innflytelsesrike forsvarere, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Christopher Bruun.

1. oktober 1864 kom det første 8-månederskurset, med 80 mannlige elever, i gang på Norges første folkehøyskole. Anker hadde valgt Hamar som tilholdssted for skolen, og stod selv for ledelsen og den økonomiske siden av virksomheten. Pedagogikken ble nokså likelig fordelt mellom Anker og Arvesen, mens Mix Anker la atskillig inn på den sosiale og trivselsmessige side.

Det første året holdt skolen til i leide lokaler, men året etter ble et nytt skolebygg X og hjem for den økende Anker-familien X reist rett utenfor bygrensen og innviet i oktober 1865. Både bygget og skolen fikk da, av Herman Anker selv, navnet Sagatun; Xhistoriens gaardsplass, thi fædrelandets og menneskeslegtens historie skulde jo være hovedopgavenX.

Først 1873 lyste skolen ut tre måneders sommerkurs for piker. Ved tiårsjubileet 1874 hadde den hatt 700 fulltids elever. Disse ble ofte foregangsmenn på bygdene. Fra de ukentlige møter på Sagatun brakte de også med seg modeller for å få i gang ungdomslag på sine hjemsteder.

Politisk sluttet Anker seg til Johan Sverdrup og Venstre i deres kamp for parlamentarismen, uten at han noen gang engasjerte seg som politiker på heltid.

Etter hvert hadde Anker ikke flere midler å investere i Sagatun. Han hadde også en stor familie å forsørge. Fra 1872 involverte han seg i lokal næringsvirksomhet, bl.a. Vendkvern mølle i Vang, og anla en fyrstikkfabrikk på Hamar.Dette var den første fabrikk som laget fosforfrie stikker; XFosfor og gift på dør!X, som det heter i Bjørnsons dikt XHamar fyrstikkerX (1877).

Fra 1875 hadde Anker også interesser i skogbruk i Løten. Økonomisk ble de færreste av disse tiltakene noen suksess. 1878 måtte han skaffe seg nødvendige inntekter ved å leie ut skolebygningene på Sagatun til Statens døvstummeskole. To år tidligere hadde han overlatt styre og stell til sin venn og kollega Arvesen. Siden holdt han bare enkelte forelesninger på skolen.

Ved siden av aktivitetene på egen gård og i næringslivet hadde han en del lokale tillitsverv, som regel ulønnede, bl.a. i overformynderiet. Vi finner ham også som stifter av Hamar kunstforening og den som foreslo opprettet en husmorskole på Hedemarken, Xda det er like nyttig for landbrukets økonomi at husmoren får undervisning for sin gjerning, som bondegutten sinX.

Fra 1885 var Herman Anker postmester på Hamar, med ansvar også for omkringliggende distrikter. Embetet gav ham de nødvendige inntekter, men nok ikke det engasjement og den arbeidsglede som arbeidet ved Sagatun hadde gjort.

Hans trofaste Mix døde fra ham 1892. Selv ble han etter hvert også alvorlig syk, og mistet synet en tid. På sykeleiet, like før jul i 1895, fikk han brev fra Bjørnson, som nettopp hadde gitt ut annen del av Over Ævne: XJeg har reist dig et minnesmerke i mitt siste drama. Jeg tror du vil bli glad ved det.X Herman Anker var da kommet hjem til sin mor på Rød, hvor han var født, og der døde han.

I hans ettermæle ble det bl.a. understreket at han var en idéskapende drømmer, en estetiker med stor fantasi. Samtidig maktet han langt på vei å virkeliggjøre sine mål og idealer, kanskje ikke minst fordi han hadde mot til å si sannheten, om han så stod aldri så alene.

1901 talte Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av en bautastein reist til minne om Mix og Herman Anker, på Sagatun.

===Verker===


* Tale ved Aabningen af Folkehøjskolen paa Hamar, i Kristeligt Folkeblad nr. 46/1864
* Svar til Seminarlærer Saxe (ang. Højesteretsdommen over Sognepræst Gunnerus), i Hamars Stiftstidende, tillegg til nr. 18/1872 og følgende nr.
* Sange, 1895



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Anker/utdypning Herman Anker]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Anker Herman Anker]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Herman Anker]
* Norsk forfatter-lexikon, 1814-1880: Paa grundlag, Volumes 1-2: [http://bit.ly/Oo6q3Y Anker, Herman]
* Nordisk familjebok: [http://runeberg.org/nfad/0783.html Norges första folkhögskola]
* Artikkel i Den Danske Højskole, 3. årg., hf. 5, 1903, s. 321X424
* R. Stauri: Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland, 1910
* O. Arvesen: Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover, 1912
* artikkel i Eidsvolds folkehøiskoles aarsskrift 1914X15, s. 9X18
* E. Berggrav: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Anker: Herman Ankers liv og virke, 1936



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

Herman giftet seg med Marie Elisabeth 'Mix' Boisen. Marie ble født 13 Des 1842; døde 10 Okt 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Peter Martin Anker''', til Rød i Berg (1801-1863). stortingsmann og grosserer paa Fredrikshald (Halden), Ejer af herregård Rød i Berg, f. paa Fredrikshald 20.6.1801, d. paa Rød 24.2.1863, Morgen. Ridder St. Olafs O. 21.8.1862.

Gift 1 - 5 Aug 1825 i Berg, Halden: [http://www.geni.com/people/Petronelle-Didrikke-Cathrine-Anker/6000000001360687776 Petronelle Didrikke Cathrine Tank] (Ingen Børn)

Gift 2 - 29 Aug 1835 i Berg, Halden: [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline Gløersen]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000006110829200 Nils Anker] - 14 Jun 1836 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Peter-Christian-Anker/6000000001360687797 Peter Christian Bovid Anker] - 30 May 1837 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Diderikke Annette Anker] - 18 Jun 1838 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Cathrine-Anker/6000000006110829218 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Karen-Anker/6000000006110829224 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Elise-Sophie-Schultz/6000000003819717635 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846 - Rød gård i Berg, Halden





Om denne Hædersmand indeholder Smaalenenes Amtstd. og efter den Aftenbl. for 25.2.1863 og Morgenbl. for 27/2 s. A. en Nekrolog, hvis væsentligste Indhold her gjengives:

XLandet tabte i ham' en at sine bedste Borgere og en af de Mænd, der danne XPrydelser for ethvert Samfund. Bat i Spidsen for en stor Virksomhed og en Xsærdeles anseelig Formue (omkring 1 Mill. Specier) søgte han altid med Opofrelse Xog Uegennyttighed at gjøre denne Stilling gavnlig for det Almene i videre og Xengere Kredse. Ethvert patriotisk Foretagende havde i ham en varm Talsmand Xog redebon Støtte, og der er neppe i den senere Tid iværksat nogengldee af Xalmeentiyttig Tendents, som krævede Kapital, uden at Ankers Navn tindes mellem Xde første og betydeligste Bidragydere. I Kommunen som i detjj større Borgersamfund bidrog han paa denne Maade med lige rund Haand tiljut fremme, hvad Xhan troede at være til det Almenes Tarv. Ikke blot i hvad der gjaldt den mate..rielle Udvikling Og almeenpatriotiske Foretagender, lagde han denne Aand for XDagen, X ogsaa Videnskab, Kunst og Literatur havde i ham en trofast og varmXhjeriet Beskytter. Hans Velgjørenhed og Gavmildhed i det Private [er almindelig Xbekjendt. Mange Mennesker blev af ham holdte frem til Studeringer eller paa Xanden Maade hjulpne frem til en borgerlig Stilling, ikke at nævne den store Liberalitet, hvormed han understøttede Trængende.a

XHan var i 1839 Storthingsmand for Smaaletiene (som Suppleant for Advokat XHjelm), og man kan kun beklage, at han ikke oftere blev benyttet i denne Stilling, Xthi han var ikke blot en varm Fædrelandsven, men tillige en Mand af særdeles Xfrisindede Grundsætninger med aabent Syn og Syrnpathi for alle de Reformer, der Xhave været paa Bane i vort politiske Liv."

XHans Bortgang var derfor følelig for Mange, hvem han var en Støtte og Velgører; og den Kommune, hvori han har levet, led ved hans Død et saare føleligt XTab, men ogsaa for det Almene har han havt en Betydning, der gjør ham fortjent Xtil en taknemmelig Erindring og til den Erkjendelse, at Landet i ham mistede en Xtrofast Son og en udmærket Borger."

I Bergs Præstegjeld var Tillidsposter ham jævnlig betroede. Under Pengekrisen i 1857 bevirkede han oprettet en Garantiforening til Stutte for Byens Handlende*).

Anker tog Borgerskab til Fredrikshald i 1826, og kjøbte omkring 1833 herregård Rød, som da tilhørte hans Svigerfader, Statsraad Tanks Bo.

I 1861 blev Anker angrebet af en indvortes Sygdom, der senere gik over til Kræft i Underlivet, sua han i det sidste Aar næsten stadigt maatte holde Sengen. Han blev med stor Højtidelighed begravet i sin Familiebegrnvclse i Rødslunden Tirsdag den 3.3.1863. (Se Smaalenenes Amlstd. saml efter den Aften- og Morgenbladet for resp. 5/3 og 6/3 s. A ).

Gift 1) i Berg 1824 med Petronelle Didrikke Cathrine Tank, f. paa Rod 29.8.1806.
d. der 26.11.1833. (Datter af Statsraad Carsten Tank til Gid. Rud og Cathrina
Cappelen). (Ingen Børn).

Gift 2) paa Fredrikshald 29.8.1835 med Cathrine Olava Nikoline Gløersen, f. i Berg 1.9.1814.
(Datter af Major Christian Gløersen. og Karen Wetlesen). (8 Børn, alle fødte paa Rød).

* Om Peter M. Ankers Forhold til den saakaldte XAnkerske Sa.;"' i hans Egenskab af Lasthandler og Skovejer i Sverige, se et af Hojesteretsadvokat B. Dunker udgivet Skrift: ,,Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge."Kb.havn 1806, Side 31X41.


===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false Peter Martin Anker]

* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003784.html Peter Martin Anker]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I44639&tree=IEA Peter Martin Anker]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Anker Anker]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Anker_%28slekt%29 Anker (slekt)]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_herreg%C3%A5rd Rød Herregård]


===Ministerialbok===

* Fødde og døypte 1801, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 244-245: Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-124 Peter Martin Anker] -20 Jun 1801 - Halden

* Ekteviede 1825, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 2 (1815-1831), side 208 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7434&idx_id=7434&uid=ny&idx_side=-198 Peter Martin Anker - Petronelle Didrikke Cathrine Tank] - 5 Aug 1825 - Berg, Halden

* Ekteviede 1835, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 262 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-263 Peter Martin Anker - Cathrine Olava Nicoline Gløersen] - 29 Aug 1835 - Berg, Halden

* Døde og begravede 1863, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 5 (1861-1877), side 306 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=348&idx_id=348&uid=ny&idx_side=-297 Peter Martin Anker] - 24 Feb1863 - Berg, Halden

''Barn''

* Fødte og døpte 1836, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 48 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-55 Niels Anker] - 14 Jun 1836 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1837, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 57 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-64 Peter Christian Botwid Anker] - 30 May 1837 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1838, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 70 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-77 Diderikke Anette Anker] - 18 Jun 1838 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1840, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 100 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-107 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 110 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-117 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1843, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 6 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-10 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1846, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 38 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-42 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846- Rød gård i Berg, Halden

Peter giftet seg med Cathrine Olava Nicoline Gløersen. Cathrine ble født 1 Sep 1814; døde cirka 1902. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge agnater og cognater av T. Vetlesen 1927

Notater:

{geni:about_me} '''Niels Anker''' (Ancher) 1764-1812

Gift med: [http://www.geni.com/people/Anette-Beate-Anker/6000000006110831067 Anette Beate von Wackenitz] - 1766

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/August-Anker/6000000017520769931 August Niels Friderich Anker] - 2 Jan 1799 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] - 20 June 1801 - Halden
# [http://www.geni.com/people/Ellen-Margrethe-Stang/6000000014559236553 Elen Margrethe Anker] - 24 Nov 1802 - Halden
# Elisabeth Sophie Anker - 24 Oct 1804 - Halden
# Niels Anker - 17 Jun 1806 - Halden
# Sophie Adelaide Rosalie Anker - 17 Jun 1806 - Halden



===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false Nils Ancher], Grosserer paa Fr.hald

'''Note''': Nils Anker d. Yngres Daab fmdes ikke indført i Fr.halds Ministerialbog for 1764. Maaske er han født i Bergs eller Id Præstegjeld.

I dette år fikk denne Ancher "fornyelsespatent" som norsk-dansk adelsmann, med navnet Anker

Niels giftet seg med Anette Beate von Wackenitz. Anette (datter av August Frederik von Wackenitz, General og Marie Elisabeth Adeler) ble født cirka 1776; døde 29 Sep 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]