Notater:

{geni:occupation} Statsminister

{geni:about_me} '''Peder Anker''', godseier og politiker, og eide store skoger, jernverk og sagbruk, i tillegg til eiendommen Bogstad i Sørkedalen.

Født 8. desember 1749, fødested Christiania, død 10. desember 1824, dødssted Bogstad i Aker (nå Oslo). Godseier og politiker. Foreldre: Trelasthandler, justisråd [http://www.geni.com/people/Christian-Ancher/6000000001873687721 Christian Ancher] (1711X65) og [http://www.geni.com/people/Karen-Ancher/6000000001873808505 Karen Elieson] (1723X1806). Gift 26.10.1772 med [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (20.8.1749X26.2.1803), datter av overhoffrettsjustitiarius [http://www.geni.com/people/Isak-Andreas-Cold/6000000003151896144 Isaac Andreas Cold] (1716X61) og [http://www.geni.com/people/Elisabeth-Cathrine-Nissen/6000000001421471767 Elisabeth Cathrine Nissen] (1717X51). Peder Ancher ble, sammen med brødrene [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Bernt Anker] og [http://www.geni.com/people/Jess-Anker/6000000001866317198 Jess Anker] og fetterne Peter og Carsten, opptatt i den dansk-norske adelsstand 1778 med navnet Anker. Bror av Bernt Anker (1746X1805).

Han fikk sin første skolegang ved huslærer (hovmester) i hjemmet sammen med sine tre brødre [http://www.geni.com/people/Iver-Ancher/6000000001360673665 Iver] (1745X72), [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343Bernt] og [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Jess] (1753X98). Som ung tilbrakte han ett år ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København]. Fra 1762 foretok defire brødrene, til dels sammen med fetterne [http://www.geni.com/people/Peter-Anker/6000000006329705332 Peter] og [http://www.geni.com/people/Carsten-Ancher/6000000003010267332 Carsten Anker], en fem års reise i [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland], [http://no.wikipedia.org/wiki/Italia Italia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/SverigeSverige] (1764 var de hos [http://no.wikipedia.org/wiki/Linn%C3%A9 Linné] i Uppsala) under ledelse av hovmesteren [http://www.geni.com/people/Christen-Hvass/6000000005441714092 Christen Hee Hvass]. Guttene var hjemme én gang i løpet av utenlandsreisen. Slike reiser, kjent som The Grand Tour, var blitt vanlige innen den britiske overklassen og ellers innen rike handelsfamilier i Norge. Hensikten var å lære språk, handel, teknikk, sport og et stilfullt vesen, foruten å få en generell orientering innen europeisk kultur. De unge skulle utvikle seg til å bli europeere. De må ha besøkt steder med gruvedrift, jernverk, veianlegg, husbygging, botaniske haver, parker, og foruten museer, kjente monumenter og bygninger, og hørt konserter. Reisens store mål var Italia, særlig Roma og Napoli med utgravingene av Pompeii. Deres far, som var Christianias største trelasthandler, gav dem økonomisk mulighet til å skaffe seg store kunstsamlinger som de brakte med seg hjem.

Peder Anker var høy av vekst, kraftig og blond. Han var initiativrik og kreativ, og ble av samtiden karakterisert som gemyttlig, vennesæl og raus.

1772 kjøpte Peder Anker gården Bogstad en mils vei nordvest for Christiania, med betydelige skogeiendommer i Sørkedalen og bl.a. flere sagbruk. Bogstad hadde da i omkring 100 år tilhørt hans mormors slekt Leuch, som aldri hadde bodd der fast. Selgeren var den barnløse enken Mathia Leuch, som året etter giftet seg med hans bror Bernt; skjøtet på Bogstad, som ble utstedt 1773, ble undertegnet av Mathia og Bernt Anker i fellesskap. Peder hadde 1772 giftet seg med Mathia Leuchs pleiedatter Anna Elisabeth Cold, og de flyttet straks sin faste bopel til Bogstad. Familien Leuchs hovedbygning med barokk parterrehage ned mot Bogstadvannet var nyoppført og nyanlagt bare 10 år tidligere. Anker utvidet bygningen, bl.a. for å få plass til sin store kunstsamling fra utenlandsreisen og et omfattende bibliotek. Alt tyder på at Anker også overtok slekten Leuchs innbo med møbler og portretter, som også var hans egne slektsminner (hans fornavn Peder er fra slekten Leuch). Ankers hjem på Bogstad ble rikt utsmykket og utstyrt, og av samtiden karakterisert som XfyrsteligX. Han førte et elegant hus, bl.a. med besøk av utlendinger på reise i Norge.

Omkring 1775 anla Anker ny og bred kjørevei fra godsets eiendom Vækerø nede ved fjorden, hvor hans mor nå bodde, og opp til Bogstad, en halv mils vei, som samtiden benevnte Xen ChausséeX (den nåværende Vækerøveien). Ankers krav til en god kjørevei var jevn trasé, fast fundament, avrundet og gruset dekke og gode grøfter på begge sider. Å bygge gode veier var en av hans mange interesser. Han fremholdt Xat til et lands oppkomst, både materielt og kulturelt, trenges det veier og atter veierX. 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i Akerhus stift. Sammen med de to generalveimestrene, brødrene Georg Anton og Nicolai Frederik von Krohg, har Anker mye av æren for den storstilte utbyggingen av hovedveier i Sør-Norge på slutten av 1700-tallet. Den gamle kongeveien over Dovre til Trondheim, som hadde fått store skader under storflommen XStorofsenX i Gudbrandsdalen 1789, ble utbedret med trasé på begge sider avMjøsa. 1790X93 ble veien fra Holmestrand til Kristiansand anlagt, og omtrent samtidig veien til Bergen over Valdres og Fillefjell.

1791 kjøpte Anker Bærums Jernverk i Lommedalen i Bærum, en mils vei vest for Bogstad. Skogene grenset til hverandre. Han moderniserte verket, ansatte den dyktige svenske bergmesteren Magnus E. Sköldberg som leder, og innførte tantieme for arbeiderne så produksjon og fortjeneste snart økte både for verket og for de ansatte. 1799 kjøpte han den del av Nordmarka som grenset inn til Sørkedalsgodset, og 1804 skoger og vassdrag videre østover til Maridalen. Derhadde han 1793 anlagt en ny stangjernhammer, Hammeren i Maridalen, som filial under Bærums verk, og rundt 1800 bygde han XAnkerveienX fra Bogstad til Hammeren for å lette transporten av trekull til verket og halvfabrikata av stangjern fra Bærum. De norske jernverkene produserte særlig støpejern, til ovner og kanoner, og stangjern, til smijern (spiker, bolter, beslag, hestesko o.l.), det meste ble eksportert.

Peder Ankers mange sager hadde større kapasitet enn det hans skoger kunne gi. Derfor kjøpte han omkring år 1800 atskillig skog ved Randsfjorden og i Valdres, slik at hans skoggods nå utgjorde anslagsvis 550 000 daa. Tømmeret fra de nyinnkjøpte skogene ble fløtet over Tyrifjorden til Steinsfjorden og tatt opp til vannskillet på Krokskogen i øst ved Åsa. Derfra ble det fløtet ned vassdraget ved elver, dammer og renner til godsets dalfører Sørkedalen og Maridalen, hvor tømmeret ble skåret for eksport. Tømmertransporten opp den bratte åssiden skjedde ved vannkraft som drev 12 kjerrater, et komplisert tømmertrekk med drivhjul, renner og lenker. Kjerraten i Åsa regnes for det største driftsanlegg som noen privatmann bygde i Norden på den tiden, planlagt og utført av svensken Samuel Bagge. Omkring 1810 beskjeftiget Peder Anker ca. 2600 mann, og etter kjøpet av jernverkene Hakadal og Moss (1820) økte antallet ytterligere. Malmen til jernverkene ble dels tatt ut i gruver ved Arendal og Kragerø, fraktet sjøveien til Sandvika i jakter, og kjørt videre frem med hest.

Godset omfattet en mengde skoggårder og husmannsplasser. Leilendingene forpaktet jordveiene til eget bruk, og påtok seg hugst, kjøring, fløting og trekullbrenning for verkene, som til sammen gav mange arbeidsplasser.

På Bogstad beholdt Peder Anker slekten Leuchs stramme barokkhage, og anla dessuten en moderne engelsk landskapshage, Norges første, på en odde i Bogstadvannet omkring 1780. Der drev han planteforsøk, bl.a. med nye treslag. Til anlegget ansatte han den tyske gartneren Johann R. Grauer, som den gang var 21 år gammel. Grauer skulle også stå for utviklingen av Bogstads jordvei til et mønsterbruk, og Anker sendte ham på privat studiereise til Storbritannia. Deretter fungerte Bogstad gratis som landets første XlandbruksskoleX for bondegutter. Like før krigsutbruddet sommeren 1807 hadde John Collett stiftet Akers Sogneselskab for fremme av norsk jordbruk etter engelsk mønster, dette var grunnlaget for Det kongelige Selskab for Norges Vel (1809). Anker og hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg deltok med kraft og iver i både dette arbeidet og i arbeidet for opprettelsen av egen norsk bank og eget universitet.

Peder Ankers oppkjøp og utvidelser foregikk i en periode med høykonjunktur for norsk trelast og jernverksdrift, med gode eksportmuligheter. 1807 kom krisen. Den franske fastlandssperringen var til stor skade for norsk utenrikshandel, fordi den dansk-norske kongens utenrikspolitikk førte Norge i krig med Storbritannia, vår største trelastkunde. En rekke norske handelsfirmaer og rederier ble hardt rammet, og mange gikk konkurs. Peder Ankers virksomheter greidde seg med et nødskrik.

I nødsårene 1807X14, og spesielt i året 1814, grep Anker inn i rikspolitikken, først og fremst gjennom grev Herman Wedel Jarlsberg, som 1807 hadde giftet seg med Ankers datter Karen. I svigersønnen fikk Anker en trofast og sterk venn, og en driftig og dyktig arvtaker. Grev Wedel, som var jurist, utviklet seg til å bli en fremragende politiker, som både som leder av Provideringskommisjonen og som medlem av Regjeringskommisjonen i de årene Norge var geografisk atskilt fra Danmark pga. blokaden, hadde stor nytte av svigerfarens kornmagasiner og gjestfrie hjem.

Da stormaktene ved freden i Kiel i januar 1814 besluttet at Norge skulle gå inn i en ny union med Sverige, ble en riksforsamling kalt sammen i den store hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, som tilhørte Peder Ankers fetter Carsten Anker. Peder Anker møtte som første representant for Akershus amt, og ble forsamlingens første president. Grev Wedel møtte som representant for sitt grevskap Jarlsberg. Anker tilhørte unionspartiet, som ble ledet av grev Wedel. Han var ingen markant politiker, men fulgte sin svigersønn i ett og alt. Det nyopprettede norske kongedømme ble avviklet i oktober samme år, og unionen med Sverige trådte i kraft. Da kronprins Karl Johan skulle danne norsk regjering, henvendte han seg til grev Wedel som rådgiver, og Anker stilte igjen Bogstad til disposisjon. Selv ble greven finansminister, og den aldrende Anker gikk nølende med på å bli Norges første statsminister i Stockholm. Dette embetet innehadde han fra november 1814 til juli 1822, og skjøttet det med stor dyktighet, ikke minst ved å megle mellom grev Wedel og Karl Johan. Anker representerte også storslagent som en vinnende vert. Kong Karl Johan påskjønnet ham med å utnevne ham til ridder av Serafimerorden 1815 og til ridder av Carl XIIIs orden 1821.

Sine siste leveår tilbrakte Peder Anker på sitt kjære Bogstad, hvor han døde oppunder jul 1824. Et stort gravfølge ledsaget kisten den lange veien fra Bogstad via Vækerø til bisettelsen i Gamle Aker kirke. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke i Vestfold.

Peder Ankers gods gikk i arv til datteren Karen og svigersønnen grev Wedel, og etter grevinne Karens død ble eiendommene 1854 delt mellom to av deres sønner: baron Harald Wedel Jarlsberg overtok det meste av skogen, Vækerø og jernverkene i Bærum, Hakadal og Moss, mens broren Herman overtok Bogstad gård og ca. 8000 daa skog.

Kone: [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anne Elizabeth Cold]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683003 Christian Anker] - 8 Nov 1774 - (7 days)
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683010 Christian Anker] - 2 May 1776 - (1 day)
# Anker - 1779 - (0 days)
# [http://www.geni.com/people/Karen-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg (Anker)] - 22 Nov 1789 - Bogstad Gaard, Oslo


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1750, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 232-233: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-113 Peder Archer] - Baptism: 16 Dec 1749 - Oslo Domkirke

* Marriage records 1773, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 118-119: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-59 Peder Archer - Anne Elizabeth Cold] - 26 Oct 1772 - Oslo Domkirke

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning Peder Anker]
* Peder Ankers selvbiografi ved utnevnelsen til storkors av Dannebrogordenen (1812), gjengitt i C. J. Anker: XNogle Biografier af PersonerX, i PHT, rk. 1, bd. 3, 1882, s. 383X384
* P. C. H. Kjerschow: XStatsminister Peder Ankers Personalier, oplæste ved hans LigbegængelseX, i SNFSH, bd. 2, 1834, s. 336X338
* B. Moe i TNPH, rk. 1, 1840X46, s. 414X428
* J. Aall: Erindringer bd. 1X3, 1844X45
* Y. Nielsen: biografi i DBL1, bd. 1, København 1887
* d.s.: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg, bd. 1X3, 1901X02
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* C. Hopstock: Bogstad, et storgods gjennom 300 år, bd. 1X2, 1997


''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter
* Gruppeportrett (Peder Anker med hustru og datter, helfigur) av Jens Juel, 1792; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Maleri (som serafimerridder, knebilde) av F. Westin, ant. 1815; Jarlsberg Hovedgård, Tønsberg
* Portrettbyste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av O. J. Södermark, ca. 1820; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av C. F. Vogt, ca. 1820; Ulefos hovedgård, Nome

Peder giftet seg med Anne Elizabeth Cold cirka 1772. Anne (datter av Isak Andreas Cold og Elisabeth Cathrine Nissen) ble født 20 Aug 1749; døde 26 Feb 1803, Bogstad Gaard, Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Christian Anker ble født cirka Nov 1774 , Oslo, Norway; døde 8 Nov 1774, Oslo, Norway; ble begravet cirka Nov 1774, Oslo Domkirke.
2. Christian Anker ble født cirka Mai 1776 , Oslo, Norway; døde 2 Mai 1776, Oslo, Norway; ble begravet , Oslo Domkirke.
3. Anker ble født cirka 1779 , Oslo, Norway; døde cirka 1779, Oslo, Norway.
4. Karen Christiane Andrea Anker, Lensgrevinde ble født 22 Nov 1789 , Bogstad Gaard, Aker; ble døpt 2 Des 1789 , Oslo, Norway; døde 19 Jun 1849, Bürstadt, Hessen, Germany.

Notater:

{geni:occupation} Grosserer i Christiania, justitsraXd

{geni:about_me} '''Christian Ancher''', (1711-1765) kjøpmann, trelasthandler og skipsreder.

Foreldre: Sogneprest Bernt Ancher (1680X1724) og Karen Tanche (1685X1758). Gift 17.6.1744 i Christiania med Karen Elieson (11.4.1723X9.12.1806), datter av kjøpmann Iver Elieson (1683X1753) og Karen Mortensdatter Leuch (1690-åreneXfør 1765). Far til Bernt Anker (1746X1805) og Peder Anker (1749X1824)..

Christian Ancher var ikke bare far til to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han fremstår i kraft av sin egen innsats som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Fra nokså enkle kår klarte han i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer.

Som ung gutt kom han inn i Christianias handelsliv på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, byens fremste handelshus, som siden ble videreført av deres sønner. Her avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og 1744 giftet seg med Karen Elieson, datter av en av Kristianias virkelige matadorer. Gjennom hustruens rikdom og familieforbindelser ble Ancher ført inn i det ypperste handelspatrisiat, men han opparbeidet selv sinebedrifter til deres betydelige størrelse.

Fra slutten av 1740-årene opplevde Christianias handel en generell oppgang. På 20 år ble både skipsflåte og tollinntekter fordoblet. Mot betaling skaffet Ancher seg 1746 tittel av kommerseråd og noe senere justisråd. Som allsidighandelsborger tilhørte han gruppen XNegotianterX, og 1760 var han blitt byens største trelasthandler med en skurd på 400 000 bord. Han drev også omfattende skipsfart, mens et forsøk på manufaktur gjennom et XPuntlærs-VærkX ikke ble vellykket.

Seddelmangel og innskrenkede kredittmuligheter ble imidlertid opplevd som et stort problem for den ekspansive handelsvirksomheten. En rekke kjøpmenn tok i juni 1760 initiativet til å få opprettet en norsk XAssignations-Vexel og Laane-BanqueX i Christiania. Den var tenkt som en underavdeling eller XAuxiliair- eller Neben-BanqueX av Kurantbanken i København. Sammen med Collett og Leuch var Christian Ancher den sentrale drivkraft bak søknaden, som i første omgang ble positivt mottatt. Men fra København krevde man at det ble tilført ny aksjekapital fra norsk hold, tilsvarende det beløp Kurantbanken skulle bidra med til det nye bankfond. Aksjetegningen kom også i gang, men våren 1761 var det skuffende resultatet bare 223 aksjer, alle tegnet fra Christiania og Drammen. Dermed hadde man bare nådd omtrent halvparten av den forespeilte danske sum, og snart strandet de konkrete forhandlingene med Kurantbankens direksjon. Å få disponere en egen beholdning av kurantsedler kunne det ikke lenger bli snakk om, og hele planen måtte legges på is.

Ut fra fire mindre eiendommer i Christiania hadde Ancher 1744 begynt å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig, og gården ble senere kjent som Paleet. Han sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

Snart ble boligen også byens sentrale samlingssted for all slags fin selskapelighet. Om den lave bygningen manglet et prangende ytre, ble det kompensert av en praktfull innredning med dyre møbler, tapeter og malerier. Slik la ikke Ancher bare grunnlaget for det ankerske handelshus, men også for det stormannsliv som skulle sette preg på Christiania helt frem til napoleonskrigene. Sammen med James Collett og Morten Leuch d.y. på Bogstad hadde han en stor personlig andel i den nesten XunorskeX praktutfoldelse i byens mest gylne epoke, som ennå i dag har et romantisk skjær over seg.

Det ble imidlertid ikke den eldste sønnen, Iver, men den nest eldste, Bernt, som skulle føre foreldrenes livsverk videre. De første årene drev han firmaet under navnet XKaren sal: Christian Anchers & SønnerX, og blant de interesser han hadde fått i arv fra faren, var nettopp banksaken.

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Ancher/utdypning Christian Ancher]
* B. Moe i TNPH, rk. 1, bd. 1, 1843
* L. Daae: Det gamle Christiania, 1891
* A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1909
* E. Bull: biografi (Anker, Christian) i NBL1, bd. 1, 1923
* d.s. og V. Sønstevold: Kristianias historie, bd. 3, 1936
* K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
*


===Portretter===

''Kunstneriske portretter''
* Maleri (brystbilde) med minneinskripsjon av ukjent kunstner, u.å.; Fluberg kirke, Søndre Land
* Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner, u.å.; p.e

Christian giftet seg med Karen Iversdtr. Elieson. Karen ble født 11 Apr 1723; døde 9 Des 1806. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Land

{geni:about_me} '''Bernt Ancher''', sogneprest på Land


===Parish Register===

* Death?: Oppland county, Land, Parish register (official) nr. 1 (1708-1732), Chronological list 1724, page 156-157: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-8 Bernt Ancher] - May 1724 - Land

Sogneprest etter Christopher Hansen Tanche (som er søskenbarnet til hans mor) i Land.

Bernt giftet seg med Karen Christophersdatter Tanche 19 Aug 1705, Land, Oppland, Norge. Karen ble født 2 Mai 1685 , Søndre Land, Oppland, Norway; døde 18 Feb 1758, Ringsaker, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøbmand, Grosserer i Kristiania, eiet Huseby i Vestre Aker og Tolbodgaten 17

{geni:about_me} Erich Ancher kom til Norge i 1668 og er stamfar for den norske delen av Anker-slekten.

Erich giftet seg med Maren Lauritzdatter cirka 12 1673, Oslo, Norway. Maren ble født cirka Feb 1651 , Oslo, Norway; døde cirka Okt 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alternativ fødsel: Oktober 1651