Notater:

{geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.195

Familie/Ektefelle/partner: Carl Otto Løvenskiold. Carl (sønn av Otto Joachim Løvenskiold og Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg, Komtesse) ble født 23 Des 1839 , Christiania, Norway; døde 1 Okt 1916, Vækerø, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Eleonore Løvenskiold ble født 20 Jul 1866 , Horten; døde cirka 1949.
2. Harald Løvenskiold ble født 18 Jan 1868 , Horten, Vestfold, Norge; døde cirka 1934.

Notater:

{geni:about_me} '''Harald baron av Wedel Jarlsberg'''


===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35747&tree=2 Harald baron Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14767&tree=ks Baron Harald Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

Baron til Bµrum Jernverk. Premierl°ytnant i marinen. (NSHT XXVI-4 s238)

Harald giftet seg med Elise Frederikke Butenschøn 2 Nov 1839. Elise ble født 12 Apr 1820; døde 10 Jan 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p1979.htm#i67760

Notater:

{geni:occupation} Statsraad, Cand.jur., Amtmand over Buskerud, Overhofmester hos Dronningerne Desideria og Dronning Josephine og Ordensskatmester( Hoffet ), Godsejer in Larvik, Norge

{geni:about_me} '''Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg''', stattholder i Norge

Født 21. september 1779, fødested [http://no.wikipedia.org/wiki/Montpellier Montpellier], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], død 27. august 1840, dødssted [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden], hertugdømmet Nassau (nå [http://no.wikipedia.org/wiki/Hessen Hessen], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland]), begr. i det Wedelske gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke], Tønsberg. [http://no.wikipedia.org/wiki/Lensgreve Lensgreve], [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Stattholder stattholder]. Foreldre: Diplomat [http://www.geni.com/people/Frederik-Wedel-Jarlsberg/6000000001763728566 Frederik Anton lensgreve (XFritzX) Wedel Jarlsberg] (1748X1811) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharina von Storm] (1756X1802). Gift 19.5.1807 på Bogstad i Aker med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christina Andrea Anker] (22.11.1789X19.6.1849), datter av godseier, statsminister [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] (1749X1824) og [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (1749X1803). Sønnesønns sønnesønns sønn av [http://www.geni.com/people/Gustav-Wedel-Jarlsberg/6000000004145011187 Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg] (1641X1717); dattersønns dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-von-Hausmann/6000000002013025069 Caspar Herman Hausmann] (1653X1718) og [http://www.geni.com/people/Karen-Toller/6000000002012998447 Karen Toller] (1662X1742); dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-Herman-von-Storm/6000000002012514568 Caspar Herman von Storm] (1718X77; se NBL1, bd. 15); bror av baron [http://www.geni.com/people/Ferdinand-Carl-Maria-Wedel-Jarlsberg/6000000006240846639 Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg] (1781X1857); farfar til [http://www.geni.com/people/Ida-Jarlsberg/6000000005441275521 Ida Wedel Jarlsberg] (1855X1929); grandonkel (morfars bror) til [http://www.geni.com/people/Fridtjof-Nansen/6000000001780785740 Fridtjof Nansen] (1861X1930).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Greve Grev] Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk politisk] liv som en ekte [http://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk europeisk] [http://no.wikipedia.org/wiki/Aristokrati aristokrat], et utgangspunkt som er med på å forklare både hans triumfer og hans nederlag. Han var beundret av sine tilhengere for sin naturlige autoritet og besluttsomhet, mens hans motstandere opplevde ham som nedlatende og forfengelig. Også ettertidens historikere har vært delt i sine oppfatninger, med [http://www.geni.com/people/Yngvar-Nielsen/6000000002661383675 Yngvar Nielsens] heroiserende biografi som et ytterpunkt. Men de fleste har som [http://www.geni.com/people/Jens-Lauritz-Seip/6000000011644679139 Jens Arup Seip] sett på Wedel som en av de største norske statsmenn. Likevel stod det nesten alltid strid om hans politikk.

Da Wedels eldre bror døde 1787, ble gutten nærmeste arving til [http://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_grevskap Jarlsberg grevskap] etter faren, som var dansk-norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Diplomat diplomat]. Det meste av oppveksten tilbrakte den unge Wedel utenlands, og på grevesetet Jarlsberg oppholdt familien seg bare vinteren 1783X84 og 1788X89. Wedel kom ikke tilbake til Norge før 1806, da han ble utnevnt til [http://no.wikipedia.org/wiki/Amtmann amtmann] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud Buskerud] og ansvarlig for omleggingen av fattigvesenet i [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg Kongsberg]. Han snakket [http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk engelsk], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tysk tysk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Fransk fransk] flytende, men [http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk norsk] som han hadde lært gjennom sin mor, talte han alltid med litt aksent.

Den aristokratiske oppdragelse stod i kontrast til livet i familien, som faren tyranniserte med hysteriske raserianfall. Foreldrene ble separert 1797, og 1799 flyktet Wedel sammen med sin bror Ferdinand fra faren i [http://no.wikipedia.org/wiki/London London] til moren i [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark Danmark]. Han studerte ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København], ble cand.jur. 1801, kom deretter i huset til finansministeren grev Schimmelmann som privatsekretær og ble 1803 utnevnt til sekretær i Finanskommisjonen og assessor i Finanskassedireksjonen. Han utviklet også et svermeri for sitt fjerne fedreland og interesse for politisk tenkning. Det skulle siden gå rykter om påvirkning fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Demokratisk demokratisme] og jakobinisme, uten at dette kan belegges. Men den unge Wedel tilhørte utvilsomt dem som ønsket å reformere staten og avvikle eneveldets [http://no.wikipedia.org/wiki/Despotisme despotiske] styreform.

Da [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark-Norge Danmark-Norge] havnet i krig med [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige Sverige], fikk Wedel mulighet til å spille ut sine kort. Han giftet seg 1807 med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Anker], datter til [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad]. I svigerfaren fant Wedel en mann han fritt kunne dele sine politiske visjoner med, bl.a. tanken om en politisk union med Sverige, som langt fra var fremmed for handelspatrisierne på Østlandet. Av [http://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringskommisjonen regjeringskommisjonen] for Norge ble han satt til å skaffe folket kornforsyninger og næringslivet lån, en oppgave han tok ansvar for med noen dristige sjøreiser til [http://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6teborg Göteborg] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jylland Jylland]. Wedel førte også et frivillig jegerkorps i felten mot svenskene 1808, men det kom ikke i kamp.

Nødsårene 1807X09 skapte misnøye med både krigen og kongens politikk, men det var det svenske nederlaget mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Russland Russland] og avsettelsen av [http://www.geni.com/people/King-Gustav-IV-Adolf-of-Sweden/4107368 Gustav 4 Adolf] 1809 som gav Wedels politiske planer en sjanse. Januar 1809 var han blitt medlem av regjeringskommisjonen og støttet iherdig opp om dens ønsker om en friere stilling. Samtidig tok han i hemmelighet kontakt med svenske statsmenn om en forening av Norge og Sverige. [http://www.geni.com/people/HM-King-Frederick-VI-of-Denmark-and-Norway/6000000000695737064 Frederik 6] hadde håpet å samle alle tre riker under sitt septer, men satteselv bom for planen gjennom utaktiske manøvrer. Wedel foretrakk en løsning der regjeringskommisjonens populære leder, prins [http://www.geni.com/people/Christian-August-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/6000000002881721409 Christian August], ble svensk tronfølger og trakk Norge med seg inn i en union. Hans konspiratoriske forbindelser med [http://www.geni.com/people/Georg-Adlersparre/6000000007116845627 Georg Adlersparre] og [http://www.geni.com/people/Baltzar-Bogislav-von-Platen/6000000007483243624 Baltzar von Platen] var selvsagt forræderi mot den troskap Wedel som embetsmann skyldte kongen, men han fant ingen åpne muligheter for å agitere for sine synspunkter. Han stod imidlertid fast på at norsk løsrivelse måtte skje innenfra og uten svensk militær intervensjon, og at Norge innenfor en ny union måtte sikres egen konstitusjon med rett til å bestemme over lover og beskatning. Med seg i konspirasjonen hadde han Peder Anker og [http://www.geni.com/people/Marcus-Rosenkrantz/6000000001504701763 Marcus Gjøe Rosenkrantz], og det svirret rykter om flere. Likevel er det tvilsomt om unionsplanene hadde særlig støtte ut over noen snevre elitegrupper i og rundt [http://no.wikipedia.org/wiki/Christiania Christiania]. Christian August var kjent med ryktene, men aldri involvert og dessuten helt avvisende til å gå åpent ut mot sin konge. Frederik 6 manglet håndfaste bevis mot Wedel, men ble holdt informert av agenter.

Wedel hadde stor andel i opprettelsen av [http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Selskap_for_Norges_Vel Det Kongelige Selskab for Norges Vel] 1809. Selskapet bidrog faktisk til å dempe den nasjonale misnøye. De verste handelsproblemene forsvant med lisensfarten (som lot norske skip fortsette å transportere gods til og fra Storbritannia til tross for krigstilstanden), og situasjonen stabiliserte seg da [http://www.geni.com/people/Friedrich-Landgraf-zu-Hessen-Kassel/6000000003350197477 Friedrich av Hessen] trådte inn som kommanderende [http://no.wikipedia.org/wiki/General general] i det sønnafjelske Norge og formann i regjeringskommisjonen. Etter fredsavtalen med Sverige desember 1809 reduserte kommisjonen sitt virke, og høsten 1810 ble den avviklet.

Det som igjen åpnet for Wedels planer, var valget av ny svensk tronfølger etter prins Christian Augusts uventede død i mai 1810. Et aktuelt navn var prinsens bror, hertug [http://www.geni.com/people/Frederik-Christian-II-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/323442272570004246 Frederik Christian]. Wedel argumenterte sterkt mot hertugens kandidatur overfor von Platen, og det skulle vise seg at valget av marskalk [http://www.geni.com/people/Carl-XIV-Johan-Kung-av-Sverige-Norge/6000000001561724257 Bernadotte] til tronfølger var svært gunstig sett fra Wedels eget synspunkt. Den nye kronprinsen ble informert om det wedelske parti i Norge og var lydhør overfor den «Adlersparreske linje» i utenrikspolitikken, som i stor grad sammenfalt med Wedels: frivillig norsk tilslutning til Sverige etter tilbud om fred og konstitusjonelle innrømmelser. I siste instans var det denne linjen som kom til å seire 1814. Men veien dit ble langt mer komplisert enn Wedel hadde tenkt seg.

Forbindelsene mellom svenske agenter og Wedels krets fortsatte med mindre avbrudd, og 1811 ble Wedel kalt til [http://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn København] for å stå til ansvar. I mangel av konkrete bevis mot Wedel engasjerte Frederik 6 ham isteden i diskusjonen om et norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitet universitet], og han bidrog sterkt til kongens godkjenning av universitetsprosjektet. Wedels interesse for unionsplanene synes på denne tid å ha svalnet noe. 1811 overtok han også formelt styringen av Jarlsberg grevskap, og mars 1813 fikk han avskjed fra embetene som amtmann i Buskerud og fungerende amtmann i [http://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik].

Men Russlands og Storbritannias støtte til Karl Johans planer om erobring av Norge og gjenopptakelsen av den britiske blokaden hadde gitt støtet til ny unionsaktivisme, og april 1813 holdt Wedel nye hemmelige møter med svenske agenter på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad] og [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_hovedg%C3%A5rd Bærums Verk]. Han aksepterte nå at svenske tropper gikk inn i Norge før en norsk oppstand og nærmet seg dermed den XEngeströmske linjeX, som gikk ut på å tvinge frem avståelse av Norge med militærmakt. Til gjengjeld krevde han nasjonalrepresentasjon, egen [http://no.wikipedia.org/wiki/Bank bank] og økonomiske fordeler. Dette standpunkt lå også til grunn for hans opptreden etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Kielfreden Kielfreden].

Hvorfor Wedel skiftet taktikk, er uklart. Svenske agenter kunne i nødsåret 1813 berette om økende misnøye og svenskvennlige stemninger. Antakelig anså han det som urealistisk å reise et landsomfattende opprør for en union med Sverige, og enda mer urealistisk skulle dette bli da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai og straks vant popularitet. Karl Johan var dessuten vunnet for den XEngeströmske linjeX. Det var hans raske og seierrike felttog mot Danmark høsten 1813 som avgjorde Norges skjebne.

Men nettopp da det kunne se ut som Wedel endelig ville lykkes, hadde han stilt seg selv på sidelinjen. I de avgjørende ukene fra desember 1813 til februar 1814 behersket Christian Frederik den hjemlige arena og kunne utfolde sineplaner uten forstyrrelser fra Wedel, som i november 1813 var reist til Danmark for å sikre kornforsyninger. Tilbake til Norge kom han ikke før mars 1814, da valgene til [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen Riksforsamlingen] var i full gang. At isgangen i Skagerrak forsinket ham forklarer neppe alt; på veien tilbake til hjemlandet tok han seg tid til å besøke grev [http://www.geni.com/people/Hans-Henrik-von-Essen/6000000012617406308 Hans Henrik von Essen], nyutnevnt generalguvernør i Norge. Kanskje skyldtes passiviteten i disse ukene en undervurdering av Christian Frederiks lederevner, samt et snev av samme fatalisme som hadde ledet ham til skifte av taktikk 1813.

Wedel ble uten problemer valgt til Riksforsamlingen på [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsbygningen Eidsvoll] som representant for sitt grevskap. På Eidsvoll kom han med i konstitusjonskomiteen, men opptrådte ellers til manges forbauselse forsiktig og ofte lakonisk; blant unionstilhengerne var [http://www.geni.com/people/Severin-L%C3%B8venskiold/6000000002893131748 Severin Løvenskiold] og [http://www.geni.com/people/Nicolai-Wergeland/6000000003095275207 Nicolai Wergeland] atskillig mer pågående. Så var da heller ikke oppstanden 1814 etter Wedels hjerte eller politiske linje, og på Eidsvoll satte han seg fore å gjøre skaden minst mulig foran det uunngåelige oppgjøret med Sverige. Han var klar over at unionstilhengerne ville tape de fleste avstemninger, og selv da forslaget om å nedsette en utenrikskomité delte forsamlingen i to med stemmetallet 55X55, lot han seieren glippe ved å insistere på at presidenten [http://www.geni.com/people/Diderich-Hegermann/6000000012619045989 Diderich Hegermann] fikk bruke sin dobbeltstemme så forslaget falt.

Det er sagt at Wedel under Riksforsamlingen ikke Xvåget å vinneX. Saken er vel heller at seier eller nederlag i denne sammenheng ikke var avgjørende for ham. De sentrale spørsmål om nasjonens skjebne ble bestemt andre steder, og i Riksforsamlingen så Wedel på seg selv som fornuftens talsmann mot de mest overspente utopier. Han talte mot verneplikten, mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsgarantien Eidsvollsgarantien] og mot å nekte [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der jøder] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jesuitter jesuitter] adgang til riket, og han reserverte seg formelt ved kongevalget 17. mai. Siden betraktet han alltid begivenhetene på Eidsvoll med en viss bitterhet. De minnet ham mest om tomt skryteri.

Sommeren 1814 forholdt Wedel seg avventende, men han la frem sitt syn i private samtaler med stormaktenes utsendinger til Norge. Hans øyeblikk kom under det ekstraordinære [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Storting] om høsten, der han møtte for Jarlsberg grevskap. Her holdt han tungtveiende innlegg for unionsløsningen, og han ledet selv deputasjonen som meddelte Stortingets valg av konge til Karl Johan. I den nye regjering ble Wedel statsråd for 5.departement for finans, handel og toll (fra 1818 kalt [http://no.wikipedia.org/wiki/Finansdepartementet_%28Norge%29 Finansdepartementet]) med hovedansvaret for gjenoppbyggingen av landets økonomi. Unionslinjen hadde seiret, men ikke helt etter Wedels plan. [http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnloven Grunnloven] ble aldri i samsvar med hans ønske om faste unionelle pålegg, og både kongen og den lovgivende forsamling hadde i hans øyne fått for stor makt.

Første nasjonale mål for Wedel var en rask sanering av den gamle seddelmasse, dannelsen av et solid sølvfond i en ny seddelbank og opprettelsen av en stabil pengeenhet i spesidaleren. Med sin sterkt deflatoriske finanspolitikk kom han i konflikt med deler av næringslivet og stortingsopposisjonen. En tvungen sølvskatt ble innført, men med mange modifikasjoner, og Wedel måtte finne seg i at Stortinget valgte en mer forsiktig deflasjonslinje og flere ganger utsatte sedlenes innløsning til pari kurs. Endelig ble han 1821 stilt for riksrett for å ha forvoldt staten tap gjennom vekselomsetning og salg av statlige forråd til utlandet, men han ble frifunnet 1822.

Stridighetene med Stortinget gjorde Wedel lei av sin ministergjerning, og dertil kom uenigheter med kongen 1821 om gjeldsoppgjøret med Danmark. Han søkte avskjed, men fikk ikke lov til å gå av som [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] før oktober 1822. Deretter møtte han på Stortinget både 1824, 1827X28 og 1830, og i flere perioder satt han som [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortingspresident president]. Som medlem av konstitusjonskomiteen1824 var han med på avvisningen av Karl Johans grunnlovsforslag, men i bevilgningssaker opptrådte han alltid kongevennlig. Ved valget 1832 ble han imidlertid offer for den nye bondeagitasjon og ble ikke valgt inn på Stortinget.

Wedels økonomiske politikk har vært karakterisert som pragmatisk [http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme liberalisme], men den var neppe fundert i liberalistisk teori, selv om han gav sin støtte til tollfritak for i [http://no.wikipedia.org/wiki/Mellomriksloven Mellomriksloven] og salg av [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_S%C3%B8lvverk Kongsberg Sølvverk] til private. Han stod mer i gjeld til den tenkemåte som preget eneveldets opplyste periode, der næringsfrihet ble ansett som et middel, ikke et mål i seg selv. Statsøkonomien krevde politisk tilrettelegging, og Wedels finansstyre etter 1814 hadde gitt den nye staten et mer stabilt økonomisk grunnlag, men var lite gunstigfor eksportorienterte næringer og forlenget kanskje krisen i 1820-årene. Wedel kunne også gå inn for nye proteksjonistiske tiltak, som tollforhøyelsene 1827 og økt korntoll 1830, og han var motstander av senket statsskatt.

Nok en gang ble Wedel kalt til nasjonal innsats da han 1836 ble hentet til det ledige [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksstattholder stattholderembetet]. Opposisjonen var skeptisk, men den nye stattholderen viste seg snart som en reell forsoner mellom kongen, [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsminister statsminister] Løvenskiold og Stortinget. Overfor Karl Johan nølte han aldri med å utlevere sine landsmenns politiske og private unoter, og han klarte å overtale kongen til å gi nordmennene symbolske nasjonale innrømmelser.

Ved Peder Ankers død 1824 arvet Wedel [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad_g%C3%A5rd Bogstad gård], [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_%28bedrift%29 Bærums Verk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8_g%C3%A5rd Vækerø gård]. I 1830-årene var hans navn knyttet til «greveball» og belevne selskaper hvor private og politiske allianser ble skapt, og festivitasen nådde et høydepunkt i stattholderperioden. Han ble også mentor for en kretsav unge intellektuelle, kjent som intelligensen eller «troppen». Som prokansler ved universitetet fra 1828 besørget han universitetsstillinger til [http://www.geni.com/people/Peter-Andreas-Munch/6000000007960495341 Peter Andreas Munch], [http://www.geni.com/people/Anton-Schweigaard/6000000009133173558 Anton Martin Schweigaard] og [http://www.geni.com/people/Johan-Sebastian-Welhaven/6000000009570965269 Johan Sebastian Welhaven], og han subsidierte oppstarten av kretsens nye dagsavis 1836, Den Constitutionelle. Wedels protesjeer kom til å dominere embetsmannsstaten de neste tiår og gi den en moderne utforming i tråd med hans ideal om effektivt, ubyråkratisk og målbevisst statsstyre.

Med svekket helse reiste Wedel vinteren 1840 til en kuranstalt i [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden]. Da han døde der i august, gav selv en gammel motstander som Henrik Wergeland ham sin anerkjennelse i minnediktet«Egebladene». Kisten ble siden ført hjem til Norge på marinefartøyet Nordkap og i november bisatt i familiens gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke].

Wedel ble utnevnt til ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Dannebrogordenen Dannebrogordenen] 1809 og fikk kommandørkorset 1812. Han ble 1815 utnevnt til kommandør av den svenske [http://no.wikipedia.org/wiki/Nordstjerneordenen Nordstjärneorden] og 1818 til skattmester ved ordenskanselliet. 1825 ble han ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Serafimerordenen Serafimerorden], og samme år mottok han [http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Borgerdådsmedaljen] i gull. Da et vakkert minnesmerke (reist på Karl Johans initiativ) ble avduket på Bygdøy av stattholder Løvenskiold 1845, karakteriserte han vennen slik: «Som Statsmand var Du ligesaa omfattende i Din Tankefylde som kraftfuld og ufordærvet i at gjennemføre det Tænkte.»

Herman Wedel Jarlsberg tilhørte den urbane europeiske opplysning, fjernt fra det norske bondesamfunnets kjerneverdier. Han kunne som sin far ha passet som internasjonal diplomat, men som livsoppgave valgte han seg noe mer romantisk: den vanskelige økonomiske, politiske og intellektuelle reformering av et fattigslig fedreland. Valget gav ham både gleder og skuffelser, men gjorde ham til en av de viktigste arkitekter for det moderne Norge.


Kone: [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea Anker]

===Barn===

# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1808 ()
# [http://www.geni.com/people/Peder-Wedel-Jarlsberg/6000000001388835526 Peder Anker greve Wedel Jarlsberg] - 07 maj 1809 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Harald-Wedel-Jarlsberg/6000000003637437046 Harald baron Wedel Jarlsberg] - 10 feb 1811 - Vækerø gård, Oslo
# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1812
# [http://www.geni.com/people/Julie-Wedel-Jarlsberg/6000000002894169978 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo
# [http://www.geni.com/people/Herman-Wedel-Jarlsberg/6000000001504271037 Herman baron Wedel Jarlsberg] - 23 Mar 1818 - Aker, Oslo

===Kirkebøker===

* Marriage records 1807, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 10 (1786-1809), page 422: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-378 Herman greve af Wedel Jarlsberg - KarenChristiane Andrea Anker] - 19 May 1807 - Aker, Oslo

* Death and burial records 1840, Vestfold county, Sem, Parish register (official) nr. I 5 (1825-1842), page 538-539: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8197&idx_id=8197&uid=ny&idx_side=-252 Greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg] - Death: 27 Aug 1840 - Wiesbaden, Duchy of Nassau - Burial: 2 Nov 1840 - Jarlsberg Hovedgård, Vestfold, Norway

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo


===Verker===


* Tal hållet på Norges Stor-Ting i Christiania Thorsdagen den 20 October 1814, Stockholm 1814 (også i Tiden nr. 27/1814, s. 209X220)
* Forslag betreffende Oprettelsen af en ny Bank og Inddragelsen af de nu circulerende Papiirpenge, i Den norske Rigstidende, tillegg til nr. 41/1815
* medforf. Finants-Commissionens Forslag til en Octroi for en norsk Specie-Bank, naar Oprettelse bestemmes i Overeensstemmelse med dens Forslag om Rigsbankens Ophævelse, 1815
* Forsvarstale, i Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, 1822, s. 145X146
* medforf. Forslag betræffende Skattevæsenet, i Betænkning og Indstilling fra Skattekommissjonen af 7. Marts 1835, 1835, s. 61X73
* brev datert 5.7.1836, antakelig til S. Løvenskiold, oversatt til svensk, trykt i S. Steen: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 6X8
* en rekke brev gjengitt i Nielsen 1901X02 (se nedenfor, avsnittet Kilder)



''Upublisert materiale''

* Korrespondanse med Karl Johan fra stattholdertiden 1836X40 finnes i Bernadotteska familjearkivet, Stockholm (kopier i RA, Oslo)



''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter (et utvalg)
* Pastell av C. Hornemann, ca. 1805; Bogstad gård, Oslo; gjengitt i Nielsen 1901X02 (se ovenfor, avsnittet Kilder), bd. 1, 1901 (oppslag), og i ANH, bd. 7, 1996, s. 86
* Maleri (Wedel i ministeruniform med Nordstjärneorden rundt halsen og Serafimerorden på brystet) av Jacob Munch, ca. 1822X25 (ikke 1814); Finansdepartementet, Oslo; utsnitt gjengitt i C. W. Schnitler: Slegten fra 1814, 1911,s. 331, og i Steen 1953 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 32
* Samme (kopi?; Wedel bærer Serafimerordens kors rundt halsen og Nordstjärneordens kors på brystet); gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 353, og i CNH, bd. 9, 1978, s. 376
* Maleri (knestørrelse; Wedel i kappe) av Fredrik Westin, 1825; Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 384, i B. A. Nissen: Vårt folks historie, bd. 5, 1964, s. 311, og i CNH, bd. 10, 1978, s. 63
* Maleri (brystbilde) av O. J. Södermark, 1829, Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 141, i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 432, og (utsnitt) i Nissen 1964 (se ovenfor), s. 21
* Byste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902 (oppslag), og i Schnitler 1911 (se ovenfor), s. 318
* Minnesmerke med byste av Hans Michelsen, reist etter initiativ av Karl Johan 1841 og avduket 1845 på Bygdøy; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 540
* Byste av Olaf Glosimodt, 1857; NG

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Wedel_Jarlsberg/utdypning Herman Wedel Jarlsberg]
* Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen / p325 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/18/0327.html Wedel (Jarlsberg), Johan Caspar Herman Greve, 1779-1840]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I3491&tree=2 Johan Caspar Herman greve Wedel-Jarlsberg]
* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14052&tree=ks Greve Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg Herman Wedel-Jarlsberg]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Caspar_Herman_Wedel-Jarlsberg Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* krogsgaard.name: [http://krogsgaard.name/pafg2463.htm#55027 Johan Caspar Herman lensgreve Wedel-Jarlsberg til Grevskabet Jarlsberg og til Mos, Hakedal, Bærum Jernværk & Bogstad]
* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000007.html#I20559 Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]
* Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, u.å. [1822]
* N. Wergeland (anon.): Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen,, 1830
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43, i d.s.: Samlede Skrifter, bd. IV:4 og IV:5, 1926X27
* J. Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800X1815, bd. 1X3, 1844X45
* Provst Frederik Schmidts Dagbøger, København 1868
* Jørgen Herman Vogts Optegnelser om sit Liv og sin Embedsvirksomhed,, bd. 1, 1871
* Paul Christian Holsts Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, 1876
* Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814. Afhandlinger og Aktstykker, bd. 1, 1882
* d.s.: Norges Historie efter 1814, bd. 1, 1882, s. 17X21 o.fl.st.
* Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, 1888
* G. Storm: XNorges politiske historie i det nittende aarhundredeX, i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 120X149
* Y. Nielsen: [http://www.archive.org/details/lensgrevejohanc00nielgoog Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg], bd. 1X3, 1901X02
* N. Höjer: Herman Wedel-Jarlsberg och den svensk-norska unionen. I: Läsning för svenska folket, Stockholm 1903X04
* NFL, bd. 6, 1908
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* J. S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsaarene 1807X10, 1918
* E. Husby: Den Constitutionelle. Et dagblad for 100 år siden, Kristiansund 1943, s. 38X39
* A. Bergsgård: Året 1814, bd. 1X2, 1945
* S. Steen: 1814, 1951
* d.s.: På fallittens rand, 1953
* d.s.: Krise og avspenning, 1954
* d.s.: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 1X20
* d.s.: Konge og storting, 1962
* A. Kaartvedt: Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964
* S. Steen: Grev Wedels stattholdertid, 1972
* J. A. Seip: Utsikt over Norges Historie, bd. 1, 1974, s. 29X36 o. fl. st.
* P. Maurseth: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
* K. Mykland: Kampen om Norge 1784X1814, bd. 9 i CNH, 1978
* F. Sejersted: Den vanskelige frihet 1814X1850, bd. 10 i CNH, 1978, s. 23X35, 62X65 o.fl.st.
* S. Dyrvik og O. Feldbæk: Mellom brødre 1780X1830, bd. 7 i ANH, 1996

Den aktede og avholdte statholder for Norge 1836-40. (NSHT XXV-4-s339)
Kjent fra 1814 og tiden etterpX. Kanskje en av de st°rste statsmenn Norge
har fostret. I 1836 ble han vXrt lands f°rste stattholder. (NSHT XXIX-III
s320)

Johan giftet seg med Karen Christiane Andrea Anker, Lensgrevinde 19 Mai 1807, Aker. Karen (datter av Peder Anker, Prime Minister of Norway og Anne Elizabeth Cold) ble født 22 Nov 1789 , Bogstad Gaard, Aker; ble døpt 2 Des 1789 , Oslo, Norway; døde 19 Jun 1849, Bürstadt, Hessen, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg''', (Anker)

===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo

Overhoffmesterinne hos dronningene Desideria og Josephine. (NSHT XXVI-4
s238)

Notater:

{geni:about_me} '''Frederik Anton "Fritz" lensgreve von Wedel Jarlsberg'''

Født 26/6 1748 på Jarlsberg hovedgård og vokste op der; han studerte i sin ungdom 3 år i Leipzig, blev 1765 premierløitnant ved fotgarden og s. å. kaptein. I 1772 ektet han Catharina von Storm, f. 1756, datter av Stiftamtmann Caspar Herman v. Storm. Ekteskapet blev opløst i 1797. Hun døde 1802 og blev begravet i Holmens kirke i København; først i 1884 blev hun bisatt i familiegravkapellet ved Sem kirke. Grev Fr. Anton II blev kammerherre 1773 og hvit ridder 1777. Han opgav den militære løpebane han fra først av hadde slått inn på, blev i 1779 utnevnt til gesandt ved det neapolitanske hoff og tok s. å. ophold der med sin familie. Efter eget ønske blev han i 1784 forflyttet til Haagog i 1789 til London, hvor han virket som Danmark-Norges gesandt i 15 år. Her kom det til brudd med hustruen, som efter å ha født ham 9 barn; i 1797 flyktet fra ham til Danmark med deres eldste datter. Sommeren 1799 flyktet derpåogså de to eldste sønnene fra fedrehjemmet i London og kom over Norge til sin mor i Esrom i Danmark. Efter sin første hustrus død 1802 ektet grev Frederik Anton II i august 1803 i Traventhal den 32 år yngre komtesse Nicoline Wilhelmine von Luckner, f. 26/6 1780, d. i Bonn 1873. Til tross for aldersforskjellen blev ekteskapet lykkelig. Greven blev efter et par års permisjon i 1806 utnevnt til minister ved det østerrikske hoff og tok med sin hustru ophold iWien, hvor han døde i 1811.

Kone: [http://www.geni.com/people/Cathrine-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharine von Storm] - Gift, 12 Jun 1772 - Christiansborg Slotskirke, København

===Barn===


# Christian Frederik greve Wedel-Jarlsberg, b. 14 Jul 1773 (Not found at Sem Kirke), d. 28 Apr 1787, Colmar
# Frederik Christian Otto baron Wedel-Jarlsberg, b. 07 Aug 1774, Jarlsberg Gods, Norge (Not found at Sem Kirke), d. 16 Aug 1774, Jarlsberg Gods, Norge
# Juliane (Julie) Marie komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 13 Sep 1775, Aalborg Købstad, d. 17 Dec 1861
# [http://www.geni.com/people/Johann-von-Wedel-Jarlsberg/6000000010683435566 Johan Caspar Herman baron Wedel-Jarlsberg], b. 16 May 1778, København (Copenhagen), d. 05 Jun 1778, København (Copenhagen)
# [http://www.geni.com/people/Johan-Caspar-Herman-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001420967851 Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg, Governor of Norway], b. 21 Sep 1779, Montpellier, France, d. 27 Aug 1840, Wiesbaden, Hessen, Germany
# Ferdinand Carl Maria baron Wedel-Jarlsberg, b. 01 Dec 1781, Naples, (Napoli), Campania, Italy, d. 16 Apr 1857, Oslo - Kristiania, Norge
# Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 24 Jan 1784, Jarlsberg Gods, Norge, d. 21 Jul 1853
# Wilhelm Frederik baron Wedel-Jarlsberg, b. 29 Mar 1786, 's-Gravenhage (Den Haag), The Netherlands, d. 14 Feb 1855, Elingaard, Smålenene, Norge
# Christian Frederik baron Wedel-Jarlsberg, b. 17 Jul 1788, Jarlsberg Gods, Norge (Not found at Sem Kirke), d. 22 Mar 1854, København (Copenhagen)
# Helene Margrethe komtesse Wedel-Jarlsberg, b. 27 Jul 1791, London, England, d. 14 Jan 1857


===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I2522&tree=2 Frederik (Fritz) Anton greve Wedel-Jarlsberg]

* Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1: [http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/51.html Sem kongsgård - Jarlsberg hovedgård]

===Kirkebøker ===

* Vestfold county, Sem in Sem, Parish register (official) nr. I 1 (1702-1763), Birth and baptism records 1748, page 71: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8188&idx_id=8188&uid=ny&idx_side=-63 Frederic Anton von Wedel Jarlsberg] - 28 Jun 1748 - Jarlsberg Gods, Sem

Greve av Wedel Jarlsberg. (NSHT XXV-4-s339) F-Xr (NSHT XXIX-III s320)

Frederik giftet seg med Cathrine von Storm, Lensgrevinde 12 Jun 1772, København, Denmark, og ble skilt cirka 1797. Cathrine (datter av Caspar Herman von Storm og Ide Sophia von Mangelsen) ble født 5 Nov 1756; ble døpt 12 Nov 1756 , Oslo Hospital; døde 12 Apr 1802, Esrom; ble begravet 21 Apr 1802, Holmen Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Separated from Frederik by Royal Warrant 23 Jan 1798. Død Eirbom i Sjælland?

Hun beskrives som et fint og yndig menneske. Ekteskapet var for°vrig
ulykkelig. Et maleri av henne finnes pX Jarlsberg hovedgXrd. (NSHT
XXV-4-s339)

Notater:

{geni:occupation} Statsminister

{geni:about_me} '''Peder Anker''', godseier og politiker, og eide store skoger, jernverk og sagbruk, i tillegg til eiendommen Bogstad i Sørkedalen.

Født 8. desember 1749, fødested Christiania, død 10. desember 1824, dødssted Bogstad i Aker (nå Oslo). Godseier og politiker. Foreldre: Trelasthandler, justisråd [http://www.geni.com/people/Christian-Ancher/6000000001873687721 Christian Ancher] (1711X65) og [http://www.geni.com/people/Karen-Ancher/6000000001873808505 Karen Elieson] (1723X1806). Gift 26.10.1772 med [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (20.8.1749X26.2.1803), datter av overhoffrettsjustitiarius [http://www.geni.com/people/Isak-Andreas-Cold/6000000003151896144 Isaac Andreas Cold] (1716X61) og [http://www.geni.com/people/Elisabeth-Cathrine-Nissen/6000000001421471767 Elisabeth Cathrine Nissen] (1717X51). Peder Ancher ble, sammen med brødrene [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Bernt Anker] og [http://www.geni.com/people/Jess-Anker/6000000001866317198 Jess Anker] og fetterne Peter og Carsten, opptatt i den dansk-norske adelsstand 1778 med navnet Anker. Bror av Bernt Anker (1746X1805).

Han fikk sin første skolegang ved huslærer (hovmester) i hjemmet sammen med sine tre brødre [http://www.geni.com/people/Iver-Ancher/6000000001360673665 Iver] (1745X72), [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343Bernt] og [http://www.geni.com/people/Bernt-Ancher/6000000005047251343 Jess] (1753X98). Som ung tilbrakte han ett år ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København]. Fra 1762 foretok defire brødrene, til dels sammen med fetterne [http://www.geni.com/people/Peter-Anker/6000000006329705332 Peter] og [http://www.geni.com/people/Carsten-Ancher/6000000003010267332 Carsten Anker], en fem års reise i [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland], [http://no.wikipedia.org/wiki/Italia Italia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/SverigeSverige] (1764 var de hos [http://no.wikipedia.org/wiki/Linn%C3%A9 Linné] i Uppsala) under ledelse av hovmesteren [http://www.geni.com/people/Christen-Hvass/6000000005441714092 Christen Hee Hvass]. Guttene var hjemme én gang i løpet av utenlandsreisen. Slike reiser, kjent som The Grand Tour, var blitt vanlige innen den britiske overklassen og ellers innen rike handelsfamilier i Norge. Hensikten var å lære språk, handel, teknikk, sport og et stilfullt vesen, foruten å få en generell orientering innen europeisk kultur. De unge skulle utvikle seg til å bli europeere. De må ha besøkt steder med gruvedrift, jernverk, veianlegg, husbygging, botaniske haver, parker, og foruten museer, kjente monumenter og bygninger, og hørt konserter. Reisens store mål var Italia, særlig Roma og Napoli med utgravingene av Pompeii. Deres far, som var Christianias største trelasthandler, gav dem økonomisk mulighet til å skaffe seg store kunstsamlinger som de brakte med seg hjem.

Peder Anker var høy av vekst, kraftig og blond. Han var initiativrik og kreativ, og ble av samtiden karakterisert som gemyttlig, vennesæl og raus.

1772 kjøpte Peder Anker gården Bogstad en mils vei nordvest for Christiania, med betydelige skogeiendommer i Sørkedalen og bl.a. flere sagbruk. Bogstad hadde da i omkring 100 år tilhørt hans mormors slekt Leuch, som aldri hadde bodd der fast. Selgeren var den barnløse enken Mathia Leuch, som året etter giftet seg med hans bror Bernt; skjøtet på Bogstad, som ble utstedt 1773, ble undertegnet av Mathia og Bernt Anker i fellesskap. Peder hadde 1772 giftet seg med Mathia Leuchs pleiedatter Anna Elisabeth Cold, og de flyttet straks sin faste bopel til Bogstad. Familien Leuchs hovedbygning med barokk parterrehage ned mot Bogstadvannet var nyoppført og nyanlagt bare 10 år tidligere. Anker utvidet bygningen, bl.a. for å få plass til sin store kunstsamling fra utenlandsreisen og et omfattende bibliotek. Alt tyder på at Anker også overtok slekten Leuchs innbo med møbler og portretter, som også var hans egne slektsminner (hans fornavn Peder er fra slekten Leuch). Ankers hjem på Bogstad ble rikt utsmykket og utstyrt, og av samtiden karakterisert som XfyrsteligX. Han førte et elegant hus, bl.a. med besøk av utlendinger på reise i Norge.

Omkring 1775 anla Anker ny og bred kjørevei fra godsets eiendom Vækerø nede ved fjorden, hvor hans mor nå bodde, og opp til Bogstad, en halv mils vei, som samtiden benevnte Xen ChausséeX (den nåværende Vækerøveien). Ankers krav til en god kjørevei var jevn trasé, fast fundament, avrundet og gruset dekke og gode grøfter på begge sider. Å bygge gode veier var en av hans mange interesser. Han fremholdt Xat til et lands oppkomst, både materielt og kulturelt, trenges det veier og atter veierX. 1789 ble han utnevnt til generalveiintendant i Akerhus stift. Sammen med de to generalveimestrene, brødrene Georg Anton og Nicolai Frederik von Krohg, har Anker mye av æren for den storstilte utbyggingen av hovedveier i Sør-Norge på slutten av 1700-tallet. Den gamle kongeveien over Dovre til Trondheim, som hadde fått store skader under storflommen XStorofsenX i Gudbrandsdalen 1789, ble utbedret med trasé på begge sider avMjøsa. 1790X93 ble veien fra Holmestrand til Kristiansand anlagt, og omtrent samtidig veien til Bergen over Valdres og Fillefjell.

1791 kjøpte Anker Bærums Jernverk i Lommedalen i Bærum, en mils vei vest for Bogstad. Skogene grenset til hverandre. Han moderniserte verket, ansatte den dyktige svenske bergmesteren Magnus E. Sköldberg som leder, og innførte tantieme for arbeiderne så produksjon og fortjeneste snart økte både for verket og for de ansatte. 1799 kjøpte han den del av Nordmarka som grenset inn til Sørkedalsgodset, og 1804 skoger og vassdrag videre østover til Maridalen. Derhadde han 1793 anlagt en ny stangjernhammer, Hammeren i Maridalen, som filial under Bærums verk, og rundt 1800 bygde han XAnkerveienX fra Bogstad til Hammeren for å lette transporten av trekull til verket og halvfabrikata av stangjern fra Bærum. De norske jernverkene produserte særlig støpejern, til ovner og kanoner, og stangjern, til smijern (spiker, bolter, beslag, hestesko o.l.), det meste ble eksportert.

Peder Ankers mange sager hadde større kapasitet enn det hans skoger kunne gi. Derfor kjøpte han omkring år 1800 atskillig skog ved Randsfjorden og i Valdres, slik at hans skoggods nå utgjorde anslagsvis 550 000 daa. Tømmeret fra de nyinnkjøpte skogene ble fløtet over Tyrifjorden til Steinsfjorden og tatt opp til vannskillet på Krokskogen i øst ved Åsa. Derfra ble det fløtet ned vassdraget ved elver, dammer og renner til godsets dalfører Sørkedalen og Maridalen, hvor tømmeret ble skåret for eksport. Tømmertransporten opp den bratte åssiden skjedde ved vannkraft som drev 12 kjerrater, et komplisert tømmertrekk med drivhjul, renner og lenker. Kjerraten i Åsa regnes for det største driftsanlegg som noen privatmann bygde i Norden på den tiden, planlagt og utført av svensken Samuel Bagge. Omkring 1810 beskjeftiget Peder Anker ca. 2600 mann, og etter kjøpet av jernverkene Hakadal og Moss (1820) økte antallet ytterligere. Malmen til jernverkene ble dels tatt ut i gruver ved Arendal og Kragerø, fraktet sjøveien til Sandvika i jakter, og kjørt videre frem med hest.

Godset omfattet en mengde skoggårder og husmannsplasser. Leilendingene forpaktet jordveiene til eget bruk, og påtok seg hugst, kjøring, fløting og trekullbrenning for verkene, som til sammen gav mange arbeidsplasser.

På Bogstad beholdt Peder Anker slekten Leuchs stramme barokkhage, og anla dessuten en moderne engelsk landskapshage, Norges første, på en odde i Bogstadvannet omkring 1780. Der drev han planteforsøk, bl.a. med nye treslag. Til anlegget ansatte han den tyske gartneren Johann R. Grauer, som den gang var 21 år gammel. Grauer skulle også stå for utviklingen av Bogstads jordvei til et mønsterbruk, og Anker sendte ham på privat studiereise til Storbritannia. Deretter fungerte Bogstad gratis som landets første XlandbruksskoleX for bondegutter. Like før krigsutbruddet sommeren 1807 hadde John Collett stiftet Akers Sogneselskab for fremme av norsk jordbruk etter engelsk mønster, dette var grunnlaget for Det kongelige Selskab for Norges Vel (1809). Anker og hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg deltok med kraft og iver i både dette arbeidet og i arbeidet for opprettelsen av egen norsk bank og eget universitet.

Peder Ankers oppkjøp og utvidelser foregikk i en periode med høykonjunktur for norsk trelast og jernverksdrift, med gode eksportmuligheter. 1807 kom krisen. Den franske fastlandssperringen var til stor skade for norsk utenrikshandel, fordi den dansk-norske kongens utenrikspolitikk førte Norge i krig med Storbritannia, vår største trelastkunde. En rekke norske handelsfirmaer og rederier ble hardt rammet, og mange gikk konkurs. Peder Ankers virksomheter greidde seg med et nødskrik.

I nødsårene 1807X14, og spesielt i året 1814, grep Anker inn i rikspolitikken, først og fremst gjennom grev Herman Wedel Jarlsberg, som 1807 hadde giftet seg med Ankers datter Karen. I svigersønnen fikk Anker en trofast og sterk venn, og en driftig og dyktig arvtaker. Grev Wedel, som var jurist, utviklet seg til å bli en fremragende politiker, som både som leder av Provideringskommisjonen og som medlem av Regjeringskommisjonen i de årene Norge var geografisk atskilt fra Danmark pga. blokaden, hadde stor nytte av svigerfarens kornmagasiner og gjestfrie hjem.

Da stormaktene ved freden i Kiel i januar 1814 besluttet at Norge skulle gå inn i en ny union med Sverige, ble en riksforsamling kalt sammen i den store hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, som tilhørte Peder Ankers fetter Carsten Anker. Peder Anker møtte som første representant for Akershus amt, og ble forsamlingens første president. Grev Wedel møtte som representant for sitt grevskap Jarlsberg. Anker tilhørte unionspartiet, som ble ledet av grev Wedel. Han var ingen markant politiker, men fulgte sin svigersønn i ett og alt. Det nyopprettede norske kongedømme ble avviklet i oktober samme år, og unionen med Sverige trådte i kraft. Da kronprins Karl Johan skulle danne norsk regjering, henvendte han seg til grev Wedel som rådgiver, og Anker stilte igjen Bogstad til disposisjon. Selv ble greven finansminister, og den aldrende Anker gikk nølende med på å bli Norges første statsminister i Stockholm. Dette embetet innehadde han fra november 1814 til juli 1822, og skjøttet det med stor dyktighet, ikke minst ved å megle mellom grev Wedel og Karl Johan. Anker representerte også storslagent som en vinnende vert. Kong Karl Johan påskjønnet ham med å utnevne ham til ridder av Serafimerorden 1815 og til ridder av Carl XIIIs orden 1821.

Sine siste leveår tilbrakte Peder Anker på sitt kjære Bogstad, hvor han døde oppunder jul 1824. Et stort gravfølge ledsaget kisten den lange veien fra Bogstad via Vækerø til bisettelsen i Gamle Aker kirke. Kisten ble senere satt inn i familien Wedels gravkapell ved Sem kirke i Vestfold.

Peder Ankers gods gikk i arv til datteren Karen og svigersønnen grev Wedel, og etter grevinne Karens død ble eiendommene 1854 delt mellom to av deres sønner: baron Harald Wedel Jarlsberg overtok det meste av skogen, Vækerø og jernverkene i Bærum, Hakadal og Moss, mens broren Herman overtok Bogstad gård og ca. 8000 daa skog.

Kone: [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anne Elizabeth Cold]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683003 Christian Anker] - 8 Nov 1774 - (7 days)
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000001360683010 Christian Anker] - 2 May 1776 - (1 day)
# Anker - 1779 - (0 days)
# [http://www.geni.com/people/Karen-von-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg (Anker)] - 22 Nov 1789 - Bogstad Gaard, Oslo


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1750, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 232-233: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-113 Peder Archer] - Baptism: 16 Dec 1749 - Oslo Domkirke

* Marriage records 1773, Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 4 (1743-1786), page 118-119: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7233&idx_id=7233&uid=ny&idx_side=-59 Peder Archer - Anne Elizabeth Cold] - 26 Oct 1772 - Oslo Domkirke

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Anker/utdypning Peder Anker]
* Peder Ankers selvbiografi ved utnevnelsen til storkors av Dannebrogordenen (1812), gjengitt i C. J. Anker: XNogle Biografier af PersonerX, i PHT, rk. 1, bd. 3, 1882, s. 383X384
* P. C. H. Kjerschow: XStatsminister Peder Ankers Personalier, oplæste ved hans LigbegængelseX, i SNFSH, bd. 2, 1834, s. 336X338
* B. Moe i TNPH, rk. 1, 1840X46, s. 414X428
* J. Aall: Erindringer bd. 1X3, 1844X45
* Y. Nielsen: biografi i DBL1, bd. 1, København 1887
* d.s.: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg, bd. 1X3, 1901X02
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* C. Hopstock: Bogstad, et storgods gjennom 300 år, bd. 1X2, 1997


''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter
* Gruppeportrett (Peder Anker med hustru og datter, helfigur) av Jens Juel, 1792; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Maleri (som serafimerridder, knebilde) av F. Westin, ant. 1815; Jarlsberg Hovedgård, Tønsberg
* Portrettbyste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av O. J. Södermark, ca. 1820; Bogstad Stiftelse, Oslo
* Portrett (brystbilde) av C. F. Vogt, ca. 1820; Ulefos hovedgård, Nome

Peder giftet seg med Anne Elizabeth Cold cirka 1772. Anne (datter av Isak Andreas Cold og Elisabeth Cathrine Nissen) ble født 20 Aug 1749; døde 26 Feb 1803, Bogstad Gaard, Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]