Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmand i Bergen, MP Bergen, president of Lagtinget (1827)

{geni:about_me} Edvard Eilersen Hagerup (født 9. september 1781 i Kristiansand, død 29. mars 1853 i Bergen) var en norsk stortingsmann og amtmann.

Hagerup ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1814, 1824 og 1827. Han var president i Lagtinget 1827X1828.

Han var amtmann i Nordre Bergenhus amt fra 1822, i Søndre Bergenhus amt fra 1831 og stiftamtmann i Bergen fra 1834 til 1852. Stiftsgården i Bergen har fått navnet etter Hagerup. Han eide huset fra 1809 til 1853 og mye av dets nåværende interiører stammer fra hans periode som eier. I 1849 ble han tildelt Storkors av St. Olavs Orden.

Han var sønn av biskop Eiler Hagerup og bestefar til ekteparet Nina og Edvard Grieg og til Antonie Hagerup.

Kilder [rediger]

Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Edvard Hagerup, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Eksterne lenker [rediger]

Norsk biografisk leksikon

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Edvard Hagerup (1781X1853) was a Norwegian solicitor and politician. He was born in Kristiansand, the son of a bishop Eiler (Kongel) Hagerup b. 1718 and Edvardine Magdalene Margarethe Christie b. 1755.

In 1801 he studied in Copenhagen with Wilhelm Frimann Koren Brodtkorp Christie b. 1778. Both became "Stiftsamtmann", i.e. the King's representative in a county. During the formation of the Constitution of Norway signed at Constitutional Assembly on the 17th. of May 1814, Christie was secretary to the delegates led by Christian Magnus Falsen and Hagerup was adviser to the Danish Prince Christian Fredrik who was present.

He married well to Ingeborg Janson b. 1786, the daughter of a wealthy estate owner and Supplier to the Court; Herman Didrik Jansen. His Father in Law saw in Edvard the most likely custodian to his vast fortune. His father in law financed the transport of representatives from Bergen to Eidsvoll in 1814. Hagerup died an extremely wealthy man.

8 of 9 children lived to maturity. He is grandfather to the composer Edvard Hagerup Grieg b. 1843 and his wife Nina Hagerup b. 1845.

He was a member of the first Norwegian Parliament, in the year 1814. He was asked to accept the post of minister, but that would require him to live in Stockholm, and he abstained. At that time he worked as an assessor.[1]

Bull was later appointed County Governor of Nordre Bergenhus amt (today named Sogn og Fjordane), serving from 1822 to 1831.[2] Seated in Bergen, as Nordre Bergenhus was administrated from outside its territory, Hagerup was elected to the Norwegian Parliament from that city for the year 1824. In 1827 he was elected to the Norwegian Parliament for a third time.[1]

From 1834 to 1852 he served as County Governor of Søndre Bergenhus amt (today named Hordaland).[2]

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Kilde:

http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=wensell&id=I2839

Edvard giftet seg med Ingeborg Benedicte Krohn Janson 8 Jul 1808, Bergen, Hordaland, Norge. Ingeborg (datter av Herman Didrich Janson og Christiane Benedicte Krohn) ble født 3 Des 1786 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Des 1849, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source birth and christening:

Digitalarkivet "Doeypte i Bergen 1668-1815"

ID 49568

She is sometime described as Janson.

Both her own and her father's record of christenining confirms Jansen.



FamilySearch - Interntional Genealogical Index

IGI record Christening:

Copy write: Intellectual reserve INC

AFN 16F9-NX8 and

AFN-16F9-6WM

Burial: http://www.rhd.uit.no/rhdbin/bliste.asp?RR=38681

Source picture:

Notes from E. Hagerup b. 1887

Source:

Census for Bergen 1815

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Kristiansand fra 1778.

{geni:about_me} Eiler Hagerup, Eiler Eilersen Hagerup, født 11. desember 1718, fødested Kvernes (nå Averøy), Møre og Romsdal, død 27. mars 1789, dødssted Kristiansand, Vest-Agder. Biskop. Foreldre: Handelsmann Eiler Bertelsen Kongel (1665X1750) og Laurentze Hansdatter Spydeberg (ca. 1688X1751). Gift 1) 12.1.1752 med Johanne Margrethe Smith (23.5.1730X24.6.1773), datter av kjøpmann, stadshauptmann Lauritz Andersen Smith (1680X1758) og Johanne Margrethe Leigh (1691X1766); 2) 7.10.1777 med Edvardine Magdalene Margrethe Christie (5.5.1755X13.7.1830), datter av sogneprest Edvard Christie (1701X57) og Magdalene Margrethe Koren (1722X1806). Datterdatters sønn av Kjeld Stub (1607X63); fartil Edvard Hagerup (1781X1853); svoger til Werner Hosewinckel Christie (1746X1822); filleonkel (mors fetter) til Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81).

Eiler Hagerup d.y. var menighetsprest i 30 år før han ble biskop i Bergen og senere i Kristiansand. Han hadde ry som en dyktig predikant, og han utgav en del kirkehistoriske arbeider.

Eiler Eilersen tilbrakte sine første barneår på Steinvik i Kvernes på Nordmøre. Som 12-åring kom han i huset hos trondheimsbiskopen Eiler Hagerup d.e. (biskopens hustru var guttens kusine). Her viste han gode evner, og etter å halest med bl.a. biskopens sønn, Hans Hagerup (Gyldenpalm), ble han privat dimittert til universitetet 1736. Det nære forhold til bispefamilien gjorde at han fikk tillatelse til å anta Hagerup-navnet.

Hagerup tok teologisk embetseksamen 1738 og magistergraden 1740. Etter en kort periode som hører ved latinskolen i Bergen ble han 1743 utnevnt til sogneprest i Høyland på Jæren, fra 1753 dessuten prost i Jæren prosti. Etter 13 årpå Jæren ble han 1756 sogneprest i Arendal, og der ble han i 17 år. Som menighetsprest fikk han gode skussmål fra sine geistlige overordnede, og endog den kritiske biskopen Ole Tidemand anbefalte ham til forfremmelse.

Hagerup opparbeidet seg tidlig et positivt omdømme som predikant. Lite ble trykt, men et stort antall utrykte prekener er bevart fra hans tid i Arendal. I tillegg var han en dyktig latinfilolog, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at han etter kongelig ordre oversatte professor Knud Leems verk om samene til latin, slik at det kunne bli kjent blant et lærd europeisk publikum.

Hagerup ble kjent også for sine egne skrifter. Han vant akademisk ry gjennom tre kirkehistoriske undersøkelser fra 1750- og 1760-årene om trosopplæring og seremonier i oldkirken, mens en fremstilling av oldkirkens martyrer ble mer populær lesning og kom i flere opplag og oversettelser. 1760 ble han kreert til teologisk doktor på en avhandling om treenigheten, og 1774 fungerte han som ekstraordinær professor i teologi ved universitetet i København. 1774X75var han medlem av en offentlig kommisjon som skulle foreslå reformer i det lærde skolevesen, og i denne tiden opptrådte han også som talsmann for ideen om et eget norsk universitet.

Våren 1773 ble Hagerup utnevnt til biskop i Ribe på Jylland, men allerede året etter ble han forflyttet til bispestolen i Bergen. I løpet av de drøye tre årene der var han med på å opprette et filologisk selskap. 1778 ble han forflyttet til Kristiansand, og dette bispeembetet beholdt han til sin død.

Som biskop var Hagerup kjent som en dyktig visitator. Han gjorde atskillig for å oppmuntre dyktige prester, samtidig som han grep konsekvent inn overfor prester som opptrådte klanderverdig i sine stillinger. Spesielt i Kristiansand stift, som var sterkt forsømt av hans forgjenger Ole Tidemand, hadde han i så måte store utfordringer. Sammen med stiftamtmann Frederik Adeler utarbeidet han en ordning for fattigvesenet i stiftet, en ordning som ble godkjent av kongen 1786. Hagerup hadde også del i opprettelsen av et tukt- og manufakturhus i Kristiansand 1789.

Hagerup var en av de sentrale konservative prester og kirkeledere i Norge på 1700-tallet. Han kan knapt kalles pietist, men var snarere en ortodoks embetsgeistlig, som i sine senere år uttrykte stor bekymring over den økende innflytelse fra opplysningspreget teologi og dens reformplaner. En kirkelig karriere som hans hadde ikke vært mulig uten bruk av gode kontakter i embetsverket og det sentrale kirkestyret, og helt plettfri var hans embetsførsel ikke. Blant annet var han involvert i en lang kompetansestrid med sin tidligere lærer Hans Hagerup (Gyldenpalm) mens denne var stiftamtmann i Kristiansand.

Men både samtid og ettertid ser ut til å enes om hans dyktighet; Hagerup var en mann av XErudition, henrivende Veltalenhed og fin LevemaadeX, oppsummerte hans elev og yndling Claus Pavels noen tiår etter hans død.

Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 345X347
Et utvalg
Historisk Berætning om de Unges Confirmation udi deres Daabes Naade, København 1757
Forsøg til en historisk Underretning om de saa kaldte Catechumenis eller Lærlinge og Catechismus-Børn udi Den første Christen Kirke, København 1759
Merkværdige Exempler paa de hellige Martyrers svare Lidelser og syerrige Troe og Taalmodighed ude de ti store Forfølgelser, København 1761 (og en rekke senere opplag; sv. utg. Stockholm 1766, fi. utg. Turku 1829)
overs. Canuti Leemii De Lapponibus Finmarchiæ, København 1767
Etterlatte papirer
362 prekenutkast fra årene 1757X66, i familiens eie
tre manuskripter fra hhv. 1762, 1763 og 1766 (MS 4° 189, 8° 279 og 4° 235), i Håndskriftsaml., NBO
en anonym preken tilskrevet Eiler Eilersen Hagerup i egenskap av biskop i Bergen (Det Kgl. Bibliotek, København, Gammel Kgl. Saml., 40 1530)
Kilder og litteratur
A. Faye: Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867
biografi i Lampe, 1895, s. 23X24
S. Elving: Familien Hagerup i Danmark og Norge, København 1902
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
A. Fridrichsen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
R. Bolling: Kyrkjeliv i Christianssands stift i attande hundreåret, 1947
H. Fæhn: Ritualspørsmålet i Norge 1785X1813, 1956
A. Aarflot: XNytt materiale til belysning av pietismens forkynnelseX og XNoen hovedtanker i Eiler Hagerup d.y.'s forkynnelseX, i Tidsskrift for Teologi og Kirke 35, 1964, s. 153X164 og 214X232
O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
Maleri (brystbilde) av Anders Bergius, u.å.; Kristiansand domkirke (kopi, utført av C. Dahl, i Bergen domkirke, kopi i p.e.)

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Arne Bugge Amundsen., 2011-06-09, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eiler_Hagerup/utdypning_X%80%93_2

Eiler giftet seg med Edvardine Magdelene Margrethe Christie 7 Okt 1777. Edvardine (datter av Edvard Davidsen Christie og Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren) ble født 5 Mai 1755 , Tysnes, Tysnes, Hordaland, Norge; ble døpt 8 Mai 1755; døde 13 Jul 1830, Orninggård, Stord, Stord, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Herman Didrich Janson, Oppr. Jansen, født 8. juli 1757, fødested Bergen, død 13. mars 1822, dødssted Bergen. Kjøpmann, skipsreder og hoffagent. Foreldre: Kjøpmann Helmich Jansen (1723X99) og Gesine Judithe Dwerhagen (1730X86). Gift 1) 20.2.1781 med Vibecke Henrichsdatter Rasmussen (15.3.1760X13.8.1781), datter av kjøpmann Henrich Rasmussen (1720X94) og Christine Friis (1725X65); 2) 21.3.1786 med Christiane Benedicte Krohn (7.7.1762X10.3.1788), datter av kjøpmann og etatsråd Wollert Krohn (1731X89; se NBL1, bd. 8) og Ingeborg Benedicte Danchertsen (1738X83); 3) 20.7.1791 med Christiane Margrethe Nagell f. Heiberg (24.7.1751X5.5.1809; enke etter assessor og fogd JensWorm Nagell), datter av prost og sogneprest Gabriel Heiberg (1708X68) og Cecilia Catharina Widing (1713X80). Navneendring til Janson 1786. Svigerfar til Edvard Hagerup (1781X1853); farfars far til Kristofer Nagel Janson (1841X1917); mormors far til Edvard Grieg (1843X1907).

Herman Didrich Janson var en ruvende skikkelse i det bergenske næringsliv rundt 1800.

Jansons far var en hollandsk innvandrer som slo seg ned som kjøpmann i Bergen. Som ung gutt ble Herman sendt til sjøs. Han tok styrmannseksamen 1756 og løste borgerskap som skipper i Bergen samme år. Etter avlagt styrmannseksamenble han skipper og seilte for etatsråd og kjøpmann Danckert D. Krohn.

1786 gav Janson opp sjøen og etablerte sitt eget kjøpmannsfirma. Han hadde mistet sin første hustru allerede 1781 og hadde et godt øye til Danckert Krohns brordatter Christiane Benedicte. Men pikens far betraktet en slik forbindelse som en mesallianse inntil Jansen med Danckert Krohns hjelp ble utnevnt til hoffagent 1785 mot å betale kongen 800 riksdaler. Kort etter stod bryllupet, og brudgommen endret samtidig navn fra Jansen til Janson.

Handelshuset Herman D. Janson fikk en god start da den barnløse Danckert D. Krohn overlot ham sin bolig i Strandgaten og de fleste av sine forretninger 1786 og svigerfaren året etter overførte en del av sine forretningsforbindelser til ham. Janson utviklet sitt unge handelshus med stor dyktighet. Hovedvirksomheten var i begynnelsen eksport av tørrfisk og klippfisk til en rekke land og innførsel av salt, vin og kolonialvarer.

1788 kjøpte Janson sitt første skip, fregatten Prøven, som ble satt inn i hval- og kobbefangst ved Grønland, en virksomhet som andre kjøpmenn i byen hadde begynt et par år tidligere og som Janson fortsatte med til rundt 1806.

Da handelen på Island ble frigjort 1787, var Janson en drivende kraft bak opprettelsen av et interessentskap til å drive handel der. Sammen med F. L. Konow, G. Cappe og G. F. Vedeler opprettet han handelsstasjoner i Isafjörður ogBolungavík og drev betydelig eksport dit med korn, trelast, jernvarer, tobakk og drikkevarer fra Bergen og med tørrfisk, saltfisk og ullvarer i retur. Virksomheten ble drevet frem til 1796.

Fra 1792 fikk Janson også interesser i flere større fartøy, og 1802 ble sønnen Henrich tatt opp i firmaet, som skiftet navn til Herman D. Janson & Søn. På den tid begynte handelshuset også å engasjere seg i fabrikkdrift, og 1810 startet byggingen av en papirmølle i Årstad som noen år senere sysselsatte 12 personer. 1812 trakk Janson seg tilbake fra firmaet, og sønnen ble eneinnehaver.

Under napoleonskrigene 1807X14 engasjerte firmaet seg i kaperfart, det deltok dessuten i kornfarten på Arkhangelsk 1808X09 og var blant de bergenske handelshus som søkte om å få tegnet assuranse for fartøy som seilte i salthandelpå Spania. Firmaet var med på handelsstandens protester mot tollforhøyelse på utførselsvarer og på kjøpmannsborgernes søknad om å avhjelpe pengemangelen i nødsårene. Det var også et av de 13 handelshus i Bergen som 1813 ble innbudt til møte om opprettelsen av en privat låne- og diskontokasse for Norge.

Janson bodde standsmessig i det såkalte Danckertsens hus i Strandgaten 28 (ødelagt i bybrannen 1916), som var bygd på murene av middelalderens Jonskloster. 1796 kjøpte han dessuten eiendommen Damsgård i Laksevåg, og året etter foretok han en større ombygging av hovedhuset, som ble møtested for byens fremste kjøpmenn og embetsmenn. Slekten satt med Damsgård til 1983, da gården ble kjøpt av Bergen kommune og overdratt til Vestlandske Kunstindustrimuseum. Hovedhuset er fredet.

Janson var medlem av Det Nyttige Selskab, satt i styret for Bergens Realskole og var blant Bergens største bidragsytere til det nye norske universitetet.

Han etterlot seg bare en sønn av første ekteskap og en datter av det andre. I sitt tredje ekteskap fikk han 1791 hånd om det store Svanøy-godset i Nordfjord, som han imidlertid avhendet 1802.

Herman giftet seg med Christiane Benedicte Krohn. Christiane (datter av Wollert Clausen Krohn og Benedicta Dankersen) ble født 7 Jul 1762 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 10 Mar 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Eiler giftet seg med Laurentze Hansdtr. Stub cirka 1708. Laurentze (datter av Hans Lauritzsen Spydeberg og Gunhild Kjeldsdatter Stub) ble født cirka 1681 , Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; døde cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost/Sogneprest, Cand. Theol., Pers. Kap., Sogneprest, Prost, Sogneprest i Slidre Valdres

{geni:about_me} Edvard var sogneprest i Tysnes
--------------------
Prost. 1728, P.kap Valdres. Hougs 1735, Tysnes 1741-
Var noen år av sin barndom i Skottland. Bergen skole 1721, cand theol 172?,
pers kap i Vang i Valdres 1728, t. Haugs i Nordhordland 1735, sogneprest i
Tysnes 1741, prost i Sunnhordland 1752.

Sogneprest til Tysnes.

Edvard giftet seg med Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren 2 Okt 1742, Etne, Hordaland, Norway. Magdalene (datter av Johan Claussøn Koren og Drude Marie Nielsdatter Smed) ble født 28 Aug 1722 , Etne, Hordaland, Norge; døde 24 Jul 1806, Stord, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Magdalene Margretheetha Koren

http://www.nermo.org/slekt/d0055/g0000078.html#I21218

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: 28 Aug 1722, Etne, HO

* DEATH: 24 Jul 1806, Stord, HO

* MARRIAGE: 2 Oct 1742

Notater:

{geni:occupation} Titel "Etatsraad"

Wollert giftet seg med Benedicta Dankersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]