Notater:

{geni:occupation} Rittmester på Egge gård i Sto

{geni:about_me} Isach Rosenvinge

Første generasjon Rosenvinge som eide Egge gård.

Gårdeier, rittmester. Født 16. mars 1767 på Frosta. Sønn av presten Eiler Schøller Rosenvinge og Karen Margrethe Coldevin. Død 17. januar 1840.

Kom til Egge gård gjennom sitt ekteskap med Sara Rebekka Fornes, og fikk skjøte på gården i 1801.

Rittmester

Isach Rosenvinge var opprinnelig militær og startet sin militære tjeneste i 1782. Han tjenestegjorde både i det Trondhjemske dragonregiment, det Sparbuske kompani, Verdalske kompani og det Inderøiske kompani. Han fikk avskjed i nåde på grunn av svakelighet den 7. oktober 1809 med rittmester grad og reglementert pensjon.

Dyktig gårdbruker

Isach Rosenvinge var en dyktig og interesser jordbruker og deltok aktivt i "det stodske sogneselskabs" virksomhet. Av en innberetning til Norges Vel om virksomheten i sogneselskapet framgår det at Rosenvinge hadde planlagt å opprette flere bygdemagasin for å sikre såkorn. Etter det store nødsåret 1812 var Rosenvinge en av de få som hadde såkorn å selge.

Det antas at det var rittmester Isach Rosenvinge som i sin tid bygde hovedbygningen på gården Egge som brant i 1970.

Tilbake

Kilde: Steinkjerleksikonet.

Familie/Ektefelle/partner: Kjerstina Moksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. A. Hellan

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst til Frosten, 1740-1776

{geni:about_me} Eiler Schøller Rosenvinge født 12. juni 1703 i Buksnes i Lofoten. Det hevdes at han var av adelig slekt. Han døde på Frosta 2. april 1776. Rosenvinge ble tilsatt på Frosta som visepastor av Eiler Hagerup som var biskop i Nidaros. Det var strid om denne tilsettinga, fordi at Hagerup og Rosenvinge var søskenbarn og biskopen var kjent for å favorisere slektninger. Da Frosta ble selvstendig prestegjeld ble Rosenvinge den første soknepresten påFrosta. Han var i embetet i 40 år helt til han av Høyesterett ble fradømt dette. Dette for hans livsførsel, misbruk av embetsmyndighet og ulovlige embetsinntekter.

Elen Junghans f.1715 d.1753, prestedatter fra Tromsø var den første kona. De hadde 11 barn sammen.

Karen Margrete Coldevin f.1729 d. 1815, datter av oberst Jørgen Coldevin, var den andre kona. Og de hadde 13 barn sammen. Hans slo sin bror med hensyn til barnetall. Broren, Peder Kaasbøll Rosenvinge, sogneprest i Selbu, hadde i alt 19 barn, mens han hadde 24 !!

Det var Ludvig Daae som beskrev Rosenvinge som «en meget slet prest». Rosenvinge hadde stor familie, førte et fint hus og deltok aktivt i selskapslivet. Dette gikk ut over arbeidet med menigheten som han fikk for lite tid til, dessuten gikk det med mye penger til dette. Biskopene Eiler Hagerup, Frederik Nannestad og Johan Ernst Gunnerus var flere ganger på Frosta på visitasbesøk. Hagerup var positiv til Rosenvinge, mens Nannestad og Gunnerus var negative i sine rapporter i visitasprotokollen. I saka mot Rosenvinge er det skrevet 40 tettskrevne sider om han i rettsprotokollen. Her er et utdrag av saker som er notert mot han.

- Kirkebesøket gikk tilbake som igjen resulterte i nedgang i kirkelivet.

- Han gjorde lite for skolen som førte til forsinkelse av et ordna skolevesen.

- Kirkeboka blir tildels ikke ført og det er unøyaktig det som står der.

- Rosenvinge møter uforberet til preken.

- «Klæder etc. befantes saa ureene og liderlige» skriver Nannestad i sin rapport.

- «Kirkerne ejer Præsten, men holder dem ikun maadelig ved lige» har biskopen også notert.

- På vårtinget i 1746 klager 20 frostinger på urimelig stor betaling til presten ved dåp, begravelser og lignende.

- Uvillig til å gi skriftemål og utelukker folk fra nattverd på grunn av manglende bibelkunnskap.

- Konfirmanten Olava Richter ble nekta å gå til alters da hun ikke hadde noe daler å gi presten. Rosenvinge sa at om hun kunne hele Bibelen så var hun et djevelens barn. Etter klage til biskopen fikk hun gå til alters på Ekne.

Kilde: Wikipedia.

--------------------

Eiler Schøller Rosenvinge

http://no.wikipedia.org/wiki/Eiler_Sch%C3%B8ller_Rosenvinge

http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I1412&tree=2

Født 12 Jun 1703 Skotnes, Buksnes

Død 02 Apr 1776

1721 Student (privat), 1723 (16 Febr.) cand. theol., 1731 pers. Kapellan til Værdalen, 1735 (22 April) Vicepræst og 1740 (26 Aug.) Sognepræst til Frosten, 1776 fradømt Embedet.

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1955:II:41- 68 b.
--------------------
Eiler Schøller Rosenvinge født 12. juni 1703 i Buksnes i Lofoten. Det hevdes at han var av adelig slekt. Han døde på Frosta 2. april 1776. Rosenvinge ble tilsatt på Frosta som visepastor av Eiler Hagerup d.e. som var biskop i Nidaros. Det var strid om denne tilsettinga, fordi at Hagerup og Rosenvinge var søskenbarn og biskopen var kjent for å favorisere slektninger. Da Frosta ble selvstendig prestegjeld ble Rosenvinge den første soknepresten på Frosta. Han var i embetet i 40 år helt til han av Høyesterett ble fradømt dette. Dette for hans livsførsel, misbruk av embetsmyndighet og ulovlige embetsinntekter
Elen Junghans f.1715 d.1753, prestedatter fra Tromsø var den første kona. De hadde 11 barn sammen.
Karen Margrete Coldevin f.1729 d. 1815, datter av oberst Jørgen Coldevin, var den andre kona. Og de hadde 13 barn sammen. Hans slo sin bror med hensyn til barnetall. Broren, Peder Kaasbøll Rosenvinge, sogneprest i Selbu, hadde i alt 19 barn, mens han hadde 24 !!
Eiler Schøller Rosenvinges far, var Jacob Poulsen Rosenvinge f.1668 d.1735, fogd i Vesterålen i Nordland og er den norske familie Rosenvinges stamfar.Han bodde på Vinje gård og eide sammen med sogneprest Nils Brønlund det store Hadsel kirkegods, (kommunegods).Hans far var Poul Jørgenssøn Rosenvinge f.1607 d. 1675. Han var sogneprest i Føns i Danmark og var 6.ledd av den danske familie Rosenvinge, hvis stamfar er Mogens Jensen d.1528. Mogens Jensen var skriver eller sekretær hos prins Christian, senere kong Christian 2. I årene 1505 og 1506 forestod han Bergenhus Len, som den gang var et viktig len og ble av prinsen opptatt i adelstanden, "For Troskap og Villig Tjeneste", ved åpentbrev datert Helsingborg Torsdag nest etter Kong Olavs Dag, 31.juli 1505. Først da adelspatentet ble fornyet i 1630, ble tilnavnet (Rosenvinge)opptatt i patentet. Mogens Jensen var gift med Anna, datter av borgermester i Helsingør, Peder Hansen, adlet av Christian 1, 23. juni 1476. Mogens Jensen var borgermester i Helsingør i 1517 . Etter hans død bygde Anna et hus i Malmø (Rosenvinge huset) i 1535 , som står den dag i dag og er fredet !

Det var Ludvig Daae som beskrev Rosenvinge som «en meget slet prest». Rosenvinge hadde stor familie, førte et fint hus og deltok aktivt i selskapslivet. Dette gikk ut over arbeidet med menigheten som han fikk for lite tid til, dessuten gikk det med mye penger til dette. Biskopene Eiler Hagerup, Frederik Nannestad og Johan Ernst Gunnerus var flere ganger på Frosta på visitasbesøk. Hagerup var positiv til Rosenvinge, mens Nannestad og Gunnerus var negative i sine rapporter i visitasprotokollen. I saka mot Rosenvinge er det skrevet 40 tettskrevne sider om han i rettsprotokollen. Her er et utdrag av saker som er notert mot han.

Kirkebesøket gikk tilbake som igjen resulterte i nedgang i kirkelivet.
Han gjorde lite for skolen som førte til forsinkelse av et ordna skolevesen.
Kirkeboka blir tildels ikke ført og det er unøyaktig det som står der.
Rosenvinge møter uforberet til preken.
«Klæder etc. befantes saa ureene og liderlige» skriver Nannestad i sin rapport.
«Kirkerne ejer Præsten, men holder dem ikun maadelig ved lige» har biskopen også notert.
På vårtinget i 1746 klager 20 frostinger på urimelig stor betaling til presten ved dåp, begravelser og lignende.
Uvillig til å gi skriftemål og utelukker folk fra nattverd på grunn av manglende bibelkunnskap.
Konfirmanten Olava Richter ble nekta å gå til alters da hun ikke hadde noe daler å gi presten. Rosenvinge sa at om hun kunne hele Bibelen så var hun et djevelens barn. Etter klage til biskopen fikk hun gå til alters på Ekne.
Arv og ettermæle [rediger]Buet etter Rosenvinge var på 18581 riksdaler, 3 ort og 9 skilling.
15 barn er ført som arvinger ved skifte 1. mai 1776.
Det var mange som mente at Rosenvinge var forheksa av en finn, eller at en ond ånd til dels fór i han.
På folkemunne sies det at Rosenvinge går igjen i Mo prestegård.

=DNA-slektsgransking=
Eiler hørte trolig til [http://en.wikipedia.org/wiki/Haplogroup_R1b_(Y-DNA)#R1b1a2_.28R-M269.29 haplogruppe R1b1a2]. Direkte etterkommere i ren mannslinje (far-sønn) kan teste seg på f.eks. [http://www.familytreedna.com Family Tree DNA] for å bekrefte dette.

Eiler giftet seg med Karen Margrethe Coldevin 11 Jul 1753. Karen (datter av Jørgen (Georg) Isachsen Coldevin og Ellen Anna Hornemann) ble født 6 Des 1729 , Frosta, Loktu; døde 9 Feb 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 13 barn.

Notater:

{geni:occupation} lieutenant-colonel, Oberst, Oberstløytnant, Oberstløjtnant

{geni:about_me} Kilde: Innflytterslekter til Vega og deres røtter, samlet av Albertine Hauglid,
Mosjøen 1981, s.402.

Underkonduktør i Danmark 28.10.1709. Deltok i felttogene 1711 - 1712 i den store nordiske krig. Overkonduktør 21.12.1716. Ble kaptein av infanteriet og ansatt ved 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 28.2.1718. Ble samme år sjef for Frostenske kompani. Forrettet tillike overkonduktørs tjeneste Nordenfjells. Oberstløytnant 4.3.1750. Avskjed 13.11.1757. Eide og bodde på gården Hogstad på Frosta i Trøndelag som han fikk i medgift med flere andre gårder, bl.a Hegge gård i Stod. Død 10.6.1764.
--------------------
Georg Coldevin er stamfar for den såkaldte officersslægt Coldevin i Trøndelag, som talte mange officerer, arkitekter og korttegnere. Coldevin stammede fra en embedsmandsslægt, som var indvandret til Tønsberg omkring år 1600. Slægtens oprindelse fortaber sig i det uvisse, men et godt bud er, at den oprindeligt stammede fra et af de nordtyske hertugdømmer.
Georg Coldevin var officer i hæren med slutrang af oberst. Han var korttegner og udførte blandt andet tre kort, som i dag befinder sig på Universitetsbiblioteket i Trondheim, herunder "Carte over Bergens, Trundhiems og Nordlands Districter" fra 1709. Han var som officer bl.a. med i slaget mod svenskerne i Gadebusch i 1712. Der skal stadig eksistere fragmenter af et maleri fra denne begivenhed malet af Georg Coldevin selv.

Igennem sit ægteskab med Ellen Hormenann, en datter af commerce-assessor Ebbe Carstensen, som ejede Reinskloster, fik Coldevin en del jordbesiddelser i Frosta i Nord-Trøndelag. Han slog sig ned på gården Øvre Hogstad, hvor han blandt andet udførte dette prægtige "Charte over det Fraastenske Compagnie-District" i 1739. I udstrækning dækker kortet området fra Stadsbygd i vest til Stjørdal i øst og fra Trondheim i syd til Ytterøy og Mosvik i nord. Se en bedre gengivelse af kortet på http://bildbas.ub.ntnu.no/kart/XN-Vc-275.html

Tre sønner af Georg Coldevin blev selv officerer, nemlig
1. Oberstløjtnant Isach Georg (Jørgen?) Coldevin (1722-83), bosat på Hogstad i Frosta.
2. Major Fredrik Christian Coldevin (1726-1802), bosat på Moksnes i Stjørdalen.
3. Oberstløjtnant Ebbe Carsten Henrik Coldevin (1736- ), bosat på Rustgården i Skogn.
Hertil kommer, at et stort antal af Georg Coldevins børnebørn også blev officerer og militære, herunder den velkendte major Georg Frederik v. Coldevin (1760-1830), som i 1808-09 voldte svenskerne alvorlige kvaler ved sine heldigeindfald i Sverige. Læs mere om denne officersslægt.

Det er blevet hævdet, at godsejer på Dønnes, oberstløjtnant Isach Jørgen Coldevin (1724-93) skulle stamme fra denne slægt. Det er også næsten rigtigt, men ikke helt. Godsejer Isach Jørgen Coldevin var søn af skibskaptajn Morten Isachsen Coldevin (1694-1735), bosat på gården Elnan i Beitstad. Skibskaptajn Morten Coldevin var lillebror til oberst Georg Coldevin.



--------------------------------------------------------------------------------

Jørgen giftet seg med Ellen Anna Hornemann cirka 1720. Ellen (datter av Ebbe Carstensen og Anna Henriksdatter Horneman) ble født 25 Jul 1696 , Reinsklosteret i Rissa i ST; døde 30 Jan 1751, Dønna i Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Steen Thomsens database dec 1997

Notater:

{geni:occupation} Skibsreder og Købmand i Tønsberg

{geni:about_me} '''Kilde: http://www.tuxen.info/coldevin/isach_coldevei.htm'''
-
Isach Jørgensen Coldevey ( - 1711)

Isach Coldevey var søn af borgmester i Tønsberg Jørgen Cortsen Coldevey. Fra Isach Coldevey stammer både officersslægten Coldevin i Trøndelag og godsejerslægten Coldevin på Helgeland. Men herudover er det ganske lidt, vi ved om ham.
Nogle kilder har kaldt ham præst i København, men dette er der næppe kildebelæg for. Myten om, at den første Isach Coldevin på Dønnes skulle være af en gammel officersslægt er næppe heller holdbar, omend den ofte er blevet gentaget. Isach Jørgensen Coldevey blev nemlig efter al sandsynlighed boende omkring Tønsberg. Vi ved, at han ejede en del jord på egnen. I 1693 sælger han et par gårde i Stokke, i 1695 sælger han halvparter i et par gårde på Nøtterøy. Han har næppe indtaget noget egentligt embede som faderen, men antallet af offentlige embeder faldt nu også drastisk i disse nedgangsår for Tønsberg. Isach Coldevey var dog i 1705-07 stedfortræder for 'sikt- og sakfallsforpakter' Petter Høyer, og i denne egenskab arresterede han på egen hånd en skomagersvend, hvis forseelse bestod i, at han havde kastet mudder efter en enlig mor og råbt skældsord efter hende. Skomagersvenden sad arresteret i 9 dage, og denefterfølgende retssag medførte, at Isach Coldevey måtte betale en klækkelig bod for sin egenhændige retshåndhævelse. Så sent som i 1722, 1728 og 1729 nævnes hans enke stadig i Tønsberg. Så vi må gå ud fra, at Isach Coldevey har været bofast og dermed ikke kan have været præst - og næppe officer heller. Han har ejet jordegods og har måske desuden været handelsmand - muligvis skibsreder. Men præst eller officer? Næppe.
Isach Coldevey lever på en tid, da slægtsnavne endnu ikke staves konsekvent, men det er sandsynligvis i løbet af hans levetid, at slægtsnavnet får den senere faste form Coldevin.
Slægtsforhold:
Isach Jørgensen Coldevey var søn af Jørgen Cortsen Coldevey ( - 1658), skibsreder og i årene 1651-56 borgmester i Tønsberg, og Johanne Isaksdatter Falck ( -1675). Isach Coldevey var gift med Regisse (Rise) Iversdatter Rosenberg, datter af borgmester i Tønsberg Iver Madsen Rosenberg og Sofie Mortensdatter Sand.
Isach Coldevey fik 5 kendte børn, hvoraf to af sønnerne og deres efterkommere skabte historie i Trøndelag og på Helgeland. Den ældste søn, Georg Coldevin (1687-1754), blev oberst og slog sig ned i Frosta i Nordtrøndelag. Han blevstamfar for det, man siden har kaldt officersslægten Coldevin. En anden søn, Morten Coldevin (1694-1735) var først skipper i Tønsberg, hvor han ejede to skibe. Han bosatte sig o. 1720 i Beitstaden, også i Nordtrøndelag, og var far til den første Coldevin på godset Dønnes, Isach Jørgen Coldevin (1724-93).

--------------------------------------------------------------------------------

Isach giftet seg med Regisse "Rise" Ivarsdatter Rosenberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim, skipsreder og eier av flere gårder, bl.a. Reinsklostergodset i Trøndelag. Selv bodde han ikke der., Commerceassessor, Købmand i Tronhjem. Ejede Reinskloster Gods, Commerce-assessor

{geni:about_me} I 1704 kjøpte grosserer og commerce-assessor Ebbe Carstensen, Trondhjem, Reinsgodset. Han var gift med Anna Horneman, datter av stamfaren, rådmann Henrik Horneman (I) og hustru Anna Tønder.

Fra Anna Horneman og Ebbe Carstensen nedstammer den senere tallrike Hornemansslekt i Norge. Av deres barn var det 4 som optok morens familienavn (Horneman), nemlig Anna Horneman gift med Christian Lyster, sogneprest til Melhus, Ellen Horneman, gift med oberst Jørgen von Coldevin til Kokstad på Frosta, samt sønnene assessor Henrik Horneman og sogneprest til Meldalen, Hans Ebbesen Horneman.

Grosserer Ebbe Carstensen var født på den adelige gård Kielseng ved Flensburg i 1658.

Han etablerte sig som kjøbmann i Trondhjem omkring 1680, og blev bisatt i Frue kirke. Hans hustru Anna Horneman døde i 1766, og hun blev også bisatt i samme kirke.

Deres sønn assessor Henrik Ebbesen Horneman (III) (1694X1748) overtok Reins kloster efter sine foreldre. Han var den femte av slekten Horneman som drev kjøbmannsforretning i Trondhjem.

==Kilde==
* [http://www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket Trondheim Folkebibliotek] ([http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf PDF])

K°bmand i Trondhjem, kommerceassessor, ejer af Reinskloster i Rissa.
Steen har s°n af Carsten Schi°dt.
Andet sted oplyses han f°dt: >Rielseng ved Flensborg<

Ebbe giftet seg med Anna Henriksdatter Horneman 17 Sep 1690. Anna (datter av Henrik Hornemann og Anna Nielsdatter Tønder) ble født 21 Mai 1671 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 7 Feb 1766, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 18 Feb 1766, Frue Kirke i Trondhjem.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 21 May 1671 - 7 Feb 1766

* RESIDENCE: 7 barn (2 døde s. ung)

* BIRTH: 21 May 1671, Trondheim

* DEATH: 7 Feb 1766, Trondheim (1760 ?)

Father: Henrik HORNEMANN

Mother: Anna Nielsdatter TØNDER

Family 1 : Ebbe CARSTENSEN

* MARRIAGE: 12 Sep 1690, (17 sep ?)

1. Anna HORNEMANN

2. +Henrik Ebbesen HORNEMANN

3. +Ellen Anna HORNEMANN

4. +Niels Ebbesen TØNDER

5. Hans HORNEMANN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0017/g0000006.html#I4181

---------------

I 1704 kjøpte grosserer og commerce-assessor Ebbe Carstensen, Trondhjem, Reinsgodset. Han var gift med Anna Horneman, datter av stamfaren, rådmann Henrik Horneman (I) og hustru Anna Tønder.

Fra Anna Horneman og Ebbe Carstensen nedstammer den senere tallrike Hornemansslekt i Norge. Av deres barn var det 4 som optok morens familienavn (Horneman), nemlig Anna Horneman gift med Christian Lyster, sogneprest til Melhus, Ellen Horneman, gift med oberst Jørgen von Coldevin til Kokstad på Frosta, samt sønnene assessor Henrik Horneman og sogneprest til Meldalen, Hans Ebbesen Horneman.

Grosserer Ebbe Carstensen var født på den adelige gård Kielseng ved Flensburg i 1658.

Han etablerte sig som kjøbmann i Trondhjem omkring 1680, og blev bisatt i Frue kirke. Hans hustru Anna Horneman døde i 1766, og hun blev også bisatt i samme kirke.

Deres sønn assessor Henrik Ebbesen Horneman (III) (1694X1748) overtok Reins kloster efter sine foreldre. Han var den femte av slekten Horneman som drev kjøbmannsforretning i Trondhjem.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf