Notater:

Anita S. Johannessen skriver:

Nils vart utskriven til baXtsmann i sjøvernet i 1638. Han var daX truleg
gift og hadde ein son, men sikkert er det ikkje. Nils er ikkje spurd i
heimbygdi etter 1638.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Sjur Nilsson Sandven døde cirka 1662.

Notater:

{geni:about_me} Etterbok: Sandven 234 a

Fra Anita S. Johannessen:

Stein var komen til bunads paX Sandven i 1615 paX den luten faren hadde
hatt, 1 laup smør, 1 hud. Han sat som bygselmann paX denne jordi, men aXtte
ei mengd jordegods utanfor. Soleis aXtte han i Heradstveit i Jondal sokn,
Folkedal, Hereid og Torsnes. Saman med morbroren Olav Torbjørnson aXtte
han i Selsvik, Bleie, Flotve, Røyso, Moo, Fenno, Gjerstad Voss, Skogasel,
VaXge, Varaldsøy, Dale og Haukanes i Karmsundet og Rokne paX Voss.

I 1657 fostra Stein 9 naut og hest, 7 geiter og 13 sauer paX sin gard.
Stein og ikkje so ofte nemn, men han var i visseleg ein gjæv mann i
bygdi. I 1630 aXri er han ombodsmann for Vikøy kyrkja. Han let daX halda ei
større omvøla av huset, og etter "høye ordre" fraX styremaktene let han
setja opp ein gapestokk paX kyrkjebakken paX nordsida av inngongsporten.
Denne innretningen kosta med lekkje og halsjarn 1 sletdalar.

Stein var bosatt på Sandven, Jakobsgarden, Kvam. Han var bosatt på Sandven i 1615 på den luten som faren hadde hatt, 1 laup smør, 1 hud. Han satt som bygselmann på denne jorda, men eide en mengde jordegods utenfor. Således eide han i Heradstveit i Jondal sogn, Folkedal, Hereid og Torsnes. Sammen med morbroren Olav Torbjørnson eide han i Selsvik, Bleie, Flotve, Røyso, Moo, Fenno, Gjerstad Voss, Skogasel, Våge, Varaldsøy, Dale og Haukenes i Karmsundet og Rokne på Voss. I 1657 fostra Stein 9 naut og hest, 7 geiter og 13 sauer på sin gård. Stein er ikke så ofte nevnt, men han var visselig en gjev mann i bygda. I 1630-åra er han ombudsmann for Vikøy kirke. Han holdt da en større omvøleav huset, og etter 'høye ordre' fra styremaktene satte han opp en gapestokk på kirkebakken på nordsida av inngangsporten. Denne innretningen kosta med lenke og halsjern 1 sletdaler.

Notater:

{geni:about_me} Sitat: Sitat fra VFS.2
Brevet fra 1599 etterlater ubesvarte spørsmål
Den 20. mai 1599 er det utstedt et brev om innløsning av pantegods i ødegården Gervingasæter i Kvam, der det heter:
«Wij Efftherschreffne Oluff Torbiørnszøn paa Sanduen Iffuer Ormszønn på Effne, Johans Inguorszønn paa Norem och Siurd Stenszøn på Sanduen kiendis och . . . att wij Wore Næruerindis paa Sanduen then tid att Wore foreldre Haffuer Anamit och opbaaritt aff Disse effterschreffne Mænd thisse effterfølgendis penning. Først aff Isaach Oluffszøn paa Norem sampt Lauritz, Aamund, Och Oluff, Oluff Greb Søns sønner opboritt Nitten gamell Daller en mark ringere Aff en Broderpartt, Aff thenn Anden Broderpart Som er Oluff, Trond, Tormo och Peder, Lauritz Iffuerszøns Sønner opbaaritt Nitten gamell Daller en mark ringere Till disse Thuende Brødre partter Vdlagde Iffuer paa Axnes, och Siurd paa Valland, Germunds Sønner, Halff Ottende gamell Daller, Som er Den Siette partt aff All 1øsnen. Sumen paa forne. penning er fem och fyrthie Daller som Wor for en Ødegård Gerwingesætter Wiid Naffn Liggendis y Vigøer Prestegeldt Som Allis Wor formand Peder paa Sanduen Haffde Vdj pantt aff Iffuer Guttormsøn paa Norem, och er disse Hans Rette Arffuinger och Odalsmend til forne. Jord Gerwingesætter ....».
I en slags «oversettelse» så betyr dette at ødegården Gervingasæter opprinnelig var eid av Ivar Guttormson Norheim. Ivar hadde på begynnelsen av 1300-tallet (!) pantsatt en del av gården til Peter Jonson på Sandven (han med nausttomtene). Peter kalles for «formann», altså stamfar (?) for Olav, Ivar, Johannes og Sjur (eller deres koner?). De øvrige som nevnes er arvinger og odelsmenn etter Ivar Guttormson. Det gjelder følgende personer:
X Olav Greipsons sønner (Laurits, Amund og Olav) og Isak Olavson Norheim 1)
X Laurits Ivarsons sønner (Olav, Trond, Tormod og Per)
X Gjermund AksnesX sønner (Ivar på Aksnes og Sjur på Valland)
Brevet er altså en dokumentasjon på at pengene Ivar på Norheim hadde lånt av Peter Sandvin, nå - etter 250 år - blir betalt tilbake! Olav Greipsons sønner og Isak Olavson må f.eks. ut med «ei mark mindre (ringare) enn 19 gamle daler», altså 18 ¾ daler osv. Til sammen er oppgjøret på 45 gamle daler. 2)

1. Per Lægreid (1944) er kommet til at Isak Olavson er bror til Aslaug Olavsdotter som var gift med Olav Greipson.
2. Se også Per Lægreid: «Funderingar ikring Per Lauritsson Sandvin og ætti hans». Tidsskriftet «Hardanger» 1944.

VFS, s. 370-371
Sitat*: Sitat fra VFS.1
Når det gjelder Sjur Steinson Sandven (gift med Anna Torbjørnsdotter?) har mange, bl.a. Trygve Kiberg en teori 2) om at han stammet fra «lensmannsfolkene på Børve» (i Kvam). Grunnlaget for den antakelsen er at Sjur Steinson og Jon Børve bruker nesten identiske segl - begge hadde ei øks i seglet, se tegningene etter Haukanes på s. 373. Ellers viser slektstavlene at datter til Per Lauritsson (Guro) ble gift med sønn til Sjur (Håkon). Mer om Sjur Steinson nedenfor.

2. Trygve Kiberg: «Gro Holms slekt». 1982, s. 94.
VFS, s. 373
Sitat*: Sitat fra VFS.1
Ei angivelig datter av Torbjørn Olavson Sandven (Anna?), ble gift med en mann som het Sjur Steinson. 3) Sjur og Anna overtok halve Sandven etter Torbjørns far, se ættetavla side 370 etter Torbjørn og hans far. Ingen har med sikkerhet klart å finne ut hvor Sjur Steinson stammet fra, men det finnes to hovedteorier. Den ene (Jon Haukanes/O. Olafsen) antyder at Sjur muligens kan ha kommet fra Folkedal i Granvin (Aarhus/Hamre), mens den andre (Kiberg) gjetter på at han kom fra Børve i Kvam. Argumentet for den første hypotesen var eiendomsforholdene i Folkedal, og at bror til Sjur, nemlig Oddmund Steinson Hamre, bodde i Granvin. Argumentet for det andre var bruken av bumerke, nemlig ei øks. Dette var motivet i bumerket både på Sandvin og på Børve/Kvam. Lensmann Jon Børve brukte merket, og det gjorde også etterkommerne etter Sjur Steinson, f. eks. sønnesønnen Håkon Steinson på Sandven. - Tross disse mulige holdepunktene, er spørsmålet om hvor Sjur Steinson kom fra, fortsatt uløst.

3. Kilder: Torpe, Lars H.: «Sjur Steinson Sandve og hans ætt i Kvam». Tidsskriftet «Hardanger» 1940. Torpe, Lars H. (1957): Ættarbok for Kvam. Vikøy og Øystese sokn. I samarbeid med M.T. Steine, S.J. Fonneland og J.O. Tjosås. Utgjeve av Kvam herad. Det har vært svært vanskelig å dokumentere påstanden om at Anne var datter av Torbjørn, og påstanden er nok feil.
VFS, s. 373

Kilder:
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170-1650 (http://www.valeforlag.no: Handgård, Odd, 4.4.2004), s. 373. Heretter sitert som Vår felles slektshistorie (http://www.valeforlag.noi).
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie (http://www.valeforlag.noi), s. 370-371.

Fra Anita S. Johannessen:

Sandven 26, Jakobsgarden. Sjur fekk 1/2 part av Sandven til bruks daX han
gifte seg med Torbjørn si dotter. I 1599 var han med og tok imot
løysepengar for Gjervingasete som Norheims menn hadde pansett til kona
sine fedrar. I 1603 svara Sjur 1 dalar i bygningsskatt. Han er daX
leiglending paX Sandven, og i 1606 gjev han 10 1/2 mæle i tiend. I 1609
har tienden paX hans lut stegi til 12 1/2 mæle. I 1615 eig han 1 pd. smør,
1 geitsk. i BraXtun, Mauranger. Helvti av dette er pantegods. Dessutan eig
han 1 1/2 sp. smør i Lekve i Ulvik og 1 1/2 sp. smør i Steine, og endeleg
8 mk. smør i Berge, Strandebarm. Sjur var tidt og ofte lagrettesmann
ogmøter som vitne i ymse saker som er fyre baXde i Kvam og utanbygs. I
1591 var han soleis underskrivar paX fullmakti til dei som drog til
hyllingsferd til Oslo, og i 1597 er han med og skifter jordegods mellom
Geirmundsønene i Indre AXlvik.Giftet seg andre gang med enkja etter Olav
Olavson Øvre Vik (Lekve?)

Sjur var bosatt på Sandven, Jakobsgarden, Kvam. Han fikk en halvpart av Sandven til bruks da han giftet seg med Torbjørn sin datter. I 1599 var han med og tok imot løsepenger for Gjervingasete som Norheims menn hadde pantsatt tilkona sine fedre. I 1603 svarte Sjur 1 daler i bygningsskatt. Han er da leilending på Sandven, og i 1606 gir han 10 1/2 mæler i tiende. I 1609 har tienden på hans lut steget til 12 1/2 mæler. I 1615 eier han 1 pd. smør, 1 geiteskinn i Bråtun, Mauranger. Halvparten av dette er pantegods. Dessuten eier han 1 1/2 sp. smør i Berge, Strandebarm. Sjur var titt og ofte lagrettesmann og møter som vitne i ymse saker som er fore i Kvam og utabygds. I 1591 var han således underskriver å fullmakta til de som dro på hyllingsferd til Oslo, og i 1597 er han med og skifter jordegodset mellom Geirmundsønnene i Indre Ålvik.

Sjur giftet seg med Anna Torbjørnsdatter Torbjørnsdotter Torbjørnsdtr. Sandven. Anna (datter av Torbjørn Olavsen Sandven og Christina Christoffersdatter Seim) ble født cirka 1555 , Sandven; døde, Sandven. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift med Sjur Steinsson Sandven.

Notater:

{geni:occupation} Skattefut (rømte landet pga underslag), Lensmann, Lensmann.

{geni:about_me} Torbjørn Olavson Sandven ca. 1530-1605. (Sandven 96 a)

G.m. Kristina Kristofferdt. Rustung.

(Foreldre: Kristoffer Trondson Rustung til Seim og Karen Knutsdt. Schanke)

Det rår uenighet om Torbjørn Olavson Sandven faktisk var gift med Kristina Kristoffersdatter Rustung. Noen hevder at han var gift med Kristin Pedersdatter Torsnes, men det mest sannsynlige er at Kristin Pedersdatter var gift med Torbjørns far, Olav Pedersen Sandven, og følgelig Torbjørns mor. Kilder: http://www.look.no/anita/slekt/ og http://vagshaug.no/allslekt/3269.htm


Born:

a. Olav, f. ca. 1560, d. 1637. (Sandven 100)

b. Herborg, f. d. g. m. Johannes Lauritzson Valen, Sunnhordland, og busett på Torsnes.

c. Anna?, f. d. g. m. Sjur Steinson (Børve?) (Sandven 234)

d. Kristina, f. d. (Norheim 185)

e. Karen, f. d. g. m. Ivar Ormson Ebne, Skånevik.

Torbjørn vert nemnd på Sandven frå 1563 av. Han var lensmann for Øystese skipreide, den fyrste me kjenner i dette embetet i Kvam. Han brukar truleg heile Sandven, men åtte berre det halve. Elles åtte Torbjørn ei mengd jordegods kring i bygdene. Med kona si arva han Nes i Varaldsøy. Torbjørn hadde ymse saker fyre vedkomande sitt jordegods, soleis striddest han med presten i Kinsarvik om eigedomsretten til Kvanndal. I 1579 makeskifte han noko jordegods med Nils Guttormson på Torsnes og Jon Hogneson på Mundheim.

Torbjørn var ein rik og mektig mann i Hardanger sine dagar og hadde ein leidarstilling mellom bøndene her. I 1591 er han bygdi sin utsending til kongehyllingi på Akershus.

Ættarbok for Kvam

L.H.Torpe

B 1 Vikøy

s. 303

----------------------------------------------------------------------

Torbjørn Olavson Sandven, 11G Grandfather

Birth ca 1530, Sandven, Kvam, Hordaland

Death ca 1605, Sandven, Kvam, Hordaland

Occupation Lensmann i Øystese skipreide

Alias/AKA Torbjørn Olavson på Sandvin

Father Olav Person Sandven (ca1500-1589)

Mother Kristi Petersdatter Torsnes (1500-)

Spouses

1 Christina Petersdatter, 11G Grandmother

Alias/AKA Christina Peiris

Father Peter

Children Herborg Torbjørnsdatter (1555-1633)

Olav Torbjørnson (ca1560-1637)

Karen Torbjørnsdatter (ca1605-1647)

Kristina Torbjørnsdatter

Anna Torbjørnsdatter

Notes for Torbjørn Olavson Sandven

Torbjørn vert nemnd på Sandven 1 frå 1563 av. Han var lensmann for Øystese skipreide, den fyrste me kjenner i dette embete i Kvam. Han brukar truleg heile Sandven, men åtte berre det halve. Elles åtte Torbjørn ei mengd jordegods kring i bygdene. Med kona si arva han Nes i Varaldsøy. Torbjørn hadde ymse saker fyre vedkomande sitt jordegods, soleis stridest han med presten i Kinsarvik om eigedomsretten til Kvanndal. I 1579 makeskifte han noko jordegods med Nils Guttormson på Torsnes og Jon Hogneson på Mundheim.

Torbjørn var ein rik og mektig mann i Hardanger sine dager og hadde ein leidarstilling mellom bøndene her. I 1591 er han bygdi sin utsending til kongehyllingi på Akershus.

http://www.look.no/anita/slekt/

Torbjørn Olavsen Sandven

(Torbjørn Sandven )





Parents

Olav Persson Sandven

Kristine Petersdatter Torsnes

Marriages and children

Married to Kristine Christoffersdatter Rustung, with

Herborg Torbjørnsdatter

Olav på Sandven

Karen

Anna? Torbjørnsdatter

Kristina

Sources:

- person: Ættarbok for Kvam, I, 1958, s 303

NST XXXI 1988 s 448 og 452: Gotskalk-namn i Mauranger sokn

Hardanger V 1967 s 38: Orm-navnet og Orm-ættene: O Kolltveit

- family: Galtungslekten 1974 s 168

Ættarbok for Kvam, I, 1958, s 303: mor=Kristina Kristoffersdtr Rustung, med penn: mor=Kristine Petersdtr. Torsnes

NST XXXI 1988 s 452: Gotskalk-namn i Mauranger sokn



Kristine Christoffersdatter Rustung

(Kristine Rustung )





Parents

Christoffer Trondsson (Rustung)

Karen Knutsdatter Schanke

Marriages and children

Married to Torbjørn Olavsen Sandven, with

Herborg Torbjørnsdatter

Olav på Sandven

Karen

Anna? Torbjørnsdatter

Kristina

Siblings

Anna Tronds

Kristine Christoffersdatter Rustung

Dorothea Tronds

Fru Margrete Christoffersdatter Tronds til Elsaker

Magdalena Christoffersdatter Rustung

. Kristoffersdatter Rustung

Enno Brandrøk

Fru Else Christoffesdatter Tronds

Sources:

- person: NST XXXI 1988 s 448 og 452: Gotskalk-namn i Mauranger sokn

Runar 1987 nr 2, s 40: Vandrehistorier og slektsf: Kirstine

- family: Galtungslekten 1974 s 168

Ættarbok for Kvam, I, 1958, s 303: mor=Kristina Kristoffersdtr Rustung, med penn: mor=Kristine Petersdtr. Torsnes

NST XXXI 1988 s 452: Gotskalk-namn i Mauranger sokn





KRISTINE TRONDS

Født 1534 - Død 1594

ETTERSLEKTEN

Kristine Christoffersdatter Tronds ble født omkring år 1534 i Trondheim. Hun var det første barnet til Christoffer og Karen, som bodde på gården Fosen i sør Trøndelag på denne tiden. Omkring år 1535/36 fikk Kristine en lillesøster, som fikk navnet Magdalena. De to søstrene bodde en kort tid i Trondheim, før de flyttet til slektsgården Seim i Kvinnherrad omkring år 1536/37 i sammen med moren sin. Omkring år 1536/37 fikk Kristine og Magdalena en lillesøster, som fikk navnet Anna. Ved påsketider omkring år 1537 ble de tre jentene med sine foreldre til Belgia, hvor de bosatte seg i byen Lier i Brabant. Omkring år 1538 flyttet den lille familien til Emden, som låg i det såkalte Østfriesland. Omkring år 1538 fikk de tre søstrene en lillebror, som fikk navnet Enno. Omkring år 1542 flyttet den lille familien til Danmark, der de bosatte seg i Æbelholt kloster, som låg på Nordsjælland. Trykk her for å lese mer om klosteret.

Omkring år 1557 var Kristine blitt cirka 23 år gammel og hun hadde også fått flere søsken nå. Det var Dorthea, som født omkring år 1545/50, Elsa, som var født omkring år 1550/51, Maren, som var født omkring år 1550/52 og Margrete, som var født før år 1557. Familien hadde også nå sitt eget hus i København og de var også blitt adlet. Kristine og hennes søstre fikk nok etternavnet Tronds, da familien ble adlet i Danmark. Kristine kom tilbake til Norge engangmellom år 1550 og år 1554. Kildene nevner ikke hvordan hun møtte sin ektemann, men de bosatte seg i Kvam. Derfor er det mye som tyder på at Kristine kom hjem til Norge noen år før resten av familien hennes kom tilbake til Norge. Det kan hende at hun og søsteren hennes, Magdalena, reiste hjem til Norge i lag, siden de begge to var gift i Norge før faren deres døde omkring år 1665. Les mer om han på en egen underside på denne nettsiden.

Kildene mine nevner to forskjellige personer, som skal ha vært gift med Kristine. Men det er kun en av dem som har vært gift med henne. Siden jeg ikke vet hvem det er som er den rette personen, vil jeg derfor ta med begge personene, slik at du som leser kan velge selv.

Den første personen er futen Torbjørn Olavsson, som bodde på gården Nes på Varaldsøy omkring år 1563. Han var født omkring år 1530 og han døde omkring år 1605. Han var sønn av Olav Sandven. Han var tilstede ved skifte etter sin svigerfar Christoffer Trondsson omkring år 1578, der han mottok arveloddene til sin kone. Et brev fra kong Frederik den andre til Vincent Juel 6. juni omkring år 1578 forteller at svogerene Erik Eriksen Orm og John Nilsson Haar foren tid tilbake hadde kausjonnert " for en theris svoger wiid naffn Torben Olssen som war fougitt udi Sunnhordalandt for en stoer summa pendinge hand bleff schyldig i regensschaff ".

Erik og John hadde derfor pantsatt en del jordgods til Vincent Juel, og så var svogeren bortrømt og de satt igjen med kausjonsansvaret. Trykk her for å lese mer om Frederik 2. Vincent Juel var nok i slekt med Børge Mogensson Juel, som kom fra Danmark. Trykk her for å lese mer om Børge. Les mer om Erik på undersiden om Magdalena og mer om John på undersiden om Elsa. Begge disse undersidene er på denne nettsiden. Torbjørn forlot altså Norge etter å ha gjortunderslag. Se også undersiden om Jemtland på denne nettsiden. Man vet ikke om Kristine og Torbjørn fikk barn. Men de to bodde på gården Nes på Varaldsøy i år 1563. Det kan hende at de fire barna under her er deres.

Den andre personen er enkemann Torbjørn Olavsson, som var født på gården Nes på Varaldsøy omkring år 1520. Selv om navnene på disse to personene er helt like, så skal det i følge en av mine kilder være snakk om to forskjellige personer. Men det kan godt tenkes at det er den samme personen. Men det får være opp til deg, som leser dette. Torbjørn var nevnt på gården Sandven fra omkring år 1563. Han var lensmann for Øystese skipreide, den første man kjenner til i dette embete i Kvam. Han brukte trolig hele Sandven, men eigte bare halvparten. Ellers så eigte Torbjørn mye jordgods omkring i bygdene i Kvam. Med Kristine så arva han gården Nes i Varaldsøy. Torbjørn var oppi flere saker angående sitt jordgods. Han var også i strid med presten i Kinsarvik angående eigendomsretten til Kvanndal.

Omkring år 1579 byttet han noe jordgods med Nils Guttormson på Tornes og Jon Hogneson på Mundheim. Torbjørn var en rik og mektig mann i Hardanger og han hadde en lederstilling mellom bøndene i Kvam. Omkring år 1591 var han bygdasutsending til Kongehyllingen på Akershus. En enkel kilde nevner at Torbjørn giftet seg på nytt etter at Kristine døde og fikk barnet Olav Torbjørnsson Sandvin, som døde på Øystesø. Torbjørn døde omkring år 1603 og Kristine døde omkring år 1594. Torbjørn og Kristine giftet seg før år 1555 og bodde på gården Sandven i Kvam, der de fikk fire barn.

1. Herborg Torbjørnsdatter var født omkring år 1555/56 og hun døde omkring år 1633. Hun giftet seg med Johannes Lauritsson Galtung, som var født omkring år 1540 og som døde omkring år 1620. Johannes var et av søskenbarna til Kristine, som var moren til Herborg. Johannes var sønnen til Laurits Johannesen og Anna Fartegnsdatter, som bodde på Valen i Kvinnherrad. Anna var datteren til Fartegn Matsen og Karen Kold, som bodde på gården Ænes i Kvinnherrad. Karen Kold hadde tideligere vært gift med Trond Engelbrektsson ( Sigurdson? ) på Seim i Kvinnherrad, der hun fikk sønnen Christoffer, som var far til Kristine Tronds, som igjen var mor til Herborg Torbjørnsdatter. Les mer om dette på de diverse undersidene på denne nettsiden.

Johannes Lauritsson var en tur i Sverige for å hente noen brev, som han skulle frakte til adelsmennene på vestlandet i Norge. Han gjorde dette for sitt søskenbarn Enno Trondsen, som var broren til Kristine Tronds. Les mer om Ennopå en egen underside på denne nettsiden. Johannes var også admiral av yrke. Johannes og Herborg bosatte seg på Tornes i Jondal, der de fikk fem barn.

A. Laurits Johannesen Galtung ble født omkring år 1588 og han døde omkring år 1659. Han giftet seg omkring år 1610 med sin tremenning Lisbet Ottesdatter, som ble født omkring år 1590 og som døde omkring år 1676. Lisbet var datterav Otto Tomasson Oring og av Anna Eriksdatter, som var datter av Magdalena Christoffersdatter Tronds. Les mer om Otto og Anna på undersiden om Magdalena på denne nettsiden. Laurits hadde også hatt et forhold til Margrete Sjurdsdatter, som var datterdatter av Dorthea Christoffersdatter Tronds. Men man vet ikke om dette forholdet var før Laurits giftet seg med Lisbet eller om det var mens han var gift. Les mer om Dorthea på en egen underside på denne nettsiden.

Laurits kjøpte Store-Linga i Strandebarm omkring år 1625 av sin svigermor, Anna Eriksdatter, som var mor til Lisbet. Les mer om Anna på undersiden om Magdalena som er på denne nettsiden. Laurits var også kjent for å være en drivande og gløgg forretningsmann, som har slege mynt på trelasthandelen omkring årene 1620 - 1660 og midelen lagde han i jord. Laurits var også fut over Halsenøy kloster og i Hardanger. Da Laurits døde eigte han 53 gårder eller parterpå tilsammen 70 lp. smør som tilsvarte omkring 3/4 av landskylden i Strandebarm. Gårdene var sprett over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. Lisbet og Laurits bodde på Tornes i Jondal, der de fikk sju barn.

A1. Laurits Lauritsen Galtung ble født omkring år 1612 og han døde omkring år 1661. Han var sjøoffiser. Han drepte sin slektning Aksel Mowat junior i duell omkring år 1643. Aksel var barnebarnet til Elsa Tronds. Les mer om Aksel på undersiden om Elsa på denne nettsiden. Pågrunn av denne duellen måtte Laurits flykte ut av landet. Men omkring år 1644 ble han tatt i nåde og han reiste hjem igjen. Han var i tjeneste hos den danske kongen Christian den fjerde og deltok i de kriger som Danmark var med i. Trykk her for å lese om kong Christian. Se også underside om Jemtland på denne nettsiden.

Omkring år 1648 fikk han fornyet Adelsbrevet sitt og kunne dermed med rette kalle seg Galtung eller Galte. Omkring år 1657 var han admiral og hadde ansvaret for sju skib. Laurits var gift to ganger. Med sin første kone Klara Gerefikk han Brønstrup gods i Skåne og omkring år 1640 kjøpte han herregården Uglerup i nærheten. Skåne hørte den gang til Danmark. Senere giftet Laurits seg med Barbara Maria Von Grabow til Pederstrup. Han bodde sin meste tid i Danmark og synes å ha forlatt Norge tidelig. Laurits hadde sønnen Johan, som var født omkring år 1656 og som døde omkring år 1721, med Klara Gere. Johan bodde på gården Tornes i Jondal med sin familie. Johan ble invalid i Gyldenløve striden omkring år 1675, der han var offiser. Se undersiden om Jemtland på denne nettsiden angående Gyldenløve striden.

A2. Johannes Lauritsen Galtung ble født omkring år 1630/31 og døde omkring år 1655 i Danmark.

A3. Elisabeth Lauritsdatter Galtung ble født omkring år 1630 og hun døde omkring år 1690. Hun giftet seg med Elias Andersen, som var prest i Skånevik.

A4. Magdalena Lauritsdatter Galtung var født omkring år 1617 og hun døde omkring år 1681. Hun var gift med Rasmus Pedersen, som ble født omkring år 1625 og som døde omkring år 1676. Rasmus var sogneprest i Strandebarm fra omkringår 1648 til omkring år 1676. De to giftet seg i Jondal kirke på Jondal. Magdalena og Rasmus bodde på Øvre Berge, der de hadde seks barn.

A5. Kirsten Lauritsdatter Galtung ble født omkring år 1620 og hun døde omkring år 1659. Hun giftet seg med presten Christen Bentsen, som kom fra Skanning i Skåne, som hørte til Danmark i denne tiden. Christen ble født omkring år 1611 og han døde omkring år 1679. Christen var prest i Olavskirken på Avaldsnes på Karmøy fra omkring år 1635 til omkring år 1679.

Trykk her for å lese om Olavskirken, trykk her for å se bilder av Olavskirken og trykk her for å se bilde av Christen. Kirsten og Christen bodde på Avaldsnes og de fikk to barn. Stor etterslekt i Tysvær, Karmøy og Haugesund. Jeg selv stammer fra disse to.

A6. Katarina Lauritsdatter Galtung ble født omkring år 1635 og hun døde omkring år 1693. Hun var gift med Anders Andersen Riber, som ble født omkring år 1630 på Jylland i Danmark. Han var prest i Eidfjord fra omkring år 1656 til omkring år 1688, da han døde. De bodde i Eidfjord og hadde åtte barn.

A7. Anna Lauritsdatter Galtung ble født omkring år 1626 og hun giftet seg med Thomas Wegner Thomassen, som ble født i Stavanger omkring år 1631. Han døde omkring år 1688 og Anna døde før år 1666. Thomas var prest på Torvastad i Karmøy. Trykk her for å se bilde av kirken på Torvastad. Anna og Thomas bodde på Hovland på Torvastad og de hadde to barn. Stor etterslekt i Tysvær, Karmøy og Haugesund. Jeg selv stammer fra disse to.

A8. Kristi Lauritsdatter Galtung ble født omkring år 1637.

A9. Johan Lauritsen Galtung ble født omkring år 1611 og han døde omkring år 1648.

B. I følge Sunnhordalandslekter 1 og 2, var Anna Johannesdatter født omkring år 1575 og hun døde omkring år 1646. Hun giftet seg med Jon Johnsen Haar, som var sønn av Elsa Christoffersdatter Tronds, som var søsteren til Kristine Christoffersdatter Tronds. Les mer om Elsa på en egen underside på denne nettsiden. Anna og Jon bodde på gården Gjersvik i Hardanger. Jon og Anna fikk ikke barn. Jon døde omkring år 1615 mens Anna levde fremdeles omkring år 1665. (*)

B. I følge Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, band 16, Hefte 1, var Anna Johannesdatter født omkring år 1575 og hun døde omkring år 1646. Hun giftet seg med Nils Kristenson fra Gjersvik i Tysnes og ikke med Jon Johnsen, som nevnt over her. Nils Kristenson var født omkring år 1570 på Gjersvik og han døde omkring år 1614 på Gjersvik. Faren til Nils var fut og kom fra Danmark. Moren til Nils kom fra adelsætten Haard (svensk/norsk). Nils og Anna johannesdatterbodde på gården Gjersvik i Tysnes, der de fikk to barn. (*)

B1. Nils Nilsson døde omkring år 1664 på gården Medhus i Folkedal på Granvin. Han var gift med Gurid Samsonsdatter, som var født omkring år 1615 på Gjerde. Nils og Gurid bodde på gården Medhus, som Nils hadde arvet etter Olav Torbjørnson Sandven, som døde barnløs. Nils hadde også gårder på Valland i Kvam og Samland i Jondal. Nils og Gurid fikk 9 barn.

B2. Ragnilla Nilsdatter var født omkring år 1605 og hun giftet seg med Elling Johannesson fra Håland i Etne. De to bosatte seg på gården Håland i Etne, der de fikk 2 barn.

(*) Jeg vet ikke hvilken kilde som har rett og derfor har jeg tatt med begge to.

C. Vincents Johannesen ble gift i Skottland.

D. Birgit Johannesdatter giftet seg med Laurits Nilsen fra Tornes. Laurits ble nevnt omkring år 1644. De to bodde på Trones, der de fikk tre barn.

D1. Kristine Lauritsdatter var gift to ganger. Først med Johannes Trondsen på Sætveit og deretter med Ivar Isaksen på Ålvik.

D2. Herborg Lauritsdatter var gift med Peder Lauritsen på Sanven.

D3. Ingeborg Lauritsdatter var gift med Tore Halsteinsen på Hakestad.

E. Marita Johannesdatter giftet seg med Olav Ormsen fra Byrkjeland. De to bosatte seg på gården Byrkjeland i Imsland i Rogaland, der de fikk 3 barn.

E1. Orm Olsen var født omkring år 1604 og han døde på Byrkjeland i Imsland i Rogaland omkring år 1663.

E2. Torbjørn Olsen døde på Byrkjetveit i Vikedal i Rogaland omkring år 1662.

E3. Johannes Olsen døde i Hebnes på Jelsa i Rogaland.

2. Anna Torbjørnsdatter giftet seg med Sjur Steinsen og de to bodde på Sandven i Kvam i Hardanger.

3. Kristine Torbjørnsdatter giftet seg med Johannes Ingvarsen og de to bodde på Norheim i Kvam, der de hadde et barn, som man kjenner til.

A. Kristina døde omkring år 1678. Giftet seg omkring år 1618 med Lars Halldorson, som var født omkring år 1585 og som døde omkring år 1640. Kristina og Lars bodde på Vik i Jondal. Med Kristina arvet Lars større parter i Norheim, Århus, Tveit i Kinsarvik, og Røyso i Eidfjord. Men Lars tapte en sak om åsetesretten til Norheim omkring år 1618. Lars drev et stort sagbruk og han handlet mye med skottene omkring 1620 årene.

4. Karen Torbjørnsdatter giftet seg med Ivar Ormsen og de to bodde på Ebne i Skånevik. Ivar var omkring år 1616 nevnt som lensmann i Skånevik.

http://www.home.no/torerlan/rustung.htm
--------------------
Torbjørn ble gift med Kristina Kristoffersdotter Rustung, datter til Kristoffer Trondson til Seim og Karen Knutsdotter Schanke datter til erkedekne ved Nidaros domkirke, Knut Schanke.

Torbjørn blir nevnt på Sandven fra 1563. Han var lensmann for Øystese skipreide, den første vi kjenner til i dette embete i Kvam. Han bruker trolig hele Sandven, men eide bare halve. Ellers eide Torbjørn en mengde av jordgods rundt i bygdene. Med kona si arva han Nes i Varaldsøy. Torbjørn hadde ymse saker for seg vedrørende sitt jordgods, således striddes han med presten i Kinsarvik om eiendomsretten til Kvanndal. I 1579 makeskiftet han noe jordgods med Nils Guttormson på Torsnes og Jon Hogneson på Lundheim. Torbjørn var en rik og mektig mann i Hardanger i sine dager og hadde en lederstilling blandt bøndene her. I 1591 er han bugdas utsending til kongehyllingen på Akrshus.

Fra Anita S. Johannessen:

Torbjørn vert nemnd paX Sandven 1 fraX 1563 av. Han var lensmann for
Øystese skipreide, den fyrste me kjenner i dette embete i Kvam. Han
brukar truleg heile Sandven, men aXtte berre det halve. Elles aXtte
Torbjørn ei mengd jordegods kring i bygdene. Med kona si arva han Nes i
Varaldsøy. Torbjørn hadde ymse saker fyre vedkomande sitt jordegods,
soleis stridest han med presten i Kinsarvik om eigedomsretten til
Kvanndal. I 1579 makeskifte han noko jordegods med Nils Guttormson paX
Torsnes og Jon Hogneson paX Mundheim.Torbjørn var ein rik og mektig mann i
Hardanger sine dager og hadde ein leidarstilling mellom bøndene her. I
1591 er han bygdi sin utsending til kongehyllingi paX Akershus.

Nevnt i 1426

Torbjørn var fyrst gift 1 m Herborg Pedersdtr Torsnes. NaX ser det ut for
at nye funn vil ha det til at Torbjørn va r gift med en Christina
Petersdtr. Hvem dette Peter var vit es ikke. Se Digitalarkivets forum
tema 16872.

* RESIDENCE: Nevnt på Sandven fra 1563. G. seg til Nes/Varaldsøy
* OCCUPATION: Lensmann i Øystese, Fogd i Sunnhordland
* BIRTH: ABT 1530, Sandven, Kvam, HO
* BAPTISM: (ist g.m. Kristina Petersd./Christina Peiris fra Varaldsøy ?)
* DEATH: 1605, Sandven (Sandvin), Vikøy, Kvam, HO

Fogd i Sunnhordaland.Bosatt på Nes/Varaldsøy

Torbjørn var bosatt på Sandven, garden, Kvam. Han blir nevnt på Sandven fra 1563 av. Han var lensmann for Øystese skipreide, den første vi kjenner i dette embetet i Kvam. Han bruker trolig hele Sandven, men eier bare det halve. Etters eide Torbjørn en mengde jordegods omkring i bygdene. Med kona si arva han Nes i Varaldsøy. Torbjørn hadde ymse saker fore vedkommende sitt jordegods, således stridde han med presten i Kinsarvik om eiendomsretten til Kvanndal. I 1579 makeskiftet han noe jordegods med Nils Guttormson på Torsnes og Jon Hogneson på Mundheim. Torbjørn var en rik og mektig mann i Hardanger sine dager og hadde en lederstilling blant bøndene her. I 1591 er han bygda sin utsending til kongehyllinga på Akershus.

Torbjørn giftet seg med Christina Christoffersdatter Seim. Christina (datter av Kristoffer Trondsson Trondsson Rustung, på Seim og Karen Knutsdatter Skanke, på Seim) ble født cirka 1534 , Seim, Kvinnherad; døde cirka 1597, Kvam, Oppland, Norge; ble begravet cirka 1597. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Tronds, Kristina (1534 - ) - female

b. 1534 in 'Tronheim'

d. in 'Sandven 97, Vikøy sokn, Kvam'

father: Rustung, Kristoffer Trondsen (1490 - 1567)

mother: Schanche, Karen Knudsdtr. (1482 - b1578)

spouse: Sandven, Torbjørn Olavson (1530 - 1605)

- m. ABT 1552

----------child: Sandven, Herborg Torbjørnsdtr. (1552 - 1633)

----------child: Sandven, Olav Torbjørnson (1560 - 1637)

----------child: Sandven, Anna Torbjørnsdtr. (1564 - )

----------child: Sandven, Kristina Torbjørnsdtr. (1566 - )

----------child: Sandven, Kari Torbjørnsdtr. (1568 - )
--------------------
1.2.6. Kristina Trondsdtr Rustung
1520 født Kristina, av Christoffer Trondsson Rustung og Karen Skanke [WWW]
0000 født Kristina Rustung, av sjøkrigeren Kristofer Trondson Rustung på Seim i Kvinnherad. [1954]
0000 Kristoffers døtre kalte seg Trondsdøtre, oftest bare skrevet Tronds. De eldste kan være født i Norge, men alle hadde barneårene i utlandet i Holland, Tyskland og Danmark. [1972]
1565 reiste etter sin fars død og etter mange års opphold i Danmark, tilbake til Norge [ Willy]
0000 Enkelte mener at hun var 2. kona til Torbjørn Olavson Sandvin, lensmann i Kvam 1564. [1972]
0000 gm Torbjørn Olson Sandvin, lensmann i Jondal 1564, som var dattersønn til Peter Nilsson på Torsnes og bodde på Sandvin i Kvam. Torbjørn var visst også en høyættet mann på farssiden, men vi kjenner ikke ætten hans sikkert. Han var en stor jordeier, i live i 1577. [1954]
0000 gm Torbjørn Olvasson Sandvin [WWW]
0000 gm Torbjørn Olavssøn på Sandven, som først var gm en datter av Peder Nilssøn på Torsnes [1974]
0000 Kristina Johannesdtr Norheim, d.1678, var datterdatter av Torbjørn Olson Sandvin og Kristina Rustung. Ca 1618 g.m. Lars Halldorson (ca 1585-1640) på Vik i Jondal. Med Kristina arvet Lars større parter i Norheim, Århus, Tveit (Kinsarvik) og Røyso (Eidfjord), men tapte i 1618 en sak om åsetesretten til Norheim. Han drev sagbruk og handlet mye med skottene i 1620 årene. [1954]
0000 Andre mener Kristina var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som bodde på Nes. [1972]
0000 trolig gm Futen Torbjørn Olavson, som budde på Nes 1563. Han rømte landet etter å ha gjort underslag. [1972]
1594 død [WWW]

Fra Anita S. Johannessen:

Andre mener Kristina var g.m. futen Torbjørn Olavsson, som budde paX Nes
1563. Han rømte landet etter aX ha gjort underslag.

* RESIDENCE: 5b: Kristina, Olav, Herborg, Anna, Karen
* BIRTH: ABT 1540, Ebelholt kloster (Æbeltoft ?)
* DEATH: 1594

Dette er mulig naX feil person, skal hun være Christina Pete rdstr? Og
hennes søster skal være Anna Petersdtr gift med Orm Ivra son paX Tokheim.
Se Digitalarkivets forum tema 16872