Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Sunndal 1693-1704, Sokneprest 1693-1704

Daniel giftet seg med Ellen Johansdatter Mentzen 28 Nov 1697. Ellen (datter av Johan Mentzen Darre og Gjertrud Hansdatter Holm) ble født cirka 1660 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Daniel Danielsen Hoff ble født cirka 1698; døde cirka 1766.

Notater:

{geni:occupation} Prest

* RESIDENCE: 1655, Kapellan i Sunndal til 1688
* OCCUPATION: Sognepr. Sunndal 1688-92
* BIRTH: 1630, Trondheim
* DEATH: 8 Nov 1696, Sunndal

Kilde Per Nermo

Christoffer giftet seg med Karen Nilsdatter Balg. Karen (datter av Niels Pederson Balg og Sara Jensdatter Bull) ble født cirka 1620 , Støren Parish, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Jul 1680 til 1 Jul, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i Trondheim

{geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6086&tree=IEA
--------------------

Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.



Simon Ellefsen skriver følgende:

Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:

1 Riborg Danielsdtr.

2 Rasmus Danielsen

3 Hans Danielsen

4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

--------------------

Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen -

Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driftensom borgere og ga den

i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

om vinteren.

Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen,

således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

--------------------

Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p143.htm#i6086

--------------------

Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.

Simon Ellefsen skriver følgende:

Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:

1 Riborg Danielsdtr.

2 Rasmus Danielsen

3 Hans Danielsen

4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

--------------------

Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenni handelen Bergen -

Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den

i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

om vinteren.

Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården avSøfren Bundsen,

således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

--------------------

Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
--------------------
''''''Daniel Rasmussen var Borgermester i Trondhjem. Han giftet seg med Maren Jensdotter, datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter.1 Daniel Rasmussen ble født circa 1595. Han døde circa 1635 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
Barn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdotter
XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
XRasmus Danielsen f. 1623
XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
XHans Danielsen f. 1626
XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
XChristopher Danielsen+ f. 1630
XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
XKaren Danielsdatter f. 1633
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38


Jeg [S.T.Dahl] finner ham første gang nevnt i 1617 da han var skriver på Trondheims gård (lensregn. 15.2). Han nevnes deretter som fogd på Reinskloster i 1620/21 (lensr. 20.3). I tiden 1621-25 var han fogd i Jemtland. Den 23. mars 1626 og den 27. april 1626 blir det nevnt at han urettmessig var blitt fratatt sin fogdestilling i Jemtland og kongen ba derfor lensherren om å gi han en ny bestilling så snart som mulig (NRR bd. V, s. 511, 529). I 1629 var han igjen skriver på Trondheimsgård (lensr. 43.3). Han mottok, den 20. april 1630, 48 riksdaler i lønn for et års mønsterskriveri. Dette ble utbetalt i 8 spesier (lens. 43.3). Han hadde også ansvaret for utrustningen av Trondheims galei i 1630 og han fikk 20 dl. for sin umake med dette arbeidet (lensr. 40.1). I årene 1630/31 var han toller i Trondheim. Han var i 1630 i Helsingborg med småtollen fra Trondheim. Han nevnes siste gang som toller den 11. nov. 1631.Jeg [S.T.Dahl] finner ham ikke nevnt som rådmann, men trolig ble han rådmann i 1632. Han nevnes som borgermester den 27. april 1634 og må da ha vært andre borgermester (Domkirkens regnskap, kirkestol 1629-1708). Trolig sto han som første borgermester fra fastelaven 1635 til i juli 1635 da Hans Busch ble innsatt som fast borgermester. Trolig var han da rådmann frem til sin død.2
Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han et prebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2
Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3
Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørteNorge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4
Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gårdödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5
I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte.
Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..
Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve.Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.


--------------------
1615-1618 Skriver på Trondhjem kongsgård ?

1621-1624 Fogd i Jämtland, Sverige.

Borgermester i Trondheim.

Kilde: Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.
--------------------
Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han etprebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2 Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3 Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4 Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gård ödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5 I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte. Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher,herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..

--------------------
Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og
uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5. s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i 1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen - Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde sidenå slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i 1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen
om vinteren.

Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen, således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som
visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter. 29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru MarenJacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i 1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

Daniel Rasmussen
Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.
Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, MogensLauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med). Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde
"sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.
Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638.
De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed
formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen. Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelsesom fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst
supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter
sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af denAarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maavære fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendeser, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:
1 Riborg Danielsdtr.
2 Rasmus Danielsen
3 Hans Danielsen
4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638. Første gang jeg har registrert Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.

Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussønanrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaardmaa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

Barn:
i Riborg Danielsdtr.
ii Rasmus Danielsen
iii Hans Danielsen
iv Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
v Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
vi Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
vii Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
viii Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

* RESIDENCE: 9 barn (?)
* OCCUPATION: Skriver i Trondh., sen. Fogd i Jämtland til ca.1625
* BIRTH: ABT 1575, Skrova ? (Trondheim ?) (1588/1595 ?)
* DEATH: 1637, Trondheim (som Borgermester)

Kilde Per Nermo

Fødd omkring 1590 iflg. Roger de Robelin: Skanke ätten, s. 468

Foged i Jemtland. Borgermester i Trondhjem.

Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan
ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som
dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra
ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i
1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og
her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han
flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

Daniel giftet seg med Maren Jensdatter Schancke. Maren (datter av Jens Pedersson Schancke og Gullov Mogensdatter) ble født cirka 1582 , Hov; døde 4 Mai 1644, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
--------------------
Ble født i 1582 i Hov, Hackås, Jamtland i Sverige.

Ca i 1615 giftet hun seg med Daniel Rasmussen
Hun døde i 1644 i Trondheim, sør-Trøndelag
--------------------
Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
Barn av Maren Jensdotter og Daniel Rasmussen
XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
XRasmus Danielsen f. 1623
XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
XHans Danielsen f. 1626
XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
XChristopher Danielsen+ f. 1630
XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
XKaren Danielsdatter f. 1633
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38
--------------------
Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.

Korrigering til slektshistorien, se her
http://siec.winnem.com/nskanke.htm#Jens8%20Pedersson

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest på Støren 1610-1652

{geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0000541.html#I33697

http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

694. Niels Pedersen Balle

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000041.html#I7763

Niels Pedersen BALG

ABT 1580 - 25 May 1652

* OCCUPATION: Sogneprest på Støren 1610-1652

* BIRTH: ABT 1580, (Balle, Balleus) Danmark (?) [1161]

* DEATH: 25 May 1652, Støren, Midtre Gauldal, ST

Dahl, Svein T.: Geistligheten i Norge, PAGE: 152

--------------------

Nils Pedersen Balg var reskapellan i Støren fra 1607 eller1609 og ble sogneprest der etter sin svigerfar, Jens Andersen Bull, 1610 (Erlandsen s. 187).

11 barn, hvorav to sønner Peder og Nils tok slektsnavnet Støren.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
Niels Pedersen Balg var sogneprest til Støren. Han ble res. kap. til Støren i 1607, men ble sogneprest samme sted 1610-1652. Han giftet seg med Sara Jensdatter Bull i 1610, datter til Jens Andersen Bull som var sogneprest i Støren fram til da.

RESEARCH NOTES:
vicar for StXren

SOURCE NOTES:
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0016/g0000010.html#I7763

Niels giftet seg med Sara Jensdatter Bull cirka 1610. Sara (datter av Jens Andersen Bull og Lucia Jensdatter, Af Jylland) ble født cirka 1585 , Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 25 Mai 1652, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000019.html#I5163

http://genealogy.munthe.net/database/g0003164.html#I44333

* RESIDENCE: 17 barn

* BIRTH: ABT 1585, (1578 ?) Støren, Midtre Gauldal, ST

* DEATH: 25 May 1652, Støren, Midtre Gauldal, ST

Gift med sogneprest Nils P. Balg.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

SOURCE NOTES:
http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm#id76786

RESEARCH NOTES:
16 or 17 children

Notater:

{geni:occupation} Länsmann, Länsman, Lensmann i Hackås, Lensmann

{geni:about_me} http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skanke/Hekaas.htm


http://vestraat.net/iea-o/p544.htm#i21120

Notater: Länsman i Hackås 1568-1583. Hans sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift.
(Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin)
Länsman var en person som i sin hemort hade gott anseende och var väl förtrogen med dess förhållanden. Det fanns en sådan i varje tingslag. Han kallades bondelänsman och i äldre tider kunde han oftast varken skriva eller läsa. Han var en lokalt vald bonde och kunde ses som en förbindelselänk mellan allmogen och fogden.
(Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund)
Kilder: Skanke ätten, Roger de Robelin side 38

-----------------
Kilde: http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1083.htm

Jens ble dømt for lönskeläger i 1566 da han fikk ett idag ukjent barn utenfor ekteskapet.

Han var lensmann i Hackås, Jämtland, fra før 1568 til 1583.

I 1577 var han vitne med sitt segl da Ingrid Torbersdatter med sin mann Per Olssons godkjennelse solgte en søsterpart i Fåker, Näs.

Bumerke:
Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors - i et skjold med bokstavene I P over.

Hans setesgård var Hov, Hackås, som han hadde arvet etter sin far. Den eides til halvdelen av hans bror, hr. Georgius Petri i Åkerby, og dennes etterkommere krevde erstatning langt inn på 1600-tallet. Etter hans brors død i 1583 ble følgende åpne brev skrevet som bekrefter frelset av Hov:
«Wij effther skriffne Niels Bodelsson lagman ij Jemptland, Anders ij Grönuig, Steffen ibid, Morthen ij Kongisnes, Peder ij Dödre, Anders Kielsen, Peder ij Rostadt, Joen Mortensen paa Östnaar, Niels ij Sannde, Suend Greersson paa Negstad, Oluff paa Östberg, Matiis ij Angrom, Jens Persen ij Funes, eed Suorne Lagretiismind ther samestedhe Bekenndis och vitterlig giöer mit thette wort obne Breff paa Hakaas skatting anno den 1583 at denn gaard Hoff ij Hakaas sogen haffuer aff oriidh tiidt aktiidt veriidt saadann som hand nu er och nythet og Beholdet alle tiliigeelse friit som der tiidl aff gammell tiid legiid och tiilhört haffuer Besynnerliig tuo parter ij merle fiiskt och enn fierde part ij Rödberge fiiske [item] en Ödgaard som hiether Aalberg huilken Ödgaard Jören Kar[l]son ij Hoff kiöffte aff Forneby mand under Hoff, desliigest anden tiliigiilse som fölger selffuer gaarden ij skog och marck, voler och venesteder, aaker och eng ij vaat ogh tient dette forskrifferne vitne vij at saa haffer variit och andet sanners vi ike vethe eller hört haffuer aff vore forffedre och effther dej? at ij same gaard erre nu fattiige faderlös Börn som same godz tilkomme po det at desse fatiige Börne kune nyte och Beholle huad som deriis framffame forfedre bevislig hafft och heffdet haffuer mand epther mand der fore haffuer vi her ved giifiit denne vor vittnisbyrd tiill ythermehre Bevisning at saa ij sannhiet er henngie vij vore Insegler herunder som skriffuit [...] aar stede och datum som er for skriiffuit». 1
--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p543.htm#i21120
--------------------
http://vestraat.net/iea-o/p1032.htm#i39894

Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 34.
--------------------
Jens dömdes år 1566 för så kallat "Lönskeläger", då han fick ett barn utom äktenskapet.
Jens "Sätesgård" var det fäderneärvda "Hov i Hackås" som till hälften ägdes av hans broder, Kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala Stift.
År 1577 var Jens med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs.

Gift år 1575.
--------------------
Länsman

Noteringar
Jöns Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet; Jöns var gift med Gullov Mogensdotter, som jag bedömer var dotter till prostens kaplan i Oviken, Mogens Jussesson (Måns Jönsson), känd 1553-1556; Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift; år 1577 var Jöns vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdottermed sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs; Jöns levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov, Hackås.

--------------------
Länsman i Hackås.

Källa: Roger de Robelins "Skanke ättlingar" sidan 37-38.
--------------------
Jöns Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet; Jöns var gift med Gullov Mogensdotter, som jag bedömer var dotter till prostens kaplan i Oviken, Mogens Jussesson (Måns Jönsson), känd 1553-1556; Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift; år 1577 var Jöns vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdottermed sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs; Jöns levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov, Hackås.

http://www.espell.se/saga/pf13ea247.html
--------------------
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skanke/Hekaas.htm

http://vestraat.net/iea-o/p544.htm#i21120

Notater: Länsman i Hackås 1568-1583. Hans sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift. (Källa: Skanke ätten, Roger de Robelin) Länsman var en person som i sin hemort hade gott anseende och var väl förtrogen med dess förhållanden. Det fanns en sådan i varje tingslag. Han kallades bondelänsman och i äldre tider kunde han oftast varken skriva eller läsa. Han var en lokalt vald bonde och kunde ses som en förbindelselänk mellan allmogen och fogden. (Källa: Hammerdals och Gåxsjös historia, Gunnar Englund) Kilder: Skanke ätten, Roger de Robelin side 38

----------------- Kilde: http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1083.htm

Jens ble dømt for lönskeläger i 1566 da han fikk ett idag ukjent barn utenfor ekteskapet.

Han var lensmann i Hackås, Jämtland, fra før 1568 til 1583.

I 1577 var han vitne med sitt segl da Ingrid Torbersdatter med sin mann Per Olssons godkjennelse solgte en søsterpart i Fåker, Näs.

Bumerke: Et merke - på en basstreks ytre ender ett sverd og en sliul [anvendt ved håndtresking] i kors - i et skjold med bokstavene I P over.

Hans setesgård var Hov, Hackås, som han hadde arvet etter sin far. Den eides til halvdelen av hans bror, hr. Georgius Petri i Åkerby, og dennes etterkommere krevde erstatning langt inn på 1600-tallet. Etter hans brors død i 1583 ble følgende åpne brev skrevet som bekrefter frelset av Hov: «Wij effther skriffne Niels Bodelsson lagman ij Jemptland, Anders ij Grönuig, Steffen ibid, Morthen ij Kongisnes, Peder ij Dödre, Anders Kielsen, Peder ij Rostadt, Joen Mortensen paa Östnaar, Niels ij Sannde, Suend Greersson paa Negstad, Oluff paa Östberg, Matiis ij Angrom, Jens Persen ij Funes, eed Suorne Lagretiismind ther samestedhe Bekenndis och vitterlig giöer mit thette wort obne Breff paa Hakaas skatting anno den 1583 at denn gaard Hoff ij Hakaas sogen haffuer aff oriidh tiidt aktiidt veriidt saadann som hand nu er och nythet og Beholdet alle tiliigeelse friit som der tiidl aff gammell tiid legiid och tiilhört haffuer Besynnerliig tuo parter ij merle fiiskt och enn fierde part ij Rödberge fiiske [item] en Ödgaard som hiether Aalberg huilken Ödgaard Jören Kar[l]son ij Hoff kiöffte aff Forneby mand under Hoff, desliigest anden tiliigiilse somfölger selffuer gaarden ij skog och marck, voler och venesteder, aaker och eng ij vaat ogh tient dette forskrifferne vitne vij at saa haffer variit och andet sanners vi ike vethe eller hört haffuer aff vore forffedre och effther dej? at ij same gaard erre nu fattiige faderlös Börn som same godz tilkomme po det at desse fatiige Börne kune nyte och Beholle huad som deriis framffame forfedre bevislig hafft och heffdet haffuer mand epther mand der fore haffuer vi her ved giifiit denne vor vittnisbyrd tiill ythermehre Bevisning at saa ij sannhiet er henngie vij vore Insegler herunder som skriffuit [...] aar stede och datum som er for skriiffuit». 1 -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p543.htm#i21120 -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p1032.htm#i39894

Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 34. -------------------- Jens dömdes år 1566 för så kallat "Lönskeläger", då han fick ett barn utom äktenskapet. Jens "Sätesgård" var det fäderneärvda "Hov i Hackås" som till hälften ägdes av hans broder, Kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala Stift. År 1577 var Jens med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs.

Gift år 1575. -------------------- Länsman

Noteringar Jöns Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet; Jöns var gift med Gullov Mogensdotter, som jag bedömer var dotter till prostens kaplan i Oviken, Mogens Jussesson (Måns Jönsson), känd 1553-1556; Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift; år 1577 var Jöns vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs; Jöns levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov, Hackås.

-------------------- Länsman i Hackås.

Källa: Roger de Robelins "Skanke ättlingar" sidan 37-38. -------------------- Jöns Persson från Hov, Hackås, dömdes 1566 för så kallat lönskeläger, då han fick ett barn utom äktenskapet; Jöns var gift med Gullov Mogensdotter, somjag bedömer var dotter till prostens kaplan i Oviken, Mogens Jussesson (Måns Jönsson), känd 1553-1556; Jöns sätesgård var det fäderneärvda Hov i Hackås, som till hälften ägdes av hans broder kyrkoherden Georgius Petri i Åkerby, Uppsala stift; år 1577 var Jöns vittne med sitt sigill då Ingrid Torbergsdotter med sin man Per Olssons godkännande sålde en systerdel i Fåker, Näs; Jöns levde 1586, men var död beräknat 1587 i Hov, Hackås.

http://www.espell.se/saga/pf13ea247.html
--------------------
Jens Pedersson var Länsmann i Hackås. Han ble født circa 1540 i Hov, Hackås, Jämtland. Han var sønn av Peder Ørjansson til Hov og Kirstin Nilsdatter. Jens Pedersson giftet seg med Gullov Mogensdatter etter 1566.1 Jens Pedersson døde før 1583 i Hov, Hackås, Jämtland.
Barn av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter
XPeder Jensson+ f. c 1570, d. f 1647
XSigrid Jensdotter Hov+ f. 1575
XKarin Jensdotter Hov f. c 1577
XGullov Jensdatter Skanke+ f. c 1579
XElisabet Jensdatter+ f. c 1581, d. 27 apr. 1659
XMaren Jensdotter+ f. c 1582, d. 1644
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.

--------------------
Hans setesgård var Hov, Hackås, som han hadde arvet etter sin far. Den eides til halvdelen av hans bror, hr. Georgius Petri i Åkerby, og dennes etterkommere krevde erstatning langt inn på 1600-tallet. Etter hans brors død i 1583 ble følgende åpne brev skrevet som bekrefter frelset av Hov: «Wij effther skriffne Niels Bodelsson lagman ij Jemptland, Anders ij Grönuig, Steffen ibid, Morthen ij Kongisnes, Peder ij Dödre, Anders Kielsen, Peder ij Rostadt, Joen Mortensen paa Östnaar, Niels ij Sannde, Suend Greersson paa Negstad, Oluff paa Östberg, Matiis ij Angrom, Jens Persen ij Funes, eed Suorne Lagretiismind ther samestedhe Bekenndis och vitterlig giöer mit thette wort obne Breff paa Hakaas skatting anno den 1583 at denn gaard Hoff ij Hakaas sogen haffuer aff oriidh tiidt aktiidt veriidt saadann som hand nu er och nythet og Beholdet alle tiliigeelse friit som der tiidl aff gammell tiid legiid och tiilhört haffuer Besynnerliig tuo parter ij merle fiiskt och enn fierde part ij Rödberge fiiske [item] en Ödgaard som hiether Aalberg huilken Ödgaard Jören Kar[l]son ij Hoff kiöffte aff Forneby mand under Hoff, desliigest anden tiliigiilse somfölger selffuer gaarden ij skog och marck, voler och venesteder, aaker och eng ij vaat ogh tient dette forskrifferne vitne vij at saa haffer variit och andet sanners vi ike vethe eller hört haffuer aff vore forffedre och effther dej? at ij same gaard erre nu fattiige faderlös Börn som same godz tilkomme po det at desse fatiige Börne kune nyte och Beholle huad som deriis framffame forfedre bevislig hafft och heffdet haffuer mand epther mand der fore haffuer vi her ved giifiit denne vor vittnisbyrd tiill ythermehre Bevisning at saa ij sannhiet er henngie vij vore Insegler herunder som skriffuit [...] aar stede och datum som er for skriiffuit».
--------------------
Jens Pedersson var Länsmann i Hackås. Han ble født circa 1540 i Hov, Hackås, Jämtland. Han var sønn av Peder Ørjansson til Hov og Kirstin Nilsdatter. Jens Pedersson giftet seg med Gullov Mogensdatter etter 1566. Jens Pedersson døde før 1583 i Hov, Hackås, Jämtland.
--------------------
http://www.velogen.net/ancestry.php?ged=gendata.ged&rootid=I6028&show_full=1

http://vestraat.net/iea-o/p543.htm#i21120

Død før 1583

Jens giftet seg med Gullov Mogensdatter. Gullov (datter av Mogens NN og nn do NOT merge or replace this profile) ble født cirka 1555 , Faxnälden; døde 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden; ble begravet 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Länsmanshustru i Hackås och sedan prostinna i Rödön, Jämtland., Præstekone

{geni:about_me} Alt vi vet med sikkerhet om hennes foreldre er at hennes far het Mogens. Vi vet ikke hennes fars patronym og vi vet ikke hva hennes mor het.

We do not know anything about her parents other than that her fathers given name was Mogens. We do not know her father's fathername and we do not know her mothers name. Please, DO NOT MERGE GULLOV WITH HER PARENTS AS [http://www.geni.com/people/Mogens-Joensson/6000000006719942286 MOGENS JOENSON] AND [http://www.geni.com/people/Elisabet-Eriksdatter-Skunck/6000000002903420071 ELISABETH ERIKSDAUGHTER SCHANCKE], IT IS NOT PROVEN TO BE CORRECT!!!

Nøyaktig avskrift av Skanke ätten av Roger de Robelin:

På side 327 skriver han ang. [http://www.geni.com/people/Mogens-Joensson/6000000006719942286 Mogens Joensson], sønn av Joen Olofson, d. 1580, bonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Gift med [http://www.geni.com/people/Elisabet-Eriksdatter-Skunck/6000000002903420071 (Elisabeth) Eriksdtr]., dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensson.
Barn:
1. (?) Gulof (Gullov) Mogensdatter, f. omkring 1560, d. i pesten 1629 7/12. [Gift med Jens Pederson og Lauritz Mogensen Blix]. Legg emrke til spørsmålstegn i starten.
4. (?) Jon Mogensen Skancke 15**-1637, bonde i Faxnälden. [Fortsettelse side 330] (her er han død i 1618..... gift med Magdalena Andersdtr. Foss)
Totalt 8 barn av Mogens Joensson og (Elisabet) Eriksdtr.

Tab. 30, side 37: Jens Pedersson d. ä. (son av Peder Örjansson), f. omkring 1540, d. före 1583, dömd för lömskeläger 1566, länsman i Hackås -1568-83. Hans sätesgård var fäderneärvda Hov, Hackås. [....] Gift efter 1566 med Gullov Mogensdtr. i hennes 1:a gifte (g. 2:o m. Laurits Mogensen [Blix], d. 1621 21/6, kyrkoherde i Rödön 1585?-1611/1621, d. i pesten 1629 7/12, sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken, Jens Jussesons ätt; eller måhenda Mogens Joensson i Faxnälden och Elisabeth Eriksdtr. ( hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke].

Side 420: Jens Jussessons ätt:
Jusse (Jösse/Johan). Identisk med Jusse i Svensåsen i Oviken, känd 1518-30 och ännu 1551.
Barn: (Jeg tar ikke med 1 og 2)
3. Hr. Mogens Jussesson, prostens kaplan i Oviken 1553-56.
Dotter: (?) Gullov Mogensdtr.. Gift 1:o m. länsman Jens Pedersen [Skanke], d. före 1583; 2:o m. kyrkoherden i Rödön Lauritz Mogernsen [Blix], d. 1621.

Så her er det Roger de Robelin har skrevet ordrett, jeg har bare fjernet kildene han har skrevet inn i parentes inne i setningene. Han er tydeligvis ikke sikker på hvem som er Jon eller Gullov sine foreldre og der synes jeg vi skal la det ligge inntil ny forskning kommer på bordet. I hvertfall ang. Gullov siden han er så i tvil. Muligens Jon også.

Remi Pedersen

-----------------------------------

Kilder hvor hun er nevnt:
http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/N/9/N93ZF6N5ZVK3IPEFBH.html
http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1085.htm
http://home.online.no/~kjelhoey/Genealogi/schancke.htm
http://web.telia.com/~u63113426/p35c44ff5.html
http://www.solace.miun.se/~blasta/herdamin/rodon.pdf
http://web.telia.com/~u63113426/p35c44ff5.html

Jemtlandkilden er ikke helt troverdig på alt.
---------------------

Muligens datter av Mogens Jussesson i Oviken. Se Skanke avd. II, Jens Jussessons ætt, tab. 1; eller også Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter (hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke], se tab. 284. Gullov og hennes mans gravstener, ligger østenfor gamle kirkens våpenhus i Rødøn, funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksantegning. Inskriftene var følgende:

"MEMENTO MORI./ HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD/FRYCTIG MATRONA GVLOF/MOGNS DATTER S/HER LAVRIS / HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR./ANNO CHRISTI 1629./PARCO
NULLI./HODI MIHI CRAS TIBI/HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSØN / FORDVM PASTOR I RØDEN / SOM DØDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621".

Roger de Robelin: Skanke ætten, s.38

Skifte 29.11.1638, Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen. Formyndernes vita:

1). Anders Jensen Helkand, f.12. 5.1599, Aarhus, d.17.12.1662, borgermester i Trondhjem. g.m. Karen Hansdtr., f.14. 9.1590 på Øye i Gàuldalen, d.14.11.1679.
2). Mads Christensen, rådmann (hadde not sammen med Helkand).
3). Elias Christophersen, sønn av Christoffer Ellingssøn, borger i Trondhjem og h. Kirsten Olufsdtr. Hans søster Tora Christophersdtr., g. 1.m. borgermester i
Trondhjem, Dines Pedersen, d.1631 og 2dre g. 1639 m. senere rådmann Erich Blix.
4). Anders Michelsen, skriver på Trondh. gård, senere foged over Strinda og rådmann i Trondhjem, nevnes i rekkefølgen i skattemanntallet dengang å ha bodd i
byens 2. kvarter. Han skjenket 1654 Domkirken ½ sp. i gården Belle med byksel "for det sted, som hans epitafiums tavle står på i kirken". g.m. Anna
Eilersdatter Schøller som etter hans død ektet (1657) notarius og assessor ved ved Trondh. Kapitel Jens Jensen Friis, d.1681. Anders Michelsen hadde overtatt
byfogd Clement Jacobsens gård 31a, som var g. 2 m. Karen Rasmusdatter ( søster av Daniel Rasmussen? - S. Djupmorks komentar).
5). Arent Joensen, (Arnd Johanssøn),gullsmed. Hans brorsønner var Johan Gertsen, d.1661, forrigevisitør (1658), g.m. Mette Eriksdatter Blix, og Christen Gertsen.
6). Søfren Bundsen.
7). Michel Andersen (Pristrup),f.ca.1607, prest til Byneset, hans enke Dorothea Danielsdtr., g.m neste prest til Bynest: Jens Jensen, d.1664 og
enken gift på nytt med Ole Henriksen Strøm, f.ca.1635. Muligens bror av Svend Henriksen, prest i Selbu.
--------------------
Biografi - Biography
Gullov var muligens datter til kaplan Mogens Jussesson i Oviken eller Mogens Joensson i Faxnelden og Elisabet Eriksdatter. Elisabets farmor var Ingrid Jensdatter [Skanke].
Gullov og Jens hadde følgende barn:
1575: Hustru Sigrid.
Peder, lensmann, død 1646.
Ca. 1577: Hustru Karin, levde som enke i «Biugnen» i 1628.
Ca. 1579: Hustru Gullov, levde i 1628.
Ca. 1581: Hustru Elisabet, gift med Mogens Pedersen Herdalinus, død 1659.
Ca. 1582: Hustru Maren, gift med Daniel Rasmusen, borgmester i Trondheim.
Nils i Östnär og Bleke, kjent i 1623.
Dertil en ukjent datter.

Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585(?) - 1621.

Hun døde i pesten i 1629.

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621». 1

-------------------
Gullov Mogensdotter, f beräknat 1550, kan vara dotter till Herr Måns Jönsson (Mogens Jussesson), som var prostens kaplan i Oviken 1553-1556 enligt de skäl jag redovisat nedan; Gullov var gift beräknat år 1570 med Jöns Persson i Hov, Hackås, Z; Gullov gifte om sig beräknat år 1587 med kyrkoherde Lauritz Mogensen Blix i Rödön; Gullov dog 1629-12-07 i pesten; Gullovs och andra maken Lauritz Blix gravstenar på Rödön hade följande inskription: MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN / SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621.

Robelin har i sin bok Skanke ätten kaplanen Mogens Jussesson i Oviken, som möjlig far till Gullov, men även bonden Måns Jonsson i Faxnälden, Näskott. Av följande skäl tror jag att kaplanen är Gullovs fader:
1. Om Gullov var dotter till bonden Måns Jonsson, ca 1530-1610, i Faxnälden, så skulle Gullovs styvdotter Sara, ca 1580-1650, ha varit gift med bonden och kyrkvärden Erik Månsson, ca 1565-1637, i Faxnälden, som var Gullovs broder.
2. Gullovs dotter Elisabet, ca 1581-1659, blev gift med kyrkoherden i Sveg Måns Persson Herdal, ca 1580-1641. Han var son till kyrkoherde Per Andersson i Hede, ca 1550-1663, och Nn Eriksdotter, som i så fall skulle ha varit syster med Gullovs moder.
3. Prostens kaplan i Oviken, (Mogens Jussesson) Måns Jönsson, hade brodern länsmannen Jöns (Jusse) i Norrgården, Oviken, känd 1565-1592, som hade en dotter Gullov, känd 1613. Denne Gullov Jönsdotter är den enda Gullov som jag i övrigt har kunskap om på 1500-talet. Det stärker teorin om att Gullov Månsdotter hade sina föräldrar i Oviken.

http://www.espell.se/saga/p35c44ff5.html
--------------------
Alt vi vet med sikkerhet om hennes foreldre er at hennes far het Mogens. Vi vet ikke hennes fars patronym og vi vet ikke hva hennes mor het.

We do not know anything about her parents other than that her fathers given name was Mogens. We do not know her father's fathername and we do not know her mothers name. Please, DO NOT MERGE GULLOV WITH HER PARENTS AS MOGENS JOENSON AND ELISABETH ERIKSDAUGHTER SCHANCKE, IT IS NOT PROVEN TO BE CORRECT!!!

Nøyaktig avskrift av Skanke ätten av Roger de Robelin:

På side 327 skriver han ang. Mogens Joensson, sønn av Joen Olofson, d. 1580, bonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Gift med (Elisabeth) Eriksdtr., dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensson. Barn: 1. (?) Gulof (Gullov) Mogensdatter, f. omkring 1560, d. i pesten 1629 7/12. [Gift med Jens Pederson og Lauritz Mogensen Blix]. Legg emrke til spørsmålstegn i starten. 4. (?) Jon Mogensen Skancke 15**-1637, bonde i Faxnälden. [Fortsettelse side 330] (her er han død i 1618..... gift med Magdalena Andersdtr. Foss) Totalt 8 barn av Mogens Joensson og (Elisabet) Eriksdtr.

Tab. 30, side 37: Jens Pedersson d. ä. (son av Peder Örjansson), f. omkring 1540, d. före 1583, dömd för lömskeläger 1566, länsman i Hackås -1568-83. Hans sätesgård var fäderneärvda Hov, Hackås. [....] Gift efter 1566 med Gullov Mogensdtr. i hennes 1:a gifte (g. 2:o m. Laurits Mogensen [Blix], d. 1621 21/6, kyrkoherde i Rödön 1585?-1611/1621, d. i pesten 1629 7/12, sannolikt dotter av kaplan Mogens Jussesson i Oviken, Jens Jussesons ätt; eller måhenda Mogens Joensson i Faxnälden och Elisabeth Eriksdtr. ( hennes farmor var Ingrid Jensdtr. [Skanke].

Side 420: Jens Jussessons ätt: Jusse (Jösse/Johan). Identisk med Jusse i Svensåsen i Oviken, känd 1518-30 och ännu 1551. Barn: (Jeg tar ikke med 1 og 2) 3. Hr. Mogens Jussesson, prostens kaplan i Oviken 1553-56. Dotter: (?) Gullov Mogensdtr.. Gift 1:o m. länsman Jens Pedersen [Skanke], d. före 1583; 2:o m. kyrkoherden i Rödön Lauritz Mogernsen [Blix], d. 1621.

Så her er det Roger de Robelin har skrevet ordrett, jeg har bare fjernet kildene han har skrevet inn i parentes inne i setningene. Han er tydeligvis ikke sikker på hvem som er Jon eller Gullov sine foreldre og der synes jeg vi skal la det ligge inntil ny forskning kommer på bordet. I hvertfall ang. Gullov siden han er så i tvil. Muligens Jon også.

Remi Pedersen
--------------------
Gullov var gift annen gang med Lauritz Mogensson [Blix], død 21.06.1621, kyrkoherde i Rödön (Krokum i Jämtland) 1585- 1621.

Hun døde i pesten i 1629. Gullov og hennes mans gravstener, ligger østenfor gamle kirkens våpenhus i Rødøn, funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksantegning. Inskriftene var følgende:

"MEMENTO MORI./ HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD/FRYCTIG MATRONA GVLOF/MOGNS DATTER S/HER LAVRIS / HUSTRV I RØDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR./ANNO CHRISTI 1629./PARCO
NULLI./HODI MIHI CRAS TIBI/HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS MOGNSSØN / FORDVM PASTOR I RØDEN / SOM DØDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621".
--------------------
Gullov Mogensdatter ble født circa 1560 i Undersåker, Jämtland, Sverige. Hun giftet seg med Jens Pedersson, sønn av Peder Ørjansson til Hov og Kirstin Nilsdatter, etter 1566.1 Gullov Mogensdatter giftet seg med Lauritz Mogensen Blix.1 Gullov Mogensdatter døde den 7 desember 1629 i Åkeräng, Sunne, Jämtland, Sverige.
Barn av Gullov Mogensdatter og Jens Pedersson
XPeder Jensson+ f. c 1570, d. f 1647
XSigrid Jensdotter Hov+ f. 1575
XKarin Jensdotter Hov f. c 1577
XGullov Jensdatter Skanke+ f. c 1579
XElisabet Jensdatter+ f. c 1581, d. 27 apr. 1659
XMaren Jensdotter+ f. c 1582, d. 1644
Barn av Gullov Mogensdatter og Lauritz Mogensen Blix
XIngeborg Lauritsdatter Blix+ f. 1583, d. 1648
XHans Lauritzen Blix+ f. 1596, d. 1666
Kilder:
1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.

Gullov (ogsaX skrevet Gullog) døde av pest i 1629.

Gullov Mogensdotter blev aXnka 1583 i sitt foXrsta gifte med laXnsman Jens
Pedersson. AXr omgift efter aXr 1583 med kyrkoherde Lauritz Mogensson i
RoXdoXn (KaXlla: JaXmtlands laXns slaXktforskningsnytt)

Gulof (Gullov) Mogensdotter, foXdd omkring 1560, doXd i pesten 1629-12-07.
Gift foXrsta gaXngen med Jens Pedersson (Skanke) i Hov, doXd omkring 1580,
laXnsman i HackaXs, gift andra gaXngen med Lauritz Mogensen Blix i hans
andra gifte, doXd i RoXdoXn 1621-06-21, kyrkoherde i RoXdoXn. (KaXlla: Skanke
aXtten, Roger de Robelin)

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle
kirkens vaXpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning
Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD / FRYCTIG MATRONA GVLOF /
MOGNS DATTER S / HER LAVRIS / HUSTRV I ROXDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I
HERREN DEN 7 DECEMBR. / ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI
CRAS TIBI / HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND / HER LAVRIS
MOGNSSOXN / FORDVM PASTOR I ROXDEN / SOM DOXDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII
ANNO DOMINI / 1621. (KaXlla: Tore Nygaard, LinkoXping, Sverige)

Døde i en pest-sykdom. Gullovs og hennes manns gravsteiner ligger øst for
den gamle kirkens vaXpenhus i Rødøy. Foreldrene kan være i følge Roger de
Robelin (Skanke ætten): Kappelan Mogens Jusseson i Faxnelden eller Mogens
Joensson i Faxenelden og Elisabet Eriksdatter.

Gullog Mogensdatter
Død 7 dec. 1629, «i pesten».
Det kan meget vel være at Gullog Mogensdatter er søster til hr. Erik Mogenssøn Blix (død 1611)
til Oviken
Hun kan være datter av: 1) Mogens Joensson 2) Mogens Jussesson 3) Mogen Carolus Blix Kilder: Skanke ätten, Roger de Robelin side 38

Gullog Mogensdatter var gift med Jens Pedersson ( Skanke ), sønn av Peder Ørjansson og Kirstin Nilsdtr.

Gullog Mogensdatter og Jens Pedersons barn var:NN Jensson, f. 1566Gullog Jensdtr.Sigrid Jensdtr., f. 1575Karin Jensdtr., f. 1577Peder Jensson, f. ca 1580Elisabet Jensdtr., f. 1581Maren Jensdtr. Skunck , f. 1582 (Se Skancke-ætten)Nils Jensson

Senere ble Gullog Mogensdatter gift med Lauritz Mogensson Blix, født circa 1540, død 21. juni 1621, sønn av Mogens Olsson. Lauritz Mogensson Blix var først gift med ukjent person.
Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien:

Gullog Mogensdatter og Lauritz Mogensson Blix' barn var:
Hans Lauritzen Blix , f. 1596, død 1666. (Se nededfor)

Ingeborg ( inger ? ) Lauritzdatter Blix f. 1583
Hans Lauritzen Blix f. 1596 d. 1666
Mattis Lauritzen

Gollaug Mogensdatter

Dato Sted Kilde
Født : 1561 Naskott, Jämtland -
Død : 07 Des 1629 Rödön, Jämtland -

Alder : 68

Notater : Døyde i ein pestsjukdom. Namnet er også skreve Gullov

Gullovs og hennes andre manns gravstener, som ligger øst for den gamle kirkens våpenhus, ble funnet overvokst med jord av prosten Henning Tideman ifølge en kirkeboksanførsel. Innskriftene var følgende:
«MEMENTO MORI. / HER HVILER ERLIG FIIN OC GVD /
FRYCTIG MATRONA GVLOF / MOGNS DATTER S / HER LAVRIS /
HUSTRV I RÖDEN, SOM HENSOFNE / DE SALIG I HERREN DEN 7 DECEMBR. /
ANNO CHRISTI 1629. / PARCO NULLI. / HODIE MIHI CRAS TIBI /
HER LIGGER BEGRAVEN HE / DERLIG OC VELLERDE MAND /
HER LAVRIS MOGNSSÖN / FORDVM PASTOR I RÖDEN /
SOM DÖDE SALIG I HERREN / DEN 21 JVNII ANNO DOMINI / 1621».

kilder:
Leonard Bygdén: Härnösands Stifts Herdaminne, Bind III, side 210. Bertil Hasselberg: Supplement til Leonard Bygdéns bok i «Forum theologicum» XXI (1964), side 186. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 38.


Kilde Tore Nygaards hjemmeside
xxxx
Far Mor
Mogens Joensson Elisabeth Eriksdatter
Ekteskap 1 Barn
Omk 1580 - Jens Pederson - - NN Jensson

Barn
1575 - Sigrid Jensdtr 1577 - Karin Jensdtr. 1580 - Peder Jensson 1581 - Elisabeth Jensdtr. 1582 - Maren Jensdatter Skunck - - Gullog Jensdtr Nils Jensson

Ekteskap 2
Omk 1590 - Lauritz Mogensen Blix

1567 - Mogens Lauritssøn Blix 1577 - Ingeborg Lauritzdatter Blix 1583 - Inger Lauritzdatter Blix 1596 - Hans Lauritssøn Blix


9.

Død 1629. Gullog Mogensdatter var gift med Jens Pedersson, sønn av Peder Ørjansson og Kirstin Nilsdtr. Senere ble Gullog Mogensdatter gift med Lauritz Mogensson Blix, født circa 1540, død 21. juni 1621, sønn av Mogens Olsson. Lauritz Mogensson Blix var først gift med ukjent person.

Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien:

Gullog Mogensdatter og Jens Pedersons barn var:
NN Jensson, f. 1566
Gullog Jensdtr.
Sigrid Jensdtr., f. 1575
Karin Jensdtr., f. 1577
Peder Jensson, f. ca 1580
Elisabet Jensdtr., f. 1581
Maren Jensdtr. Skunck, f. 1582 (Se Skancke-ætten)
Nils Jensson

Gullog Mogensdatter og Lauritz Mogensson Blix' barn var:

Hans Lauritzen Blix, f. 1596, død 1666.

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000013.html#I12900



Peder BALLE

ABT 1540 - ____

* BIRTH: ABT 1540, Danmark (?) (ukjent identitet)

* BAPTISM: (Balg)

SOURCE NOTES:
http://home.online.no/~nermo/slekt/d0005/g0000078.html#I12900

Peder giftet seg med nn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Støren 1580, Sogneprest, Sokneprest på Støren 1581-1610, Präst i Stören i Norge, Sogneprest til Støren

{geni:about_me} =Jens Andersen Bull=

* '''RESIDENCE''': 1580, Til Støren fra Danm. Prost i Dalerne. 7b
* '''OCCUPATION''': Sogneprest Støren 1580-1610
* '''BIRTH''': Før 1550, Fyn, Danmark
* '''BAPTISM''': (av engelsk adel ?)
* '''DEATH''': 1610, Skjerlien, Støren, Midtre Gauldal, ST [834]

Jens Anderssen Bull var prost i Dalernes provisti og sogneprest i Støren. Han er den første mann i slekten Bull som er kjent for oss. I følge en tradisjon som støtter seg på et angivelig notat av Gerh. Schøning, var Jens Anderssen Bull født i Danmark. Noen støtte for denne påstand har det ikke lykkes å finne. Jens, som antagelig var født omkring 1550, ble sogneprest i Støren i 1580 og døde der i 1610.

Jens Bull fikk den 26. mai 1581 kongebrev på kongens part av tienden (skatten) i Støren prestegjeld. Så sent som den 22. mars 1591 har han kvittert for tienden. Men etter noe tid fratok lensherren i Trondheim, Ludvig Munk, presten retten på prestegjeldets skatter og avgifter. Jens klaget over dette, og klagen ble behandlet på herredagen i Trondheim våren 1597. Det var kommet mange andre klager på Munk om misbruk av embedsmyndighet og ulovlige skattepålegg, så han var blitt avsatt som lensherre allerede året før. Jens Bulls sak ble behandlet den 28. mai 1597. For ham møtte Jacob Trolle, som fremla kongebrevet av 1581 og krevet prestens rett til tienden anerkjent. Han krevet dessuten erstatning for tiden Bull hadde måtte unnvære tienden og fordret at Munk måtte dømmes for å ha handlet mot "Kong. May:tz høihedz Obne Breff og beffaling". Søren Madssøn, som førte Ludvig Munks sak, hevded at Munk etter å klaget over at han hadde for lite midler til rådighet da han ikke fikk skatter fra gårdene, og hadde dertter fått brev fra prinsen om at han skulle gjenkalle KOngens brev og tiende. Det opplyses ikke at Madssøn fremla skriftlig bevis på dette, men Jacob Trolle godtok påstanden og retten kom til det resultat at kongebrevet var tilbakekalt og at det måtte forbli med det.

Jens Andreassen Bull var gift med Lucia Jensdatter og hadde 6 barn med henne.

Jens eide odelsgården Skjerlien i Støren, og sønnen Jens har visstnok hjulpet ham å drive denne gården og prestegården.


==Kilder==
# Boken X'''Den trønderske slekt Bull'''X av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
# Erlandsen, A : Oversikt over geistligheten i det nordenfjelske.
# http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000068.html#I5158
# http://family.nose.dk/getperson.php?personID=24910&tree=default
# http://nose.dk/Norge/bullballe.html#2
--------------------
Slektens stamfar Hr. Jens Andersen Bull, Sogneprest til Støren, var født i Danmark, men etter slektstradisjonen skal Familien stamme i fra England.

( Norske Slægter 1912, Haagen Krog Steffens, MCMXI )


Sognepræst til Støren fra 1580. Blev tillige provst over Dalerne.
Han er stamfader til famili en Bull og skal ifølge en familietradition have været af engelsk adelig herkomst.
Han har vis tnok aldrig selv brugt slægtsnavnet Bull.
--------------------
En av de første evangeliske (ikke-katolsk) sogneprester i Støren. Gift med Lucie Jensdatter.

Regnes som stamfar til "Trønderslekten" Bull. Engelsk adelsfamilie som kom til Norge via Danmark.

Det spekuleres i om Jens var av engelsk adel.

SOURCE NOTES:
http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm

Jens var Sogneprest i Støren i Norge. Efter tradition skal han være af engelsk adelig
herkomst. Han forlenedes 26. maj 1581 Kongetiende af Størens Præstegjæld, for hvilken han
22. mar. 1591 findes at have kvitteret. Var sognepræst i Støren i 30 aXr frem til sin død.
Regnes som opphav til den Nordenfjeldske slekten Bull. Hr. Jens AndersoXn som først var
Skibs-Prest men blev siden Præst paa Støren og Provst og havde til Hustrue, Lucia
Jensdatter af Jylland.
Niels Martinussens websida

RESEARCH NOTES:
"sogne" priest 1580-> in StXren

Jens giftet seg med Lucia Jensdatter, Af Jylland cirka 1580, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Lucia (datter av Jens Larsen og Anne Arentsdatter) ble født cirka 1567 , Jylland, Denmark; døde cirka 1657, Skjerlien, Støren, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lucia Jensdatter, af Jylland [1]

* '''BIRTH''': 1567, af Jylland (Tr.lag?) ('''meget usikre foreldre''')
* '''DEATH''': 1657, Skjerlien, Støren (Meldal ?), ST (1578?)

'''Family 1''' : Jens Andersen BULL
* MARRIAGE: ABT 1580, Trondheim
# Maren Jensdatter BULL
# Anders Jensen BULL
# Anna Jensdatter BULL
# Jørgen Jensen BULL
# Sara Jensdatter BULL
# Jens Jensen BULL
# Karen Jensdatter BULL

==Kilder==
# Gerhard Schøning (1722-1780). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling.: De Bullers og Balgers Slegte-Register
# http://nose.dk/Norge/bullballe.html#2
# http://www.nermo.org/slekt/d0029/g0000068.html#I5159

I følge Isak-Andre Isaksen levde Lucia helt til 1657.

SOURCE NOTES:
http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm