Notater:

{geni:about_me} Fra http://www.petterdass.no/ipub/pages/margrethes_kafe.php :

Margrethe Andersdatter (1650-1733). Hun var datter av Elisabeth Lauritzdatter og kapellan i Vefsn Anders Sørensen.

Som ung opplever hun fornedrelsen å bli gravid med sin halvbrors huslærer, Petter Dass, uten å være lovlig gift. Margrethe og Petter ble trolovet i 1671 og fikk et barn i 1672 på Dolstad prestegård i Vefsn, men det er usikkert hvilke kjønn barnet hadde. De ble gift 17. september 1673 etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for sitt leiermål. Begge måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl for lovbruddet. Pengene ble innkrevd av Petters stefar, fogden Broch.

Deres første barn døde senere på Nesna, mens Petter var kapellan der, trolig omkring 1680. De fikk to sønner senere, begge født på Nesna. Laurits (Lars) (1674-1688), han døde enten i Bergen eller på vei til Latinskolen i Bergen, Anders (1675-1736), han ble farens etterfølger som sogneprest og prost til Alstahaug.

Margrethe er lite synlig i den offisielle historien om Alstahaug, men som prestekone og husfrue i et av Nord-Norges rikeste sogn hadde hun viktige arbeidsoppgaver. Det å sørge for mat til alle, både tjenestefolk, familie og besøkende, var en av de viktigste oppgavene for en husfrue. Hun hadde fornemt dekketøy, og kunne servere kaffe fra sølvkanner. Tjenestepiker hadde hun også til hjelp, men satt likevel med et overordnet ansvar. Prestekonene ble ofte sett på som "mor" for sognets folk. Disse kvinnene måtte være både kunnskapsrike og praktisk anlagt for å fylle en slik rolle.

Etter at sykdommen hadde rammet ektemannen, fikk hun en ekstra omsorgsoppgave. I diktet hvor Petter Dass beskriver sin sykdom, sender han også sin omtanke til sin Margrethe:



Min Qvinde, som vel tusend gang

Har hørt min suk og jammersang,

Ved neppelig paa hvilken sted

Hun være vil for yncksomhed.

Margrethe Andersdatter Dass døde i 1733, 83 år gammel.

Margrethe giftet seg med Petter Peiterssøn Dass cirka 1672, Vefsn, Nordland, Norway. Petter (sønn av Peiter Pittersen Don Dass og Maren Pedersdatter Falch) ble født cirka Mai 1647 , Tjøtta; døde 17 Aug 1707, Tjøtta Gård; ble begravet 18 Sep 1707, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. NN Pettersen Dass ble født cirka 1672 , Vefsn, Nordland, Norway; døde cirka 1680, Vefsn, Nordland, Norway.
2. Lars Pettersøn Dass ble født cirka 1674 , Nesna, Nordland, Norge; døde cirka 1691, Bergen, Hordaland, Norge.
3. Anders Pettersen Dass ble født 25 Jul 1675 , Alstahaug; døde 25 Jun 1736, Alstahaug, Nordland, Norway.

Notater:

{geni:occupation} Kapellan, kapellan, Residerende kappelan i Vefsn 1640, Han var Kapellan., Kapellan i Vefsn 1640-1654

{geni:about_me} Han ble prest i Vefsn i 1640, og hadde embetet til han døde i 1654. Han var fra Romsdal hvor faren var prest. Etter å ha fullført sine studier ved akademiet i København med glans ble han konrektor (den som hadde rang etter rektor) ved katedralskolen i Trondheim en kort tid.

Det henger en minnetavle, epitafium, over han i Dolstad kirke i Mosjøen. Teksten er på latin, laget av vennen og svogeren, sokneprest til Alstahaug, Jacob Hermanssen Borchmann.

Herr Anders var stor og sterk som en kjempe, og fikk tilnavnet Bjørnen (Ursus) av sine medstudenter. Det ble regnet for et hedersnavn. I den tiden hadde folk age og respekt for sterke og håndfaste karer. Men det heter at så lærd og dyktig han enn var til å tale, så gjorde han ikke det rette inntrykk på "Vefsensernes Steenhierter".

Det ble innrapportert en klage på ham. Det gjaldt "Forseelse i Embetet". Han "havde med een høi og liudelig Røst siunget Fadevor og Sakramentordene" Jonsokdagen 1649. Etter det ble han inntil videre nektet å gjøre tjeneste i kirken. Det gikk over et år. Men siste søndagen i advent 1650 møtte vefsningene mannsterke opp på prestegården og krevde at Herr Anders nå skulle forrette i kirken. Og det skulle han gjøre alle tre juledagene. Og så ble gjort.

Nå ventet ikke lensherren, Preben von Ahnen, lenger med å gripe inn. Like over nyttår ble Herr Anders stevnet inn for prosteretten. Almuen vitnet og presten innrømmet at klagen var riktig. Da det heter at han "var ganske og aldeles ædrue da dette skeete", kan det tyde på at det ellers var så ymse med edruskapen.

Han ble dømt til å betale halvparten av sine inntekter til fattige presteenker.

Kona hans var Elisabeth Lauritzdatter, prestedatter fra Trondheim. De hadde tre barn. En av døtrene, Margrethe Andersdatter, ble gift 1673 med dikterpresten Petter Dass og en annen datter, Birgitte Andersdatter, ble gift 1671 medskredder/gårdbruker Alexander Jacobsen Gyth.

Kilder: Vefsn Bygdebok, Særbind I. Ved Reidar Svare 1970.

--------------------

Anders SØRENSON

1612 - 1654

OCCUPATION: Kapellan i Vefsn 1640-1654

BIRTH: 1612, (1615 ?) ("Bjørnen") Bud, Romsdal (?)

DEATH: 1654, Vefsn, Helgeland

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Elisabeth Lauritzdatter Holgersen ARCTANDER

MARRIAGE: ABT 1645

Lauritz ANDERSSØN

+Margrethe ANDERSDATTER

+Birgitte ANDERSDATTER

Anne ANDERSDATTER

Kilde: nermo.org



++++++++++++++++

(1615 ?) ("Bjørnen") Bud, Romsdal (?)

Hentet fra Svein Are Tjeldnes nettsider:

Anders fikk tilnavnet 'Ursus' av sine medstudenter paX grunn av sin
usedvanlige styrke. Navnet ble saX fornorsket til 'Bjørnen'.

Anders giftet seg med Elisabeth Lauritsdatter Arctander cirka 1640, residerende kapellan i Dolstad kirke. Elisabeth ble født 21 Okt 1621 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 4 Nov 1621; døde cirka Jan 1701, Alstahaug, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1701, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Petter Dass bok s 45

http://vestraat.net/iea-o/p220.htm#i9318

Elisabeth var gift tre ganger. Alle hennes ektemenn var residerende
kapellaner i Vefsn og hun overlevde dem alle.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Bud

{geni:about_me} Søfren ANDERSEN

1576 - 1621

RESIDENCE: Herr Søfren i Bur (G. Schøning) (Bud, Romsdal)

OCCUPATION: Res. kap. i Bud/Hustad, Romsdal 1601-1621

BIRTH: 1576, (G. Schønning: g.m. NN Andersd. Alstadhaug ?)

DEATH: 1621, Bud, Romsd.? (i till. far til Anne og Gjertrud g. Hagerup ?)

Father: Anders

-------------------Family 1 : NN Andersdatter ALSTADHAUG

MARRIAGE: ABT 1605, (?)

+Christen Sørenson HALSE

+Ane SØRENSDATTER

+Gjertrud SØRENSDATTER

Dorthe SØRENSDATTER

+Anders SØRENSON

+Arnt Sørenson HALSE

+Anne SØRENSDATTER

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0050/g0000087.html#I28420

Søren giftet seg med NN Andersdtr Alstadhaug cirka 1605, usikkert årstal. NN (datter av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunnil Roaldsdatter Roaldsdatter) ble født cirka 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://home.online.no/~ebernts/rossfjord-o/p797.htm#i61241

http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000000.html#I47691

NN Andersdatter ALSTADHAUG

ABT 1585 - ____

* RESIDENCE: (Schønning: d. av kirkeskr. Anders Eriksen, Alstadhaug)

* BIRTH: ABT 1585, (usikker mor ?) (Karen ?)

Father: Anders Erikssøn ALSTADHAUG

Family 1 : Søfren ANDERSEN

* MARRIAGE: ABT 1605, (?)

1. +Christen Sørenson HALSE

2. +Ane SØRENSDATTER

3. +Gjertrud SØRENSDATTER

4. Dorthe SØRENSDATTER

5. +Anders SØRENSON

6. +Arnt Sørenson HALSE

7. +Anne SØRENSDATTER

Notater:

{geni:about_me} Anders

ABT 1540 - ____

OCCUPATION: Prest i Bur (Res. kap. i Bud, Romsdal ?)

BIRTH: ABT 1540, (?) (us. ident.) (=Hr. A. Christens., S.pr Hjørlunde,Sjæll. ?)

Family 1 :

+Søfren ANDERSEN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000087.html#I28422

Anders giftet seg med NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Bondelensmann., Länsman

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000058.html#I5151

* RESIDENCE: 2 sønner, 2 døtre (2. g. g.m. 'en bondedatter')

* OCCUPATION: Kirkeskriver i Innherred (Alstadhaug ?)

* BIRTH: ABT 1530, (Christensen ?) (usikre foreldre)

* DEATH: 30 Jun 1602, Trondheim (Alstadhaug, Skogn ?)

Kan han ha fått sønnen Jens (Johan Augustus) Andersen Alstadhaug (f. ca 1540 i Hols) i et tidligere ekteskap ? Var storbonde, lensmann og kirkeskriver i Innherred.

-------------

http://home.online.no/~ebernts/rossfjord-o/p371.htm#i29147

Anders Eriksen Alstadhaug

M, f. circa 1555, d. 1602

Anders Eriksen Alstadhaug var Kirkeskriver i Innherred. Han ble født circa 1555. Han giftet seg med Gunhild Roaldsdatter circa 1560. Anders Eriksen Alstadhaug giftet seg med NN (?) circa 1580. Anders Eriksen Alstadhaug døde i 1602.

Barn av Anders Eriksen Alstadhaug og Gunhild Roaldsdatter

* NN Andersdatter+

* Roald Andersson Alstadhaug+ f. c 1573, d. 1628

* Henrich Andersson Alstadhaug f. c 1575



--------------------

Stilling: Bondelensmann3

Anders boede paa Alstahaug i Skogn, og var Kirkeværge over alle Kirker i Jndherret. Med hans Hustrue Gunild avlehde han (Hr Roald på Ytterøen, Henric i Størdalen, en Dotter som havde Hr Kield på Inderøen, en anden Dotter somhavde en Prest i Bur hvis Søn var Hr Søfren i Bur).

Anders Alstahaug blev anden gang givt med en rig Bonde-Dotter. Hendes Børn bleve Bønder. Han havde over alt 24 Børn, hvoraf mange døde førend de til mandlig Alder. En Søn med den sidste kone var Thore Qvistad.

Da sokneprest Erlandsen skreiv det kjende verket sitt om «Den Nordenfjeldske Geistlighed», hadde han tilgjenge til nokre kjelder som seinare har komi bort. Han visste at dei to brørne Hr. Roald Andersen og Hr. Henrik Andersen var søner av bonden på Alstahaug, og den siste kallar han for «Anders Eriksen Alstahaug, Kirkeskriver i Indherred». Der er ingen grunn til å tvile på denne opplysninga. I 1574 da lensherren Ludvig Munk styrde Trondhjems Len med hard hand, let han arrestere nokre bønder i Gauldalen, fordi de hadde klaga på han til kongen. Dei ottast for straffa og sette seg til motverje. Dermed hadde dei gjort opprør, og lensherren ville ha dei dømt til døden. Han kalla saman ein lagrett i Trondheim i juli 1574. Domstolen var samansett av seks bønder, ein frå kvart av dei gamle trøndske småfylka nærast attmed byen, men vi kjenner ikkje namnet på fleire enn to av domsmennene: Anders på Alshaug i Skogn og Oluf på Vist i Verdalen. Domen vart slik som lensherren ønskte. Gauldalsbøndene vart dømde til døden og avretta. Men så, i 1578, vart det sett ein Herredag i Trondheim, og da kom enkjene etter dei avretta bøndene fram med sin anke. Dei bad om at det måtte bli reist tiltale mot Anders på Alshaug og Oluf på Vist og dei andre forneme mennene som hadde seti i domstolen. Saka kom opp 15. september og vart avgjort same dagen. Herredagen kom til det resultat at domen over Gauldalsbøndene var urettvis, og om Anders på Alstahaug og dei andre domsmennene heiter det at «da har de ikke tydet eller forstaaet loven eller retterbødene som det sig burde». Korkje lensherren eller domsmennenevart dømde til noka straff, ikkje eingong ei skadebot. I alle høve er det ikkje nemnt noko om det i domboka. Men i eit samtidig politisk skriftstykke som har titelen «Den Norske So», (ca. 1584) blir det sagt at dei fekk si straff. Domsmennene måtte syne dei avretta bøndene den æra å føre lika deira til vigd jord.

--------------------

http://verdalsbilder.no/vg.php ............. Alstahaug kirke

Anders Eriksen Alstadhaug

Død 30 jun. 16022.

Stilling: Bondelensmann3

Anders boede paa Alstahaug i Skogn, og var Kirkeværge over alle Kirker i Jndherret. Med hans Hustrue Gunild avlehde han (Hr Roald på Ytterøen, Henric i Størdalen, en Dotter som havde Hr Kield på Inderøen, en anden Dotter somhavde en Prest i Bur hvis Søn var Hr Søfren i Bur).1

Anders Alstahaug blev anden gang givt med en rig Bonde-Dotter. Hendes Børn bleve Bønder. Han havde over alt 24 Børn, hvoraf mange døde førend de til mandlig Alder. En Søn med den sidste kone var Thore Qvistad.1

Da sokneprest Erlandsen skreiv det kjende verket sitt om «Den Nordenfjeldske Geistlighed», hadde han tilgjenge til nokre kjelder som seinare har komi bort. Han visste at dei to brørne Hr. Roald Andersen og Hr. Henrik Andersen var søner av bonden på Alstahaug, og den siste kallar han for «Anders Eriksen Alstahaug, Kirkeskriver i Indherred». Der er ingen grunn til å tvile på denne opplysninga. I 1574 da lensherren Ludvig Munk styrde Trondhjems Len med hard hand, let han arrestere nokre bønder i Gauldalen, fordi de hadde klaga på han til kongen. Dei ottast for straffa og sette seg til motverje. Dermed hadde dei gjort opprør, og lensherren ville ha dei dømt til døden. Han kalla saman ein lagrett i Trondheim i juli 1574. Domstolen var samansett av seks bønder, ein frå kvart av dei gamle trøndske småfylka nærast attmed byen, men vi kjenner ikkje namnet på fleire enn to av domsmennene: Anders på Alshaug i Skogn og Oluf på Vist i Verdalen. Domen vart slik som lensherren ønskte. Gauldalsbøndene vart dømde til døden og avretta. Men så, i 1578, vart det sett ein Herredag i Trondheim, og da kom enkjene etter dei avretta bøndene fram med sin anke. Dei bad om at det måtte bli reist tiltale mot Anders på Alshaug og Oluf på Vist og dei andre forneme mennene som hadde seti i domstolen. Saka kom opp 15. september og vart avgjort same dagen. Herredagen kom til det resultat at domen over Gauldalsbøndene var urettvis, og om Anders på Alstahaug og dei andre domsmennene heiter det at «da har de ikke tydet eller forstaaet loven eller retterbødene som det sig burde». Korkje lensherren eller domsmennenevart dømde til noka straff, ikkje eingong ei skadebot. I alle høve er det ikkje nemnt noko om det i domboka. Men i eit samtidig politisk skriftstykke som har titelen «Den Norske So», (ca. 1584) blir det sagt at dei fekk si straff. Domsmennene måtte syne dei avretta bøndene den æra å føre lika deira til vigd jord. Forteljinga lyder slik: !!! SE NILS HALLAN: SKOGNS HISTORIE IVa !!!4

Gift 1° omkring 15603 med

Gunhild Roaldsdatter

Født omkring 15353.

Død 24 okt. 15772.

1 Gerhard Schøning (1722-1780). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling. Excerpter: Gl. kgl. Saml. 2824 qv., læg no. 11: De Aaboers Slegte-

Register

2 Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 113

3 Lars Kåre Hunnes i Nord Trøndelag Historie Lag Årbok 1979.: Hr. Roald Andersens annalistiske opptegnelser i kalendariet i et eksemplar av «Missale

Nidarosiense» fra Ytterøy 1577-1617

Anders giftet seg med Gunnil Roaldsdatter Roaldsdatter cirka 1560. Gunnil (datter av Roald Salthammer og NN Salthamar) ble født cirka 1523 , Skogn, Norge; døde 24 Okt 1577, Alstadhaug, Skogn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0000/g0000078.html#I5152

Gunhild ROALDSDATTER

1523 - 24 Oct 1577

* BIRTH: 1523, (usikre foreldre)

* DEATH: 24 Oct 1577

Father: Roald SALTHAMAR

Family 1 : Anders Erikssøn ALSTADHAUG

* MARRIAGE: ABT 1570, (?)

1. +Roald Andersson ALSTADHAUG

2. +Henrich Andersson ALSTADHAUG


--------------------
http://home.online.no/~ebernts/rossfjord-o/p797.htm#i61239

NN (?) giftet seg med Anders Eriksen Alstadhaug circa 1580.