Notater:

{geni:about_me} '''Wilhelm Christian Uchermann''' (1852-1929) lege.

Foreldre: Lege [http://www.geni.com/people/Wilhelm-Uchermann/6000000008427791752 Wilhelm Hansen Heiberg Uchermann] (1817X74) og [http://www.geni.com/people/Emilie-Uchermann/6000000008427865270 Emilie Leganger] (1820X62). Gift 27.5.1884 i Bergen med [http://www.geni.com/people/Louise-Uchermann/6000000008529249224 Louise XLullaX Gran] (2.7.1860X2.12.1923), datter av kjøpmann og konsul [http://www.geni.com/people/Hans-Gran/6000000013419813302 Hans Knagenhjelm Gran] (1829X1922) og [http://www.geni.com/people/Mathilde-Gran/6000000013420222403 Mathilde Bonnevie] (1842X72). Fetter av maler [http://www.geni.com/people/Karl-Uchermann/6000000008597031088 Karl Uchermann] (1855X1940); morbrortil skuespiller [http://www.geni.com/people/Thoralf-Klouman/4941172420970037922 Thoralf Klouman] (1890X1940); svoger til Carl Looft (1863X1943); svigerfar til [http://www.geni.com/people/Anton-Henrik-R%C3%A6der/6000000016652627819 Anton Henrik Ræder] (1855X1941).

Wilhelm Uchermann var professor i medisin ved universitetet i Kristiania i nesten 30 år og Norges første spesialist i øre-nese-hals-sykdommer. Han satte sterke spor etter seg på flere områder, og hans innsats førte til en rekke reformer innen helsevesenet.

Uchermann tilbrakte de første barneårene i Østerdalen og på Hedemarken, men da han var fem år gammel, flyttet familien til Lillesand. Han gikk på katedralskolen i Kristiansand, og etter examen artium 1869 studerte han medisin veduniversitetet i Christiania og ble cand.med. 1876. Senere gjennomførte han flere studiereiser til Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sveits og Tyskland. Etter eksamen tjenestegjorde han en tid som militærlege i hæren og marinen, som lege ved lofotfisket og et halvt år som reservelege ved Kristiania kommunale sykehus. 1879X80 var han ansatt ved Long Island College Hospital i Brooklyn, USA. Etter hjemkomsten var han på ny militærlege en tid, men gikk tilbake til tjenesten ved det kommunale sykehus i Kristiania og ble der til 1891, samtidig som han fra 1881 drev privat praksis i Kristiania, særlig innen øre-nese-hals-sykdommer.

For Uchermann ble det tidlig klart at legene burde spesialisere seg, og selv spesialiserte han seg innenfor både hudsykdommer og øre-nese-hals, noe som var nytt her i landet på den tiden. Han er tillagt æren for at de første dosenturer i barnesykdommer og i Xøre-, samt næse-, svelg- og strubesygdommeX ble opprettet, og han ble selv utnevnt til dosent i sistnevnte fag 1891, fra 1892 også overlege ved Rikshospitalets øre-nese-hals-avdeling. 1895 ble han tilforordnet professor og året etter ordinær professor, men med mye lavere lønn enn vanlige professorer. 1911 søkte han avskjed fra sitt embete i protest mot lønnsforholdene, men ble overtalt til å bli stående inntil Stortinget to årsenere bevilget ordinær professorlønn, og han satt deretter i embetet til han nådde pensjonsalderen 1922.

Uchermann engasjerte seg også i andre lite påaktede helseproblemer, som de spesielle risikoforholdene for sjøfolk (skjørbuk og beri-beri) og utgav i den forbindelse Lægebog for Sømænd. Han ville også reformere apotekvesenet, idethan mente at apotekdrift burde være en oppgave for kommunene eller staten. Han tok opp legenes arbeidsforhold, og han stod i spissen for opprettelsen av Den norske Lægeforening (1886) og var dens dynamiske sekretær i de første tre årene (president 1912X13). Også likbrenning som alternativ til jordfesting tok han opp og fikk gjennomslag for, som stifter (1888) og styremedlem i Den norske ligbrændingsforening til 1909.

Det som i ettertid er blitt stående som Uchermanns hovedverk, og som gjorde ham godt kjent i utlandet, er imidlertid hans store undersøkelse omkring de døve og deres forhold i hele landet. Han var den første som tok doktorgraden på et emne innenfor dette området. Hans doktoravhandling, De døvstumme i Norge, utkom i to bind 1892X96. Verket ble oversatt til både fransk og italiensk og regnes som enestående i sitt slag ennå i dag.

Som redaktør for Tidsskrift for praktisk Medicin (det senere Tidsskrift for Den norske lægeforening) startet eller deltok Uchermann i debatter om det meste, og han var ikke den som pakket inn sine meninger i bomull. Blant emner han engasjerte seg i, var sykekasseordninger, konkurranseregler for leger, prostitusjonslovgivning, begrensning av kvakksalvervirksomheten, foranstaltninger mot kolera og tiltak mot tuberkulose. Også i andre tidsskrifter og i dagspressen var han en usedvanlig aktiv debattant. Han ble kjent for både sin skarpe tunge og sin skarpe penn X og for sitt klarsyn, om enn noe motvillig i samtiden.

Men Uchermanns reformiver førte til at han ble lite populær blant kolleger. Han ble oppfattet som en urokråke, særlig av det medisinske fakultet, som bestod av 7 professorer i Xde store fagX og var preget av sterkt konservative holdninger. Heller ikke myndighetene var særlig begeistret over hans mange utspill og krav om endringer. Han møtte derfor motgang der en minst skulle vente det, men han var utrustet med både usedvanlig god helse og pågangsmot, og han oppnådde at mange av hans ideer og forslag ble satt ut i livet, selv om det ofte gikk langsomt. Han var forut for sin tid.

Wilhelm Uchermann var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og av flere utenlandske legeselskaper. Han var æresmedlem av den internasjonale forening av leger mot krig og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899.

===Verker===


''Et utvalg''
* Ved Foden af Rjukan, i DNT Årbok 1883, s. 115X118
* Lægebog for Sømænd, 1886 (9. utg. 1934)
* Ligbrænding. Foredrag holdt i det medicinske Selskab i Kristiania, 1888 (først trykt i Tidsskrift for praktisk Medicin, bd. 8, 1888, s. 465X467, 490X509 og 523X528)
* Om Undervisningen i Øresygdomme, 1889
* De døvstumme i Norge. Bidrag til kjendskabet til døvstumhedens udbredelse, aarsager og sygdomsbillede, dens forhold til de blodbeslegtede egteskaber samt de døvstummes sociale vilkaar tilligemed bemærkninger om dens erkjendelse, forebyggelse og behandling, dr.avh., 2 bd., 1892X96 (fransk utg. 1901)
* Indstilling fra den af Departementet for det indre nedsatte komité for at tage under overveielse og fremkomme med forslag til midler til bekjæmpelse og forebyggelse af sygdommen beri-beri, 1902
* Illustreret lægebok for hjemmet, 1917 (2. utg. 1928)
* Lærebok i øre-, næse-, svælg- og strupesygdomme, 3 bd., 1920X23
* Lenin og handelstraktaten, i Aftenp. nr. 461/1921

* Se også verkliste i NL, bd. 5, 1996, s. 483X488



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Vilhelm_Uchermann/utdypning Vilhelm Uchermann]
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thoralf_Klouman/utdypning Thoralf Klouman]
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_Uchermann/utdypning Karl Uchermann]
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Anton_R%C3%A6der/utdypning Anton Ræder]
* Stud. 1869, 1894, 1919
* biografi i NFL, bd. 6, 1908 (utg. som særtrykk med supplement frem til 1.11.1922, 1922)
* HEH 1912
* F. Harbitz: minnetale i DNVA Forh. 1929, s. 95X97
* J. H. Berner: Den norske Lægeforening 1886X1936, 1936, s. 20X23, 32X41 o.fl.st.
* L. Amundsen (red.): Universitetet i Oslo 1911X1961, bd. 1, 1961, s. 237X238
* C. B. van der Hagen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
* NL, bd. 5, 1996



===Portretter===

* Maleri (brystbilde) av Karl Uchermann, 1920; p.e
* Maleri (halvfigur) av Otto Valstad, u.å.; Rikshospitalet, Oslo


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dr. '''Wilhelm Christian Uchermann''' was a doctor of medicine from 1876 and from 1881 practiced in Oslo, specializing in the ear and throat diseases and in the first year, skin diseases. The 19.05.1881 he was appointed Navy doctor and 03.11.1883 to the company surgeon in Trondheim's Brigade, a position he was not, took office, when he 12/01/1884 were allowed to remain in their previous office until he 13.02.1891 had resigned. Same (82) years he was professor at the University of Oslo in ear, nose and throat diseases and in 1893 chief physician at the Rikshospitalet department for these diseases. In 1895 he became professor tilforordnet, but first in 1913 with Annual professorgasje and 10.8.1922, he resigned from the 23.11 that year, when he fell age limit. Uchermann studied their special subjects at several stays abroad, cough 1881 in Copenhagen, summer 1884 in Hamburg, Berlin and Dresden in the summer of1886 in Copenhagen, Berlin, Kiel and London, 1890 cough three months in Berlin. In 1884 he began a systematic studies of deaf and dumb in 1885 and 1887 he was abated by public grant raises several Norwegian cities to investigate the students of deaf and dumb institutions. In its report about the Church Ministry and a number of articles in "Journal of Practical Medicine", he claimed necessity of a better teaching oresykdommer at the university. At the sametime brought He traces the path goal of hygienic measures on trade ships and apotekvesenets scheme. When he did not find sufficient ear of the authorities for their demands, he took along with some colleagues initiated the founding of "The Norwegian Medical Association, which was established 1886. He was the Association's first secretary from July 1886 to the end of 1889. In 1890-91 he was a representative in Kristiania (83) Medical Association and in 1912-13 he was the association president. On both the association's first meetings in 1886 and 1887 he referred to the medical undervisningssporsmål, and the result was the reduction by a committee of university faculty and doctors. On / after a proposal from the committee was established two trips dose of childhood diseases and in the ear, nose and throat diseases. As the first lecturer in the latter subjects were Uchermann appointed 21/05/1891. That same year he made a trip to the universities in Germany and Switzerland public scholarship. He was a member of the ministerial committee of 18.04.1887 to treatment of his proposal to the arrangement of the Navy's medical care, and by theMinisterial Committee of 31.10.1891 to enable provision of health regulations for commercial fleet. Moreover, he was a member of the ministerial committee of 07.03.1892 for the scheme of pharmacy services, Chairman of the Ministerial Committee of 29.06.1900 for the preparation of a plan for the statsunderstottede steward schools and chairman of the Ministerial Committee for 05/07/1901 investigations and proposals for fighting beriberi on Norwegian ships. In this connection we undertook he was a shorter journey to England and Holland.

He 19.07.1899 Knight of Order of St. Olav. for scientific merit and deserving off the performance of public duties. He was a member of the Science Society in Christiania from 1898, (Heavy avsnittr): corresponding member of the "Deutsche (84) laryngolische Gesellschaft "," Societe Francaise doto - rhino - laryngologie "," Societe belge d'otologie the laryngologie a de rhinologie "," The Hungarian medical company in Budapest, the chairman of "Oto-laryngologiske Association "in Oslo and a member of the International Organization Committee international ortologiske, laryngologiske and general medical congresses. He was one of the founders of the Norwegian likbrenningsforening in 1888 and a member of Association Supervisory Board to 1909. He was an honorary member of "Association medical international contre la guerre" and participated as a delegate from the union in the peace congress in Stockholm in 1910.

He participated in the international medical congress in Berlin 1890, in the hygienic Congress Budapest in 1894 with a public grant, in the international medical congress in Moscow in 1897, in the ortologiske Congress in London in 1900 and the Tuberculosis Congress the same place in 1901. As a delegate of Norway, he met at the international laryngologiske Congress in Vienna in 1908, Berlin 1911, and by the international medical congress in Budapest in 1909 and London in 1913 at "the apartment", he served as honorary president.

He was medutgiver of the Nordic medical records since 1901, the Zentralblatt für Ohrenheilkunde und für die Krankheiten where Luftwege, (85) of the Archiv für Ohrenheilkunde, as well as Otor Laryng. Meddelanden. After the petition he received 01.09.1911 dismissal from his office, but after request from the university and the ministry he continued to work until it could meet a permanent arrangement, that is, until the Parliament had granted annual professorgasje for the position. He was then again appointed professor 28.06.1913 from 01.07 that year, and he was again 07.07.1913

staff physician at the hospital, an office which he held until he fell age 23.11.1922.

CLAUDE:

According to the memorial speech at the Friend Fr. Harbitz states: "Uchermann has set itself a deep impression on many and important fields as strong berored our stand and its interests.

In our medisinalhistorie will surely his life's work in the future seem to be very important and for good reason. " His image, painted by Otto Valstad hung in Rikshospitalet ear, nose, and throat department.

Wilhelm giftet seg med Louise Gran. Louise (datter av Hans Knagenhielm Gran og Mathilde Bonnevie) ble født 2 Jul 1860 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Des 1923, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Louise Uchermann''' (Gran)

===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I104958&tree=IEA Louise Gran]

Notater:

{geni:about_me} Dr. Wilhelm Uchermann was a beautiful, huge man and strong as a bear. In 1836 he took private discharged his student graduated with honors and the year after the other philosophical examination same character. During his medical studies, which followed thereafter, he practiced in 1840 as candidate at the National Hospital and on 25.11.1842 he received his medical degree with honors. In April following year he was appointed as a private practitioner in Åmot in Oster Valley. It was here he met with local foresters and timber dealers and began to speculate in the forest and timber trade. He was very lucky and assembled within a short time a considerable fortune. In 1845 and 1846 he was appointed a year distriktslege, partly in the north, partly in the south Østerdalen. In 1848 he was the man for election Åmot. From 1855 to host 1856, he tried as a farmer, but abandoned it. He moved to Lillesand, where he later practiced as a doctor. At the same time he struck on the ship owner, and thereby increase their wealth substantially. From 1861 he was mayor of sunnhetskommissjonen (footnote: health council) for Lillesand, West Moland, Hoivåg and Birkenes and from 1866 also Heigrefos. In 1862 he became infected with diphtheria, which almost killed him. That same year his first wife died of pulmonary tuberculosis. She left her five children, who needed instruction and supervision. To this he hired the 21-year-old Miss Augusta Arentz. And she must be at least (47) its task well, for the following year, he may marry. He died in Lillesand on 29.12.1874 of kidney stones (uremi). His wife moved to Christiania, where she died 03.06.1808.

Wilhelm Uchermann var en vakker, kjempestor mann og sterk som en bjorn. I 1836 tok han privat dimittert sin studenteksamen med laud og året etter den filosofiske anneneksamen med samme karakter. Under sitt medisinske studium, somfulgte deretter, praktiserte han i 1840 som kandidat ved Rikshospitalet og 25.11.1842 fikk han medisinsk eksamen med laud. I april folgende år nedsatte han seg som privat praktiserende lege i Åmot i Osterdalen. Her kom han sammenmed skogsfolk og trelasthandlere, og påvirket av disse begynte han å spekulere i skogshandel og trelast. Han var meget heldig og samlet seg innen kort tid en betydelig formue. I 1845 og 1946 var han i et år konstituert distriktslege, dels i nordre, dels i sondre Osterdal. I 1848 var han valgmann for Åmot. Fra 1855 til hosten 1856 forsokte han seg som gårdbruker, men oppga det. Han flyttet til Lillesand, hvor han senere praktiserte som lege. Samtidig slo han seg på skipsrederi og oket derved sin formue betydelig. Fra 1861 var han ordforer i sunnhetskommissjonen (fotnote: helserådet) for Lillesand, vestre Moland, Hoivåg og Birkenes og fra 1866 også for Heigrefos. I 1862 ble han smittet av difteri, som nær hadde tatt livet av ham. Samme år dode hans forste hustru av lungetuberkulose. Hun etterlot sig fem barn, som trengte undervisning og tilsyn. Hertil ansatte han den 21 årige froken Augusta Arentz. Og hun måha fylt (47)sin oppgave godt, for allerede året etter tok han hende til ekte. Han dode i Lillesand den 29.12.1874 av nyresten (uremi). Hans hustru flyttet til Christiania, hvor hun dode

03.06.1808.*

Wilhelm giftet seg med E. Uchermann 23 Des 1843, Romedal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Mathilde Bonnevie. Mathilde ble født cirka 1842 , Grimstad, Aust-Agder, Norge; døde 28 Nov 1872, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 4 Des 1872, Bergen domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kirurg, Sunn- og Nordfjord, Lege/kirurg, Regimentskirurg

{geni:about_me} Dr. '''Christian Bonning Uchermann'''

16 år gammel, ansatt som lærling ved Svaneapoteket i Bergen. Senere kom han i huset hos kirurg Galschiot. Her var han i flere år kirurgens lærling og medhjelper til han i 1788 ble ansatt som subbkirurg ved 2et Bergenshusske Regiment. Han fulgte samme år med regimentet til Fredriksværen.

Neste år den 25.09.1789 blev han utnevnt til bataljonskirurg ved Bergenshusske Infanteri Regiment. I 1791 eller 1792 reiste han til Kobenhavn for å studere kirurgi og i 1795 fik han kirurgisk eksamen med anden karakter. Han reiste så tilbake til Norge hvor han fremdeles beholdt sin militære chargé. Den 1.10.1802 blev han utnevnt til distriktskirurg i Sonnfjord og Nordfjord og tok opphold på gården Aareine (30) i Innviken i Sogn. Da det i 1808 blev krig med Sverige blev han sammen med sin bataljon beordret til Ostlandet hvor han oppholdt seg til 1811. Samme år den 17 september ble han benådet med regimentskirurgs karakter. Den 16.07.1812 tok han avskjed fra den militære tjeneste, for helt å ofre seg for sin stilling som distriktskirurg, men den 06.08.1818 ble han allikevel konstituert som underkirurg ved nordenfjelske korps. Om hans virksomhet heter det i en kanceliforestilling av 24.09.1802 at han forstod Accanchementvidenskaben og i en erklæring av 08.09.1811 anforer Tulstrup, at han under krigen fikk anledning til å overbevise seg om Uchermanns utmerkede flid og dyktighet som lege.(31)

I 1815 kom det en kurre på tråden mellom og Uchermann og hans hustru. I Innvikens forlikelseskommisjons forhandlingsprotokoll nr 1. sees under 29.03.1815 folgende "Regiments Chirurgus Christian Uchermann og Hustru Sophia Amalia Uchermann _ en Forening om de vilkår ved hvilke de samtykke i at leve atskilte fra Bord og Seng. Han tilstår at utbetale sin hustru årlige 2000 riksdaler så lenge hun lever, hun skal så lenge hun for godt befinner ha det yngste barn Didericha. Det felles bo blir at dele_etc". Videre står det "Der blev leveret til Sognepresten av Christian Uchermann 4400 riksdaler., 15 Solv Spiseskjeer 8 Ditto Theskjeer samt en Solv Strobosse tillige med 219 riksdaler. Det siste var Frue Uchermanns egne Penge." Skilsmissen varte dog ikke lenge. Få dager senere kom Fru Uchermann tilbake til sin mann. Herom er tilfoyet i protokollen: "Men da Hr. Ucherman(n) d. 3. April 1815 har igjen mottatt sin Hustrue Sophia Ucherman(n) i sitt Hus for at leve til sammen med hverandre, så er ovenstående Forlig aldeles hevet. Hr. Ucherman(n) tilbakelevert alt overmelte_" Som distriktslege hadde Uchermann en utstrakt praksis og i sitt uhyre stordistrikt lå han ustanselig på reiser. Oftest kunne han bruke sjoveien. Som befordringsmiddel hadde han en (32) stor "vængbåt" det vil si en stor åpen båt med en liten overbygning i baksskotten. Her lå han under reisene vel nedbredt som i en seng og leste boker og delvis også aviser, mens hans oppasser sorget for hans timelige vell og serverte mat og drikke for ham og den 5-6 manns store besetning. På disse reiser hadde han det ganske bra selv om ikke været alltid var det beste.

Annerledes forholdt det seg med hans reiser i det indre av distriktet. Da led han ofte vondt. Veier fantes så å si ikke noe steds, så han var henvist til å bruke benene eller hesteryggen for å komme frem. Han hadde sin egen "ridepute" det vil si en slags sadel med stigboyler og den forte han oftest med sig i vængbåten. Men det hendte at han ikke tok rideputen med seg i båten når han ikke ventet å få bruk for den. Ble han så uventet tilkalt til en pasient inne i landet måtte han noye sig med å bruke bondenes klovsaler med et teppe over. Dette hadde engang nær kostet ham livet. Det var midtvinters 1824. Han var i sykebesok i Gloppen, da han uventet blev kaldt til Brebu, den gang anneks til Gloppen. Herfra falt det ham naturlig å ta hjem over Utviksfjell til Utviken, som ligger bare en halv mils vei fra Innviken, hvor han bodde. Vængbåten sendte han fra Gloppen tilbake til Utviken for å ta ham om bord igjen der. Han hyrte en hest med klovsadel og (33) en forer og drog i vei. Men da de kom opp på fjellet brot det ut en veritabel snostorm så det var umulig å folge stien som forte over. I ulendet snublet hesten og Uchermann var så uheldig å få det ene benet under hesten. Derved brakk lårbenet hans mot kanten av klovsalen. Da hesten forsokte å reise seg trakk Uchermann benet til seg men hesten falt tungt tilbake og nu brakk også leggbenet hans. Hesten blev nu liggende og i denne stilling under hesten måtte Uchermann ligge i flere timer mens hans forer gikk til bygden for å hente hjelp.

Da hjelpen endelig kom, var hest og rytter fullstendig begravet av sno, som hadde foket sammen omkring dem. kanskje har dette reddet Uchermann fra å fryse i hjel. Uchermann blev nå lagt på en slede forsvarlig inntullet i ulltepper og under store anstrengelser transportert frem til handelsmannen i Utviken. Her blev han godt mottatt og med velvillig, men ukyndig hjelp fikk han benet spjelket og blev brakt til sengs. Et halvt års tid senere var han atter i full vigor på farten med sin "vængbåt", og det må betegnes som et mesterstykke av den allerede 61 år gamle lege, at han ved denne leilighet ikke blev kropling. Et par år senere mistet han synet på det ene oyet og i de folgende år avtok synet også på det andre oye, slik at han til slutt blev fullstendig blind.(34)Han sokte da om avskjed fra sin stilling som distriktskirurg. Denne fikk han innvilget 11.06.1834 med full gage i pensjon, 72 år gammel.

Forovrig hadde han fremdeles god helbred like til et par år for sin dod. Da hadde han hyppige anfall av stensmerter og ett av disse forvoldte hans dod den 13.6.1844, 82 år gl. Skifte etter distriktslege Uchermann og frue (Nordfjord SK prat/ Sognekirke??(34) A nr. 301. 350) fant sted 23.8.1845 på Gjerde i Eids Skibrede, lensmann P. Wiigs kontor. Tilstede var sonnen sogneprest Uchermann og datteren Elisabet Pettersen, som oppgav boets arvinger. Der blev såholdt auksjon 01.11.1845 over losore som innbrakte 352 spesidaler 1 ort 13sk.

Etter at proklamasjonstiden var ute sattes atter et mote neste år. Ingen av arvingene motte, men der forelå brev fra lensmann Nitter datert 24.9.1844 hvor han medelte, at distriktslege Uchermann 9.8.1842 hadde fortalt ham at folgende belop allerede var gitt ut som forskudd på arv til:

**loytnant Todsen 1640 Spesidaler.

**handelsmann Pettersen i kontanter 1000 spesidaler.

**samt 1/2 part av Olden sogns kongetiende 400 spesidaler 1400spd.

**handelsmann Wiese i kontanter 800 spesidaler.

**dessuten skulde han straks utbetales 300 spesidaler 1100spd.

lensmann Nitter i kontanter 500 spesidaler samt 1/2 part av Opstryen sogns kongetiende 400 spesidaler 900 spesidaler. Settes opp på en annem måte?-

Nitter nedla påstand om av boets midler forlodds (35) å bli utbetalt 200 spesidaler så at han i det minste fikk samme sum, som Wiese hadde fått og han opplyste at boets sonner hadde renonsert på arv.

I brev av 2.1.1845 protesterte hjelpelege i Elverum Wilhelm Uchermann, og han forlangte å få det som rettelig tilkom ham.

Boets formue omfattet:

**Auksjonsbelopet *352 - 1 - 12

**Kontanter 59 - 3 - 2

**Sum**411 - 4 - 14

Herav tilfaller:

Sonnen Willhelm Uchermann** 188 - 3 - 2

Datteren Christiane Nitter** 94 - 1 - 13

Datteren Didrikke Wiese ** 94 - 1 - 13

Diverse gjeldsposter ** 8 - " - 20

Auksjonsomkostninger ** 11 - 4 - 6

Skifteforvalter, skifteskriveren,

10 ark beskrivelse, fogden, stemplet papir,

skiftevitner, lensmannen,

vurderingsmennene og to bekreftelser *** 14 - 3 - 8

Sum ******411 - 4 - 14


===Sources===

* nrk.no: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Christian_Bonning_Uchermann Christian Bonning Uchermann]

* nrk.no: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Distriktslegane_i_Eid Distriktslegane i Eid]

* nrk.no: [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Distriktslege_i_L%C3%A6rdal_fr%C3%A5_1837 Distriktslege i Lærdal frå 1837]

Christian giftet seg med Sophie Amalie Heiberg. Sophie (datter av Wilhelm Hansen Heiberg og Christence Sophie Paust) ble født 3 Mar 1772; døde 9 Apr 1844, Olderøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konsul, stortingsmann, kjøpmann

Jens giftet seg med Johanne Margrethe Knagenhjelm Knagenhjelm 8 Okt 1818, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Johanne (datter av Christen Knagenhjelm og Bolette Sophie Jersin) ble født 9 Aug 1798 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 5 Jun 1879, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]