Notater:

{geni:occupation} Prost, Prest på Skogn, Sokneprest Skogn

{geni:about_me} Sogneprest i Skogn (1656 1717) , senere prost. 23 barn.

Kilde: nermo.org

Raphael fikk 23 barn.

* RESIDENCE: 23 barn. Prost
* OCCUPATION: Sogneprest Skogn 1656-
* BIRTH: 29 Jan 1630, (Middelfart) Lund, Skåne
* DEATH: 23 Mar 1717, Eidet, Skogn

Raphael giftet seg med Sophie Jensdatter Randulph 3 Jan 1669, Trondheim, Norway. Sophie (datter av Jens Pedersen Randulf og Kirsten Petersdatter Falch) ble født 1 Jan 1650 , Davik, Bremanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1723, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hadde 18 barn.

Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Lund, Rektor i Svendborg, præst i Vejle, Hofprædikant hos Christian 4. på Frederiksborg Slot

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000011.html#I5675



http://www.svenskakyrkan.se/default.aspx?id=100243&did=36053

25 Apr 1579 - 14 May 1638

* RESIDENCE: Dr. theol.

* OCCUPATION: Biskop i Skåne 1620-1638

* BIRTH: 25 Apr 1579, ('Mathias Janus') Middelfart, Fyn, Danmark

* DEATH: 14 May 1638, Lund, Skåne (Trondheim ?) [821]

* BURIAL: Domkirken i Lund, Skåne

Født 25 apr. 1579, Middelfart på Fyn1.

Død 14 mai 1638, Lund i Skåne1.

Efter sin Fødeby kaldtes han gjerne med Tilnavnet «Medelfar», et Navn, som ingen af hans Børn, saavidt vides, nogensinde optog.1

Mats Jenssøn blev 1603 Rektor ved Skolen i Svendborg, 1604-1607 (tillige) Kapellan sammesteds. I 1607 rejste han udenlands. Magistergraden tog han 1610, 15. October (ikke 1602, som det heder i Cawallins «Lunds Stifts Herdaminne»). 1611 i Januar blev han Sognepræst i Vejle og 1612 Provst der; 1613 Sognepræst til Albani Kirke i Odense, og 1614 til Nikolai Kirke i Kjøbenhavn, 1616 kongelig Slots- og Hof-Prædikant, og endelig i 1620 Biskop i Lund og samme Aar Dr. theol.1


--------------------
Dr. theol. Biskop i Skåne 1620-1638.

Kilde: nermo.org
--------------------
Født 25 apr. 1579, Middelfart på Fyn. Død 14 mai 1638, Lund i Skåne.
Søn af Jens Rasmussøn og Gjertrud Hansdatter.
Efter sin Fødeby kaldtes han gjerne med Tilnavnet «Medelfar», et Navn, som ingen af hans Børn, saavidt vides, nogensinde optog.
Mats Jenssøn blev 1603 Rektor ved Skolen i Svendborg, 1604-1607 (tillige) Kapellan sammesteds. I 1607 rejste han udenlands. Magistergraden tog han 1610, 15. October (ikke 1602, som det heder i Cawallins «Lunds Stifts Herdaminne»). 1611 i Januar blev han Sognepræst i Vejle og 1612 Provst der; 1613 Sognepræst til Albani Kirke i Odense, og 1614 til Nikolai Kirke i Kjøbenhavn, 1616 kongelig Slots- og Hof-Prædikant, og endelig i 1620 Biskop i Lund og samme Aar Dr. theol.

[Gift 1° 1612 med Inger Jacobsdatter Leth (1591 - 14 apr. 1616); Gift 2° 2 nov. 1617 med Margrethe Torlow (1586 - 26 jan. 1619); Gift 3° 29 okt. 1620 med Mette Wibe].
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i859.htm#i8683

* RESIDENCE: Dr. theol.
* OCCUPATION: Biskop i Skåne 1620-1638
* BIRTH: 25 Apr 1579, ('Mathias Janus') Middelfart, Fyn, Danmark
* DEATH: 14 May 1638, Lund, Skåne (Trondheim ?) [823]
* BURIAL: Domkirken i Lund, Skåne

Mads giftet seg med Mette Michelsdatter Wibe 29 Okt 1620, Copenhagen,Denmark. Mette (datter av Michel Christiansen Wibe og Anne Simonsdatter Surbech) ble født cirka 1600 , København, København, Denmark; døde 18 Jul 1662; ble begravet 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000011.html#I5678

Mette Michelsdatter WIBE

ABT 1600 - 1662

* RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre

* BIRTH: ABT 1600, (usikker mor)

* BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)

* DEATH: 1662

* BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke, København
--------------------
Hendes Fødsels- og Dødsaar kjendes ikke.
Sandsynligvis Datter af Michel Wibes første Ægteskab med Mette Lauritsdatter, skjønt jeg vel maa indrømme, at det i den Tid nok ikke var almindeligt, at Moder og Datter paa samme Tid førte et og samme Navn. Var hun derimod en Datter af Borgemesterens 2den Hustru, Anne Suurbech, - og altsaa født i et af de første Aar af 1600-Tallet - , saa kunde det synes ganske rimeligt, at Faderen opkaldte hende efter sin nyss afdøde Hustru; men da vilde hun ogsaa ved sit Giftermaal i 1620 med Dr. Mats maaske ikke have været stort over 18 Aar gammel, - en for en Bispinde vistnok ualmindelig ung Alder - og endnu i 1629, da hendes Mand var Gjenstand for Rosenkrands's raa Behandling i Lunds Bispegaard, vilde hun endda knapt have fyldt sit 30te Aar.

Kilde: Nose.dk
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i859.htm#i8683

* RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre
* BIRTH: ABT 1600, (usikker mor)
* BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)
* DEATH: 1662
* BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke, København

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Nordfjord

Jens var fogd i Nordfjord - senere i Guldalen, samt forvalter over
Rejn/Rein Klosters "Amt". Han var bosatt paX paX Øiegaard i Melhuus.

Jens giftet seg med Kirsten Petersdatter Falch cirka 1650. Kirsten (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1643 , Tjøtta; døde cirka Okt 1718, Skar på Dønna; ble begravet 30 Okt 1718, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)

Notater:

{geni:occupation} Skomager og rådmand i Middelfart

{geni:about_me} Skomakermester, senere Rådmann
--------------------
Skomakermester.

Kilde: nermo.org

* OCCUPATION: Skomakermester, senere Rådmann
* BIRTH: ABT 1545
* DEATH: 1618, Middelfart, Fyn, Danmark (Odense ?)

Jens giftet seg med Gjertrud Hansdatter Leth. Gjertrud ble født cirka 1556; døde cirka 1630, Odense, Syddanmark, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

* BIRTH: ABT 1556, (?) (Leth ?) Århus ? (usikre foreldre)
* DEATH: (1630, Odense ?)

Notater:

{geni:occupation} Borgermester i København, Borgmestere i København, handelsborger, Borgmester i København

{geni:about_me} * RESIDENCE: Handelsborger

* OCCUPATION: Borgermester i København

* BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark

* DEATH: 30 Mar 1624, København

* BURIAL: 4 Apr 1624

--------------------

Michel Christiansen WIBE

1565 - 30 Mar 1624

* RESIDENCE: Handelsborger

* OCCUPATION: Borgermester i København

* BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark

* DEATH: 30 Mar 1624, København

* BURIAL: 4 Apr 1624

--------------------

RESIDENCE: Handelsborger

OCCUPATION: Borgermester i København

BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark

DEATH: 30 Mar 1624, København

BURIAL: 4 Apr 1624

Kilde: Nermo.org
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i860.htm#i8681
--------------------
Borgemester i Kjøbenhavn.

Handelsborger og borgermester i København. Hans handel var specielt rettet mot Nord-Norge og Island.

* RESIDENCE: Handelsborger
* OCCUPATION: Borgermester i København
* BIRTH: 1565, Legaard, Holstebro, Jylland, Danmark
* DEATH: 30 Mar 1624, København
* BURIAL: 4 Apr 1624

Michel giftet seg med Anne Simonsdatter Surbech 15 Jun 1600. Anne ble født cirka 1565; døde 10 Mar 1632; ble begravet 13 Mar 1632, The Choir, St. Nicolai Church, Copenhagen, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.tjocka.nu/heritage/i761.htm#i8687

* BIRTH: København
* DEATH: 1632

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3905.html

Fødd: 1602, Alstahaug, Nordland

Vigsel: Petter Jacobsøn Falch i 1624 i Nord Herøy, Herøy, Nordland

Døydde: 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland 71 år gamal

Etter at ektemannen Peder Jacobsøn Falch døde i 1643, levde Anna som enke i 30 år på Tjøtta. Hun hadde arvet gods helt nord i Salten (ifølge Axel Coldevin).

----------

Remi Trygve Pedersen: Siste nytt om denne Anne Jonsdatter sitt opphav er det vel trolig Kåre Hasselberg som har kommet med i sin artikkel "Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag" trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. XXXVII, hefte 3, sidene 188-197. Kort referat:

Han kommer med 2 forskjellige muligheter til Anna sin far:

1: Anne er nevnt i et dokument datert 28/9 1650. Hun kan ha vært datter av Jon Sinckler, Bergenborger, nevnt i lensregnskapene som borger på Tjøtta i årene 1612-1623. Kåre sin konklusjon: Personopplysningene i 1650-dokumentet taler mot at Anne har tilhørt denne familien.

2: Anne er identisk med Jon Benkestoks datter Anna. Anna sin mor giftet seg på nytt før 1599 med Jens Christenssøn, lesemester i Bergen og senere prest i Nordfjordeid 1603-1611. De må ha blitt gift etter 3. nov. 1593, da hans første hustru, Elisabeth, døde. I sine opptegnelser skriver Jens at "XVI Septem Anno Domini 1599 bleff Anna Benckestock forløst paa Phana (Fana) met en Vng Søn ved Vlrich Meyer." Siden Anna Jonsdatter Benkestok var steddatter av JensChristenssøn, er det rimelig å tro at det er hun som nevnes her. Kåre sin konklusjon: Dette gjør at det er lite trolig at Anne Jonsdatter på Tjøtta er identisk med [http://www.geni.com/people/Anne-Benkestok/6000000002512252133 Anna Jonsdatter Benkestok}.

Så med andre ord: Anne Jonsdatter sine aner er ukjente. Ergo bør vi verken ha med anerekken til Benkestok, Sinckler eller andre usikre foreldre som måtte dukke opp. Hun bør stå uten aner med kommentar i About me at hennes foreldre er ukjente. Videre sammenslåinger, der hun har noen av de postulerte anerekkene bør unngås inntil anerekken i den/de nye profilene er fjernet eller ny informasjon om hennes aner blir offentliggjort.