Familie/Ektefelle/partner: Aarsille Jensdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Christina Hansdatter Gyth ble født cirka 1733.
2. Alexander Hansen Gyth ble født cirka 1735.
3. Maren Hansdatter Gyth ble født cirka 1737.

Notater:

{geni:occupation} Prokurator, En tid sorenskriver i helgeland, sorenskriver

{geni:about_me} Født på Rynes gård i Vefsn 1672. Ble prokurator og senere konstituert sorenskriver på Helgeland. Han etterfulgte Søren Dass (1724-1736). Eier av gårdene Hellesvik og Belsvåg i Alstahaug. Gift 1) med Anne Iversdatter. Gift 2) 1714 med Margrethe Jensdatter Falch, datter til godsforvalteren for Irgens-godset Jens Albriktsen og Kirsten Petersdatter Falch. Ved Gunvald A Fredheim.

Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981), s. 456

Anders giftet seg med Margrethe Jensdatter Falch cirka 1714. Margrethe (datter av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1678 , Åkvik, Dønnes, Nordland; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I flg Gerd Karin Lysholm, forfatter av "Jekteskipper Thomas på Sund i Leirfjord" er Margrethe født ca 1678, ut fra alder ved dødsår.

Hva er grunnen til at mannspersoner i tre generasjoner av hennes etterkommere er døpt Broch Gyth?

Pensjonert bygdebokredaktør/lokalhistoriker, cand. philol. Kjell Jacobsen, Mosjøen opplyser: Margrethes moster Maren Falch (mor til Petter Dass) ble gift 9. okt 1670 med fogden til Helgeland, Peder Christophersen Broch (Fynbo) (f. 26.10.1641 - d 1.2.1707). De fikk datteren Anna Margrethe Broch som ble gift med neste fogd, Peter Lorentzen Angell.

Anders Alexandersen Gyth Kjøpte gården Belsvåg etter Broch-familien i 1710. Det nære slektsskap og trolig vennskap mellom familiene Gyth, Broch og Angell har sansynligvis ført til at Anders Gyth og hustru Margrethe beæret sine venner og slektninger ved å kalle sin andre sønn Peter Broch Gyth i 1719. Ved Gunvald A Fredheim.


RESIDENCE: 5 barn
BIRTH: ABT 1678, (1680 ?) Åkvik, Dønnes, Dønna
DEATH: DES 1747, Hellesvik, Alstahaug, NO (1740 ?)
BURIAL: 17 Dec 1747, Alstahaug, NO
EVENT: 2 Apr 1748, Skifte i Hellesvik, Alstahaug, NO

Kilde: Per Nermo www.nermo.org

Notater:

{geni:occupation} Skredder bonde på Rynes Vefsen, Lensmann

{geni:about_me} Alexander er trolig vokset opp i Bergen, sønn av en innvandret skotte, Jacob Gyth. Han var utlærd skredder, kom opp til Helgeland hvor det var stor kontakt og handel med Bergen. Kjøpte Rynes gård i Vefsn i 1670 ogbosatte seg der. I 1671 giftet han seg med prestedatteren Birgitte (Bergitte) Andersdatter Arctander (etter moren Elisabeth Lauritzdatter Atctander). Hun var datter til kapellanen Herr Anders Sørensen, som var prest i Vefsn 1640-1654. Dikterpresten, Petter Dass, som var huslærer for Birgittes halvbror Steen Wirtmann (senere kapellan til Alstahaug, og til Vefsn), ble gift med hennes yngre søstter i 1673, Margrethe Andersdatter. Alexander og Petter Dass varsåledes svogrer. Han drev gården frem til 1705 da datteren Sophie og svigersønnen, den nyutnevnte lensmann Jørgen Nielsen Agersborg overtok. Ved Gunvald A Fredheim.

Alexander giftet seg med Birgitte Andersdatter Arctander. Birgitte (datter av Anders Søfrenssøn, Bjørnen og Elisabeth Lauritsdatter Arctander) ble født cirka 1648. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Notert også som Bergitte

Notater:

{geni:occupation} Fra Møre og Rpmsdal, forvalter

{geni:about_me} Søn af Albrigt (Albrikt).

Han var visstnok fra Nordmøre og kom til Helgeland som forvalter av Irgens jordegods. Etter at denne stillingen ble overflødig [Irgens dør 1675], flyttet han til Åkvik på Dønna som han hadde kjøpt i 1679. Senere kom han i besittelse av jordegods etter sin svigermor. Ved hans død var boet konkurs. Han etterlot seg 8 barn (skifte 1685).

Måske er han en bror af Peder Albrigtsen kapellan til Vor Frue kirke i Trondheim.

Skifte 1685, Aakervik, Dønna. Enke Kirsten Pedersdatter. Sønner: Jonas, Albert og Jens. Døtre: Anne, Maren, Margrethe, Cornelia og Petronelle..


Kilder:

Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 23

Svein Edvardsen: Skifter fra Herøy/Dønna 1686/1780. (Trondheim 1998)., s. Dønna:358

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#f109

Forvalter av Irgens-godset på Helgeland

Jens giftet seg med Kirsten Petersdatter Falch. Kirsten (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1643 , Tjøtta; døde cirka Okt 1718, Skar på Dønna; ble begravet 30 Okt 1718, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)

Notater:

{geni:occupation} Kapellan, kapellan, Residerende kappelan i Vefsn 1640, Han var Kapellan., Kapellan i Vefsn 1640-1654

{geni:about_me} Han ble prest i Vefsn i 1640, og hadde embetet til han døde i 1654. Han var fra Romsdal hvor faren var prest. Etter å ha fullført sine studier ved akademiet i København med glans ble han konrektor (den som hadde rang etter rektor) ved katedralskolen i Trondheim en kort tid.

Det henger en minnetavle, epitafium, over han i Dolstad kirke i Mosjøen. Teksten er på latin, laget av vennen og svogeren, sokneprest til Alstahaug, Jacob Hermanssen Borchmann.

Herr Anders var stor og sterk som en kjempe, og fikk tilnavnet Bjørnen (Ursus) av sine medstudenter. Det ble regnet for et hedersnavn. I den tiden hadde folk age og respekt for sterke og håndfaste karer. Men det heter at så lærd og dyktig han enn var til å tale, så gjorde han ikke det rette inntrykk på "Vefsensernes Steenhierter".

Det ble innrapportert en klage på ham. Det gjaldt "Forseelse i Embetet". Han "havde med een høi og liudelig Røst siunget Fadevor og Sakramentordene" Jonsokdagen 1649. Etter det ble han inntil videre nektet å gjøre tjeneste i kirken. Det gikk over et år. Men siste søndagen i advent 1650 møtte vefsningene mannsterke opp på prestegården og krevde at Herr Anders nå skulle forrette i kirken. Og det skulle han gjøre alle tre juledagene. Og så ble gjort.

Nå ventet ikke lensherren, Preben von Ahnen, lenger med å gripe inn. Like over nyttår ble Herr Anders stevnet inn for prosteretten. Almuen vitnet og presten innrømmet at klagen var riktig. Da det heter at han "var ganske og aldeles ædrue da dette skeete", kan det tyde på at det ellers var så ymse med edruskapen.

Han ble dømt til å betale halvparten av sine inntekter til fattige presteenker.

Kona hans var Elisabeth Lauritzdatter, prestedatter fra Trondheim. De hadde tre barn. En av døtrene, Margrethe Andersdatter, ble gift 1673 med dikterpresten Petter Dass og en annen datter, Birgitte Andersdatter, ble gift 1671 medskredder/gårdbruker Alexander Jacobsen Gyth.

Kilder: Vefsn Bygdebok, Særbind I. Ved Reidar Svare 1970.

--------------------

Anders SØRENSON

1612 - 1654

OCCUPATION: Kapellan i Vefsn 1640-1654

BIRTH: 1612, (1615 ?) ("Bjørnen") Bud, Romsdal (?)

DEATH: 1654, Vefsn, Helgeland

Father: Søfren ANDERSEN

Mother: NN Andersdatter ALSTADHAUG

Family 1 : Elisabeth Lauritzdatter Holgersen ARCTANDER

MARRIAGE: ABT 1645

Lauritz ANDERSSØN

+Margrethe ANDERSDATTER

+Birgitte ANDERSDATTER

Anne ANDERSDATTER

Kilde: nermo.org



++++++++++++++++

(1615 ?) ("Bjørnen") Bud, Romsdal (?)

Hentet fra Svein Are Tjeldnes nettsider:

Anders fikk tilnavnet 'Ursus' av sine medstudenter paX grunn av sin
usedvanlige styrke. Navnet ble saX fornorsket til 'Bjørnen'.

Anders giftet seg med Elisabeth Lauritsdatter Arctander cirka 1640, residerende kapellan i Dolstad kirke. Elisabeth ble født 21 Okt 1621 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 4 Nov 1621; døde cirka Jan 1701, Alstahaug, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1701, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Petter Dass bok s 45

http://vestraat.net/iea-o/p220.htm#i9318

Elisabeth var gift tre ganger. Alle hennes ektemenn var residerende
kapellaner i Vefsn og hun overlevde dem alle.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Helgeland, Fogd på Helgeland, fogd, Forvalter over Tøndel godset i Hemne, Fogd på Helgeland i 1618, Fogd, Helgeland, Fogde i Helgeland

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

------------

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch: "Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "


--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

1591 - 1643

* RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)

* OCCUPATION: Fogd i Helgeland

* BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal

* DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO

* BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

Father: Jacob PEDERSEN

Mother: Margrete Petersdatter FALKENER

Family 1 : Anna JOENSDATTER

* MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland

1. +Anna Pedersdatter FALCH

2. +Margrete Pedersdatter FALCH

3. +Maren Pedersdatter FALCH

4. +Jacob Pedersen FALCH

5. +Peder Pedersen FALCH

6. Jonas Pedersen FALCH

7. +Lauritz Pedersen FALCH

8. +Melchior Pedersen FALCH

9. +Kirsten Pedersdatter FALCH

--------------------

Fogd over Helgeland

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"



"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""



--------------------

XStene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

--------------------

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.
--------------------
http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.
--------------------
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter(d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

Frode Holthe siterer Stene i sin beskrivelse av Peter:

"Han var foged paX Helgeland og bodde paX Nord-Herøy gaXrd fra 1618 til
1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gaXrd. 8/11 1629 fikk han bevilling
for sin, sin hustrus og sine barns levetid paX Kronens gaXrd Tjøtta, den
gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring paX
Helgeland, deriblant Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og
formaXende slekt av navnet Falch paX Helgeland og i Lofoten og VesteraXlen,
samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en
kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt
paX Helgeland i 1600-aXrene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass,
og tremenning til den kjente sorenskriveren paX Helgeland Jesper Hanssøn
(Rickert)."

Han døde ung.

Peder Jacobsøn FALCH ble født i 1591 i Romsdal, Møre og Romsdal. Han giftet seg med Anna Jonsdatter circa 1624 i Nord Herøy, Helgeland. Han døde i 1643 i Tjøtta, Nordland.

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det ble klaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom for reisende.

SOURCE NOTES:
SB181; http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0009/g0000075html#I5599
http://www.olifanten.dk/total.web/per02598.htm
http://www.ofstad.info/d0026/g0000021.html#I27872
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#640
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07530.htm
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#14

RESEARCH NOTES:
Bailiff in Helgeland; Lived in Nord-HerX;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Peder_Jacobsen_Falch_Foged2.jpg
9 children:
# +Anne Pedersdatter FALCH
# +Margrete Pedersdatter FALCH
# +Maren Petersdatter FALCH
# +Jacob Pettersen FALCH
# Peder Pettersen FALCH
# Jonas Pettersen FALCH
# +Lauridts Pederson FALCH
# +Melchior Pettersen FALCH
# +Kirsten Pettersdatter FALCH

Petter Jacobsen Falch var Fogd på Helgeland i 1618.

}

\deflang1044\pard\plain\f4\fs20\cf0 Han d\'f8de ung.\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Han var også kjent som Petter Jakobsen. Han var fogd i Helgeland. Som fogd ved Peder lite populær. Han gikk hardt frem med innkreving av skatter og pålegg. Det bleklaget til kongen på hans harde fremferd, men klagen ble ikke tatt til følge. Ved kongelig tillatelse fikk Peder i 1632 bruksrett for kronens gård Tjøtta for seg og sine etterkommere mot at han holdt den i hevd og ga husrom forreisende.

Bård Victor Riiber (web)

IHHT Kåre Hasselberg: "Nye opplysninger om Falch-slekta fra
Trøndelag", NST XXXVII, hefte 3, (2000), s. 188-197

Så er ikke Helgelandfogden Petter Jacobsen sønn av Jacob Pedersøn, Lagmann over Trondhiem og Jemtland.

Petter giftet seg med Anne Jonsdatter, på Tjøtta 1 Jan 1624, Nord Herøy. Anne (datter av Jon Eskilssøn Green og Gjertrud Ivarsdatter) ble født cirka 1602 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde cirka 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/3905.html

Fødd: 1602, Alstahaug, Nordland

Vigsel: Petter Jacobsøn Falch i 1624 i Nord Herøy, Herøy, Nordland

Døydde: 1673, Tjøtta, Alstahaug, Nordland 71 år gamal

Etter at ektemannen Peder Jacobsøn Falch døde i 1643, levde Anna som enke i 30 år på Tjøtta. Hun hadde arvet gods helt nord i Salten (ifølge Axel Coldevin).

----------

Remi Trygve Pedersen: Siste nytt om denne Anne Jonsdatter sitt opphav er det vel trolig Kåre Hasselberg som har kommet med i sin artikkel "Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag" trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. XXXVII, hefte 3, sidene 188-197. Kort referat:

Han kommer med 2 forskjellige muligheter til Anna sin far:

1: Anne er nevnt i et dokument datert 28/9 1650. Hun kan ha vært datter av Jon Sinckler, Bergenborger, nevnt i lensregnskapene som borger på Tjøtta i årene 1612-1623. Kåre sin konklusjon: Personopplysningene i 1650-dokumentet taler mot at Anne har tilhørt denne familien.

2: Anne er identisk med Jon Benkestoks datter Anna. Anna sin mor giftet seg på nytt før 1599 med Jens Christenssøn, lesemester i Bergen og senere prest i Nordfjordeid 1603-1611. De må ha blitt gift etter 3. nov. 1593, da hans første hustru, Elisabeth, døde. I sine opptegnelser skriver Jens at "XVI Septem Anno Domini 1599 bleff Anna Benckestock forløst paa Phana (Fana) met en Vng Søn ved Vlrich Meyer." Siden Anna Jonsdatter Benkestok var steddatter av JensChristenssøn, er det rimelig å tro at det er hun som nevnes her. Kåre sin konklusjon: Dette gjør at det er lite trolig at Anne Jonsdatter på Tjøtta er identisk med [http://www.geni.com/people/Anne-Benkestok/6000000002512252133 Anna Jonsdatter Benkestok}.

Så med andre ord: Anne Jonsdatter sine aner er ukjente. Ergo bør vi verken ha med anerekken til Benkestok, Sinckler eller andre usikre foreldre som måtte dukke opp. Hun bør stå uten aner med kommentar i About me at hennes foreldre er ukjente. Videre sammenslåinger, der hun har noen av de postulerte anerekkene bør unngås inntil anerekken i den/de nye profilene er fjernet eller ny informasjon om hennes aner blir offentliggjort.