Familie/Ektefelle/partner: Catharina Borchgrevink. Catharina (datter av Leonhard Christian Christiansen Borchgrevink og Magdalena Johannesdatter Brun) ble født 16 Sep 1730; døde 17 Des 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier

Bernt giftet seg med Abel Magrethe Christiansdatter Angell 31 Mai 1725, Roros, Sor-Trondelag, Norway. Abel (datter av Christian Lorentzen Frost og Margrete Lorentzdatter Angell Lorensdatter Angell) ble født 1 Jan 1688 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Jul 1759, Røros.; ble begravet 13 Jul 1759, Røros, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Abel Magrete Cristiansdatter frost , er datter av Cristian Olsn Frost fød 22mars 1651 i Danmark Gift 17 januar 1688 ST. Trndheim Død 19 august 1702. Han var gift med Magrete Lorensdatter Angell Født 22 Mai 1672 i Trondheim Død 4 februar i Trondheim.
Dette har jeg i mine papirer.

Hilsen Arvid J. Andersen

Notater:

{geni:occupation} Købmand, Foretningsmann

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000046.html#I8908

16 Feb 1654 - 13 Aug 1707

* RESIDENCE: 1701, Eide gård i Søndre gt., Trondheim

* BIRTH: 16 Feb 1654, Flensburg, Danmark (Tyskland ?)

* DEATH: 13 Aug 1707, Trondheim

Johan giftet seg med Anne Thomasdatter Hammond. Anne (datter av Thomas Hammond og Elizabeth Henriette Henrichsdatter Sommerschield) ble født cirka 1668 , Trondheim; døde cirka 1739, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000065.html#I3867

Notater:

{geni:occupation} Kjobmand i Trondheim, Kjøpmann

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000077.html#I9187

22 Mar 1651 - 19 Aug 1702

* OCCUPATION: Kjøpmann, Skipsreder Tr.heim
* BIRTH: 22 Mar 1651, Danmark
* DEATH: 19 Aug 1702, Trondheim

Christian giftet seg med Margrete Lorentzdatter Angell Lorensdatter Angell 17 Jan 1688. Margrete (datter av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert) ble født 22 Mai 1672 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 4 Feb 1763, Stod, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 22 May 1672 - 4 Feb 1763

* RESIDENCE: 1737, (Hadde Hans Niels. Røgh i sin tjeneste, 'arvet' et. faren)

* BIRTH: 22 May 1672, Trondheim

* DEATH: 4 Feb 1763, Trondheim

Father: Lorentz Mortensen ANGELL

Mother: Abel Jespersdatter RICHARD

Family 1 : Christian Lorentzen FROST

* MARRIAGE: 17 Jan 1688

1. +Abel Margrethe FROST

2. +Inger Marie FROST

3. +Jørgen Christian FROST

4. +Anna Katrine FROST

5. Peder FROST

6. +Bolette FROST

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000036.html#I4878

Notater:

{geni:occupation} rådmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000034.html#I37993

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0042/g0000034.html#I37993

Bernhard giftet seg med Maria Carstensdatter Beyer cirka 1644, Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany. Maria ble født cirka 1615 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany; døde 21 Feb 1682, Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Svoger av Oliver Cromwell, Kjøpmann i Trondheim, Godseier og kjøpmann i Trondheim

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6706&tree=1

----------------

Født 1630, England1.

Død 18 apr. 1681, Trondhjem.31,1, begravet _____, Domkirkens søndre kapell1.

Søn af Edward Hammond.

Efter Thomas Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschiel eksisterer et sølvkrus med bokstaverne T.H., E.H.D.S. 1665, samt med Ufford-familien Hammonds våpen inngraveret.

Han skal have været Proprietær i Ufford i England, Parlamentsmedlem og en af dem, som i 1649 underskrev Dødsdommen over Karl (Charles) den 1ste. Broderen John Hammond, der var Oberst og Kommandant paa Øen Wight, udleverede Kong Karl i hans Fienders Hænder. Familien maatte af den Grund flygte, da Karls Søn kom paa Tronen.

Han var en formuende mann, eide jordegods i Selbu og i Nordland, dessuten parter i Røros kobberverk. Han var den første som fra Trondheim solgte trelast til England.

Skifte 28 aug. 1688, Trondhjem.1,34: «58490-1-10 - 5200-0-11, derav myntet gull 300, gullsmykker ca. 738, sølv ca. 1200, rede penger vel 18300, bygård ved forrige Krambogate som enken hadde opbygt 800, ikkr ferdig, to bygrunner med hvelvet brandfri kjeller 1000, smukk hage med lysthus, stue, nøst og stabur i Sanden falt i reguleringen efter bybranden, brygge på Baklandet 400, Strømmer og Overdal på Hittra 222, Selbu jordegods iflg. kongeskjøte 23/4 81 3300, trelast, kramgods, silke og andre tøier. Indius jordegods (Irgenske?) i Nordland til antatt verdi 3300 og to skipsparter blev ikke verdsatt. Sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors arv 39 Rd. Brorlodd 8348 Rd. Verger: Henr. Horneman, Claus Clausen, Jochum Hinsche, Joh. Mantzin, Morten Mortensen, Joh. Wessel, Marcus Madsen, Claus Hogtorp, Morten Lorentzen og Joh. Mølman.».

--------------------

1630 - 18 Apr 1681

* RESIDENCE: 1658, Kom til Trondheim

* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim

* BIRTH: 1630, Chertsey, Surrey, England

* BAPTISM: "Engelskmann"

* DEATH: 18 Apr 1681, Trondheim

* BURIAL: (g. Anne Lambertsd. Balchenborg ?)

Father: Edward Matthewson HAMMOND

Mother: Sara

Family 1 : Elisabeth Henriette SOMMERSCHIELD

* MARRIAGE: 1659

1. +Thomas Thomassen HAMMOND

2. +Elisabeth Thomasdatter HAMMOND

3. +Anne Thomasdatter HAMMOND

4. +Sara Thomasdatter HAMMOND

5. +Johan Thomassen HAMMOND

6. +Lydia Thomasdatter HAMMOND

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000065.html#I3863

-----------------

Født 1630, England.

Død 18 apr. 1681, Trondhjem, begravet _____, Domkirkens søndre kapell.

Søn af Edward Hammond.

Efter Thomas Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschiel eksisterer et sølvkrus med bokstaverne T.H., E.H.D.S. 1665, samt med Ufford-familien Hammonds våpen inngraveret. [se billede i bogen.]

Han skal have været Proprietær i Ufford i England, Parlamentsmedlem og en af dem, som i 1649 underskrev Dødsdommen over Karl (Charles) den 1ste. Broderen John Hammond, der var Oberst og Kommandant paa Øen Wight, udleverede Kong Karl i hans Fienders Hænder. Familien maatte af den Grund flygte, da Karls Søn kom paa Tronen.

Han var en formuende mann, eide jordegods i Selbu og i Nordland, dessuten parter i Røros kobberverk. Han var den første som fra Trondheim solgte trelast til England.

Skifte 28 aug. 1688, Trondhjem: «58490-1-10 - 5200-0-11, derav myntet gull 300, gullsmykker ca. 738, sølv ca. 1200, rede penger vel 18300, bygård ved forrige Krambogate som enken hadde opbygt 800, ikkr ferdig, to bygrunner med hvelvet brandfri kjeller 1000, smukk hage med lysthus, stue, nøst og stabur i Sanden falt i reguleringen efter bybranden, brygge på Baklandet 400, Strømmer og Overdal på Hittra 222, Selbu jordegods iflg. kongeskjøte 23/4 81 3300, trelast, kramgods, silke og andre tøier. Indius jordegods (Irgenske?) i Nordland til antatt verdi 3300 og to skipsparter blev ikke verdsatt. Sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors arv 39 Rd. Brorlodd 8348 Rd. Verger: Henr. Horneman, Claus Clausen, Jochum Hinsche, Joh. Mantzin, Morten Mortensen, Joh. Wessel, Marcus Madsen, Claus Hogtorp, Morten Lorentzen og Joh. Mølman.».

Børn af Elisabeth Henrichsdatter Sommerschiel og Thomas Hammond:

22.6. Elisabeth Thomasdatter Hammond, d. 1712

23.6. Anne Thomasdatter Hammond, f. 1662, d. 1739

24.6. Thomas Hammond, f. 1663, d. 1719

25.6. Edward Thomassen Hammond, f. 1668, d. 1711

26.6. Sara Thomasdatter Hammond, f. 1672, d. 1717

27.6. Johan Thomassen Hammond, f. 1674, d. 1722

28.6. Lydia Thomasdatter Hammond, f. 1676, d. 1742

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html#6

---------------

Vi skal først stifte litt bekjentskap med Henrik Sommerschields svigersønn Thomas Hammond, som var innflyttet fra England. Han var en svoger av Oliver Cromwell og satt i den parlamentsdomstol som dømte kong Karl I (Stuart) til døden. Hammond tilhørte det puritanske parti og var medlem av parlamentet i Cromwells tid. Han nedstammet fra høibyrdige ætter og eiet store jordgods i Ufford, Syd-England.

Oliver Cromwell døde i 1658, og da fantes det ingen i England som kunde overta hans stilling som regent. Et nytt parlament valgte den landflyktige Karl II (Karl I's sønn) til konge, og da blev det en farlig tid for de av Englandsstormenn som hadde ledelsen i Cromwells tid, og særlig for dem som var medlemmer av parlamentsdomstolen som dømte Karl I. Tretten av Englands ledende menn blev hengt og partert, andre straffedes med fengsel eller blev fratatt sine formuer, men mange av dommerne reddet sig ved å flykte fra landet i rette tid, og blandt disse var Thomas Hammond, som hadde solgt sine jordgods i Ufford og flyktet til Trondhjem.

Thomas Hammond kom til Trondhjem omkring 1658 og blev kort efter gift med Elisabeth Henriksdatter Sommerschield. Han var som foran nevnt Oliver Cromwells svoger, og det er ikke usannsynlig at det også var slektskapsforhold mellembåde Cromwell, Sommerschield og Hammond, for navnene Thomas og Elisabeth er tidligere benyttet i samtlige tre slekter.

Thomas Hammond og Elisabeth Sommerschield hadde 7 barn, 3 sønner og 4 døtre, og det blev disse barn, deres svigerbarn og barnebarn som i 100 år inntok den ledende stilling i Trondhjems forretningsliv.

Thomas Hammonds eldste sønn Johan Hammond var gift med Sofie Brygman. Han overtok farens handelshus i Trondhjem, og eiet gården Granåsen i Strinda som han benyttet til sommerbolig. Johan Hammonds bror Edvard blev stiftsbefalingsmann i Bergen. Thomas Hammonds handelshus blev en av de store hjørnestener i den livlige utvikling som skaptes på utenrikshandelens og skibsfartens område i den siste halvdel av det 17. århundre. I stedet for de jordgods Hammond solgte i Ufford, kjøpte han store godser i Selbu og Tydalen. Disse eiendommer kom senere i hans dattersønns Thomas Angells eie og tilhører fremdeles sistnevntes stiftelser.

Det heter at Thomas Hammond bygget gårder og brygger i byen, sagbruk i Nidelven, og var interessert i rederibedrift, kjøpte store parter i Køros kobberverk og var den første forretningsmann i Trondhjem i denne tid som begynte å eksportere trelast til England.

Det var nok ikke bare Hammonds kapitaler og personlige bedrifter som fikk betydning i denne stille lille by, men det var sikkert også de moderne impulser på forretningslivets område som han medbragte fra Cromwells tid i England, som også fikk betydning for Trondhjems videre utvikling. Thomas Hammond døde 1681 efter 23 års verdifullt virke i Trondhjem.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

------------

Thomas Hammond, født ca. 1630 i Chertsey i Surrey i England, kjøpmann i Trondheim, død 19 apr 1681. Thomas Hammond innvandret fra England 1658 eller 1659. Han var rik og kjøpte eiendommer, skog og gruver bl.a. i Selbu og Tydal. Hans engelske fortid syntes mystisk. Av flere teorier, synes en å holde stikk: På dødsdokumentet som uttaler dødsdommen over kong Karl 1, finner man signaturen Thomas Hammond! Karl 1 kom p.g.a. sine vilkårlige skattekrav og enevoldstendenser i åpen strid med parlamentet, og ble tatt til fange etter at opprør var brutt ut i 1642. Oliver Cromwell lot Karl 1 henrette 30. jan. 1649. Hammond var av rik familie og offisersutdannet. Han var i kongens tjeneste, ogkom til å bli Oliver Cromwells mann med rang av generalløytnant. Når det dukker opp en Thomas Hammond i Norge noen år senere stemmer dette med at restaurasjonen - gjeninnføringen av kongedømmet i 1660 - i England fant sted samtidig. Det kan synes som om Hammond har gjennomført en velberegnet flukt ut av landet og fått vesentlig av sin rikdom med seg. Thomas Hammonds bror var forøvrig kommandant på det slott hvor kongen søkte vern og utleverte majesteten til Cromwell. De rikdommer som Thomas Hammond førte med seg befinner seg nedlagt i de nyttige institusjoner som dattersønnen Thomas Angell innstiftet.

Thomas Hammond, som gikk under navnet "Thomas Engelskmann", var før godseier i Ufford i England, var medlem av parlamentet og skulle ha vært med og dømt Karl I til døden. Thomas H. måtte rømme landet da Karl II kom på trona. En har ikke funnet navnet Hammond på underskriftene under dødsdommen, men det kan hende han var nødt til å skifte navn da han måtte flykte.

Thomas Hammond eide en bygård (nr. 137) i Trondheim, svarende til dagens Dronningens gt. nr. 2. Han var engelskmann, og ble 1655-56 bøtelagt "for igjenliggelse imot privilegierne". I første halvdel av 1659 ektet han Elisabeth Henrichdatter Sommershell, og kjøpte vel bygården på dette tidspunkt. I 1668 er gården oppført med stolestad "ved funten" på mannssiden og i 11. stol på kvinnesiden. Etter Thomas Hammonds død brann-natten 1681 bygde sønnen på denne og den sydenfor liggende tomt, nr. 136. Han giftet seg 1659, med Elisabeth Henrichsdatter Sommerchield.

Kilde: http://home.online.no/~a-tilset/rachel_kinberg.htm#249

--------------

Kommentar fra Eivind Vetlesen:

Det kan såvidt jeg kan se være snakk om en sammenblanding her et sted mellom Thomas Hammond som kom til Trondheim og denne Thomas Hammond: http://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Hammond_(regicide) X hans bror Robert Hammond (http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Hammond_(English_army_officer) ) var også med å kjempe med Oliver Cromwell. Mer info om disse to finnes her: http://newsgroups.derkeiler.com/pdf/Archive/Soc/soc.genealogy.medieval/2007-01/msg00098.pdf.(Et brev fra Oliver Cromwell til Robert Hammond er gjengitt her: http://oll.libertyfund.org/?option=com_staticxt&staticfile=show.php%3Ftitle=1985&chapter=127560&layout=html&Itemid=27.) Et slektskap mellom begge disse Thomas-personene virker uansett sannsynlig. Dokumentet som autoriserer rettsaken mot kong Karl I, som bl.a. er signert av en Thomas Hammond, finnes her: http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=56301.

Mulige slektninger(?): http://www.noktree.com/tree.php?pid=997010&type=DEC

--------------------

home.online.no/~otjoerge/files/hamtotal.doc

Opplysninger om Thomas Hammond og konen er hentet fra "Norsk biografisk Leksikon", Oslo 1931.

Thomas Hammond skal opprinnelig ha vært proprietær i Ufford, England, og parlamentsmedlem. Tradisjonen vet å fortelle at han i 1649 var med på og underskrev dødsdommen over Karl I. Dette er riktignok ikke bragt på det rene, men at familien Hammond, som Oliver Cromwell var ingiftet i, tok aktiv del i den politiske oppstand som førte til Karl I's henrettelse, er anerkjent av engelske historikere. Cromwells død i 1658, har antagelig vært grunnen til at Thomas Hammond forlot England. I 1659 er han kommet til Trondheim. Ved en kongelig bevilling, datert 6/11 1659, fritas han for "Kirkens Disciplin og aabenbare skriftemaal" selv om hans hustru "nogle uger for tidlig efter deres Sammenvielse skal være kommet i Barselseng". Han må altså ha giftet seg i 1659.

I Trondheim drev Thomas en særdeles omfattende forretningsvirksomhet. Han var særlig aktiv i opprettelsen av trelasteksporten fra det nordenfjeldske Norge til England, og gjorde en betydelig innsats i utviklingen av denne landsdelen. I forbindelse med dette erhvervet han omfattende skogeiendommer i Trøndelag og på Helgeland. Han eide forøvrig en mengde jordegods og bergparter.

Ida Bull skriver i sin biografi over Thomas Angell: "Thomas Hammonds godt, formue og regnskapsbøker brandt også opp brann-natten 1681, og han selv mistet livet i brannen. Et vitne forklarte at da han kom utenfor Thomas Hammonds hus, hørte han "Lisbet klaget seg for manden, som var nedgangen paa brøgen, sagde hun var bange at han skulle komme i branden". Folk ombord i et skip på elva hadde sett en mann gå fram og tilbake i ilden på en av bryggene - kanskjevar det Thomas Hammond. Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken Lisbet. At regnskapsbøkene var brent, skapte problemer med å få inn det hun hadde til gode hos andre. Sommeren etter døde Lisbet sal. Thomas Hammonds; det ble sagt at hun hadde kastet seg i elva og tatt livet av seg selv. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Domkirken."

Skifte etter Thomas Hammond ble begynt i Trondheim den 28/8 1682; ved sluttoppgjøret viste det en meget stor formu

_____________________________________________

Thomas Hammond, Født 1630 i Suffolk, England; Død april 1681 i Trondheim, Sør-Trøndelag; begr. i Domkirken. Kjøpmann. Foreldre: Faren var godseier Edward Hammond (ca. 1595Xca. 1660); morens navn er ikke funnet i de brukte kilder.Gift 1659 i Trondheim med Elisabeth (Lisbet) Henriksdatter Sommerschild (død juni 1682), datter av kjøpmann og rådmann Henrik Sommerschild (eg. Sommerscales) (1584X1664) og Anna Rørichsdatter. Far til Sara Hammond (1672X1717); morfar til Thomas Angell (1692X1767); farfars far til Hans Hammond (1733X92).

Thomas Hammond var en av Trondheims store forretningsdrivende på 1600-tallet. Han drev trelasthandel og hadde jord- og skogeiendommer i Midt- og Nord-Norge. Hans gods dannet mye av grunnlaget for den senere legatstifter Thomas Angells store formue.

Som de fleste kjøpmenn som drev internasjonal handel i Trondheim på den tiden, var Hammond innvandrer. I tidlige omtaler av ham har det vært hevdet at han var medlem av det engelske parlamentet og av den domstolen som dømte Karl 1 til døden, og at han derfor måtte flykte etter Cromwells død 1658. Senere undersøkelser har avkreftet dette.

At Thomas Hammond slo seg ned i Trondheim, var antakelig et resultat av økende trelasthandel mellom byen og England. Med broren John, som var kjøpmann i London, samarbeidet han om trelasthandelen. I Trondheim giftet Thomas Hammond seg med datteren til en annen engelsk innflytter, Henrik Sommerschild. Henrik Engelskmann, som han ble kalt, hadde tjent en formue på trelast- og sildehandel, og han ble overformynder, rådmann og borgermester.

Elisabeth og Thomas Hammond fikk 7 barn, fire døtre og tre sønner. Av dem fortsatte den eldste, Thomas, foreldrenes forretningsvirksomhet, mens en yngre sønn, Edvard Hammond (1668X1711; se NBL1, bd. 5), ble stiftamtmann i Bergen.To av døtrene ble gift med sønner av storkjøpmannen Lorentz Mortensen Angell X Elisabeth med Morten Lorentzen Angell og Sara med Albert Lorentzen Angell; de andre døtrene ble også gift med kjøpmenn i byen.

Det var først og fremst trelasteksporten til England, ved siden av fiskehandel og den vanlige allsidige varehandelen, som ble grunnlaget for Thomas Hammonds økonomiske virksomhet. Trelasten kjøpte han opp fra bøndene i distriktet, men etter hvert skaffet han seg også jord- og skogeiendommer, slik at han kunne drive sagbruk med virke fra egne skoger. Hammond overtok eiendommer i Trøndelag og Nord-Norge fra storkjøpmennene Joachim Irgens og Henrik Müller, som hadde overtatt tidligere krongods. Særlig godset i Selbu ble av betydning og grunnlaget for videre oppbygging av sagbruk i neste generasjon.

Hammond bodde i kjøpmannsstrøket ved Nidelva. Til eiendommen hørte to brygger med sjøboder ved elven, én på bysiden og den andre på Bakklandet. Under den store bybrannen 18.X19. april 1681 gikk alt tapt, bortsett fra brygga på Bakklandet. Bare det som var lagret i den murte kjelleren under bygården, ble reddet. Her var det bl.a. en Xmerkelig stor summa pengeX i forskjellige myntsorter. Tapet av bygninger og varelagre var alvorlig, men verre var det at også forretningspapirer, skjøter og regnskaper gikk tapt i brannen. Hammond hadde store summer utestående, men etter brannen fantes bare få notater om dette. I årevis verserte rettssaker mellom arvingene og boets debitorer. Til trossfor tapene var de største verdiene utenfor byen, og arvingene kunne overta en betydelig formue.

Thomas Hammond mistet livet i bybrannen. Etter sin død fikk han attest av magistraten for å ha vært en redelig handelsmann; Xhan for dette steds negotie var en umistelig mandX. Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken, og sommeren etter døde Lisbet sal. Thomas Hammonds. Det ble sagt at hun selv hadde kastet seg i elven. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Domkirken.

Kilder og litteratur

Skifte etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Henriksdatter Sommerskiell, i Trondheim skifteprotokoll 1 (1678X86), fol. 276bX316b, i SA, Trondheim

L. Daae: XMelchior Augustinussøns annaler (1670X1705)X, i PHT, rk. 3, bd. 3, 1894, s. 250X280

J. Horneman: Stamtavle over familiene AngellXHammond, i forstander J. Hornemans genealogiske samlinger, i SA, Trondheim

O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

T. Width: XFamilien Hammonds oprinnelseX, i NST, bd. 5, 1936, s. 77X80

I. Bull: Thomas Angell. Kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1992

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Ida Bull
--------------------
Søn af Edward Hammond.
Efter Thomas Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschiel eksisterer et sølvkrus med bokstaverne T.H., E.H.D.S. 1665, samt med Ufford-familien Hammonds våpen inngraveret.
Han skal have været Proprietær i Ufford i England, Parlamentsmedlem og en af dem, som i 1649 underskrev Dødsdommen over Karl (Charles) den 1ste. Broderen John Hammond, der var Oberst og Kommandant paa Øen Wight, udleverede Kong Karl i hans Fienders Hænder. Familien maatte af den Grund flygte, da Karls Søn kom paa Tronen.
Han var en formuende mann, eide jordegods i Selbu og i Nordland, dessuten parter i Røros kobberverk. Han var den første som fra Trondheim solgte trelast til England.
Skifte 28 aug. 1688, Trondhjem.1,34: «58490-1-10 - 5200-0-11, derav myntet gull 300, gullsmykker ca. 738, sølv ca. 1200, rede penger vel 18300, bygård ved forrige Krambogate som enken hadde opbygt 800, ikkr ferdig, to bygrunner med hvelvet brandfri kjeller 1000, smukk hage med lysthus, stue, nøst og stabur i Sanden falt i reguleringen efter bybranden, brygge på Baklandet 400, Strømmer og Overdal på Hittra 222, Selbu jordegods iflg. kongeskjøte 23/4 81 3300, trelast, kramgods, silke og andre tøier. Indius jordegods (Irgenske?) i Nordland til antatt verdi 3300 og to skipsparter blev ikke verdsatt. Sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors arv 39 Rd. Brorlodd 8348 Rd. Verger: Henr. Horneman, Claus Clausen, Jochum Hinsche, Joh. Mantzin, Morten Mortensen, Joh. Wessel, Marcus Madsen, Claus Hogtorp, Morten Lorentzen og Joh. Mølman.».
--------------------

1630 - 18 Apr 1681

* RESIDENCE: 1658, Kom til Trondheim
* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim
* BIRTH: 1630, Chertsey, Surrey, England
* BAPTISM: "Engelskmann"
* DEATH: 18 Apr 1681, Trondheim

Kjøbmann & forretningsmagnat i T.heim. Meget formuende.

http://www.thomasangell.no/?D=7

Spørs om ikke dette er vår stamfar. Anetavlen virker å mene dette.

Død:
{geni:event_description} Døde i bybrannen i Trondheim i et forsøk på å redde deler av sin eiendom.

Thomas giftet seg med Elizabeth Henriette Henrichsdatter Sommerschield cirka 1659. Elizabeth ble født cirka 1635 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 25 Mai 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gift 1659 med Thomas Hammond

{geni:about_me} Hun tok selvmord ved å kaste seg ut i Nidelven ved Trondheim. Hun ble begravet i Trondheim Domkirke (dens nedre kor).

Da hennes selvmord ble regnet som et anfall av sinnsforvirring på grunn av sorg etter hennes manns død året før, fikk hun lov til å bli begravet i innviet jord, hvilket ellers ikke ble tillatt for selvmordsdødsfall.



-------------

Elisabeth Henriette SOMMERSCHIELD

ABT 1637 - 25 May 1682

* RESIDENCE: 8 barn

* BIRTH: ABT 1637, Trondheim

* DEATH: 25 May 1682, Trondheim (kastet seg i elven)

Father: Henrik SOMMERSCHIELD

Mother: Anna RORIG

Family 1 : Thomas HAMMOND

* MARRIAGE: 1659

1. +Thomas Thomassen HAMMOND

2. +Elisabeth Thomasdatter HAMMOND

3. +Anne Thomasdatter HAMMOND

4. +Sara Thomasdatter HAMMOND

5. +Johan Thomassen HAMMOND

6. +Lydia Thomasdatter HAMMOND

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000065.html#I3864

-------------

Elisabeth Henrichsdatter Sommerschiel

Født _____, Trondhjem.

Død 25 mai 1682.

Døde i Trondhjem 25/8 1682 idet hun «størtet sig i Elven (Nidelven) og forgjorde sig selv». Ble likevel (som selvmordsoffer) begravet i Domkirken.

Skifte 28 aug. 1682, Trondhjem.

Gift 1659 med

Thomas Hammond

Børn af Elisabeth Henrichsdatter Sommerschiel og Thomas Hammond:

22.6. Elisabeth Thomasdatter Hammond, d. 1712

23.6. Anne Thomasdatter Hammond, f. 1662, d. 1739

24.6. Thomas Hammond, f. 1663, d. 1719

25.6. Edward Thomassen Hammond, f. 1668, d. 1711

26.6. Sara Thomasdatter Hammond, f. 1672, d. 1717

27.6. Johan Thomassen Hammond, f. 1674, d. 1722

28.6. Lydia Thomasdatter Hammond, f. 1676, d. 1742

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html#6

--------------------

Døde i Trondhjem 25/8 1682 idet hun «størtet sig i Elven (Nidelven) og forgjorde sig selv». Ble likevel (som selvmordsoffer) begravet i Domkirken.1

Skifte 28 aug. 1682, Trondhjem.29,1.

Død:
{geni:event_description} Kastet seg i elven og døde

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann og rådmann i Trongheim, Rådmann i Trondheim, Godseier og kjøpmann, Kjøpmann og rådmann, Retailer/City Manager, kjøpmann og raXdmann i Tr., Kjøpmann og Rådmann i Trondheim, Kjøbmand og rådmann i Trondhjem, rik og mektig godseier

{geni:about_me} http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Lorentz M. A. var opprinnelig fra Nordhof-godset, Angelen i Schleswig (Schleswig-Holsten), og regnes som slektens stamfar i Norge. Ved dyktighet og sparsomhet lykkedes det familien å samle en formue som uten sammenligning var denstørste i Trondheim og en av de største i Norge. Han var gift 3 ganger og fra hans 17 barn stammer således de som kan regnes for nærmeste slekt til Angell familien. Den betydeligste av sønnene var Albert Lorentzen A. 1660 - 1705,president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet.
Det er meget vanskelig å få oversikt over Angellfamilien og årsakene er mange. En er at Lorentz M. A. hadde en bror, Morten Mortensen Angell 1630 - 1679, som også var kjøpmann i Trondheim med stor familie. En annen årsak var de mange barn, og til slutt at de forskjellige stamtavlene bare følger opp til en av stamfedrene.
(Kilde: Kjartan Velde)

--------------------
9 Mar 1626 - 30 Jul 1697

* RESIDENCE: 1677, Fikk skjøte på Smøla. Overtok Tilrem 1678. 17 barn
* OCCUPATION: Rådmann i Trondheim
* BIRTH: 9 Mar 1626, Norgaard, Angeln, Schleswig
* DEATH: 30 Jul 1697, Trondhjem
* BURIAL: (1650: R. m broren på eget skip t. Tr.h)

Father: Morten PETERSEN
Mother: Anna PETERS

Family 1 : Margrethe Hansdatter PULS

* MARRIAGE: OKT 1653

1. +Anne Christine ANGELL
2. +Morten Lorentzen ANGELL
3. +Hans Lorentzen ANGELL
4. +Albert Lorentzen ANGELL
5. Lorentz Lorentzen ANGELL
6. +Peter Lorentzen ANGELL
7. +Lorentz Lorentzen ANGELL

Family 2 : Abel Jespersdatter RICHARD

* MARRIAGE: 6 Aug 1671

1. +Margrethe Lorentzdatter ANGELL
2. +Jochum Lorentzen ANGELL
3. Anna Catharina Lorentzdatter ANGELL
4. +Jonas Lorentzen ANGELL
5. +Rebekka Lorentzdatter ANGELL

Family 3 : Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

* MARRIAGE: 1684, Trondheim

1. +Abel Margrethe ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000036.html#I4870

---------------

Lorentz Mortensen Angell (født Lorentz Mortensen i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier.

Etter å ha vært handelsmann i Flensburg reiste han og brødrene i eget skip til Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.

Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660-1705) var den av hans sytten barn som overtok detsom ofte blir kalt «Angellgodset».

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Lorentz Mortensen Angell regnes som stamfar for den norske «Angellslekten».

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Øvrige kilder:
http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I19013&tree=IEA
http://www.thomasangell.no/?D=7

---------------

DET ANGELLSKE HANDELSHUS I TRONDHJEM

Et av de største handelsfirmaer Trondhjem har hatt, var det Angellske handelshus. Firmaets formue er således i sin tid opgitt til 6 tønner gull, og Thomas Angell, som var husets siste chef, omtales i historien som nordens størstekjøbmann.

Slekten Angell er omskrevet i Nicolaysens «Norske stiftelser», Moslings «Milde stiftelser» og i et historisk skrift av forstander Johannes Midelfart. Av de historiske kilder sees at stamfaren for slekten Angell i Norge X Lorentz Mortensen Angell X kom fra Angelen i Holstein til Trondhjem omkring 1650 og etablerte sig som kjøbmann. Hans bedrifter fikk meget snart et veldig omfang både på inn- og utland. Foruten sin handel og sine skibsfartsforretninger eiet han i slutten av århundret næsten en tredjedel av Røros kobberverk, samt Tjøtta gods med tilhørende 400 gårder i Nordland og Lofoten, Vesterålen og Andenes kongetiende. Disse Nordlandsgods og kongetiende var i sin tid krongods, men blev omkring 1665 av kong Fredrik den III solgt til kammertjener Irgens, og efter ham kom disse herligheter i 1692 i det Angellske handelshus' eie. Lorentz Angell var gift tre ganger og hadde 18 barn. Han døde 1697.

Det heter at Albert Angell var den betydeligste av Lorentz Angells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer.

Når det nevnes at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn.

Albert Angell hadde i ekteskapet med Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre X den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 X 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken.

Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12X13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.

Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stodmeget høit.

I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.

Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.

Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

--------------------
Lorentz ble født i Angeln.

Kjøpmand, bankier og Raadmand i Trondhjem.

Gift tre ganger:
1. oktober 1653 med Margrethe Pedersdatter Puls. f. 1631, d. 7. mars 1670. 39 år, 29 dager gammel. 7 sønner og 3 døtre.

2. 6. august 1671 med Abel Jespersdatter f. i Bergen 1651, d. januar 1683. 6 sønner.

3. 1684 med Margrethe Pedersdatter Falch, d. 1712. Før gift med Lage Jensen. 1 barn, død som spedbarn.

I alt 17 barn.
--------------------
Lorentz Mortensen Angell, født 9. mars 1626, fødested Angeln, Slesvig (nå Tyskland), død 30. juli 1697, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier. Foreldre: Morten (el. Marten) Petersen og Anna Pedersdatter. Gift 1) 1653 med Margrethe Hansdatter Puls (11.2.1631X7.3.1670), datter av kjøpmann Hans Puls (død 1660); 2) 6.8.1671 med Abel Jespersdatter (1651X1683), datter av fogd i Helgeland Jesper Hansen og Margrethe Falch; 3) 1684 med Margrethe Pedersdatter (Falchenberg?) (død 1713). Tok navnet Angell, etter området han kom fra, da han slo seg ned i Trondheim omkring 1650. Far til Hans Angell (1658X1728; se NBL1, bd. 1) og Albert Lorentzen Angell (1660X1705); farfar til Thomas Angell (1692X1767); farfars farfars farfar til Henrik Angell (1861X1922).

Lorentz Mortensen Angell bygde opp en betydelig formue som storkjøpmann, skipsreder, medeier i Røros kobberverk og godseier i Midt- og Nord-Norge.

Han var født i Steinberg sogn øst for Flensburg i Slesvig. Der hadde faren i 1630-årene blitt eier av stamgården Nordgaard i et større godskompleks. Lite er ellers kjent om Lorentz Mortensens foreldre. Mange flensburgske kjøpmennog skippere tok del i fiskehandelen langs norskekysten, og flere av dem slo seg ned i Trondheim fra midten av 1600-tallet og fremover. Lorentz Mortensen var en av dem. Han kom til Trondheim omkring 1650 sammen med den to år eldrebroren Morten og søsteren Marrin.

Det første spor etter Lorentz Mortensen i Trondheim er giftermålet med Margrethe Hansdatter Puls 1653. Med dette ekteskapet kom Lorentz Mortensen inn i det øverste sjiktet av kjøpmenn i byen, de som drev med utenlandshandel. Etter hennes onkel overtok ekteparet en gård i det beste kjøpmannsstrøket i byen, i Krambugata. Margrethe Puls døde 1670, etter å ha født seks sønner, hvorav fem levde opp, blant dem Albert Angell.

Lorentz Angells annen kone var Abel Jespersdatter. Med henne kom Lorentz Angell inn i en rik og mektig slekt på Helgeland, som knyttet ham nærmere til de viktige fiskeridistriktene. Abel Jespersdatter døde 1683, etter å ha født ti barn, hvorav seks levde opp. Lorentz Mortensen giftet seg igjen året etter med Margrethe Pedersdatter, enke etter Lauge Jensen, som hadde hatt en posisjon i kobberhandelen. Med henne fikk han en datter. Med sine to første koner fikk Lorentz Mortensen betydelige økonomiske midler, med alle fikk han viktige forbindelser, med henholdsvis det øverste kjøpmannssjiktet i Trondheim, med eksportinteressene i fiskeridistriktene og med kobberhandelen.

Som for de fleste kjøpmenn på den tid, stod Lorentz Mortensens handel på flere ben. Tørrfisk og klippfisk, trelast og kobber var de viktigste eksportvarene, men ble supplert med mindre mengder andre varer, som produkter fra hvalfiskeriet (som han deltok i i 1660-årene), geiteskinn, slipesteiner, hasselnøtter og annet. Til gjengjeld importerte han varer fra utlandet: krutt som innsatsmiddel i bergverksindustrien, og korn, mel, malt, salt, tobakk og tekstilvarer, spiker, murstein og takstein, kobberkjeler, jerngryter og tinntallerkener X varer beregnet for salg i byen, til fiskerne i Nordland til gjengjeld for fisken, til bergverksarbeidere og verksbønder på Røros og Løkken og til bøndene ellers i distriktet. For å drive utenrikshandelen ble Lorentz Mortensen også skipsreder og nevnes fra 1664 og fremover som medeier i mange skip. Risikoen for forlis og for å bli oppbrakt av kapere i krigstid gjorde at partsrederi var vanlig på denne tid. Faren var reell, og Lorentz Mortensen opplevde at tre av de skip han var medeier i ble oppbrakt 1688.

Lorentz Mortensen begynte som kjøpmann, men fikk snart også eiendomsinteresser. Joachim Irgens var viktigste eier ved Røros kobberverk, og Lorentz handlet med hans kobber. Irgens, og etter ham hans enke, fikk problemer med å betale innskuddene til verket og kom i gjeld til kobbereksportørene. Irgenspartene ble etter et kommisjonsoppgjør overlatt til kreditorene 1681 og 1685, og dette var bakgrunnen for at Lorentz Mortensen 1685 satt med 50 av de 180 partene i Røros kobberverk. Irgens hadde også store godseiendommer i Nordland og Troms, og dette ble også utlagt til kreditorene. Ved dette oppgjøret fikk Angell et jordegods i Helgeland på 487 gårder med tilsammen 868 leilendinger. I tillegg fikk han kongetienden av Lofoten, Vesterålen og Andenes. Smølagodset på Nordmøre kjøpte han 1677 av rentemester Henrik Müller.

Lorentz Mortensen bygde opp sin formue før 1681. Da inntrådte det et vendepunkt. Den storbrannen som la det meste av Trondheim øde det året, rammet ham hardt. Store mengder handelsvarer brant opp, og kunne dermed ikke realiseres i penger. De nedbrente bygningene måtte reises på nytt, og det kostet penger. Kanskje tapte han også på at skip brant opp på elven. Større var likevel tapene på bergpartene som han nå ble eier av. De kostet mye i driftsmidler, mengav lite utbytte i denne perioden. Den fortjenesten han tidligere hadde hatt på å forhandle XIrgenskobberX, ble snudd til tap. Samtidig var fisket dårlig i disse årene, og gav mindre utbytte enn ventet. Resultatet ble at Angell kom i betydelig gjeld til sine forretningsforbindelser i Amsterdam, som var det viktigste markedet for kobberet og tidens finansmarked. Sønnen Albert Angell konkluderte med at Lorentz Mortensen var Xen ruineret mandX, noe som må tas med en klype salt. Riktignok hadde han betydelig gjeld, men også betydelig formue.

Spredningen på flere bransjer gav større sikkerhet. Dårlig lønnsomhet ved Røros kobberverk i 1680-årene gjorde det umulig å betale innskuddene til verket med inntekter fra kobbereksporten. Noe ble dekket opp med fiskeeksport. Da også fisket sviktet, ble løsningen den tredje bransjen han var involvert i: han måtte stille jordegods i pant for den gjelden han hadde opparbeidet seg i Amsterdam. Den fjerde forretningsgrenen, kramhandel med importvarer, må ogsåha gitt ham betydelige inntekter. Han klarte hele tiden å holde handelen gående slik at han kunne tjene på proviant- og kramhandelen i distriktet. Samtidig fungerte han både før og etter brannen som en betydelig långiver eller XbankX lokalt, og kunne heve renteinntekter av det. Jordegodset gav også inntekter i form av landskyld, om enn mindre enn forutsatt ved overtagelsen. Jordegods og obligasjonslån gav lave, men forholdsvis sikre profitter, og betydde en sikkerhet. Spredningen gjorde dermed at katastrofer i en forretningsgren eller i forbindelse med brann ikke slo ham helt ut, og han hadde stadig et grunnlag å bygge forretningene opp igjen på etter tilbakeslag.

Ved siden av å være kjøpmann, var Lorentz Mortensen Angell også en del av byens styrende elite. 1665 nevnes han som en av fire bykapteiner, 1671 ble han utnevnt til rådmann i byen, og 1684 nevnes han som Vår Frue kirkes verge, enposisjon hans første svigerfar Hans Puls hadde hatt tidligere.

Ved skifteoppgjøret etter Lorentz Angell ble det nordlandske jordegodset utlevert til de fem sønnene fra første ekteskap. Smølagodset tilfalt enken, mens Rørospartene ble delt på alle barna. Albert Angell fikk utlagt tre Rørosparter i morsarv og en Rørospart i farsarv. I tillegg til jordegods og bergparter ble andre, mindre betydelige midler og utestående fordringer fordelt på arvingene. Selv om Lorentz Mortensen nok hadde fått et alvorlig tilbakeslag etter brannen 1681, var tapene ikke større enn at han greide seg godt, siden store verdier var plassert utenfor byen. Og arvingene ble sikret betydelige midler, som gav store muligheter i de neste generasjonene.

Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug.

Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her.

Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods).

Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie.

Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb(d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg.

Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur.

I dag heter gården Plantforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6384&tree=1

Eier av bl.a."det Irgenske jordgods i Norland"m.m

Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november
1999):

"Lorentz Mortensen Angell ble født paX Nordgaard Gods i Steinberg
prestegjeld, paX halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle
Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i
Flensburg og kom til Trondheim paX eget skip, sammen med søsknene Morten
og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til
Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig
raXdmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 aXr.

Lorentz Angell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros
Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer,
og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste
det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde
i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. NaX overtok
Angell den største delen av dette saXkalte Irgensgodset, til dekning av en
sum paX over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gaXrder paX Helgeland, med
525 vaXg.

Senere kjøpte Lorentz ogsaX Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del
gaXrder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham paX grunn av misligholdte laXn.
Fra slutten av 1670-aXrene var Angell en av de største jordeiere i
stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180
partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt paX aX faX bli eier
i verket, men aksepterte aX overta partene for at enken skulle faX dekket
gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av
partene i Rørosverket starten paX en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i
underskudd paX sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang
periode da han etterhvert overtok enda flere parter. SaX store tap ble
tunge aX bære, selv om handelen ellers kunne gaX godt. Angell prøvde og
selge unna parter, men lyktes ikke. Han var ogsaX skipsreder og allerede i
1660-aXrene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-aXrene regnet
som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-aXrene gikk det
derimot daXrlig med sk

Lorentz giftet seg med Abel Jespersdatter Rickert 6 Aug 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Abel (datter av Jesper Hanssøn Hansson og Margrethe Pedersdatter Falch) ble født 1 Jan 1651 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt , Trondheim; døde 1 Jan 1683, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; ble begravet 1 Jan 1683, Nidarosdomen, Bispe gate 11. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt Death Dates: 1682, 1685

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Abel Jespersdatter.

gift med Lorentz Mortensen Angell, Kjøpmand og Raadmand i Trondhjem, som i dette sit 2det Ægteskap bl. a. havde Datteren Rebekka Angell; af hans 1ste Ægteskap (med Margrethe Hansdatter Pols) var Præsident Albert Angell, Thomas Angells Fader.

---

Sitat fra tabell på side 296 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Lorentz Mortensen Angell

gift 2) 6/8 1671 med Abel Jespersdatter, f. i Bergen 1651, d. /1 1683. 7 sønner og 3 døtre.



---

Abel fikk syv sønner og tre døtre.

Kusine av Peter Dass