Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmann i Trondhjem, Ordfører i Trondheim.

{geni:about_me} Angell, Erik Must, 1744-1815, Stiftamtmand. Var Søn af Lorentz A., der tilhørte den i det nordenfjældske Norge meget udbredte Slægt af dette Navn, og Marie f. Must, en Datter af Amtmanden over Romsdals Amt. Erik M. A.s Virksomhed tilhører helt igjennem det nordenfjældske Norge. Han var født 15. Sept. 1744 og blev 1774 Borgmester i Throndhjem ved at kjøbe dette Embede af sin Formand, Bredal. I 1788 blev han Magistratspræsident i samme By ogblev 30. Maj 1800 udnævnt til Justitiarius i Throndhjems Stiftsoverret, hvad han dog ikke længe vedblev at være. 24. Okt. 1804 blev han nemlig forfremmet til Stiftamtmand i Throndhjem, fra hvilken Stilling han i 1810 tog Afsked. I 1780 ægtede A. Anne Marie Lysholm (f. 1757 d. 1826), en Datter af Kancelliraad Henrik L. Af en samtidig er han skildret som en Mand med jævn Forstand og jævne Kundskaber, som en god Embedsmand, der imidlertid havde meget store Forestillinger om sin egen Betydning, hvilke yderligere næredes ved Bevidstheden om, at han var en rig Mand.

B. Moes haandskrevne personalhist. Saml.

L. Daae, Af Geheimeraad Johan v. Bülows Papirer S. 201.

Se Dansk Biografisk Lexikon

http://runeberg.org/dbl/1/0283.html

________________________________

I 1801 bosatt i Nordre gt 14, Trondheim. Med fru Ane (Anna) Marie og 3 hjemmeværende barn. (Inkludert Henrik som da var 20 år og student i Kjøbenhavn).

Losjerende slektninger: Ludvig Must, 14 år, titulert som Capitalist, samt Hendrik Lysholm Angel, 17 år og elev ved Trondheim latinske skole.

Folketellingen 1801.

Erik giftet seg med Anna Maria Lysholm 20 Nov 1780, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (datter av Henrik (Hinrich) Nicolaysen Lysholm og Anna Catharina Christiansdatter Tønder) ble født 20 Nov 1757 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 27 Nov 1757 , Domkirken; døde 12 Mai 1826, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Mai 1826, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Henrik Lysholm Angell ble født 19 Feb 1781 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 13 Mar 1781 , Vår Frue Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 26 Feb 1837, Lade I Strinda, Trondheim, Norge; ble begravet 7 Mar 1837, Lade I Strinda, Trondheim, Norge.
2. Lorentz Angell ble født cirka 1782 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 17 Mai 1782 , Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1782, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 22 Okt 1782, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
3. Anna Catharina Angell ble født 1 Jul 1790 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 3 Aug 1790 , Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 11 Aug 1860, Lade I Strinda, Trondheim, Norge; ble begravet 17 Aug 1860, Lade I Strinda, Trondheim, Norge.
4. Lorentz Angell ble født 15 Aug 1794 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 7 Sep 1794 , Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 13 Jun 1879, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 20 Jun 1879, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

Notater:

{geni:occupation} kjøpmann i Trondheim, 5 barn?, NB: Kilde familysearch.org MÅ ha tatt feil. Foreldrene er for unge!!!!

Lorentz giftet seg med Marie Must 23 Aug 1740, Veøy. Marie (datter av Eric Must og Marthe Margrethe Hansdatter Nobel) ble født 21 Apr 1722 , Moldegård, Bolsøy, Romsdal; døde 21 Sep 1778, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} også vært gift med Theodor Krohg.

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann i Trondheim

{geni:about_me} Jonas Lorentzen ANGELL

22 Jul 1680 - 10 Dec 1740

* RESIDENCE: 8 barn. Eide Værnes gård og Meråker gods

* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim

* BIRTH: 22 Jul 1680, Trondheim

* BAPTISM: (Thomas ?)

* DEATH: 10 Dec 1740, (10 Feb ?)

Father: Lorentz Mortensen ANGELL

Mother: Abel Jespersdatter RICHARD

Family 1 : Martha HORNEMANN

* MARRIAGE: 15 Jul 1705

1. Henrik ANGELL

2. +Lorents Jonassen ANGELL

3. +Abel Margrethe Jonasdatter ANGELL

4. +Martha Jonasdatter ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000017.html#I4880

---------------

Født omkring 1680

I skiftet efter moren Abel Jespersdatter nevnes en sønn Thomas, født o. 1680, og i skiftet efter faren Lorentz Angell nevnes en anden sønn Jonas, født o. 1680. Thomas er ikke nevnt i skiftet efter faren, og ligeledes er Jonas ikke nevnt i skiftet efter moren. Der må sannsynligvis være tale om en og samme person.

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/angell.html#13

Jonas giftet seg med Martha Henriksdatter Hornemann 15 Jul 1705, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Martha (datter av Henrik Hornemann og Anna Nielsdatter Tønder) ble født 28 Sep 1685; døde 20 Sep 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtmann i Romsdal 1715-29

{geni:about_me} I By og Bygd, bind XXVIII, s.16 er hans fødselsår satt til 1638 ??

http://www.romsdal-sogelag.no/pdf/molde_og_romsdalen_1.pdf

--------------------

Born: 30 Apr 1683

Died: 10 Jun 1729

Married: 15 May 1715

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kurts/All/f207.htm

Eric giftet seg med Marthe Margrethe Hansdatter Nobel 15 Mai 1715. Marthe (datter av Hans Hansen Nobel og Dorothea Isabella Pedersdatter Jessen) ble født 17 Okt 1693 , Holden, Hemne; døde 9 Des 1774, Moldegård, Bolsøy Parish, Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann og rådmann i Trongheim, Rådmann i Trondheim, Godseier og kjøpmann, Kjøpmann og rådmann, Retailer/City Manager, kjøpmann og raXdmann i Tr., Kjøpmann og Rådmann i Trondheim, Kjøbmand og rådmann i Trondhjem, rik og mektig godseier

{geni:about_me} http://www.storenorskeleksikon.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Lorentz M. A. var opprinnelig fra Nordhof-godset, Angelen i Schleswig (Schleswig-Holsten), og regnes som slektens stamfar i Norge. Ved dyktighet og sparsomhet lykkedes det familien å samle en formue som uten sammenligning var denstørste i Trondheim og en av de største i Norge. Han var gift 3 ganger og fra hans 17 barn stammer således de som kan regnes for nærmeste slekt til Angell familien. Den betydeligste av sønnene var Albert Lorentzen A. 1660 - 1705,president, cancelliråd, assessor Oberbergamtet.
Det er meget vanskelig å få oversikt over Angellfamilien og årsakene er mange. En er at Lorentz M. A. hadde en bror, Morten Mortensen Angell 1630 - 1679, som også var kjøpmann i Trondheim med stor familie. En annen årsak var de mange barn, og til slutt at de forskjellige stamtavlene bare følger opp til en av stamfedrene.
(Kilde: Kjartan Velde)

--------------------
9 Mar 1626 - 30 Jul 1697

* RESIDENCE: 1677, Fikk skjøte på Smøla. Overtok Tilrem 1678. 17 barn
* OCCUPATION: Rådmann i Trondheim
* BIRTH: 9 Mar 1626, Norgaard, Angeln, Schleswig
* DEATH: 30 Jul 1697, Trondhjem
* BURIAL: (1650: R. m broren på eget skip t. Tr.h)

Father: Morten PETERSEN
Mother: Anna PETERS

Family 1 : Margrethe Hansdatter PULS

* MARRIAGE: OKT 1653

1. +Anne Christine ANGELL
2. +Morten Lorentzen ANGELL
3. +Hans Lorentzen ANGELL
4. +Albert Lorentzen ANGELL
5. Lorentz Lorentzen ANGELL
6. +Peter Lorentzen ANGELL
7. +Lorentz Lorentzen ANGELL

Family 2 : Abel Jespersdatter RICHARD

* MARRIAGE: 6 Aug 1671

1. +Margrethe Lorentzdatter ANGELL
2. +Jochum Lorentzen ANGELL
3. Anna Catharina Lorentzdatter ANGELL
4. +Jonas Lorentzen ANGELL
5. +Rebekka Lorentzdatter ANGELL

Family 3 : Margrethe Pedersdatter P. FALCHENBERG

* MARRIAGE: 1684, Trondheim

1. +Abel Margrethe ANGELL

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0004/g0000036.html#I4870

---------------

Lorentz Mortensen Angell (født Lorentz Mortensen i Angeln, Slesvig-Holsten 9. mars 1626, død i Trondheim 30. juli 1697), var en dansk-norsk embetsmann og godseier.

Etter å ha vært handelsmann i Flensburg reiste han og brødrene i eget skip til Trondheim rundt 1650, der han antok navnet Angell. Han etablerte raskt en omfattende handelsvirksomhet, spesielt innen fiskeri. Angell var også rådmann i Trondheim i fjorten år. Senere overtok han også i 1675 en rekke eiendommer på Helgeland (487 gårder) gjennom sitt pant i konkursboet til Joachim Irgens. Smølagodset kjøpte han senere for 1000 riksdaler. I 1685 overtok han fra Irgens' kone hovedeierskapet i Røros Kobberverk.

Tross problemer med sjørøvere, storbrannen i Trondheim (1681) og periodevis svikt i fisket, var Angell ved sin død en av landets rikeste menn. Sønnen Albert Lorentzen Angell (1660-1705) var den av hans sytten barn som overtok detsom ofte blir kalt «Angellgodset».

I 1653 giftet Lorentz Angell seg med den Hamburg-ættede Margrethe Hansdatter Puls (1631-1670). De fikk minst syv barn (seks sønner og én datter). Etter hennes død giftet han seg med Abel Jespersdatter Rickert (1651-1683), og blant deres fem barn finner vi Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735), som giftet seg med presten Anders Dass, dikterprest Petter Dass' sønn. Kort tid etter at han ble enkemann for andre gang giftet han seg i 1684 med Margrethe Pedersdatter Falck (1664-1712) av Tjøttagodset på Helgeland.

Lorentz Mortensen Angell regnes som stamfar for den norske «Angellslekten».

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Mortensen_Angell

Øvrige kilder:
http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I19013&tree=IEA
http://www.thomasangell.no/?D=7

---------------

DET ANGELLSKE HANDELSHUS I TRONDHJEM

Et av de største handelsfirmaer Trondhjem har hatt, var det Angellske handelshus. Firmaets formue er således i sin tid opgitt til 6 tønner gull, og Thomas Angell, som var husets siste chef, omtales i historien som nordens størstekjøbmann.

Slekten Angell er omskrevet i Nicolaysens «Norske stiftelser», Moslings «Milde stiftelser» og i et historisk skrift av forstander Johannes Midelfart. Av de historiske kilder sees at stamfaren for slekten Angell i Norge X Lorentz Mortensen Angell X kom fra Angelen i Holstein til Trondhjem omkring 1650 og etablerte sig som kjøbmann. Hans bedrifter fikk meget snart et veldig omfang både på inn- og utland. Foruten sin handel og sine skibsfartsforretninger eiet han i slutten av århundret næsten en tredjedel av Røros kobberverk, samt Tjøtta gods med tilhørende 400 gårder i Nordland og Lofoten, Vesterålen og Andenes kongetiende. Disse Nordlandsgods og kongetiende var i sin tid krongods, men blev omkring 1665 av kong Fredrik den III solgt til kammertjener Irgens, og efter ham kom disse herligheter i 1692 i det Angellske handelshus' eie. Lorentz Angell var gift tre ganger og hadde 18 barn. Han døde 1697.

Det heter at Albert Angell var den betydeligste av Lorentz Angells sønner, og derfor blev det ham som overtok farens store handelshus, men det kunde ikke være noen lettvint sak å utløse alle arvinger og overta disse veldige landeiendommer.

Når det nevnes at Albert var den betydeligste, så menes det formentlig at han var den rikeste og derfor kunde utløse sine søskende. Saken var den at Albert Angell hadde en rik frue. Han var nemlig gift med Sara Thomasdatter Hammond, og med henne kom han også i besiddelse av de store eiendommer som hennes far kjøpte i Selbu og Tydalen. Albert Angell var født i 1660. Han overtok det Angellske handelshus omkring 1697, blev i 1704 av kong Fredrik den fjerde utnevnt til kanselliråd og assessor i Oberbergamtet. Han var også president og en av byens mest ledende menn.

Albert Angell hadde i ekteskapet med Sara Hammond 9 barn. Av disse opnådde kun 4 den voksne alder, nemlig to døtre X den ene gift-med magister Nils Krog, rektor ved Latinskolen, den annen med kammerherre Sti Tønsberg Schøller, samt sønnene Lorentz og Thomas Angell. Albert Angell opnådde kun å være chef for det Angellske handelshus i 8 år. Han døde allerede i 1705 X 45 år gammel. Albert Angell og hans hustru Sara Hammonds sarkofager står i det Angellske gravkapell i Domkirken.

Ved Albert Angells død i 1705 var hans to sønner Lorentz og Thomas kun 12X13 år gamle. Deres mor Sara Hammond blev senere gift igjen med kjøbmann og rådmann Søren Bygball. L ekteskapet med ham hadde hun datteren Katrine som blev gift med generalløitnant Johan Mangelsen. Frå disse nedstammer på mødrenes side grev Hermann Wedel Jarlsberg, hvis ætlinger nu er de nærmest beslektede av Thomas Angell.

Lorentz Albertsen Angell var født den 21. januar 1692, og hans bror Thomas var født 29. desember samme år. Begge blev dimittert av rektor Borch frå Trondhjems Katedralskole 1709. Umiddelbart efter blev brødrene sendt til Kjøbenhavns universitet for å studere. Efter flere års studium dersteds opholdt de sig ved flere universiteter i utlandet, deriblandt Oxford og Leyden. Dessuten opholdt brødrene sig i de fleste større forretningsbyer i Tyskland og Holland, og fornemmelig i England og Irland, hvortil de var knyttet både ved forretningsforbindelser og slektskap. I hele 9 år opholdt Lorentz og Thomas Angell sig i utlandet for å utdanne sig, og deres merkantile og almene dannelse stodmeget høit.

I 1717 døde fru Sara Hammond Angell (Bygball), og samme år overtok brødrene sine foreldres store forretninger i Trondhjem under firmanavn Lorentz og Thomas Angell. Dei heter at Thomas Angell var den mest fremragende, og hans eldre bror anerkjente hans overlegenhet, hvorfor Thomas blev firmaets hovedchef.

Thomas Angells initiativ, dyktighet og foretaksomhet sporedes både i byen og distriktene, og det var spesielt brødrenes bankierforretning som fikk stor betydning for gjenreisningen av næringslivet efter den 11-årige store nordiske krig.

Firmaet hadde mektige forbindelser i de fleste europeiske byer, og den Angellske bankierforretning blev stadig benyttet av byens kjøbmenn til forretninger både på inn- og utland.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

--------------------
Lorentz ble født i Angeln.

Kjøpmand, bankier og Raadmand i Trondhjem.

Gift tre ganger:
1. oktober 1653 med Margrethe Pedersdatter Puls. f. 1631, d. 7. mars 1670. 39 år, 29 dager gammel. 7 sønner og 3 døtre.

2. 6. august 1671 med Abel Jespersdatter f. i Bergen 1651, d. januar 1683. 6 sønner.

3. 1684 med Margrethe Pedersdatter Falch, d. 1712. Før gift med Lage Jensen. 1 barn, død som spedbarn.

I alt 17 barn.
--------------------
Lorentz Mortensen Angell, født 9. mars 1626, fødested Angeln, Slesvig (nå Tyskland), død 30. juli 1697, dødssted Trondheim. Kjøpmann, gods- og bergverkseier. Foreldre: Morten (el. Marten) Petersen og Anna Pedersdatter. Gift 1) 1653 med Margrethe Hansdatter Puls (11.2.1631X7.3.1670), datter av kjøpmann Hans Puls (død 1660); 2) 6.8.1671 med Abel Jespersdatter (1651X1683), datter av fogd i Helgeland Jesper Hansen og Margrethe Falch; 3) 1684 med Margrethe Pedersdatter (Falchenberg?) (død 1713). Tok navnet Angell, etter området han kom fra, da han slo seg ned i Trondheim omkring 1650. Far til Hans Angell (1658X1728; se NBL1, bd. 1) og Albert Lorentzen Angell (1660X1705); farfar til Thomas Angell (1692X1767); farfars farfars farfar til Henrik Angell (1861X1922).

Lorentz Mortensen Angell bygde opp en betydelig formue som storkjøpmann, skipsreder, medeier i Røros kobberverk og godseier i Midt- og Nord-Norge.

Han var født i Steinberg sogn øst for Flensburg i Slesvig. Der hadde faren i 1630-årene blitt eier av stamgården Nordgaard i et større godskompleks. Lite er ellers kjent om Lorentz Mortensens foreldre. Mange flensburgske kjøpmennog skippere tok del i fiskehandelen langs norskekysten, og flere av dem slo seg ned i Trondheim fra midten av 1600-tallet og fremover. Lorentz Mortensen var en av dem. Han kom til Trondheim omkring 1650 sammen med den to år eldrebroren Morten og søsteren Marrin.

Det første spor etter Lorentz Mortensen i Trondheim er giftermålet med Margrethe Hansdatter Puls 1653. Med dette ekteskapet kom Lorentz Mortensen inn i det øverste sjiktet av kjøpmenn i byen, de som drev med utenlandshandel. Etter hennes onkel overtok ekteparet en gård i det beste kjøpmannsstrøket i byen, i Krambugata. Margrethe Puls døde 1670, etter å ha født seks sønner, hvorav fem levde opp, blant dem Albert Angell.

Lorentz Angells annen kone var Abel Jespersdatter. Med henne kom Lorentz Angell inn i en rik og mektig slekt på Helgeland, som knyttet ham nærmere til de viktige fiskeridistriktene. Abel Jespersdatter døde 1683, etter å ha født ti barn, hvorav seks levde opp. Lorentz Mortensen giftet seg igjen året etter med Margrethe Pedersdatter, enke etter Lauge Jensen, som hadde hatt en posisjon i kobberhandelen. Med henne fikk han en datter. Med sine to første koner fikk Lorentz Mortensen betydelige økonomiske midler, med alle fikk han viktige forbindelser, med henholdsvis det øverste kjøpmannssjiktet i Trondheim, med eksportinteressene i fiskeridistriktene og med kobberhandelen.

Som for de fleste kjøpmenn på den tid, stod Lorentz Mortensens handel på flere ben. Tørrfisk og klippfisk, trelast og kobber var de viktigste eksportvarene, men ble supplert med mindre mengder andre varer, som produkter fra hvalfiskeriet (som han deltok i i 1660-årene), geiteskinn, slipesteiner, hasselnøtter og annet. Til gjengjeld importerte han varer fra utlandet: krutt som innsatsmiddel i bergverksindustrien, og korn, mel, malt, salt, tobakk og tekstilvarer, spiker, murstein og takstein, kobberkjeler, jerngryter og tinntallerkener X varer beregnet for salg i byen, til fiskerne i Nordland til gjengjeld for fisken, til bergverksarbeidere og verksbønder på Røros og Løkken og til bøndene ellers i distriktet. For å drive utenrikshandelen ble Lorentz Mortensen også skipsreder og nevnes fra 1664 og fremover som medeier i mange skip. Risikoen for forlis og for å bli oppbrakt av kapere i krigstid gjorde at partsrederi var vanlig på denne tid. Faren var reell, og Lorentz Mortensen opplevde at tre av de skip han var medeier i ble oppbrakt 1688.

Lorentz Mortensen begynte som kjøpmann, men fikk snart også eiendomsinteresser. Joachim Irgens var viktigste eier ved Røros kobberverk, og Lorentz handlet med hans kobber. Irgens, og etter ham hans enke, fikk problemer med å betale innskuddene til verket og kom i gjeld til kobbereksportørene. Irgenspartene ble etter et kommisjonsoppgjør overlatt til kreditorene 1681 og 1685, og dette var bakgrunnen for at Lorentz Mortensen 1685 satt med 50 av de 180 partene i Røros kobberverk. Irgens hadde også store godseiendommer i Nordland og Troms, og dette ble også utlagt til kreditorene. Ved dette oppgjøret fikk Angell et jordegods i Helgeland på 487 gårder med tilsammen 868 leilendinger. I tillegg fikk han kongetienden av Lofoten, Vesterålen og Andenes. Smølagodset på Nordmøre kjøpte han 1677 av rentemester Henrik Müller.

Lorentz Mortensen bygde opp sin formue før 1681. Da inntrådte det et vendepunkt. Den storbrannen som la det meste av Trondheim øde det året, rammet ham hardt. Store mengder handelsvarer brant opp, og kunne dermed ikke realiseres i penger. De nedbrente bygningene måtte reises på nytt, og det kostet penger. Kanskje tapte han også på at skip brant opp på elven. Større var likevel tapene på bergpartene som han nå ble eier av. De kostet mye i driftsmidler, mengav lite utbytte i denne perioden. Den fortjenesten han tidligere hadde hatt på å forhandle XIrgenskobberX, ble snudd til tap. Samtidig var fisket dårlig i disse årene, og gav mindre utbytte enn ventet. Resultatet ble at Angell kom i betydelig gjeld til sine forretningsforbindelser i Amsterdam, som var det viktigste markedet for kobberet og tidens finansmarked. Sønnen Albert Angell konkluderte med at Lorentz Mortensen var Xen ruineret mandX, noe som må tas med en klype salt. Riktignok hadde han betydelig gjeld, men også betydelig formue.

Spredningen på flere bransjer gav større sikkerhet. Dårlig lønnsomhet ved Røros kobberverk i 1680-årene gjorde det umulig å betale innskuddene til verket med inntekter fra kobbereksporten. Noe ble dekket opp med fiskeeksport. Da også fisket sviktet, ble løsningen den tredje bransjen han var involvert i: han måtte stille jordegods i pant for den gjelden han hadde opparbeidet seg i Amsterdam. Den fjerde forretningsgrenen, kramhandel med importvarer, må ogsåha gitt ham betydelige inntekter. Han klarte hele tiden å holde handelen gående slik at han kunne tjene på proviant- og kramhandelen i distriktet. Samtidig fungerte han både før og etter brannen som en betydelig långiver eller XbankX lokalt, og kunne heve renteinntekter av det. Jordegodset gav også inntekter i form av landskyld, om enn mindre enn forutsatt ved overtagelsen. Jordegods og obligasjonslån gav lave, men forholdsvis sikre profitter, og betydde en sikkerhet. Spredningen gjorde dermed at katastrofer i en forretningsgren eller i forbindelse med brann ikke slo ham helt ut, og han hadde stadig et grunnlag å bygge forretningene opp igjen på etter tilbakeslag.

Ved siden av å være kjøpmann, var Lorentz Mortensen Angell også en del av byens styrende elite. 1665 nevnes han som en av fire bykapteiner, 1671 ble han utnevnt til rådmann i byen, og 1684 nevnes han som Vår Frue kirkes verge, enposisjon hans første svigerfar Hans Puls hadde hatt tidligere.

Ved skifteoppgjøret etter Lorentz Angell ble det nordlandske jordegodset utlevert til de fem sønnene fra første ekteskap. Smølagodset tilfalt enken, mens Rørospartene ble delt på alle barna. Albert Angell fikk utlagt tre Rørosparter i morsarv og en Rørospart i farsarv. I tillegg til jordegods og bergparter ble andre, mindre betydelige midler og utestående fordringer fordelt på arvingene. Selv om Lorentz Mortensen nok hadde fått et alvorlig tilbakeslag etter brannen 1681, var tapene ikke større enn at han greide seg godt, siden store verdier var plassert utenfor byen. Og arvingene ble sikret betydelige midler, som gav store muligheter i de neste generasjonene.

Tjøttagodset eller Tjøtta Gård eller Det Brodtkorbske gods er et gods sør på øya Tjøtta i Alstahaug.

Øyvind Skaldespiller og deretter sønnen Hårek av Tjøtta regjerte her rundt år 1000. Det er mulig at det da ble bygget en privat kirke her.

Fra rundt år 1300 eide Erling Vidkunsson gården. I 1350 gikk den over til å bli kirkegods, underlagt Nidaros, og etter reformasjonen ble den en del av kongens eiendommer i Nord-Norge (krongods).

Fogden i Helgeland, Peter Jakobsson Falck og hans etterkommere drev gården fra 1632, og hadde også et jektebruk der. Ved salget av krongodset i 1666 kom gården i Joachim Irgens eie, men den ble i 1675 solgt videre til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell i Trondheim. Gjennom ekteskapet mellom dennes datter Rebekka Lorentzen Angell (1681-1735) og Anders Dass, gikk gården over til Dass-familiens eie.

Etter 1730 forfalt gården på grunn av uår og uenigheter. Isach Jørgen Coldevin, eier av Dønnesgodset, overtok i 1761, men bare få år etter, i 1767, kjøpte sorenskriver Niels Gierbrandt Brodtkorb Tjøttagodset. Godset forble deretter i Brodtkorb familiens eie til utpå 1900-tallet. Først overtok Johan Brodtkorb (d.e.), så sønnen Nils Brodtkorb, og siden dennes sønn Johan Brodtkorb (d.y.), som drev gården fra 1870 til 1879. En tid deretter var Johan Brodtkorb(d.y..) bestyrer på «den praktiske kvindeskolen» på godset. Frem til 1900 vedlikeholdte skolen et større hageanlegg.

Ved Johan Brodtkorbs død i 1918 gikk gården konkurs. Siden 1930 har staten vært eier, med en stasjon for saueavl og planteforskning, og siden 1975 også en stasjon innen akvakultur.

I dag heter gården Plantforsk Tjøtta og er på rundt 6800 dekar. På gården finner man hovedlåna fra 1700-tallet, hovedbygningen fra 1870 og stabbur. Tjøtta kirke fremstår i tredje utgave. Et nytt driftstun ble tatt i bruk i 1996.

http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6384&tree=1

Eier av bl.a."det Irgenske jordgods i Norland"m.m

Fra Sigurd Østrem (no.fritid.slektsforskning.etterlysning, 10. november
1999):

"Lorentz Mortensen Angell ble født paX Nordgaard Gods i Steinberg
prestegjeld, paX halvøya Angeln, i den østlige delen av det gamle
Flensburg amt i Schleswig-Holstein. Han startet som handelsmann i
Flensburg og kom til Trondheim paX eget skip, sammen med søsknene Morten
og Marrin, og deres far, omkring 1650. Det var først da han kom til
Trondheim at Lorentz begynte og bruke navnet Angell. Han ble tidlig
raXdmann i Trondheim, og hadde denne stillingen i 14 aXr.

Lorentz Angell opparbeidet tidlig god kontakt med hovedeieren i Røros
Kobberverk, Joachim Irgens. Etterhvert fikk Irgens store pengeproblemer,
og det samme gjorde enken etter hans død. Ved arveoppgjøret i 1675 viste
det seg at Irgens skyldte Angell en stor sum penger. Joachim Irgens hadde
i 1666 overtatt mye gods i Nord-Norge av kong Fredrik 3. NaX overtok
Angell den største delen av dette saXkalte Irgensgodset, til dekning av en
sum paX over 23.000 riksdaler. Det gav ham 487 gaXrder paX Helgeland, med
525 vaXg.

Senere kjøpte Lorentz ogsaX Smølagodset til 1000 riksdaler, mens en del
gaXrder i Trøndelag etterhvert tilfalt ham paX grunn av misligholdte laXn.
Fra slutten av 1670-aXrene var Angell en av de største jordeiere i
stiftet. Av enken etter Joachim Irgens fikk Lorentz i 1685 53 av de 180
partene i Røros Kobberverk. Han hadde ikke satset aktivt paX aX faX bli eier
i verket, men aksepterte aX overta partene for at enken skulle faX dekket
gjelden til ham. Men for Lorentz Mortensen Angell var overtagelsen av
partene i Rørosverket starten paX en kriseperiode. Han gikk 30.000 rdl. i
underskudd paX sine parter, og det forsatte med underskudd i en lang
periode da han etterhvert overtok enda flere parter. SaX store tap ble
tunge aX bære, selv om handelen ellers kunne gaX godt. Angell prøvde og
selge unna parter, men lyktes ikke. Han var ogsaX skipsreder og allerede i
1660-aXrene hadde han vært medeier i mange skip og ble i 1670-aXrene regnet
som en av Trondheims ledene skipsredere. Utover i 1680-aXrene gikk det
derimot daXrlig med sk

Lorentz giftet seg med Abel Jespersdatter Rickert 6 Aug 1671, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Abel (datter av Jesper Hanssøn Hansson og Margrethe Pedersdatter Falch) ble født 1 Jan 1651 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt , Trondheim; døde 1 Jan 1683, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; ble begravet 1 Jan 1683, Nidarosdomen, Bispe gate 11. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt Death Dates: 1682, 1685

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat fra tabell på side 181 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Abel Jespersdatter.

gift med Lorentz Mortensen Angell, Kjøpmand og Raadmand i Trondhjem, som i dette sit 2det Ægteskap bl. a. havde Datteren Rebekka Angell; af hans 1ste Ægteskap (med Margrethe Hansdatter Pols) var Præsident Albert Angell, Thomas Angells Fader.

---

Sitat fra tabell på side 296 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

Lorentz Mortensen Angell

gift 2) 6/8 1671 med Abel Jespersdatter, f. i Bergen 1651, d. /1 1683. 7 sønner og 3 døtre.



---

Abel fikk syv sønner og tre døtre.

Kusine av Peter Dass

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Trondheim, købmand. Hornemannsslektens norske stamfar, og nevnes i 1678 som en av Trondheims rikeste og mest ansette borgere. Han drev store forretninger. Var eier av fiskevær, gårder og flere skip., Rådmann og kjøbniann

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0016/g0000006.html#I4180

3 Feb 1644 - 10 Nov 1716

* RESIDENCE: 11 Nov 1716, Skifte. 13 barn

* OCCUPATION: Rådmann i Trondheim

* BIRTH: 3 Feb 1644, Flensburg

* DEATH: 10 Nov 1716, Trondheim

Father: Hans HORNEMANN

Mother: Bertha

Family 1 : Anna Nielsdatter TØNDER

* MARRIAGE: 25 Mar 1669, Trondheim

1. +Bergitte Henriksdatter HORNEMANN

2. +Anna HORNEMANN

3. +Maria HORNEMANN

4. +Catharina Henriksdatter HORNEMANN

5. +Elsebe Henriksdatter HORNEMANN

6. +Sidsel Margrethe HORNEMANN

7. Ellen Henriksdatter HORNEMANN

8. +Martha HORNEMANN

9. +Hans Henriksen HORNEMANN

----------------

En av de betydeligste handelsslekter som virket i Trondhjem i det 17. og 18. århundre var slekten Horneman, hvis stamfar var rådmann og kjøbmann Henrik Horneman. Han var født i Flensburg 3. februar 1644. Kom til Trondhjem omkring1667 og blev i 1669 gift med Anna Tønder. Hun var datter av borgermester og kjøbmann Nils Christoffersen Tønder og hustru Stincken Henriksdatter Sommerschield. Ekteskapet var velsignet med 13 barn, hvorav 10 blev voksne og gift, deriblandt 2 sønner og 8 døtre.

Henrik Horneman bodde i Krambodgaten i Frue sogn (mellem Margrethe Sal, Christian Frost og Ingeborg Sal Henrik Carstensen) og eiet grunnen midt imot hvor Trondhjems bryggeris maltbygning ligger (nu nedrevet).

Hornemans brygge lå på samme tomt hvor brygge nr. 63 i Kjøbmannsgaten nu står. Hornemansveien er også et navn, der går igjen som et minne om den store kjøbmann i Krambodgaten. Gården Øvre Selsbak var Hornemans sommerresidens.

Allerede omkring 1680 hadde Horneman en meget stor bedrift i Trondhjem. Han utskibet stadig trelast, kobber og fiskevarer til de fleste større europeiske havner, eiet mange handelsskibe og tallrike skibsparter samt fiskeværene Grip og Nyholm. Disse fiskevær måtte Horneman overta som vederlag for et pengelån, som han i sin tid hadde ydet kong Fredrik IV.

I 1681 utstedte kongen en forordning om handelens fordeling. Borgerne inndeltes i 14 klasser X kun 3 av byens kjøbmenn opnådde den gunst å bli satt i første klasse, og en av disse var Henrik Horneman.

Natten mellem den 18. og 19. april 1681 var Horneman utsatt for en stor ulykke, da der utbrøt ildebrand i hans brygge i Kjøbmannsgaten. Det blev antatt at ildens opkomst skyldtes gnister fra skibe i elven som hadde hatt varme ombord. Branden blev en stor katastrofe for Trondhjem, idet ilden forplantet sig videre med en rasende hurtighet og la næsten hele byen i aske. Denne brand er ned gjennem tiden blitt kalt den store Hornemansbrand. Henrik Horneman ledstore tap under branden, dog sees at han tok tunge løft med og ivrig del i byens gjenopbyggelse, særdeles i Frue sogn og Frue kirke, hvis verge han var.

Kun 27 år efter branden i 1681 blev byen atter herjet av en voldsom ildebrand i 1708(Lars Witbrand). 459 hus blev lagt i aske. Dessuten brente Domkirken, Frue kirke, Rådhuset og skolene. Horneman led også svære tap under den sistnevnte brand. I forbindelse med Witbranden innsendte visestatholder Johan Wibe en rapport til kongen, og i denne roser han Henrik Horneman i høie toner for hans godgjørenhet iij!iot byens fattige i disse fortvilte tider.

Horneman var en av byens «deligerte» menn og tjenestgjorde også en tid som rådmann. Han døde i 1716, X hans hustru døde i 1701.

Henrik Hornemans eldste sønn Oluf, nedsatte sig som kjøbmann i Amsterdam og var samtidig sin fars representant i Holland.

Han døde allerede i 1713, og av den grunn blev det hans yngre bror Hans Horneman som fortsatte det Hornemanske handelshus i Trondhjem.

Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf

________________________________________

Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

479. Horneman, Henrik, f. 1644 i Flensborg, d. 1716, Kjøbmand i Trondhjem, Stamfader for den norske Familie af dette Navn.

Den store Brand i Trondhjem i 1681, som begyndte paa hans Brygge Natten mellem 18. og 19. April, og hvorunder saagodtsom hele Byen brændte op, kaldes efter ham Hornemansbranden. Omtales af Generalløitnant Johan Wibe som den, der har lidt mest Skade ved Branden i 1708; men var alligevel "den bedstformuende Borger. Er af stor Fredelighed, meget godgjørende imod de Fattige, en ret god Borgermand i Alt." G. 1669 med No. 480.


--------------------
Kom til Trondhjem omkring 1667. Henrik Horneman bodde i Krambodgaten i Frue sogn (mellem Margrethe Sal, Christian Frost og Ingeborg Sal Henrik Carstensen)

og eiet grunnen midt imot hvor Trondhjems bryggeris maltbygning ligger (nu nedrevet). Hornemans brygge lå på samme tomt hvor brygge nr. 63 i Kjøbmannsgaten

nu står. Hornemansveiten er også et navn, der går igjen som et minne om den store kjøbmann i Krambodgaten. Gården Øvre Selsbak var Hornemans sommerresidens.

Allerede omkring 1680 hadde Horneman en meget stor bedrift i Trondhjem. Han utskibet stadig trelast, kobber og fiskevarer til de fleste større europeiske havner, eiet mange handelsskibe og tallrike skibsparter samt fiskeværene Grip og Nyholm. Disse fiskevær måtte Horneman overta som vederlag for et pengelån, som han i sin tid hadde ydet kong Fredrik IV. I 1681 utstedte kongen en forordning om handelens fordeling. Borgerne inndeltes i 14 klasser X kun 3 avbyens kjøbmenn opnådde den gunst å bli satt i første klasse, og en av disse var Henrik Horneman. Natten mellem den 18. og 19. april 1681 var Horneman utsatt for en stør ulykke, da der utbrøt ildebrand i hans brygge i Kjøbmannsgaten.

Det blev antatt at ildens opkomst skyldtes gnister fra skibe i elven som hadde hatt varme ombord. Branden blev en stor katastrofe for Trondhjem, idet ilden forplantet

sig videre med en rasende hurtighet og la næsten hele

byen i aske. Denne brand' er ned gjennem tiden blitt kalt den store Hornemansbrand. Henrik Horneman led store tap under branden, dog sees at han tok tunge løft med og ivrig del i byens gjenopbyggelse, særdeles i Frue sogn og Fruekirke, hvis verge han var. Kun 27 år efter branden i 1681 blev byen atter herjet av en voldsom

ildebrand i 1708 (Lars Witbrand). 459 hus blev lagt i aske.

Dessuten brente Domkirken, Frue kirke, Rådhuset og skolene. Horneman led også svære tap under den sistnevnte brand. I forbindelse med Witbranden innsendte visestatholder Johan Wibe en rapport til kongen, og i denne roser han Henrik Horneman i høie toner for hans godgjørenhet iij!iot byens fattige i disse fortvilte tider. Horneman var en av byens «deligerte» menn og tjenestgjorde også en tid som rådmann.

Henrik giftet seg med Anna Nielsdatter Tønder 25 Mar 1669, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Niels Christophersen Tønder og Stinchen Henrichsdatter Sommerschield) ble født 8 Jul 1644 , Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Trondheim; døde cirka Sep 1701, DomkirkegaXrden, Trondheim; ble begravet 27 Sep 1701, DomkirkegaXrden, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/2742224944/

Datter av borgermester Nils Christophersen Tønder og Stinchen Henriksdatter Sommerchild, født 08.06.1644. Gift 1. gang 1666 med Oluf Fastesøn Schancke. Gift 2. gang 25.03.1669 med rådmann og kjøpmann i Trondhjem Henrik Horneman (1644 - 1716).

Kilde:

home.online.no/~okorsnes/per05596.htm

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000088.html#I4174

8 Jul 1644 - 1701

* RESIDENCE: 28 Feb 1703, Skifte

* BIRTH: 8 Jul 1644, Trondheim

* DEATH: 1701, Trondheim

Hans giftet seg med Anna Andersdtr. Simonsen cirka 1680. Anna ble født 10 Nov 1661 , Gjerdrum; døde 2 Mar 1738. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Amtmann i Molde

{geni:about_me} * RESIDENCE: 1704, Bodde på Moldegård, Romsdal (-1719)

* OCCUPATION: Toller, Amtmann Molde, MR

* BIRTH: 1658, Christianopel, Skåne (deng. Danmark)

* DEATH: 1732, Sandholt, Fyn (Molde ?)
--------------------
Søn af Hans Mortensen Nobel og Sophia Caspersdatter Eggers. Amtmann i Romsdal 1704-1719. Bodde på Moldegård i Romsdal. Endte opp som etatsråd i København, hvor han døde.

XHans Hansen Nobel (1658-1732) var altså amtmann i Molde fra før 1704, 1717-1719 Justits- og Kammerråd, fra 1719 bosatt i Danmark, tilslutt Etatsråd i København. Han var eier av Sandholt 1723-1732.X

XHans Hansen Nobel (1657-1732). Hans Nobel fikk en fremtredende embetskarriere: Amtmann i Romsdals amt 1703-1713 og bodde da på Moldegaard (Molde). I hans embetstid ble Molde etablert som kjøpstad /handelsby. Medlem av Slotsloven(en slags norsk regjering) 1713-1719. Her var han en sentral mann i statsstyret og var blant kongens viktigste rådgivere i norske spørsmål. Nobel utarbeidet i 1716 en omfattende utredning til kongen om forholdene i Christiania (Oslo) under svenskekongen Karl XIIs angrep på byen, og om striden innen Slotsloven m.v. Sammen med biskop Deichmann utarbeidet Nobel forslag til nytt matrikkelverk for Norge, men dette ble ikke satt i verk. De to arbeidet også framforslaget om å selge landets kirker til private / allmuen for å skaffe penger til statskassen. Kirkesalget ble gjennomført 1723. Hans Noel var stor godseier i Trøndelag og Romsdal, bl.a. Holla-godset i Hemne. Hans Nobel opprettetstamhuset Sandholt på Fyn i Danmark 1723;, Nobelfamiliens stamhus 1723-1917. Hans Nobel var gift fire ganger.X

(I Bolsøy boken er det nevnt at en av Hans Nobel's [fire] hustruer var datterdatter av kong Christian 4.)


Margrethe Christophersdatter Tønder
Birth 1640, Kristiansund, MR
Death ca 1684, Holder gård, Hemne
Alias/AKA Marette (Margrethe)
Father Christoffer Nielsen Tønder (1587-1656)
Mother Karen Olsdatter Schriver (1610-1631)

Marriage 1681

Children Hans Hansøn (ca1682-1752)

2 Margrete Andersdatter Riiber
Father Anders Nielsen Riber (1603-1691)
Mother Margrethe Melchiorsdatter Falch (1625-1664)

Marriage 1685

Children Martha Hansdatter (1713-)

3 Isabella Dorothea Pedersdatter Jessen

Marriage 1689


4 Enkefru Dorothea Hansdatter

Marriage 1718

Hans giftet seg med Dorothea Isabella Pedersdatter Jessen 22 Aug 1689, Hemne. Dorothea ble født cirka 1665 , Kristiania (Oslo), Norway; døde cirka 1715, Moldegård, Bolsøy Parish, Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Isabella Dorothea Pedersdatter JESSEN

ABT 1665 - ABT 1717

* BIRTH: ABT 1665, Kristiania (Oslo)

* DEATH: ABT 1717, Moldegård, Bolsøy, Romsdal

Father: Peder JESSEN

Mother: Antoinette Pedersdatter WIBE

Family 1 : Johan Christopher TESTMANN

* MARRIAGE: 7 Nov 1684, Trondheim

1. +Johan Peter TESTMANN

Family 2 : Hans Hanssen NOBEL

* MARRIAGE: 22 Aug 1689, Holla, Hemne

1. +Martha Margrethe Hansdatter NOBEL

2. Margrethe Marie Hansdatter NOBEL

__________________________________



Isabella Dorothea Jessen ble født circa 1665. Hun er datter av Peter Jessen (ca. 1620 - 1679) og Antonette Pedersdatter Wibe (f. 1623).

Isabella Dorothea Jessen giftet seg med Johan Christopher Testmann (ca. 1650 - 1688) den 7 november 1684 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

Isabella Dorothea Jessen giftet seg med Hans Hanssen Nobel (1658 - 1732) den 22 august 1689.

Barn av Isabella Dorothea Jessen og Johan Christopher Testmann:

Johan Peter Testmann (1686 - 1722)

Barn av Isabella Dorothea Jessen og Hans Hanssen Nobel:

Martha Margrethe Hansdatter Nobel (f. 17 okt. 1693)