Notater:

{geni:about_me} '''Amalie Christiane von Krogh''', was born on 7 May 1799. She died on 6 Apr 1858. She married Hans Rudolph Juel af Hverringe til Stamhuset Hverringe & Stamhuset Juelsberg on 28 Mar 1829.


===Children===

# Niels Rudolph Juel
# Frederikke Christiane Juel
# Marie Gregersine Juel
# Knud Frederik Juel

===Sources===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9257&tree=2 Amalie Christiane von Krogh]
* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I5986&tree=ks Amalie Christiane von Krogh]
* krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg1946.htm Hans Rudolph Juel] af Hverringe til Stamhuset Hverringe & Stamhuset Juelsberg
* Danish Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8jtved_Gods Løjtved Gods]
* Danish Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Juelsberg Juelsberg]
* juelsbergslot.dk : [http://www.juelsbergslot.dk Juelsberg Slot]

Amalie giftet seg med Hans Juel 28 Mar 1829. Hans ble født 17 Okt 1797 , Hverringe Gods (Bjerge H.); døde 4 Des 1875, Juelsberg Slot (Avnslev, Vindinge H.); ble begravet 30 Des 1875, Aunslev Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Niels Rudolph Juel VII. MEILGAARD-LINJEN Juel, VII. MEILGAARD-LINJEN-Juel-Iuel ble født 7 Apr 1830 , Copenhagen, Denmark; ble døpt 29 Mai 1830 , København, Denmark; døde 13 Sep 1878, Viktoria-Hotel; ble begravet 21 Sep 1878, Viby Kirke, Bjerge Herred, Odense.
2. Frederikke Christiane Christiane Juel ble født 24 Aug 1832 , Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark; døde 24 Nov 1884, Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark; ble begravet , Skovby kgd. (Skovby H., Odense).

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Major, kammerherre, major, godsejer

{geni:about_me} Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren, som han arvede efter sin Morfader, men afstod til sin Fader, Løitved og Kroghenlund, Kammerherre, Major af Kavalleriet.

http://www.finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18314&tree=2
--------------------------------------------------------------------------------

WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune.



--------------------------------------------------------------------------------

Leira

Fra WikiStrinda

Gå til: Navigasjon, søk



Leira gods i 1952Leira (etter navnet på bekken som renner over gårdsvaldet), Leren, tidligere også kalt Kroghsminde, gnr. 92/1, Strinda, øst for Nidelva og Leirfossene, vest for Tvereggen.

Leira er første gang nevnt 1277, og tilhørte i middelalderen erkebiskopen. 1647 var gården delt i to bruk, som tilhørte lektors prebende og kronen, med en liten part til Vår Frue kirke. Gården var 1661 delt i fire bruk, hvorav Reinskloster eide det ene.

1683 eide Else, enken etter Iver Baltzersen, en del av Leira, mens resten tilhørte slekten Schøller, lektors prebende og Vår Frue kirke.

Gården kom etter hvert i sin helhet i Schøllers eie, og tilhørte 1722 kommerseråd Anders Schøller. Han var også eier av sag- og møllebrukene ved Leirfossen og store skogeiendommer i Selbu, Tydalen og Klæbu, som skaffet tømmer tilsagene på Leira.

Schøllers enke Anna de Tonsberg ble 1727 gift med oberstløytnant J. H. Weinigell, som oppførte nye hus på Leira. Etter ham overtok stesønnen, kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som ble etterfulgt som eier av enken, geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, Stiftsgårdens byggherre. Leira var familiens residens på landet.

1786 gikk godset i arv til geheimerådinnens enearving, dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som 1788 solgte til sin far general G. F. von Krogh. Generalen overdrog 1804 Leira til en yngre sønn, oberst og kammerherre G. F. von Krogh, som bl.a. etablerte industrivirksomhet på eiendommen. Ved dennes død 1826 ble godset oppløst, og industribedriftene ble solgt til et interessentskap, mens Leira gård ble overtatt av proprietær J. W. Thoning Owesen, som gjorde gården til et mønsterbruk. Owesens dødsbo solgte 1900 Leira til et interessentskap, med trelasthandler Asbjørnsen som drivende leder. Gården ble 1916 solgt til bankkasserer Ingebrigt Rø, og den har siden vært i hans etterslekt.



Leira godsLeira gods hadde på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 2000 daa dyrket mark. 1866 omfattet hovedgården 1040 daa innmark og 20000 daa skog i Tiller, Tydal og Selbu. 1935 var arealet 700 daa, da det var fradelt mange parseller og småbruk. Under den annen verdenskrig beslagla tyskerne 100 daa av innmarken til bruk for en militærforlegmng med 9 brakker.

Til Leira hørte husmannsplassene Fossaplass, Hægrate, Leirhaugen, Leirmarka, Leirmyra, Lillekvam, Myr, Nastad, Nicolaiplass, Nordbakken, Nordhalden, Plassen, Rate, Snipen, Sveve, Svevemarken, Søndre Kvamsgrinden, Søndre Lereggen,Sørlia, Trøa og Øien.



Industrien på Leira har en lang historie. Øvre Leirfoss var energikilden for driften. 1617 nevnes sagen på Leira, og 1629 oppførte lensherre Oluf Parsberg enda en sag ved Leirfossen. Oberst von Krogh grunnla et kobbervalseverk (Leren valseverk) på husmannsplassen Fossaplass ved Nedre Leirfoss. Industribedriftene bestod 1819 av fire kommøller, flre vannsagblader og kobbervalseverk. Senere ble det anlagt krom- og svovelsyrefabrikk (Chromfabrikken på Leira).Dessuten var det også dengang utmerket laksefiske i elven her. Leirfossene ble overtatt av Thomas Angells stiftelser 1894, og senere av Trondheim kommune.

Bygninger m.m. General von Krogh oppførte 1794 en ny hovedbygning på Leira. Bygningen, som hadde sterke likhetstrekk med Stiftsgården, var i to etasjer med valmtak og frontgavl med et ovalt vindu. Bygningen hadde 9 vindusakser, og vinduene var utstyrt med trekantgavler. Innenfor portalen lå en stor midthall med monumentaltrapp, og bakenforliggende garderobe. Trappen endte i annen etasje midt i hallen, som hadde fire frie vegger. På hver side av midthallenlå det to stuer, og utenfor disse lå i vest folkestue og kjøkken og i øst storstue. Landbruks- og folkebygningene dannet en lukket karre med lengdeakse i nordvestlig retning. Hovedbygningen lå med lengdeaksen øst-vest i stump vinkel mot karreen. Folkebygningen, som ble oppført 1813, var 50 m lang, og hadde avkuttede hjørner. Dessuten fantes det et stort, åttekantet stabbur. Thoning Owesen bygde et nytt, stort fjøs. Gården ble ødelagt av brann 1931, og gjenoppført i enklere stil. Foran hovedbygningen, mot nord, var denne flankert av dobbelte trerekker. I aksen åpnet det seg en lang dobbelt alle, som pekte mot Domkirkens spir og mot familiens byre sidens Stiftsgården. Parken var utstyrt med karussdammer, mindre tregrupper og prydbusker.





Kilde

Trondheim Byleksikon

Strinda bygdebok bind 1 s 426-439

Hentet fra «http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Leira»

Kategorier: Gård | StedsnavnVisningerSide Diskusjon Vis kildekode Historikk Personlige verktøyLogg inn Søk

Innganger

Hovedside

Alle sider

Alle kategorier

Hjelp

Siste endringer

Tilfeldig side

Navigation.

Main page

Categories in English

Verktøy

Lenker hit

Relaterte endringer

Last opp fil

Spesialsider

Utskriftsvennlig versjon

Permanent lenke

Denne siden ble sist endret 14. jun 2009 kl. 18:23. Denne siden er vist 241 ganger. Personvern Om WikiStrinda Opphavsrett
--------------------
Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren which he inherited after his grandfather, but ceded to his father, Løitved and Kroghenlund.

Chamberlain and Major in the cavalry.

[http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18314&tree=2/ Stie Tønsberg Schøller von Krogh]

Stie giftet seg med Christiane Margarethe Juel. Christiane ble født 14 Mai 1764 , Svendborg, Denmark; ble døpt , Slotskapellet, Valdemars Castle; døde 29 Mar 1803, Kiel, Schleswig-Holstein, Germany; ble begravet , Bregninge kirke, Kirkebakken 2. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Christiane Margarethe von Krogh (Juel)


===Sources===

* Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/69/a1/b1/59/53444839c7ba9589/christiane_margarethe_von_krogh_nee_juel_1764_-_census_1803_holsten_original.jpg Frederica von Krogh (Juel)]

Notater:

{geni:occupation} General, Generalmajor, Storkorsridder, Kammerherre, Generalløjtnant

{geni:about_me} Georg Friederich von Krogh (1732 - 1818)



Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

529 - 530. von Krogh, Georg Friederich, f. 7/10 1732 i Trondhjem, d. sammesteds 3/8 1818, Søn af No. 524 [Georg Friederich von Krogh 1687 - 1768]; kommanderende General nordenfjelds.

1753 Kaptein ved 1ste Vesterlenske Regiment. Deltog 1757 som Frivillig i Syvaarskrigen under Fredrik den store og var attacheret hans Generalstab. I slaget ved Collin blev han saaret i høire Fod, men red dog fremdeles ved KongensSide og var med at hugge sig igjennem en fiendtlig Afdeling, der havde omringet Kongen og hans faatallige Følge.

Am 24.03.1756 erließ Friedrich der Große dann eine sogenannte XCircular-OrdreX, mit denen er die Bauern verpflichtete, in Zukunft vermehrt Kartoffeln anzubauen

27 1/2 Aar gl. blev han 21/5 1760 fra kaptein forfremmet til Oberst og Chef for 1ste Trondhjemske Inf. Regiment, hvilken Stilling han indehavde til sin Afsked 5/1 1814, altsaa i 54 Aar.

I 1762 rykkede han med de udkommanderede Trøndere til Holsten og Mecklenburg og kom tilbage det følgende Aar.

1772 Generalmajor, 1781 General-løitnant, 1788 tillige Kommandant i Trondhjem, 1793 General, 1774 R. (d. e. Storkors) D. O., 1801 Ridder af Elefanten, 1814 Afsked med fuld Gage i Pension, 1815 Serafimerridder.

Han hørte til de Generaler, hvem Fredrik 6. baade som Kronprins og Konge betroede sig til og spurgte til Raads saavel om militære som politiske og civile Sager. Endnu i sit 80de Aar førte han en levende Brevvexling med Kongen. Hans Stilling var derfor noget ganske enestaaende, idet han ogsaa udøvede Magt og Myndighed udenfor det militære Område. Prins Christian Fredrik konstaterede dette i sin første Tale efter sin Ankomst til Norge som Statholder i 1813,idet han ytrede, at han kom med fuld kongelig Myndighed, kun med nogle Exceptioner i Regard af General v. Krogh i Trondhjem.

Hans glødende Opraab i 1807 efter Englændernes Overfald paa Kjøbenhavn samlede i Trondhjem i Løbet af faa Timer 4000 Rdl. som Bidrag til Bygning af Kanonbaade.

Han var 2 Gange gift; 1. 1760 m. Elisabeth Schøller (f. 1744, d. 1763), Dtr. af den under No. 522 omtalte rige Kammerherre Schøller. 2. 1765 m. Margrethe Lerche (f. 1734, d. 1807), Dtr. af Kontreadmiral Chr. Lerche.

Hans Søn af første Ægteskab Stie Tønsberg Schøller v. Krogh arvede ved Bedstemoderen Geheimeraadinde Schøllers Død i 1786 hendes store Formue og faste Eiendomme, deriblandt det store Schøllerske Jordegods, som Generalen i 1788 kjøbte af sin Søn (Leren i Strinden med Gaarde og Skove i de omkringliggende Bygder); paa Leren lod han opføre nye Bygninger, som blev færdige i 1794 (Se No. 532 og 533.)

Han var den første, som dyrkede Poteter i Norge. (og som nabo til Lysen er det ikke utenkelig at dette færte til Akevitten! Skål fpr generalen)

Om Sommeren boede han paa Leren, medens han i Byen indtil 1800 og Gaardens Salg til Staten beboede sin Søns Gaard, den nuværende Stiftsgaard. Her førte han et standsmæssigt og gjæstfrit Hus og havde bl. a. i 2den Etage indrettet et Theater, som kunde rumme 300 - 400 Tilskuere, og hvor der om Vinteren blev opført Skuespil (Generalen forfattede selv ialfald et saadant og hans Søn optraadte jevnlig som Skuespiller).

I 1800 kjøbte han af General Schmettow for 3800 Rdl. den Gaard, hvor den tekniske Læreanstalt nu har sit Lokale. Her boede han til sin Død.

529. Lithografi (Brystbill. i Profil tilv.), hvorunder læses følgende Ord af General Tibell (der holdt Mindetalen over ham i det svenske Krigsakademi):

En nordisk Klippe var hans Sindbillede - Redelighed hans Leveregel, Æren hans Belønning. (Str. 1540).

* Kaptein J. von Krogh.

530. Silhouet.

___________

General Georg Friderich von Krogh (født 7. oktober 1732 i Trondheim , død 3. august 1818 i Trondheim) var en norsk offiser og blant annet kommandant i Trondheim.

I 1760 ble han utnevnt til oberst og sjef for 1. nordre Trondhjemske Infanteriregiment. I 1772 ble han for fremmet til generalmajor og kommanderende general nordafjells. I 1781 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra 1766 varhan kommandant i Trondheim. I 1793 ble han forfremmet til general av infanteriet. Han var fra 1808 divisjonsgeneral for 2. divisjonsdistrikt. Han tok avskjed i 1814.

Georg Fredrik von Krogh var som ung kaptein volontær ved Fredrik den stores stab under angerpet på og beleiringen av Praha og slaget ved Kolin i 1757. Her ble han såret av sabelhugg i høyre fot da han og en liten gruppe forsvartekongen under tilbaketrekningen. Han skrev krigsdagbok fra felttoget, offentliggjort i Norsk Militær-Tidsskrift i 1811 (45 Bind, 8. hefte) Den unge offiseren ble også opptatt av Fredrik den store interesse for poteten som ernæringog regnes som den som først dyrket poteter i Norge, på gården Tangvald i Bamble.

General Georg Fredrik von Krogh var en av den dansk-norske konges mest betrodde menn, og virket uoffisielt som en slags "visekonge" i Norge. I 1815 besøkte daværende kronprins Karl-Johan den 82 år gamle generalen i hans hjem og utnevnte han til ridder av Serafimerordenen, hvorfor vites ikke. I 1816 ble generalen æresmedlem av det kongelige svenske Krigsvidenskabernes Akademi. Det antas at hans svigermor, Cecilie Schøller brukte generalens kunnskaper og evner i forbindelse med konstruksjonen av Stiftsgården, en bygning han forøvrig senere kjøpte av sin sønn, som arvet gården av sin mor.

General von Krogh hadde også kunstneriske interesser, han lot innrede en liten teaterscene i bygningen, hvor det blant annet skal ha vært satt opp et selvskrevet teaterstykke.

Kilde: Wikipedia.

---------------------------------------------------------------------------

Georg Frederik Von Krogh, født 7. oktober 1732, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 3. august 1818, dødssted Trondheim. Offiser. Foreldre: Generalløytnant, kammerherre Georg Friedrich von Krogh (1687X1768) og Hedevig Augusta Brüggemann (1707X40). Gift 1) 11.12.1760 med Elisabeth Schøller (4.9.1744X28.9.1763), datter av stiftamtmann, kammerherre Stie Tonsberg Schøller (1700X69) og Cecilie Christine Frølich (1720X86; se Cecilie Christine Schøller); 2) 26.3.1765 med Margarethe Lerche (1.1.1733X19.1.1807), datter av kontreadmiral Christian Lerche (1712X93) og Hilleborg Levine komtesse Holck (1700X49). Far til Georg Frederik von Krogh (1777X1826; se NBL1, bd. 8); farfar til George Frederik von Krogh (1802X41; se sst.) og Frederik Ferdinand von Krogh (1806X90; se sst.); oldefar til George Frederik von Krogh (1843X1901; se sst.).

Georg Frederik von Krogh var en dyktig militær som oppnådde Frederik 6s tillit og fungerte som kongens uoffisielle visekonge i det nordafjelske Norge. Han var stor eiendomsbesitter i Trøndelag og innehadde en enestående maktposisjon.

Von Kroghs far var kommanderende general nordafjells og en betydelig eiendomsbesitter i Trøndelag; moren var dansk.

Som sønn av en general var det naturlig for von Krogh å velge en militær løpebane, men han hadde også en parallell karriere som hoffmann. Allerede som 14-åring ble han fenrik ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1750 ble han forflyttet til Grenaderregimentet, som var en del av den kongelige livgarde i København. Samme år ble han pasje hos kongen, og 1753 ble han utnevnt til hoffjunker og kaptein og kompanisjef ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1757fikk han tillatelse til å tjenestegjøre i den prøyssiske hær, der han ble tilknyttet kong Frederik den stores stab og deltok i slagene ved Praha og Collin. I det sistnevnte slaget ble han såret, men det forhindret ikke at han varmed på å dekke kongens retrett fra slagmarken.

Etter hjemkomsten fra krigen var von Krogh i noen år tilknyttet Norske gevorbne regiment. 1758 ble han kammerjunker og generaladjutant, og 1760 ble han oberst og sjef for 1. Nordre Trondhjemske infanteriregiment (fra 1789 kalt 1.Trondhjemske nasjonale infanteriregiment). 1768 ble han kammerherre, 1772 generalmajor, 1781 generalløytnant og 1788 kommanderende general nordafjells og kommandant i Trondheim; de sistnevnte stillingene overtok han etter sin svoger, generalmajor og stiftamtmann Johan Vibe von der Osten. Samme år ble han også førstedeputert i det norske generalitetskollegium. von Krogh ble general av infanteriet 1793 og divisjonsgeneral i 2. norske divisjonsdistrikt 1808.

Von Kroghs briljante militære karriere skaffet ham makt og innflytelse, og han beskrives av lokalhistorikeren Olaus Schmidt som en slags visekonge i det nordafjelske Norge. Hans forhold til kong Frederik 6 var preget av stor tillit; kongen korresponderte flittig med von Krogh og spurte ham til råds i militære og sivile saker. Da prins Christian Frederik kom til Norge 1813 som stattholder og kommanderende general, ble det tatt forbehold om at han ikke måtte svekke von Kroghs stilling. Generalen utførte sine embetshandlinger med kraft og fasthet, og han hadde stor innflytelse bl.a. på offisersutnevnelser. Det var et dårlig forhold mellom von Krogh og stiftamtmann Frederik Christoph greve Trampe; den gamle general sørget bl.a. for at stiftamtmannen ble suspendert fra sitt embete i flere år. von Krogh fikk avskjed i nåde 5. januar 1814, 81 år gammel, etter å ha vært offiser i 68 år. Som pensjon fikk han sin fulle gasje med alle tillegg.

Som kongens betrodde rådgiver oppnådde von Krogh de høyeste æresbevisninger. Han ble 1774 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, kalt hvit ridder; ridderkorset ble ved ordenens reorganisering 1808 skiftet ut med et storkors. 1801 mottok han den høyeste danske utmerkelse som ridder av Elefantordenen, kalt blå ridder, og 1808 ble han dannebrogsmann, en æresbevisning som oftest ble tildelt militære. Etter at unionen med Sverige var et faktum, mottok han 1815 Sveriges fremste utmerkelse, Serafimerordenen. von Krogh var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1766, og fra 1816 var han æresmedlem av Kungliga Svenska Krigsvetenskapsakademien.

General von Krogh var også en av Trøndelags største godseiere. Han arvet enkelte eiendommer etter faren, men eiendomskomplekset ble sterkt utvidet ved hans ekteskap med datteren til kammerherre Schøller. Generalens eldste sønn var sin morsslekts eneste arving og arvet familien Schøllers godser samt paleet i Trondheim, senere kjent som Stiftsgården. General von Krogh kjøpte en stor del av sønnens eiendommer 1788, bl.a. hovedgården Leira (Leren) ved Trondheim. Denne store gården ble drevet som et mønsterbruk og fungerte også som von Kroghs lystgård; fossene på eiendommen ble utnyttet til industriell virksomhet. Generalen eide også Bakklandet på østsiden av Nidelva rett ved byen, hvor han hadde lyststedet Lillegården og et teglverk. Sønnen fortsatte imidlertid å eie Stiftsgården, som han leide ut til sin far inntil den 1800 ble solgt til staten.

Georg Frederik von Krogh døde 1818 og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim, like ved domkirkens sørvestre tårn. Ved hans bortgang ble den norske armé beordret å anlegge tre dagers sorg. von Krogh er blitt beskrevet som en grand seigneur, og han var ifølge Olaus Schmidt Xfor trønderne litt av en skrekk, meget av en lokal stolthetX.

Kilde:

Georg Frederik Von Krogh X utdypning (NBL-artikkel)

Store Norske leksikon nettutgave

Oplysninger hentet fraKilder og litteratur

Biografi i NFL, bd. 3, 1892

Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905

O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996




--------------------
1781 - Lieutenant General

1772 - Major General

1801 - Blue Knight

1816 - Honorary member of Royal Krigsvidenskabers Swedish Academy.



===Sources===

* Marriage records 1746-1765, Akershus county, Eidsvoll, Miscellaneous nr. 1 (1688-1856), page 54: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4924&idx_id=4924&uid=ny&idx_side=-22 Georg Frederik von Krogh - Margrethe Lerche] - 26 MAR 1765 - Eidsvoll

Gravlagt:
{geni:event_description} Begravet ved Tronheims domkirke ved vestmuren

Georg giftet seg med Elisabeth Schøller 11 Des 1760, Tronheim, Norway. Elisabeth ble født 4 Sep 1744 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Sep 1763, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} General, Generalløytnant, , Generalløjtnant, Besidder, Dansk-norsk officer, general

{geni:about_me} Eier:Flahammer, Tangvald og Oye (Melhus),1759 kommandant Fredikshald festning, 1758 kom.general nordenfjells,1759 generlltn.,1764 kommandant i Trondhjem,avsk 1765.


--------------------
Wikipedia:
Georg Frederik von Krogh (født 29. januar 1687 på Flahammer i Luster, død 29. april 1768 på Øye i Melhus) var en norsk offiser.
Han var sønn av kaptein Georg Frederik von Krogh ved Det Bergenhusiske Regiment og Birgitte Munthe Morgenstierne. 1708 ble han sekondløytnant og 1710 premierløytnant ved det hvervede norske Infanteriregiment. 1713 ble han sendt med en del av dette for å ta del i krigen i Sønderjylland og Nord-Tyskland, og gjorde under denne tjeneste som generaladjutant hos sin regimentssjef, generalmajor F. C. Cicignon. 1716 ble han kaptein og kom samtidig til C. H. Paulsens regiment, 1724 ble han major og sjef for Trondhjems Garnisonskompagni, 1731 oberstløytnant, 1740 oberst og sjef for 1. vesterlenske Regiment, 1752 generalmajor, 1753 kommandant på Frederikssten, 1758 kommanderende general nordenfjells, og 1764 dessuten kommandant i Trondheim. 1759 ble han utnevnt til generalløytnant, 1760 hvit ridder. 1765 tok han avskjed. Han var gift med Hedevig Augusta Brüggemann (1707X40). Deres etterkommere i Danmark fikk anerkjennelse som dansk adel 1873.

Georg giftet seg med Hedevig Augusta Brügmann 18 Nov 1725, Oslo, Norway. Hedevig (datter av Godske Hans von Brüggemann, Oberst og Margrethe Wilhelmine von Hausmann) ble født 12 Aug 1707 , Östergaard; døde cirka 3 1740, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Did she die after giving birth to Hedwig (Hedchen) Catharina von Krogh, b. 03 Feb 1739, Flahamar, Luster, Norway

[http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18315&tree=2/ Hedvig Auguste Brügmann]