Hans Jacobsen Wulf

Hans Jacobsen Wulf

Mann 1639 - 1719  (80 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Hans Jacobsen Wulf ble født 6 Apr 1639 , Lillesand, Aust-Agder, Norway; ble døpt 11 Apr 1639 , Vestre Molland Kirke (sønn av Jacob Justsen Wolf og Agnethe Lauritzdatter Nørholm); døde 23 Okt 1719.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest i Idd 1668-1717 (?), Sognepræst

    {geni:about_me} Hans Jacobsen Wulf var prest i Id.

    Se denne: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/146973-61583-idd-presten-hans-jacobsen-wulf/

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Hans giftet seg med Maren Nilsdatter Dorph cirka 1675, Torp. Maren (datter av Niels Olufsen Dorph og Petronelle Christophersdatter Friis) ble født cirka 1660; døde cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Jacob Hansen Wolff ble født cirka 1675; døde cirka 1710.
    2. Agnethe Hansdatter Wolf ble født cirka 1676 , Østfold, Norge.
    3. Ole Hanssen Wulf ble født cirka 1681; døde 24 Sep 1721, Drangedal, Telemark, Norway; ble begravet cirka Sep 1721, Drangedal, Telemark, Norway.
    4. Matthias Wulf ble født cirka 1690 , Frederikshald, Norge; døde cirka 1728, København; ble begravet 27 Apr 1728, København, Vor Frue.
    5. Anna Hansdatter Wolf ble født cirka 1690; døde 4 Apr 1773.
    6. Mette Wulf

Generasjon: 2

  1. 2.  Jacob Justsen Wolf ble født cirka 1600 (sønn av Jacob J. Hanssøn Wolff og Anne Jensdatter); døde 22 Jul 1640, Lillesand, Aust-Agder, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Gjestegiver i Lillesand (byens grunnlegger ?)

    {geni:about_me} Gjestgiver i Lillesand.

    Ifølge Nermos sider var han sønn av en Just Hanssøn Wolf og Elchen.

    Jacob giftet seg med Agnethe Lauritzdatter Nørholm. Agnethe (datter av Lauritz Nilssøn Holck og Anne Albrektsdatter Albrechtsdatter) ble født cirka 1607; døde cirka 1689, Lillesand, Aust-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Agnethe Lauritzdatter Nørholm ble født cirka 1607 (datter av Lauritz Nilssøn Holck og Anne Albrektsdatter Albrechtsdatter); døde cirka 1689, Lillesand, Aust-Agder, Norge.
    Barn:
    1. Just Jacobsen Wolf, på Molland i Landvig ble født cirka 1634; døde cirka 1711, Norge.
    2. 1. Hans Jacobsen Wulf ble født 6 Apr 1639 , Lillesand, Aust-Agder, Norway; ble døpt 11 Apr 1639 , Vestre Molland Kirke; døde 23 Okt 1719.
    3. Elchen Wulf


Generasjon: 3

  1. 4.  Jacob J. Hanssøn Wolff ble født cirka 1570; døde cirka 1608.

    Jacob giftet seg med Anne Jensdatter. Anne (datter av Jens Nielssøn Frendessen og Magdalene Frantzdatter Berg) døde 1 Des 1636. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Anne Jensdatter (datter av Jens Nielssøn Frendessen og Magdalene Frantzdatter Berg); døde 1 Des 1636.
    Barn:
    1. Albert Justssen Wolf ble født cirka 1600 , Østfold, Norge.
    2. 2. Jacob Justsen Wolf ble født cirka 1600; døde 22 Jul 1640, Lillesand, Aust-Agder, Norge.
    3. Hans Justsen Wolf

  3. 6.  Lauritz Nilssøn Holck ble født cirka 1564 , Tønsberg, Vestfold, Norway (sønn av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch); døde cirka 1624, Tønsberg, Vestfold, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Borgermester, Sogneprest til Vestre Moland, Sogneprest fra ca. 1596 til 1621

    Lauritz giftet seg med Anne Albrektsdatter Albrechtsdatter. Anne ble født cirka 1580; døde cirka 1654. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Anne Albrektsdatter Albrechtsdatter ble født cirka 1580; døde cirka 1654.
    Barn:
    1. Albrecht Lauritzen ble født cirka 1603 , Vestre Moland, Lillesand, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1675, Grevsvold; ble begravet cirka 1675, Holme.
    2. 3. Agnethe Lauritzdatter Nørholm ble født cirka 1607; døde cirka 1689, Lillesand, Aust-Agder, Norge.
    3. Oluf Lauritzsen ble født , Vestre-Moland, Lillesand, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1681, Berge, Halse, Mandal, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka 1681, Mandal, Vest-Agder, Norway.


Generasjon: 4

  1. 10.  Jens Nielssøn Frendessen ble født cirka 1538 , Oslo, Norway (sønn av Niels Jørgenssøn Frendesonius og Hilleborg Jonsdatter Moen); døde cirka 1600.

    Notater:

    {geni:occupation} Magister og biskop i Oslo fra 1580 til 1600, Biskop i Oslo, Biskop

    {geni:about_me} Ble registrert: 26 Des 2006 12:20:58

    Innlegg: 41

    Bosted: ASKER

    Skrevet: 17 Jan 2010 13:01:26 Tittel: Re: Berg

    -------------------------------------------------------------------------------

    Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg:

    Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kongJames 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop JensNilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark.

    Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget?

    Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

    Forfatter: Vibeke Roggen



    Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

    Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

    Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

    Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

    Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

    Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

    Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

    Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

    Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

    Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

    Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

    Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

    Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

    Verker

    Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

    Et utvalg

    De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

    Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

    Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

    In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

    Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

    To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

    Etterlatte papirer

    Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

    A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

    Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

    qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

    Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

    Kilder og litteratur

    Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

    Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

    H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

    A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

    A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

    A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

    d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

    S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

    A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

    C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

    biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

    O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

    Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

    I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

    E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

    R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001

    Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

    Forfatter: Vibeke Roggen



    Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

    Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

    Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

    Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

    Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

    Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

    Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

    Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

    Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

    Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

    Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

    Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

    Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

    Verker

    Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

    Et utvalg

    De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

    Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

    Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

    In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

    Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

    To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

    Etterlatte papirer

    Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

    A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

    Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

    qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

    Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

    Kilder og litteratur

    Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

    Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

    H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

    A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

    A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

    A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

    d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

    S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

    A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

    C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

    biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

    O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

    Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

    I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

    E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

    R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001

    Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

    Forfatter: Vibeke Roggen



    Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

    Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

    Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

    Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

    Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

    Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

    Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

    Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

    Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

    Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

    Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

    Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

    Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

    Verker

    Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

    Et utvalg

    De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

    Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

    Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

    In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

    Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

    To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

    Etterlatte papirer

    Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

    A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

    Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

    Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

    qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

    Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

    Kilder og litteratur

    Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

    Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

    H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

    A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

    A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

    A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

    d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

    S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

    A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

    C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

    biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

    O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

    Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

    I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

    E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

    R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001



    Fra: http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000069.html#I18119 '''Jens NIELSSØN''' 1538 - 1600
    > * RESIDENCE: (f. dagbok fra s. visitasreiser 1574-97)
    > * OCCUPATION: Biskop i Oslo 1580-1600
    > * BIRTH: 1538, (Hack) (Johannes Nicolai)
    > * DEATH: 1600, Oslo
    > * BURIAL: (Rektor Oslo katedr.sk. til 19 Okt 1571)
    * Family 1 : Magdalene Frantzdatter Bergh MARRIAGE: 16 Jan 1564, Oslo
    * Family 2 : Anna Olufsdatter Glad MARRIAGE: AFT ER 1583

    Jens giftet seg med Magdalene Frantzdatter Berg 16 Jan 1564. Magdalene (datter av Frantz Clausen Berg, Bishop of Oslo og Karen Lauritzdatter Berg) ble født 1 Mai 1546 , Ribe, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 12 Feb 1583, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 11.  Magdalene Frantzdatter Berg ble født 1 Mai 1546 , Ribe, Region of Southern Denmark, Denmark (datter av Frantz Clausen Berg, Bishop of Oslo og Karen Lauritzdatter Berg); døde 12 Feb 1583, Oslo, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Biskopkone

    {geni:about_me} Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og storenergi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mest fremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.



    --------------------

    http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000099.html#I18133

    1 May 1546 - 12 Feb 1583

    * RESIDENCE: 9 barn, 4 vokste opp

    * BIRTH: 1 May 1546, Ribe (København ?) (1545 ?)

    * BAPTISM: (Margrethe ?)

    * DEATH: 12 Feb 1583, Oslo (i barselseng)

    * BURIAL: Hallvardskirken, Oslo

    Barn:
    1. Anna Jensdatter Frendessen ble født 1 Des 1566 , Oslo(?), Norway; døde 26 Jan 1600, Odense, Denmark.
    2. Catharina Jensdatter Hak
    3. 5. Anne Jensdatter døde 1 Des 1636.
    4. Christopher Jensøn ble født 25 Feb 1572 , (Hack) Oslo, Norway; døde cirka 1611, Toten, Oppland, Norway.

  3. 12.  Niels Lauritssøn ble født cirka 1540 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland (sønn av Laurits Lauritz); døde cirka 1614, Mandal, Vest-Agder, Norge; ble begravet cirka 1613.

    Notater:

    {geni:occupation} Borgermester i Tønsberg, Lagmann, Rådmann, Borgermester Tønsberg 1585-1598, Lagmann 1599, Lagmann i Mandal

    {geni:about_me} Niels Lauritssøn
    Død efter 1613.
    Søn af Laurits.
    Anno 1597 denn 29 maij döde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk - Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang.14
    Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal.15
    Borgermester i Tønsberg omkr. 1585-1599. Var til stede på herredagen i Oslo den 4. august 1585 og kalles da borgermester. Den 20. juni 1597 deltok han som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor der dømtes i en eiendomstvist mellem Sandeherad prestegård og arvingene efter hustru Gudrun på Bø. Niels Lauritssøn var borgermester i Tønsberg ennu i 1598, da kong Christian 4. med følge under sitt ophold i Tønsberg den 25. juli tok inn i hans gårdpå Storgaten. Niels Lauritssøn blev 1599 lagmann på Agdesiden og tok ophold på Holme i Mandal. Han levet ennu i 1613.
    Optræder ved Herredagen i Stavanger 6.-8. aug. 1607 som «Niels Lauritzønn, fordom laugmand paa Augdeside».16
    Ved herredagen i Skien 16. aug. 1613 er «erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndals leenn» stevnet. «Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgemester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne ...».16

    --------------------
    http://vestraat.net/iea-o/p825.htm#i31471

    Niels Lauritssøn var Borgermester i Tønsberg. Han ble født circa 1540 i Flensburg, Danmark. Han giftet seg med Randi Lauritsdatter Holch, datter av Lauritz Olufssøn Holch og Marthe Jonsdatter Pakke, den 25 november 1593. Niels Lauritssøn døde i 1604 i Mandal (1612?).

    Barn av Niels Lauritssøn og Randi Lauritsdatter Holch
    Lauritz Nilsen Holch
    Anna Nilsdatter Holch+ f. 1575, d. 1612
    Maren Nielsdatter Holch+ f. 1582

    --------------------
    Lagmann på Agdesiden.
    --------------------
    Nils Lauritsen Holck. Født i Flensburg. Død 1612 i Mandal. Lagmann på Agdesiden

    tidl.borgermester i Tønsberg 1585

    Borgermester i Tønsberg 1585-1599. Agdesiden 1600-1604.
    Nermo sier:
    ABT 1540 - AFT ER 1613

    * RESIDENCE: 16 Aug 1613, Opptrer m. s. Iver v. Herredagen i Skien
    * OCCUPATION: Lagmann, Borgerm.Tønsberg
    * BIRTH: ABT 1540, Danmark (?)
    * DEATH: AFT ER 1613, Mandal (Lagmann der fra 1599)

    * RESIDENCE: 16 Aug 1613, Opptrer m. s. Iver v. Herredagen i Skien
    * OCCUPATION: Lagmann (i Mandal), Borgermester i Tønsberg
    * BIRTH: ABT 1540, Danmark (?)
    * DEATH: AFT ER 1613, Mandal (Lagmann der fra 1599)

    Niels giftet seg med Randi Lauritsdatter Holch 25 Nov 1593, Tønsberg, Vestfold. Randi (datter av Lauritz Olufsen Holck og Marte Jonsdatter Packe) ble født cirka 1540 til cirka 1559 , Tonsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway; døde 29 Mai 1597, Mandal, Vest-Agder, Norge; ble begravet cirka Jun 1597, Tønsberg, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 13.  Randi Lauritsdatter Holch ble født cirka 1540 til cirka 1559 , Tonsberg, Tønsberg, Vestfold, Norway (datter av Lauritz Olufsen Holck og Marte Jonsdatter Packe); døde 29 Mai 1597, Mandal, Vest-Agder, Norge; ble begravet cirka Jun 1597, Tønsberg, Vestfold, Norge.

    Notater:

    {geni:about_me} Randi Lauritsdatter Holch ble født i 1540 i Tønsberg, Vestfold. Hun var datter av Lauritz Olufssøn Holch og Marthe Jonsdatter Pakke. Randi Lauritsdatter Holch giftet seg med Niels Lauritssøn den 25 november 1593. Randi Lauritsdatter Holch døde den 29. mai 1597 i Tønsberg. 'Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er bgrauett ij wor frue kyerke for altterett'.

    Barn av Randi Lauritsdatter Holch og Niels Lauritssøn

    Lauritz Nilsen Holch

    Anna Nilsdatter Holch+ f. 1575, d. 1612

    Maren Nielsdatter Holch+ f. 1582

    --------------------

    Randi Lauritsdatter HOLCK

    1540 - 29 May 1597

    * RESIDENCE: (Nedstammer hun fra Jon Haftors. Sudreim (1315-) ?)

    * BIRTH: 1540, (Holch/Holk) Tønsberg

    * DEATH: 29 May 1597, Tønsberg

    Father: Laurits Olufsen HOLCK

    Mother: Marthe Jonsdatter PACKE

    Family 1 : Niels LAURITSSØN

    1. Lauritz Nilssøn HOLCH

    2. +Iver Nielsen HOLCH

    3. +Anna Nielsdatter HOLCH

    4. Maren Nielsdatter HOLCH

    5. Maren

    * RESIDENCE: (Nedstammer hun fra Jon Haftors. Sudreim (1315-) ?)
    * BIRTH: 1540, (Holch/Holk) Tønsberg
    * DEATH: 29 May 1597, Mandal (Tønsberg ?)

    Nedst. fra Jon Haftors. Sudreim (1315-)

    Barn av Randi Lauritsdatter Holch og Niels Lauritssøn Lauritz Nilsen
    Holch Anna Nilsdatter Holch f. 1575, d. 1612 Maren Nielsdatter Holch
    f. 1582

    Barn:
    1. 6. Lauritz Nilssøn Holck ble født cirka 1564 , Tønsberg, Vestfold, Norway; døde cirka 1624, Tønsberg, Vestfold, Norway.
    2. Anne Nielsdatter Nielsdatter ble født cirka 1575 , Holum (Holme); døde cirka 1612, København, Sjælland; ble begravet cirka 1612, København, Hovedstaden, Denmark.
    3. Iver Nilsen Holck ble født cirka 1576 , Tønsberg, Vestfold, Norway; døde cirka 1623, Tønsberg, Vestfold, Norway.
    4. Maren Nielsdatter Lauridsen Holck ble født cirka 1582 , Tønsberg, Vestfold, Norway; døde, Hjelmeland, Rogaland, Norway.