Familie/Ektefelle/partner: Niels Jørgensen Seerup. Niels ble født 9 Mar 1621 , Serup Præstegaard, Århus Stift; døde 18 Mar 1685, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Søren Nielsen Seerup ble født 27 Mar 1654 , Ribe; ble døpt 2 Jun 1654 , Ribe; døde 9 Mar 1736.
2. Jørgen Nielsen Seerup ble født cirka 1655 , Ribe; ble døpt 24 Jun 1655 , Ribe.
3. Christen Nielsen Seerup ble født cirka 1656 , Ribe; ble døpt 30 Mai 1656 , Ribe; døde cirka Aug 1713; ble begravet 18 Aug 1713.
4. Anders Nielsen Seerup ble født cirka 1657 , Ribe; ble døpt 19 Aug 1657 , Ribe; døde cirka 1720.
5. Jørgen Nielsen Seerup ble født 13 Sep 1660 , Ribe; ble døpt 16 Sep 1660 , Ribe; døde 22 Mai 1701, Kbhvn.
6. Peder Nielsen Seerup ble født cirka 1661 , Ribe; ble døpt 25 Okt 1661 , Ribe.
7. Peder Nielsen Seerup ble født cirka 1663 , Ribe; ble døpt 14 Jan 1663 , Ribe.
8. Niels Nielsen Serup ble født cirka 1664 , Ribe; ble døpt 15 Apr 1664 , Ribe; døde cirka 1691.
9. Kristen Nielsen Seerup ble født cirka 1666 , Ribe; ble døpt 30 Mai 1666 , Ribe; døde cirka 1684.

Notater:

{geni:occupation} sognepræst ved domkirken i Ribe, Præst, Provst, Rektor, Sognepræst, domherre, Rektor Ribe Katedralskole

{geni:about_me} Søren Andersen Vedel , f. 10-07-1587 i Ribe,2 d. 22-01-1653 i Ribe, stilling sognepræst v. domkirken.

Børn: 4 sønner og 3 døtre. Han blev gift med Susanna Pedersdatter ,[x] gift 23-08-1618 i Ribe, f. ca. 1601 i Ribe, (datter af Peder B. Kristensen og Else Iversdatter Vandel ) d. 16-11-1674 i Ribe.

Børn:

i Peder Sørensen Vedel f. 18 Jul 1630.

ii Mette Sørensdatter Vedel f. 08-05-1632.







Han boede i huset Snagdal i Ribe (på hjørnet af Skolegade og Sønderportgade), side om side med Liljebjerget hvor hans fader boede.

Rektor i Sorø, domherre i Ribe, magister (TB)._
_

Fødsel:
{geni:event_description} Den 11. juni kl 4 slet i dagning blev han født i Ribe.

Død:
{geni:event_description} Gravsten i Ribe domkirke:

"M. Severini And. Velleii, Pastoris Primarii.
Salig M. Søfren Andersen Vedel fordom Rector på Sorøe siden sognepræst og canicke 37 år til domkirken i Ribe, hafver her under nedlagt det dødelige år 1653, 22. janv. i hans alders 66. år. Og hos hannem hans kiære hustru Susanna Pedersdatter, som døde år 1674, 6. november i hendes alders 73. år. Aflede udi 35 års kiærlig Egteskab tilsammen 4 sønner. Her Peder Søfr. W. og tre ved Nafn Anders. Tre døtre, Dorothe D. Ludvig Pouchs, Else M. Niels Jørgensen og Mette M Christen Aagaards.
Vente nu her af støfvit en ærefuld opstandelse."

Søren giftet seg med Susanne Pedersdatter 23 Aug 1618, Ribe. Susanne ble født 11 Jun 1587; døde 6 Nov 1674, Ribe, Syddanmark, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst og historieskriver, Kgl. Histograf fhv. sognepræst, Historiker, Domherre, historiograf, Historiograf og hoffprest, Dansk historiker, Viseudgiver og Præst, Slotspræst, domherre i Ribe

{geni:about_me} http://da.wikipedia.org/wiki/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

http://www.vejlestadsarkiv.dk/dk/default1.asp?what=showlexsite&mode=144

--------------------

Anders har taget efternavnet Vedel efter sin fødeby Vejle

--------------------

Anders Sørensen Vedel was a priest and historian born in Vejle (from which the Vedel name comes), Denmark. He translated the Gesta Danorum by Saxo Grammaticus into Danish 1575.

As a young man he was the tutor of the astronomer Tycho Brahe on the latter's Grand Tour in Europe becoming the latter's friend.

From 1584 Vedel was the official Danish historiographer whose duty was writing the long-expected Latin continuation of SaxoXs work but he overreached himself in his attempt of doing so. He planned an ambitious work in 22 books dealing with both language and topography as well as with history. However other tasks, lack of help from secretaries, his own slowness and carefulness - and perhaps also a general underestimation of the demands of this work X led to very modest results and 1594 the task was taken away from him. Much of what he had written here was lost at the fire of Copenhagen 1728.

One spin-off from this task however survived namely his edition of a hundred Danish ballads (1591) which became a solid foundation of later knowledge of the elder Danish literary tradition. His own re-creation of some of the ballads shows his ability as a poet.

Tycho Brahe, born in 1546, was the eldest son of a noble Danish family, and as such appeared destined for the natural aristocratic occupations of hunting and warfare. However, he had an uncle Joergen, a country squire and vice-admiral, who was more educated, and childless. Tycho's father had agreed with the uncle before Tycho was born that if Tycho was a boy, the uncle could adopt and raise him. He changed his mind and reneged. Then, when a younger brother was born, the uncle kidnapped Tycho. The father threatened to murder the uncle, but eventually calmed down, since Tycho stood to inherit a large estate from the uncle.

When Tycho was seven, his uncle insisted that he begin studying Latin. His parents objected, but the uncle said this would help Tycho become a lawyer. At age thirteen, Tycho entered the University of Copenhagen to study law and philosophy. At this impressionable age, an event took place that changed his life. There was a partial eclipse of the sun. This had been predicted, and took place on schedule. It struck Tycho as "something divine that men should know the motions of the stars so accurately that they were able a long time beforehand to predict their places and relative positions". Perhaps this predictability was especially appealing to one whose personal life was evolving in rather an uncertain way. One of the advantages of being a rich kid was that he could immediately go out and buy a copy of Ptolemy's Almagest (in Latin) , and some sets of astronomical tables, which showed the positions of the planets at any given time. Ptolemy himself had made such tables, and they had been revised in Spain by a group of fifty astronomers in 1252, brought together by Alfonso X of Castile. These were called the Alfonsine tables. Tycho also bought a recent set of tables based on Copernicus' theory.

At age sixteen, the uncle sent Tycho to Leipzig, in Germany, to continue his study of law. He was accompanied by a tutor, the twenty year old Anders Vedel, who himself later became famous as Denmark's first great historian. However, Tycho was obsessed with astronomy. He bought books and instruments, which he hid from his tutor, and stayed up much of each night observing the stars. When he was seventeen, he observed a special event---Jupiter and Saturn passed very close to each other. (This was on August 17, 1563.) He found on checking the tables that the Alfonsine tables were off by a month in predicting this event, and the Copernicus tables off by several days. Tycho decided thiswas a pathetic performance by the astronomers, and much better tables could be constructed just by more accurate observation of the exact positions of the planets over an extended period of time. He decided that this was what he was going to do. Vedel realized Tycho was a hopeless case, and gave up trying to tutor him in law. The two remained good friends for life. Meanwhile, the uncle died of pneumonia after rescuing the king from drowning after the kinghad fallen off the bridge to his castle returning from a naval battle with the Swedes. When Tycho returned to Denmark, the rest of his family were quite unfriendly. They despised his stargazing, and blamed him for neglecting the law. He decided to return to Germany, and fell in with some rich amateur astronomers in Augsburg. He persuaded them that what was needed was accurate observation, and (as telescopes had not yet been invented) this meant rather large quadrants to get lines of sight on stars. They set up a large wooden quadrant, part of a circle with a nineteen foot radius, that took twenty men to set up. It was graduated in sixtieths of a degree. This was the beginning of Tycho's accurate observations.

Wikipedia

--------------------

Kgl. Historiograf, Magister, Domherre i Ribe

Royal Historiographer, Master, Canon in Ribe, Denmark

Stamfader til slægten Vedel og Wedel-Heinen, jfr. J. Vahl: Slægtebog over afkommet af Anders Sørensen Vedel, København 1896.

--------------------

Vedel, Anders Sørensen. Historiker

(1542-1616), magister og historiker. Anders Sørensen Vedel blev født den 9. november 1542 i Vejle. Faderen var købmand og rådmand Søren Sørensen, moderen Sidse Andersdatter, datter af Vejles borgmester Anders Bertelsen. TilnavnetVedel fik han efter sin fødeby. Efter sin skolegang i den lille latinskole i Vejle rejste Anders Sørensen Vedel i 1557 til Ribe Latinskole. I 1561 begyndte han på Københavns Universitet. Som 20-årig blev Anders Sørensen Vedel hovmester for den senere verdensberømte astronom Tycho Brahe, da denne studerede i Tyskland. Selv tog Vedel en magistergrad i Wittenberg i 1566. Det var en bred uddannelse - teologi, jura, matematik, filosofi, filologi, dialektik, fysik og historie.

Anders Sørensen Vedel blev især kendt for sine mange bogudgivelser. Mest berømt var hans oversættelse af Saxo fra 1575. I 1578 fik han af regeringen til opgave at skrive en ny Danmarkshistorie. Han nåede dog aldrig at blive færdig med dette arbejde. I 1594 greb regeringen ind og fratog ham opgaven. Han blev tvunget til at aflevere det meste af sit indsamlede materiale til efterfølgeren Niels Krag, for hvem det i øvrigt lykkedes. Blandt årsagerne til at det ikke lykkedes for Vedel at færdiggøre sin Danmarkshistorie var, at han var perfektionistisk og nægtede at modtage hjælp. Herudover var han travlt beskæftiget med andre ting som f.eks. ligaprædikener og hans berømte indsamling afdanske middelalderlige folkeviser under titlen "Et hundrede danske viser".

Litt: Litteratur: Vejles Historie bind 1 Fra vadested til by - indtil 1786, Vejle 1997. Kieffer-Olsen, Jakob: Anders Sørensen Vedel. Vejlebogen 2002, s. 83-87.



Historiske begivenheder:

-------------------------

1542 Anders Sørensen Vedel født.

1546 Pest i København.

1550 Christian III's danske bibel udkommer.

1553 François Rabelais død i Paris.

1556 Flytter fra Vejle til en slægtning i Ribe.

1559 Frederik II (1534-1588) udråbes til konge over Danmark-Norge.

1561 Bliver student fra Ribe og rejser til København.

1562 Sendes 3 år til Leipzig for at virke som hovmester for den 15-årige Tycho Brahe.

1565 Indleder to års studieophold i Wittenberg.

1570 Opnår et kannike embede i Ribe og begynder sin oversættelse af Saxo.

1571 Vedel: Pavekrønike. Enkedronning Dorothea af Danmark-Norge død. (født 1511)

1572 En supernova iagttages af Tycho Brahe; herom hans De nova stella, 1573.

1575 Færdiggør Saxo-oversættelsen.

1577 Ægteskab med den 15-årige Marine som dør i barselssengen året efter.

1580 Stilling som Kongelig Historiograf.

1581 Ægteskab med biskop Hans Laugesens datter Mette Hansdatter.

1582 Den gregorianske kalender indføres i de katolske lande.

1583 Pest i Danmark dræber 9000 mennesker.

1588 Christian IV (1577-1648) udråbes til konge.

1591 Titelblad til Vedels Hundredevisebog som udkommer 1591.

1592 Michel de Montaigne død i Bordeaux.

1596 Mister embedet som prælat og indleder et stille liv i Ribe.

1599 Shakespeares teater The Globe Playhouse åbner i London.

1613 Første tobakdyrkning i Englands nordamerikanske kolonier.

1616 Anders Sørensen Vedel død.


--------------------
http://en.wikipedia.org/wiki/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

Anders Sørensen Vedel (9 November 1542 X 13 February 1616) was a Danish priest and historiographer. He translated the Gesta Danorum by Saxo Grammaticus into Danish in 1575, and published the influential "Hundredvisebogen" in 1591.

Anders Sørensen was born in Vejle, from which place the Vedel name comes.14 years old he moved to study in Ribe, and after finishing his education he moved on to Copenhagen University in 1561. In 1562, he was the tutor of astronomer Tycho Brahe on Brahe's Grand Tour in Europe,forming a lasting bond of friendship with him.Vedel started studying at Wittenberg in 1565, which he finished in 1566, and was appointed priest at Copenhagen Castle in 1568. Vedel's historical knowledge was admired by leading politicians including Christoffer Valkendorf, Bjørn Andersen, Arild Huitfeldt Johan Friis and Peder Oxe, and he was seen as the right man to continue Christiern Pedersen's Danish language translation of the Latin chronicle Gesta Danorum by Saxo Grammaticus.

He started the translation work in 1570, and the finished work "Den danske Krønicke" was published in 1575. The work was both a translation and rewriting of the original Latin phrases. While working on the translation, he was given the income of a canon at Ribe Cathedral in 1573. After pressure from Peder Oxe, Niels Kaas, and Jørgen Rosenkrantz, Vedel wrote a proposal for a Latin continuation of Saxo's work in 1578 which was finalized in 1581. He was relieved of his priesthood in Copenhagen, and moved to Ribe in 1581.

He was appointed Royal historiographer in 1584 and received a prelature at Ribe to support himself, and undertook the task of continuing the Danish chronicle in that year. However, he overreached himself in his attempt to do so. He planned an ambitious work in twenty-two books dealing with both language and topography as well as with history. However other tasks, lack of help from secretaries, his own slowness and carefulnessXand perhaps also a general underestimation of the demands of this workXled to very modest results. In 1594, after the death of chancellor Niels Kaas, the task was given to Niels Krag, under Vedel's protestations. He got a one-year reprieve, but could not produce satisfactory results, after which he turned his work over to Niels Krag. Much of what he had written was lost at the fire of Copenhagen in 1728.

One spin-off from this task which survived was his "Hundredvisebogen" (1591) of a hundred Danish ballads which became a solid foundation of later knowledge of the elder Danish literary tradition. It was published with the supportof Queen Sophie.[4] Vedel's own re-creation of some of the ballads shows his ability as a poet.

http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

I Norge er han mest kjent som opphavsmann til «Hundreviseboka» (Et hundrede udvalgte danske viser), der han nedskrev middelalderballader og andre viser som var kjent i folketradisjonen. Hundreviseboka kom ut i 1591, og er den første i sitt slag i Nord-Europa. Vedels visesamling har vært et viktig referanseverk for norsk balladeforskning.

I perioden 1570-75 oversatte han Saxos Gesta Danorum fra latin til dansk. Som historiker var han i gang med å samle materiale til en en stor danmarkshistorie, og nådde 22 bind før han måtte oppgi arbeidet.
* Biografi på Prosjekt Runeberg
* Vedel på Kalliope

http://ramsing.org/index-filer/Page4125.htm

http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danske_historikere/Anders_S%C3%B8rensen_Vedel

Domherre i Ribe, kgl historiograf, magister (TB)._

Anders giftet seg med Mette Hansdatter Laugesen 20 Aug 1581, Ribe. Mette (datter av Hans Laugesen og Dorothea or Dorthe Hansdatter Tausen) ble født 6 Feb 1561 , Vester Vedsted; døde 27 Sep 1633, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Blev hun født i Vester Vedsted. Hendes forældre var lektor og sognepræst (senere biskop i Ribe) Hans Laugesen og Dorothea Hansdatter Tausen.

1581: Blev hun gift med enkemand Anders Sørensen Vedel. Brylluppet blev holdt på Ribe rådhus. Blandt gæsterne var hendes mands ungdomsven Tycho Brahe.

1582: Fik hun en datter, Maren Andersdatter Vedel

1583: Fik hun en søn, Lauge Andersen Vedel.

1585: Fik hun en datter, Anne Andersdatter Vedel (senere gift med Bertel Struck).

1586: Fik hun en datter, Zidsel Andersdatter Vedel, (senere gift med Povel Mortensen - biskop i Lund.).

1587: Fik hun en søn, Søren Andersen Vedel (senere præst i Ribe domkirke Levnedsbeskrivelse og gift med Susanna Pedersdatter).

1588: Fik hun en søn, Hans Andersen Vedel, der døde samme år.

1590: Fik hun en søn, Hans Andersen Tausanus.

1592: Fik hun en søn, Lauge Andersen Vedel (senere præst ved St. Catharinæ i Ribe).

1595: Fik hun en søn, Hans Andersen Vedel, (senere præst i Burlev).

1616: Blev hun enke.

1633: Den 27. december døde hun.

Kilde

http://reocities.com/Heartland/estates/5640/mettehlaugesen.html

--------------------

Et brev fra Mette Hansdatter Laugesen til hendes søn, Søren Andersen Vedel, er bevaret

"Kære Søn,

Jeg har modtaget din sidste skrivelse, som du sendte mig den 25. maj, og erfarer, at du er kommet i gang med dit studium og er Gud ske lov og evig ære kommet på det sted, hvor du og dine lige kunne øves i Guds sande frygt og påkaldelse, tidlig og silde, hvilket er mig meget kært at høre, og du kan ikke vise mig mere godt, end at du frygter Gud og skikker dig ærlig og vel med alle og flyer ondt selskab og drukkenskab, og for Guds skyld, vær flittig med ditstudium og din lærdom, for at til sin tid måtte end med Guds hjælp blive min alderdoms støtte."

Notater:

Gift:
{geni:event_description} Brylluppet blev holdt på Ribe rådhus. Blandt gæsterne var hendes mands ungdomsven Tycho Brahe.

Notater:

{geni:occupation} Købmand og rådmand i Vejle 1542, Raadmand og handelsmand, Rådmand i Vejle

{geni:about_me} Rådmand i Vejle /

Alderman in Vejle, Denmark

Raadmand og handelsmand i Vejle (TB)._
_

Søren giftet seg med Sidsel Andersdatter. Sidsel (datter av Anders Bertelsen og NN Terkildsdatter) ble født cirka 1515; døde cirka 1571, Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Beslægtet med (TB no 17262) Jens Pedersen Grundet, præst i Ribe, f. c 1510, maXske fætter og kusine (TB)._

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Ribe, Biskop af Ribe, Biskop (Ribe), magister, Biskop over Ribe stift, Biskop 1569-94

{geni:about_me} Hans Laugesen, født 1530, død 1594, var biskop.

Han blev født i Ribe hvor hans far, Lauge Steffensen var rådmand (d. 1554); moderen Mette skal efter sigende have været en borgmesterdatter fra Varde. Efter at have gået i Ribe skole tog Hans Laugesen til København, hvor han studerede under dr. Niels Hemmingsen. Ved en lejlighed har han her holdt en i håndskrift endnu bevaret latinsk tale om sin fødeby.

I 1552 rejste han til Wittenberg hvor han studerede nogle år. Efter at have taget magistergraden dér rejste han hjem i 1555 og blev straks efter sin hjemkomst til Ribe lektor ved domkirken og præst i Vester Vedsted, senere tillige kannik.

17. oktober 1557 giftede han sig med Dorothea, datter af biskop Hans Tausen i Ribe. Selv blev han i 1569 biskop på samme sted, selvom han havde forsøgt at undgå valget, da han ikke vurderede sine egne evner højt. Han skulle eftersigende have været en vennesæl og retsindig mand; men hans bispevirksomhed har ikke efterladt sig betydelige spor. I 1588 betegnes han af en fremmed der kom til Ribe som En from gammel mand.

Han døde 16. august 1594. Hans hustru levede frem til 1601. 2 af deres af 3 børn var døde før faderen, dog ikke datteren Mette, der var gift med historikeren Anders Sørensen Vedel.

[redigér]Ekstern henvisning

Biografi i Dansk biografisk leksikon 1. udgave

Hans giftet seg med Dorothea or Dorthe Hansdatter Tausen 17 Okt 1557, Ribe. Dorothea (datter av Hans Tausen, Biskop i Ribe og Ane Andersdatter) ble født cirka 1538 , Roskilde; døde 15 Apr 1601, Ribe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]