Familie/Ektefelle/partner: Benjamin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Hans Benjaminsen

Notater:

{geni:occupation} Skipper og Jekteier

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/skanke1.html

Hans Joensen Finvedgaard
Født omkring 1648.
Død før 1719.
Borgare i Trondheim 1679, fick borgerskap i Bergen 26. maj 1687 (Bergens Borgerbog 1550-1751, s. 113), levde 1701 på Findset i Hamarøy, Salten, 53 år gammal.

* RESIDENCE: Borger i Trondhjem og Bergen
* OCCUPATION: Skipper og borger
* BIRTH: 1648, Trondheim
* DEATH: 1718, Finnset, Hamarøy

Fra Børre Heitmann Holmeslet:

Borger i Trondheim 1679, fikk borgerskap i Bergen 1687. Levde i 1701 paX
Findset i Hamarøy, Salten 53 aXr gammel.

Søn af Joen Andersen (Skanke) og Margrethe (Povelsdatter?). Borgare i Trondheim 1679, fick borgerskap i Bergen 26. maj 1687 (Bergens Borgerbog 1550-1751, s. 113), levde 1701 på Findset i Hamarøy, Salten, 53 år gammal

Hans giftet seg med Maren Hartvigsdatter cirka 1680. Maren (datter av Hertvig Arentsøn og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født cirka 1658 , Steigen; døde cirka 1744 til cirka 1744; ble begravet cirka 1745. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} fikk 11 barn

gift 1680

Barn av Maren Hartvigsdatter og Hans Joensen Finvedgaard

Margrethe Hansdatter Finvedgaard

Ingeborg Hansdatter Finvedgaard

Beata Hansdatter Finvedgaard

Christen Hansen Finvedgaard

Joen Hansen Finvedgaard f. c 1682

Hartvig Hansen Finvedgaard f. 1688

Siselle Hansdatter Finvedgaard+ f. c 1690, d. 1751

Hans Hansen Finvedgaard f. 1690

Povel Hansen Finvedgaard f. 1691

Peder Hansen Finvedgaard f. 1692

Arent Hansen Finvedgaard f. 1693

Hendes fødsels- og dødsaar kjendes ikke; av døtrene var hun næstældst. Omtrent 1680 egtet hun Hans Joensen Finwegaard, f. 1648, d. 1718 eller litt før, søn. av Joen Kjeldsen i Trondhjem. De bodde paa Finnset i Hamarøy og synes at ha været velstaaende. Under folketællingen 1701 hadde han «Jegt, som hand til sin egen Fornødenhed bruger paa Bergen, saa og Thendring paa Findmarchen.» Som flere andre nordlandske handelsmænd ved den tid tok han 26/5 1687 horgerskap i Bergen under Bergens stads segl, men vedblev at bo paa sit «borgerleye» Finnset. Maren, som var død under førnævnte skifte efter broren, hadde i dette egteskap 11 barn, 1. n. 36-46. Formodentlig har hun været et kjærlig ogelskværdig menneske, da det er paafaldende, hvor mange av hendes søskendes barn opkaldtes efter hende.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen

{geni:about_me} Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salten.
Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.

I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet
Kilder: Svein Tore Dahl s. 308
Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden
7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formue på 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).
--------------------
Fra kirkeboken i Steigen:

Død: Dom. Exaudi 1691 kalte Gud min Sl. fader Hr. Hartvig Arnesøn. Ao. ætatis 80. Minist. 51.

Gravlagt: Dom. Trinit. 1691 blef min Sl. Faders liig nedsat i kirken, og liigprædikken forettet om Mandagen aff fad. Her. Jens Schielderup, etter dend salig mands egne begiering.Barn av Hartvig Arentsen og Ingeborg Hansdatter Blix
Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745
Sven Hartvigsøn
Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734
Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710
Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675
Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744
Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746
Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725
Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728
Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739
Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745
Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748

--------------------
Hartvig Arentsen var Sogneprest i Steigen. Han ble født circa 1611 i Laskestad, Steigen, Nordland.

Hartvig ARNESSØN
1611 - 24 May 1691
OCCUPATION: Sogneprest i Steigen
BIRTH: 1611, Hamarøy, NO
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
DEATH: 24 May 1691, Laskestad, Steigen, NO
Father: Arne OLUFSEN Family 1 : Ingeborg Hansdatter BLIX datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. (--?--)
( Ingeborgs foreldre : Hans L. Blix og Ingeborg Svendatter er gravlagt under koret i Bodin )

Børn af Hartvig Arentssøn og Ingeborg Hansdatter Blix:
5.3. Hans Hartvigsen, d. 1675
6.3. Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 1710
7.3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734
8.3. Elen Hartvigsdatter, d. 1745
9.3. Arent Hartvigssøn, f. 1654, Steigen., d. 1744
10.3. Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 1746
11.3. Anders Hartvigsen
12.3. Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 1725
13.3. Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 1745
14.3. Maren Hartvigsdatter, d. 1745
15.3. Christopher Hartvigsen, d. 1745
16.3. Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salta.Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i 1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet Kilder: Svein Tore Dahl s. 308Skanke Ætten, Roger de Robelin,side 283
Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden 7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formuepå 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).

Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.6 I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin.6 Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet.
Fra "Schøningboka:

En almindelig skik paa den tid var det at sende gutter som skulde studere til danske latinskoler, og saaledes sattes Hertvig paa Fredriksbergs skole. 25 aar gml. blir han 12/5 1636 stu¬dent ved Kjøbenhavns universitet og anføres i matrikkelen under navnene Hardovicus Arnonis filius og Hardervicus Arnoldi Norlandensis. Da frd. 1/11 1629 paala alle vordende prester at ta teologisk eksamen ved universitetet, er han formodentlig 1638 eller 1639 blit kandidat og er derpaa reist hjem for at bli farens eftermand i kaldet. 1640 blir han huskapellan og 1641, ved farens død, sogneprest til Steigen. I mange aar tillike provst i Salten. I hele 50 aar og under 5 biskoper i Trondhjem: Bredal, de Fine, Pontoppidan, [side 14] Schletter og Krog, var han i denne prestestilling, men fra 1683 maatte han dog «i hans høie Alderdomb og Svaghed» la sønnen Arent styre kaldet alene. Hr. Hertvig sat i gode kaar, men hvad han tjente gik for en stor del med til reparationer av Steigens kirke. Ti han og menigheten laa i stadig kamp med naturkræfterne om deres gudshus. Av et kongebrev i 1568 ser vi, at kirken var «meget bygfalden og uden stor Bekostning ikke snart kan hielpis»; derfor skulde alle dens indtægter være skattefri i to aar, og for at paaskynde arbeidet skulde desuten kronens part av tienden gaa til kirken i et aar. Den blev vel da reparert omhyggelig. Men i det næste aarhundrede var ulykken ute gang paa gang. Først tok stormen taket halvt av kirken i 1649. Saa slog lynet ned i den 13/12 1657, og den blev «gandske opbrændt med alle sine Ornamenter, saa intet blev tilovers uden denblotte forbrændte Mur». En ny kirke reistes og stod færdig 1660, men 1663 rev stormen atter taket av. Og alle disse gange la presten ut pengene til kirkens istandsættelse, tils. 555 rdlr. -Nlere evnet han heller ikke, og 555 rdlr. var ikke smaatterier i den tid, naar man ser at alt Schønnebøl-godset blev i 1722 solgt for 500 rdlr. Da derfor kirken for 4de gang, 1/2 1686, ødelagdes i storm, maatte han sammen med 8 bønder 26/8 1686 søke kongen om hjælp. Mendet varte længe. for den gjenreistes; først 19/11 1687 fik biskop og amtmand ordre til «at gjøre en tidelig Taxt berøver», og endnu 1690 var intet arbeide sat igang. «Kirkens jammerlige Tilstand, som i saa mange Aar har staaet uden Tag i Storm og Blæst, i Sne og Slud og Regn kand. Enhver indse; alle hendes Ornamenter er og totaliter fordærvet. Gudstienisten har siden den Tid været forrettet en Stund i Stege-gaard, men siden i Laugthingshuset, saa hvad Fortræd det er for den, som betiener, formedelst den store Trang, er Gud alene bekiendt.» Petter Dass har i sin «Nordlands Trompet» følgende vers (fra ca. 1690) om Steig-Kirken: Den Kirke paa Stegen er bygget af Sten, men Taget er nogle Gang brækket til Men af stormende Vinde hin' kaade; man haver det tømret og gjort det vel fast, men kort Tid derefter af Veiret omkast; naar Æolus tager at svinge og kommer med brusende Bulder for Dag, da skaanes ei Huse, ei Tømmer, ei Tag, han kan os ret mesterlig tvinge. Hertvig fik neppe se kirken i bruk igjen før sin død og har saaledes faat erfare, at «Nordlands prester danser ei paa roser og violer», som Petter Dass synger. Foruten prestegaardenLaskestad brukte ved den tid sognepresten ogsaa nabogaarden Myklebostad, men «naar der er Presteenke, faar hun af Møchelhostad 3 Vog til Enkesæde». I førnævnte matrikel av 1667 anføres, at der paa Laskestad saaes 16 tdr. og fødes16 kjør, 6 ungnøt, 18 sauer,12 gjeter og 4 hester samt paa Møchelbostad, prestens borhold, henholds¬vis 8 tdr, 12 kjør, 8 ungnøt, 12 sauer, 9 gjeter og 1 hest. Skjønt hr. Hert¬vigs jordbruk ikke var litet, var kanske indtægterne i fisk større. Og fisken førtes til Bergen i prestens egen jægt. Men med prestejægten kunde ogsaa bygdens folk faa fragte sin fisk, naar de betalte litt og hjalp til at sætte jægten ut om vaaren og ind om høsten, og presternes jægtebruk blev der¬for snart stort. 1653 sættes der en stopper for dette: «udi Betragtning at en Del Geistlige skal begynde et stort Jægtebrug, Borgerskabet udi vore Kjøbstæder Bergen og Trondhjem ikke til ringe Indpas udi deres Handel og velherbragte Privilegier, saa ville Vi naadigst, at ingen Sogneprest her¬efter mere maa godtgjøres end en Jægt paa 1000 Voger Fiskes Drægtighed og resid. Capellan paa 600 eller 800 Voger Fiskes Drægtighed.» Og 1739 blev det forbudt baade geistlige og verdslige statstjenere at drive jægtebruk, alene handelsmænd og bønder skulde ha lov til det. Forbindelsen med utenverdenen fandl sted gjennem disse bergensreiser, men dertil kom i hr. Hertvigs tid den første regelmæssige postgang. Reskr. 10/3 1663 bestemmer nemlig, at der fra Trondhjem nordover skal sendes post 2 à 3 ganger aarlig: Bodøgaard skulde være utgangspunkt og 6 eller 9 mand postkarle, hvorav halvparten skulde fore posten nord til fogedgaarden Ervik i Trondenes og 3 mand derfra til Finnmarken. Det andet halve mandskap skulde føre posten sydover fra Bodø til Dønnes eller Næsne og 3 mand derfra til Namdalen og Trondhjem. Posten drog om presten og lagmanden paa Engeløy, og det sier sig selv, at disse har glædet sig meget over denne betydningsfulde reform, selv om postdagene var saa sørgelig faa. Denne postgang begynder 1665 og hadde følgende ut¬vikling i aarene fremover: 1723-42 aarlig 2-4 ture Trondhjem-Vardøhus; 1743 hver anden maaned i 2 ruter T.hjem-Alten og Alten-østover; 1750-59 aarlig 5 ture T.hjem-Vardø; 1760-76 aarlig 3-1 ture i samme rute; 1777 hver 6te uke med 24 uker underveis; 1804 hver3dje uke Bindalen-Alten-, 1831 hver 2den uke Bindalen-Bodø. Saa begynder 1838 dampskibsfarten. 1701 er der «postbønder» paa Leines, Holkestad, Hakvaag, Hougen, Bø. Som før sagt, var presten og lagmanden naboer, og det er neppe tvilsomt, at der dem imellem var jevnlig omgang, naar lagmanden var hjemme paa Steig. Lagmand i hr. Hertvigs tid var først Jørgen H. Staur, saa Mandei-up Pedersøn Schønnebøl. Denne sidste var gift med sin formands datter Maren Jørgensdatter Staur, og de hadde ikke mindre end 15 barn, mens prestefolket nøiet sig med 12. Foruten sædegaarden Skaanland eiet Manderup ogsaa den fri hovedgaard Bertnes ved Bodø . Efter ham kom Christen Munchegaard som lagmand.Hertvig Arnesøn døde 24/5 1691, 80 aar gml. «Mortem placide obiit. Trin. Søndag blev hans Liig nedsat i Kirken og Liigprædiken forrettet om Mandagen af Hr. Jens Schjelderup efter hans egen Begjæring» (sistnævnte var resid. pastor i Hammerø). Hans i olje malte portræt viser en kraftig gammel mand med gode, milde træk. Omtrent 1650 egtet han Ingeborg Blix, f. 1632. d. i Steigen 5/2 1714, datter av sognepresten til Bodø Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. Hans liksten med hel uthuggen figur staar i Bodin kirkes mur. De hadde 12 barn, 7 sønner og 5 døtre, l. n. 4-15.

Hertvig giftet seg med Ingeborg Hansdatter Blix cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født 5 Feb 1632 til cirka 1 , Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1632 , Bodø Kirke, Gildeskal, Nordland, Norge; døde 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 18 Feb 1714, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641

{geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:
Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad
Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX
Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.
--------------------
Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.
--------------------
Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

--------------------
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein

Sokneprest i Bodin

Mogens Lauritssøn BlixFødt omkring 156711 .Død 26 dec. 1629.Søn af Laurits Mogenssøn Blix.Immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667) og fik 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tilladelse til at bli sin fars kapellan, hvad der stred mot forordningen av 24. okt. 1585. I 1616 var han resid. kapellan ved Trondhjems Domkirke, en stilling han vel hadde faat da faren var død, og blev 12. okt. 1620 sogneprest til Domkirken. Magistergraden tok han ved Kjøbenhavns universitet 9. mar. 1621. Han døde i pesten 26. dec. 1629 (DN XII 667).11 Eit brev frå 21. januar 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkivet) stadfester at meister Mons var bror til Bodøy-presten Hans Lauritsson Blix, som hadde vore kapellan hos far sin på Røa [Rødøn] frå 1619, og det gjev ei viktig upplysning som hittil ikkje har vore påansa : at dei to brørne hadde halvsysken som var av Skonkætta på Hov i Hakås. Brevet refererer to eldre brev. Det eine er skrive i Bjugn 24. juli 1628 og kunngjer at Karen Jensdotter, som då budde i Bjugn, har selt til bror sin, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd etter far sin, i Hov «och diß Wnderliggendis Lodder och Lunder». Brevet var underskrive og stadfest «aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzsen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Lauritzssen». I det andre brevet, som er skrive i Trondheim 4. august 1628, kunngjer Ola Eriksson, borgar deri byen, at han på vegner av kona si, Gullov (Gudlaug, «gullig») Jensdotter, har selt til bror hennar, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd i Hov etter far sin. Meister Mons Lauritsson, «begge deris broder», gav Ola Eriksson 10 dalar attpå kjøpet, og både meister Mons og Ola Hansson, borger i Trondheim, har skrive under brevet, dei med. Per Jensson, som var lensmann i Hakås, kunngjorde dei to breva på tinget i Hakås 21. januar 1632.12 Ifølge Robelin, "Skanke ätten" (Røros 1995), s. 38 er Karen Jensdotter født o. 1577. Ligeledes er hendes bror Peder Jensson født o. 1570 og Gullov Jensdotter født o. 1579. Mester Mogens Lauritsen Blix skal være født o. 1567 og hans bror Hans ved vi er født år 1596 [portrætt i Bodin kirke]. Det betyder altså at Karen Jensdotter og hennes sysken er født ind imellem mester Mogens og hr. Hans. Det vil sige at den eneste mådehvorpå mester Mogens og hr. Hans begge kan være brødre til Karen Jensdotter er hvis Karen's mor [lad os antage Gullov Mogensdatter] er gift ialt 3 ganger. Først med en ukendt Laurits med hvem hun har sønnen mester Mogens Lauritsen Blix (o.1567-1629); 2° med lensmann i Hakås Jens Pedersson (død før 1583); 3° med Laurits Mogensen (død 1621). Gullov har med Laurits Mogensen (død 1621) sønnen Hans født 1596, og hvis vi antager at hun også er mor til mester Mogens født o. 1567 har hun altså nedkommet med børn i en periode på ca. 30 år. Hvis man gør mester Mogens ca. 5 år yngre og antager at Gullov er gift 1° som 18 årig (eller yngre? - kunne man det på den tid?), er det ikke en umulig præstation. Men, så skriver O. Grønli i NST 10 (1946), s. 208-209, at mester Mons/Mogens Lauritsen i en søknad til kanslaren Christian Friis dat. 16. juli 1612, selv skriver at han er søn af sognepresten til Rødøen [Teksten er på latin og den er ikke oversatt i artikelen]. Hvis dette er korrekt så må sogneprest i Rødøn Laurits Mogensen (død 1621) altså være far til både mester Mogens født o. 1567 og hr. Hans født 1596, men så kan ikke en og samme kvinde ikke være mor til både mester Mogens Lauritsen, Karen og Gullov Jensdotter og hr. Hans Lauritsen. Og så har vi problemet - hvorfår kalder Karen og Gullov Jensdotter i hvert sit brev fra 1628 mester Mogens deres bror (kan bror benyttes i sammenhængen stedbror?) - når de hverken har fælles far eller mor ?.


AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER

Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. 
Hans Lauritzen Blix


Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

NAVNEBROR
Hans Lauritssøn BlixRektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7

Ektefelle: Ingeborg Svensdatter f.1603 d.1688, BodøBarn:1) Inger Hansdatter Blix, f. 1625, Bodø, d. 1655, Hassel2) Maren Hansdatter Blix, f. 1627, Bodø, d. 1688, Hadsel.3) Mogens Hanssøn Blix, f. 1628, Bodø., d. 1663, Spa i Nederland.4) Hans Hanssøn Blix, f. 1631, Bodø, d. 1677, Manger5) Ingeborg Hansdatter Blix f.1632, Bodø d.5.feb.1714 Steigen6) Laurits Hanssøn Blix, f. 1633, Bodø, d. 1717, Bodø7) Ellen Hansdatter Blix8) Alhed Hansdatter Blix9) Sven Hanssøn Blix, f. 1640, Bodø, d. 1723, Rødø10) Erik Hanssøn Blix, f. 1647, Bodø, d. 1720, Skjærstad
Kilder: Simon Ellefsen (web side)

**************

Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre.
Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober.
Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august.

Sakset fra Korsnes' slektssider paX Internet:

"Immatrikulert ved Københavns universitet 2. okt. 1617 og fikk allereie
ved kongebrev av 10. mar. 1619 tillating til aX bli kapellan hos sin far
som ein gunst han fekk fordi han hadde været trufast mot Noreg under
krigen. I 1622 blei han, 26 aXr gammal, utnemnt til sokneprest til Bodø,
eit av Nordlands største kald, saX den kongelige gunst har han tydeligvis
bevart. Han blei i 1641 tillike prost i Salten. Han var ein av de rikaste
og mest framtredande prestar i Nordland paX 1600-talet.Portrett henger i
Bodin kyrkje, med paXskrifta: . PaX
kyrkjegarden finnes ein nydelig utført og svært godt bevart gravstein med
figurrelieff av hr. Hans, med følgjande underskrift: HER HVILER HER HANS
LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS
LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.
[Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Soknepresten til Bodin hr. Hans
Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein
dob

Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen).

Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).

Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".

Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.

Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:

"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".

Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke.

Hans ble immatrikulert på universitetet i København 1617 - sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt 1619 ble han kapellan i hjembygda. Og helt fra 1622 frem til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bod
ø - fra 1641 også som prost over Salten. Med basis i storstilt næringsvirksomhet kom Hans med tid og stunder til å bli eier av et stort jordegods. I 1652 betaler han odelsskatt av 2 våger i Fenes i Væran, 1 våg av Selnes i Væran,2 våger i
Naurstad i Skjerstad, 1 våg i Øyvenset i Skjerstad, 1/2 våg i Sand i Skjerstad, og 1/2 våg i Arnøya i Gildeskål. Senere ble han i tillegg eier av minst 1 våg i Inner-Hærnes.

Hans giftet seg med Ingeborg Kjerstin Svendsdatter cirka 1624 til cirka 1625, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Svend Andersen og Maren (Maritte) Hansdatter) ble født cirka 1603; døde cirka 1688. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Provstinde

{geni:about_me} Enka etter Hans Lauritsen Blix, (Kjerstin) Ingeborg Svendsdatter, gav neppe den nye prestefamilien Ingeborg Svendsdatter noen særlig varm mottakelse X om hun ikke alt var flyttet til Alstad, som fra nå av ble fastenkesete. I tillegg sikret Ingeborg seg fortsatt bruksrett til Kvalvåg og trolig også inntektene av Støver på Innstranda. I 1670 fikk hun laget den praktfulle altertavla som fortsatt er i Bodin kirke X med sitt eget og mannens navn godt markert. Ny-presten og menigheten skulle ikke få glemme hvem som hadde vært husbondsfolk i Prestegården gjennom 40 år X og hvilken slekt som skulle ha sittet der fortsatt!

Kilde for denne historien er Bodin Bygdebok II-3. Man kan fortsatt se mange spor etter Hans og hans slekt i Bodø. I kirken henger malerier av Hans og hans kone. Maleriet av Hans har påskriften «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Og foruten altertavlen kan man også se gravplaten X nå innmurt i ytterveggen på kirken. På gravplaten ses inskripsjonen: "HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666." På prestegården oppbevares også et maleri av Hans sønn, Erik Hansen Blix.

Svein Tore Dahl, Trondheim 2000: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700: "Hans Lauritsen Blix ble gift med Ingeborg Svendsdtr. Hun var født ca. 1603 i Trondheim, en datter av Svend Andersen, fogd i Stjørdal ogMaren Hansdtr. [Kilde: At hun virkelig var en dater av fogden Svend Andersen kommer frem av et i UBiT liggende diplom datert 17/8 1657. Her gir barna etter Svend Andersen sin svoger Nils Ebbesen en gård i Trondheim, balnt undertegnede er Hr. Mogens Hansen Blix på sine foreldres vegne."

Fra Olav Arne Korsnes:

Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i
tiden 1536-1660" antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha
andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over.
Ifølge Dahl er det meget som tyder paX at Ingeborg var tippoldebarn av
Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til AustraXt. Han
hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim.
Hvis vi skal stole paX Bondesens slektshistorie om Bugge og Danmarks Adels
Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte
danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121.

Notes for Ingeborg Svendsdatter:
I Bodin kirke henger et stort maleri av henne malt 1654 av Johan Hansen (Contrafeyer). Han var den ledende maler i Trondhjem i 1650-årene og regnes gjerne som grunnleggeren av den trønderske malerskole. Maleriet er gjengitt i svart/hvitt på side 167 i Trondheim bys historie bind II.
Da mannen døde, stiftet hun et legat hvis inntekter skulle tilfalle fattige og nødlidende i
sognet. Det lød: "19 August 1666 har jeg, Ingeborg Svendsdatter sal. Hans Lauritzen Blix givet 100 rdl, til fattige, huusvilde og hjelpeløse Mennesker, som skal tilholde i det Huus straks utenfor Bodø Kirkegaard paa den østre Side, hvilket jeg til samme Menneskers Husly og Tilhold har ladet bekoste og opbygge. Disse 100 rdl skal staa paa Rente i Einer Gaards Søstue i Bergen og for Renterne, 6 rdl, skal anskaffes Klæder til de Fattige i forberørte hus." Legatet kom imidlertid til å gå inn i sognets fattigkasse i stedet for på renter i Bergen, og ble visstnok hurtig oppbrukt.
-Anetavle for Sverre Olufsen -

Hun er muligens datter av Sven Anderssøn, foged i Værdalen, senere borgermester i Trondhjem.Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften «Ætatis 51». Kilder: Simon Ellefsen (web side)

Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002).
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning .* Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake tilden berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 199

Ingeborg /Svensdatter/

Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke

Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen). Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning. * Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge (se referanser) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.