Notater:

{geni:occupation} lensmann og handelsmann I 1702 heter det om ham at her er en velbeholden og handlende bonde som holder half bøygdefahr med sin søn morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling, Lensmann, handelsmann og jekteeier

{geni:about_me} http://www.tore-nygaard.com/

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_soop_Slekt_nordvestlandet.htm

--------------------

Søren Mortensen Hegelund var Handelsmann og jekteeier. Han ble født i 1639 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

Han døde circa 1717 i Nordre Grundfjord, Ringvassøy, Troms.

--------------------

Ga lysekrone t. Helgøy krk. sm. m. kona og sv.for. i 1662.

Skifte 12. nov 1717.

--------------------

Her er opplysninger om Hegelundslekta. (Hentet hos "forfedre til Greta" på nettet.) Om brødrene Hans, Søren og Christen og mye om jektefart.

1848. Hans Mortensen Hegelund, f. 1631 i Hansnes, Ringvassøy, Troms, d. 1700. Hans sin far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt.Broren Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½ «løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året. Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730. Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666. 1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.



Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet. Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta. De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697.



Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau. Søreneide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700.



Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord: «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens: Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Nordgrunn fiord. Opsidernis eller Leil: Nafne: Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62. Sønnernis Nafne: Anders Sørrensen, Alder 29. Tørre Sørrensen, Alder 28. Christen Sørrensen, Alder 25. Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel. Tieniste Drengis Nafne: Eilert Hemings:, Alder 64. Hans Jons:, Alder 52. Ole Anders:, Alder 36. Ole Niels:, Alder 27. Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21. Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25. Greyus Jons:, Alder 19. Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15. Per Hanssen, Alder 15.» At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann. Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717: «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere 1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og var ... her ved forretningen nærværende. 2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og efterladt Sig Enche barn En søn og En datter hvis formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbe.li.et. 3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ... 4. Ad.el Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ... 5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ... ... Registrering og Vordering. Guld. ... Søebrug. 1 gl: fembøring - 2 rdl. 1 ny koppe Rundbaad 3 rdl. 2de gl: ... vi.gsbaader a 9ort. ... Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade.Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh. Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafdeEn temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ... ... Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende: ... Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh. Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt: .... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar Arfvingene ... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra» Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler. Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693. Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste. En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. Han gift med Ingeborg Hansdatter.

--------------------

Handelsmann i Nord-Grunnfjord. Tiollike lensmann i Helgøy 1695 - 1698.

I 1702 heter det at han er "en velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling".

Søren fikk syv barn.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anders Sørensen Hegelund ble født cirka 1673.

Søren giftet seg med Margrethe Andersdatter Nidaros cirka 1659. Margrethe ble født cirka 1640 , Trondheim; døde cirka 1751, Grunnfjord, Ringvassøy, TR.; ble begravet , , , , , Nord-Grunnfjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Morten Sørensen Hegelund ble født cirka 1660 , Grunnfjord Nordre, Ringvassøy, TR.; døde cirka 1732, Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy, TR.; ble begravet 1 Jun 1764.
2. Aasel Sørensdatter Hegelund ble født cirka 1664 , Grunnfjord Nordre, Ringvassøy; døde cirka 1717, Troms, Norway; ble begravet cirka 1717.
3. Anders Sørensen Heggelund ble født cirka 1673 , Grunnfjord Nordre, Ringvassøy, TR; døde cirka 1714, Stakkvik, Brattrein, Karlsøy, TR.
4. Søren Sørensen Heggelund ble født cirka 1674; døde cirka 1717.
5. Christen Sørensen Heggelund ble født cirka 1677; døde cirka 1714.
6. Anna Sørensdatter Lemming ble født cirka 1682 , Nordre Grunnfjord, Ringvassøy; døde cirka 1750, Grunnfjord, Troms, Norge.
7. Cathrine (Trine) Sørensdatter Heggelund døde cirka 1717.

Notater:

{geni:occupation} Fogd, Fogd i Troms, Fogd i Troms 1634, Fogd i Troms 1634 - ca 1660, fogd i Troms Bygslet også Hessfjord. Drev med handel og jektebruk

{geni:about_me} Morten Christensen Hegelund var Fogd i Troms ca.1634 - ca.1660. Han ble født circa 1600 i Ebeltoft, Danmark.

Han døde circa 1660 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p307.htm#i12617

Morten Christensen Hegelund var Fogd i Troms. Han ble født circa 1600 i Ebeltoft, Danmark. Han giftet seg med Synnøve Hansdatter Soop, datter av Hans Olufssøn Soop og Kjersten.1 Morten Christensen Hegelund døde circa 1660 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

--------------------

Fogd i Troms ca 1634 - 1660. Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også¨Hessjord.
--------------------
Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000038.html#I13513

Michel Christensen HEGELUND

ABT 1602 - ABT 1660

RESIDENCE: (1645: Bosatt i Hell, NT ?) Barn: Søren, Christen, Jens

OCCUPATION: (Prest i Trondheim?) (før dette borger og prest i Ebeltoft?)

BIRTH: ABT 1602, Ebeltoft, Jylland (Viborg ?) (sønn i Christen's 2. e.sk. ?)

BAPTISM: (Mikkel/Mickel) (usikker eksistens !) (meget us. foreldre)

CHRISTENING: (= Mikkel Hegelund, borger i Viborg 1624 ? (sen. Ebelt.?)

DEATH: ABT 1660, (?) Trondheim

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter Soop cirka 1625. Synnøve (datter av Hans Olufsen Soop og Kjersten på Ytter-Hærnes) ble født cirka 1610 , Bodin, Nordland, Norge; døde cirka 1669, Karlsøy, Troms, Elvevoll, Norway; ble begravet cirka 1666, Elvevoll, Hansnes, Ringvassøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p358.htm#i15107

http://www.tore-nygaard.com/



Birth Date 1605 or 1610

Death Date 1669 or 1670

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Bodø, Prost

{geni:about_me} Sogneprest i Bodø 1595. Prost i Salten fra 1613

--------------------

Hans Olufssøn Soop var Sogneprest til Bodø.

Han døde den 31 oktober 1621 i Bodø, Nordland.


--------------------
Sogneprest i Bodø.

Hans giftet seg med Kjersten på Ytter-Hærnes. Kjersten døde cirka 1629, Ytter-Hærnes, Bodin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døde i Ytre Hernes.

Kirsten //

Presteenka Kjersten - hustru Kjersten, som hun gjerne kaltes - må ha flyttet til Ytter-Hærnes en gang mellom mannens død 1621 og 1624, da hun første gangen ble skrevt til gården. Kjersten blir nevn som oppsitter ennå i et landskattemanntall
1629, men i et manntall 14 dager etter Mortensmess samme året heter det at hun er 'salig'.

Notater:

{geni:occupation} Kallik i Trondheim Soneprest i Borgund, Kannik of sogneprest, Sogneprest til Borgund, Kannik i Trondheim, sogneprest til Borgund, Kannik i Trondhjem, Sogneprest i Borgund

{geni:about_me} Sogneprest i Borgund. født i Trondheim?

--------------------

Oluf Nilssøn var Kannik i Trondhjem, sogneprest til Borgund. Han ble født circa 1535 i Borgund prestegård, Ålesund, Møre og Romsdal.
--------------------
Født i Borgund prestegård i Ålesund.

Kannik i Trondheim, sogneprest i Borgund.

Sokneprest i Borgund

Oluf giftet seg med Gjertrud Anfinnsdatter Soop cirka 1560. Gjertrud (datter av Anfinn Andersen Soop, til Underdal og Berete Tordsdatter) ble født cirka 1540 , Underdal, Aurland, Sogn, Norway; døde 2 Nov 1579, Borgund Parish, Sunnmøre, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Biografi - Biography

Et sørgedikt ved hustru Gjertruds død ble forfattet av Nic. Laurentius (Arctander) og trykt i Kjøbenhavn 1580:"Elegia in obitum Gertr. Anphindi Soopiæ. Ao 1579 d. 2.Nouembr., eius marito Olao Nicolai Canonico Nidros." (Bibl. Dan.III s. 1324)

«Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III,side 402).

To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511.

Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):

«... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...».

Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):

«... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...».

I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt.

I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn.

I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver:

«Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.

¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.».

Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn!



Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn:

«Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer:koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.»

Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene.

Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn.

O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»:

Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK.34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723.

«í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen.

E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr.

S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies.

Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall.



Soop hadde som våpen tre blomster i en vase.

Henning Sollied skriver:

«I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt!

Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.»

Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1





--------------------------------------------------------------------------------

Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Etsupplement, NST Bind II (1930), side 167.

--------------------

Gjertrud Anfinnsdatter Soop døde den 2 november 1579 i Borgund, Sula, Møre og Romsdal.
--------------------
5 barn.