Notater:

{geni:about_me} 1a. JOHANNA - også Jeanne. Det er ikke funnet dåpsprotokoll for henne i Nederland. Olaf Jæger omtaler 1917 [197] denne grenen som de Créqui dit la Roche-Jægerslegten. Det er ukjent når Johanna ble født, men tre forfattere [198] oppgir ca 1650, som virker troverdig. Gift før 1679 [199] med sogneprest til Helleland 1655-91 Christian Claussøn Jæger, som ble student 1643 og døde som honorær pastor i 1696;[200] sønn av sogneprest til Tårnby på Amager Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter. I 1702 bodde Johanna på Heskestad, og 1706 var hun fadder for barnebarnet Christian i Stavanger - se 3aba. Hun hadde inntekt av enkesetet på Heskestad fra 1696 til hun døde. Hun ble gravlagt 24. jan. 1734. [201] To barn:



http://www.winnem.com/flipbook/deCrequi/



--------------------

Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

Johanne giftet seg med Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" cirka 1678. Christian ble født cirka 1606; døde cirka 1691. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ahasverhus Christianssøn Jæger ble født cirka 1679; døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen..
2. Juditha Marie Christiansdatter (Martha) Jæger ble født cirka 1680; døde cirka 1718; ble begravet 11 Nov 1718, Stavanger (Domkirke), Norge, Norway.

Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant, Colonel, OberstloXytnant

{geni:about_me} -----------------------------------------------------------------------------------

Colonel in the Norwegian army. Buried under the floor in Stavanger catedral, Norway.

See: http://www.winnem.com SIEC Genealogi, Ahasverus de Crequi dit la Roche.

-----------------------------------------------------------------------------------

Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers - see Ahasverus de Créqui dit la Roches fem (seks?) barn med Mette Riisbrich - see Swerus Sweruszoon Laroche

Ahasverus de Créqui, dit la Roche

Vi har nå kommet til 6. kapittel i denne presentasjonen av slekten de Créqui de la Roche, og med det har vi kommet frem til den personligheten som bringer familien til Norge: oberstløytnant ved vesterlenske regiment Ahasverus de Créqui, dit la Roche. I dette og de neste kapitlene prøver vi å tegne et bilde av denne mannen som kom til landet som en av de nederlandske offiserer som ble hentet til Norge i forkant av Krabbekrigen i 1657.

Det er foreløpig blitt fire kapitler ut av beretningen om hans liv, basert på de bruddstykker av informasjon vi har fra Nederland og Norge. Denne informasjonen er ikke mer omfattende enn at den kunne fått plass i en kort oversikt, men ved å sette den inn i sin riktige, historiske sammenheng, skaper vi vårt bilde av både ham og den tiden han levde i.

All historieskrivning er subjektiv i den forstand at vi velger hva vi forteller og hvordan vi forteller det. Selve personen Ahasverus de Créqui dit la Roche kan vi aldri komme nærmere enn hva kildene tillater oss, og jeg prøver heller ikke å male ham ut som en person i "kjøtt og blod" - noe han selvfølgelig var i like stor grad som du og jeg som leser dette. I den smule litteratur som omtaler ham, beskrives han som fargerik - men mer som en generell beskrivelse av samtiden og den profesjonelle stand av yrkesoffiserer han tilhørte.

Vårt eneste virkelig personlige møte med ham skjer i Den Haag i mars 1647, der han kommer i håndgemeng med glassmester Martin Bemmewits. Ifølge rettsdokumentet skal Ahasverus ha avfeid en beskyldning om at han skyldte glassmesteren penger og sagt at dersom broren skyldte noe, skulle han si det til ham. Bemmewits sendte da en fornærmelse etter Ahasverus, som løftet sverdet og slo til Bemmewits med flatsiden. Dessverre slutter denne for oss spennende historien med at Bemmewitz' far kommer løpende med løftet sverd - så er neste ark borte fra arkivene... (se SIEC Newsletter # 3).

Jeg overlater til leseren å skape sine egne bilder, og ikke minst derfor forteller jeg så detaljert om de begivenhetene han deltok i.

Vi begynner med avslutningen på Ahasverus de Créqui dit la Roches liv, med den begivenheten som i 1998 inspirerte meg til å skrive en artikkel om ham i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Silkekledene som avdekker at han døde i Marstrand under Gyldenløvefeiden i 1678. Dette og de neste kapitlene tok i sin tid utgangspunkt i artikkelen i NST - men mye vann har rent i havet siden 1998 når det gjelder vår kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche, om begivenhetene rundt ham og om slekten både i Nederland og Norge.





--------------------------------------------------------------------------------

To silkekleder fra fortiden

Vinteren 1998 søkte Britt Jæger Lindhjem i Oslo etter sin brors e-postadresse. I stedet fant hun deler av sin egen slektshistorie, Jæger, som jeg la ut på internett første gang høsten 1997. Resultatet av dette litt tilfeldige møtet mellom henne og meg er ny kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche. I en bredere sammenheng har det ført til dannelsen av SIEC.

Postfullmektig Olaf Jæger skriver på side 34 i NST IV, 1934, at «Ahasverus døde 25. febr. 1678 i Stavanger». Han antar ca 1620 som fødselsår fordi Ahasverus sannsynligvis er yngre enn broren Jean [1]. Også Olai Ovenstads «Militærbiografier» opererer med de samme tidspunkt som Olaf Jæger. I en av Jægers kilder, "Den vestlandske slegt Sundt" (1916), oppgir S. H. Finne-Grønn dødsdatoen til 15. mars 1678 i en fotnote, mens E.A. Thomle oppgir 25. februar 1678 i Personalhistorisk Tidsskrift 1898. Også i "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995 (Elanders Publishing, 2001) hevdes det at Ahasverus de Créqui dit la Roche døde 25. februar 1678, og her sies det at han døde i Stavanger underen permisjon.

Av konkret primærkildeinformasjon, har kirkeregnskapene for Stavanger Domkirke en anførsel om salig oberstløytnant Ahasverus de la Roche i kirkens kor, datert 26. mars 1768. Dermed vet vi at han er gravlagt i domkirkens kor innendenne datoen (S.H. Finne-Grønn: Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap, NST IV, 1935, s. 143).

Det er disse opplysningene og tidspunktene som bringer oss tilbake til Britt Jæger Lindhjems internettsøk i 1998.



Etter å ha lest om Jæger-slekten på mine hjemmesider, fortalte Britt Jæger Lindhjem meg at hun har to silkekleder som skal ha ligget på Ahasverus de Créquis kiste eller sarkofag. Hvert av kledene er 100 x 40 cm stort. Sammenholdtmed kunnskapen om at han var gravlag i domkirkens kor, virker det rett og rimelig. Kledene arvet hun fra sin onkel, kasserer Trygve Jæger. Olaf Jæger kan neppe ha vært oppmerksom på disse kledene da han skrev Jæger-familiens familiehistorie i 1917, og heller ikke da han skrev nærmere om Ahasverus de Créqui dit la Rohcie i NST 17 år senere - til tross for at det var samme kasserer Trygve Jæger som eide både kledene og den originale Jæger-våpentavlen i 1934(se eget kapittel om våpenskjold).

På det ene silkekledet (over) er står det med gullbelagte kapiteler:

«Her ünder Hviler Hans Kong: Mai: til Danm: oc N: Velbestalter Obristleütnant overdet Vesterlendske Regimente, Den Høyæddelle oc Velbornne Assüerüs de Creqüi dit la Rochie, nü Salig hos Güd, Som Üdi Masstrand Døde oc I HERREN Hedensof den xv. Janüarii, Aar M.DC.LXXVIII, Üdi Hans Alders LXI. Aar, Gud forleneX»

Det har vært mer tekst på kledet, men den nederste delen mangler dessverre. Likevel: Vi har nok til å sannsynliggjøre at han ikke døde i Stavanger, og heller ikke 25. februar. Oberstløytnanten døde i Marstrand nord for Gøteborg den 15. januar 1678. Han var ihht kledet i sitt 61. leveår da han døde, og på den bakgrunn ville vi kunne anslå fødselsåret til 1617 eller senest 1618. Olaf Jægers gjetning på ca 1620 var likevel svært god - spesielt med tanke på opplysninger som er fremkommet senere. Se avsnittet om ekteskapskontrakten av 1648 nedenfor!

15. januar = 25. januar etter den moderne (gregorianske) kalender

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at 1678 var 22 år før Danmark-Norge gikk fra den julianske til den gregorianske (nye) kalenderen. I året 1700 forsvant 10 dager fra kalenderen idet februar ble kuttet av på midten og etterfulgt av 1. mars. 1700 var ikke et skuddår, jfr. regelen om at hele hundreår må være delelige på fire for å kunne være et skuddår. Etter vår kalender kan vi derfor anta at han døde 25. januar, men i denne artikkelen holder vi oss til silkekledet og det vi må gå ut fra er en dato basert på den julianske kalender.



Det andre silkekledet, i samme stoff og også det med gullskrift, har en latinsk tekst (se over). Vi må kunne gå ut fra at også det har ligget på kisten. En foreløpig oversettelse gjort våren 1998 lyder:

Å fødes og dø er saken for alle under solen.

Hvem kan stille opp mot døden

Ingen kan!

Ikke falanger av folk, ikke førere av sverd eller lanser - om de enn anstrenger seg til det ytterste.

Er det dog ikke slik at (døden) som straff slår oss alle til jorden og ødelegger?

Alle ben utslettes (blir igjen alene).

Bare troen og håpet består liksom skalaen av farger stolt frembringer stjerner (nyskaper).

Det er mange spesielle bøyningsformer og en svulstig latin i teksten, og jeg tør ikke garantere alle vendingene. Hovedinnholdet bør likevel være noenlunde korrekt, men bedre oversettelser tas imot med takk!

5. desember 2003 gav Britt Jæger Lindhjem undertegnede den store ære å ta vare på disse to silkekledene for fremtiden.

Nye opplysninger stiller spørsmål om Ahasverus' alder

De to sarkofagkledene forteller hvor og når Ahasverus døde, og de forteller hvor gammel han var. Dokumenter i Nederland viser at vi må stille et stort spørsmål ved alderen hans!

Før Judith Sweers og Ahasverus giftet seg i 1648, skrev familiene under på en ekteskapskontrakt på deres vegne. Annette Sweerts kom på sporet av denne kontrakten etter at SIECs andre, gode kontakt i Nederland, Gerard, fant frem til en eiendomsoverdragelse av 14. juni 1659 der det var henvist til den da 11 år gamle ekteskapskontrakten. Her leser vi at Judith var 15 år og Ahasverus 27 i juli 1648; altså tre-fire år yngre enn hva sarkofagkledet beretter.

Les mer om ekteskapskontrakten i neste kapittel. Jeg har også skrevet om dette artikkelen Når dokumentasjonen er motstridende i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind XL hefte 4, s. 331-334 (Oslo 2007). Artikkelen i NST har sin berettigelse ikke minst fordi det var de to sarkofagkledene som inspirerte meg til min første artikkel i tidsskriftet i 1998.

Om "høyæddelle oc Velbornne" og nederlandske titler på 1600-tallet

Vi legger merke til ordlyden "høyæddelle oc Velbornne" på silkekledet. Fra nederlandske kilder vet vi i dag (2001) at både faren Jean og brødrene Ahasverus og Jean de Créqui dit la Roche bar titlene "Jonkheer" (se SIEC NewsletterNo 3 ). Dette er en tittel som går under benevnelen "predikat" eller "en prisverdig tittel", i grad tilsvarende det tyske "von" og det franske "nemes". Den følger i rekken under den lavadelige tittelen "ridder", men den nederlandske tittelen jonkheer er i seg selv ikke adelig. Predikatet jonkheer eksiterte kun i områdene Belgia og Nederland.

Vi ser forøvrig at en samtidig av Ahasverus i Nederland, Bartholomeus de Créqui dit la Roche som nevnes i dokumenter sammen med bl.a. Ahasverus, i 1654 signerte med den lavadelige benevnelsen "ridder". Se nærmere om ham i kapittel 5-2.

Annette Sweerts opplyser at man i provinsen Holland på 1600- og 1700-tallet også hadde benevnelsen "welgeboren", hvilket angir at en person er født av høy byrd, men ikke til adel. Dette samsvarer med budskapet på silkekledet, hvor den hollandske betegnelsen "welgeboren" er overført til det dansk-norske "Velbornne". Dermed understrekes også at ordet "høyæddelle" på silkekledet skal forstås i betydningen "av høy byrd" = "høy-edle", men på ingen måte som "høy-adelige". Vi kan med andre ord konkludere med at Ahsverus de Créqui dit la Roche selv ikke var adelig, men at han var av høy byrd, noe som også rettmessig er antydet på silkekledet.



--------------------------------------------------------------------------------

Noter

[1] Av det vi kjenner til fra SIECs undersøkelser, har vi ikke konkret kunnskap om brorens - Jeans - fødselsår. Det har sannsynligvis heller ikke Jæger hatt, slik at hans antakelser må ha vært svært omtrentlige.



Gå til 7. kapittel

Bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv i Nederland

Olaf Jæger beretter at Ahasverus de Créqui dit la Roche var soldat og «sprengbuchsenmacher» - artillerist - i Nederland, og ekspert på tungt artilleri. Undersøkelser i 1998 har ikke avdekket at Ahsverus de Créqui, dit la Roche var offiser før han kom til Norge. I alle fall er han ikke nevnt i hollandske «Het Staatsche Leger 1568-1795», hvor vi imidlertid finner både hans far og bror som offiserer, og dessuten en oberstløynant Jean de Créqui de la Roche som også må ha vært i familie med ham.

Høsten 2000 og vinteren 2001 gjorde Sigurd Lambek omfattende undersøkelser i nederlandske arkiver for - om mulig - å finne utfyllende opplysninger til Olaf Jægers artikkel fra 1934. Blant resultatene er noen få bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv før han kom til Norge i 1657. En utfyllende rapport av Lambeks funn fremkommer i " The SIEC Newsletter No 3, January 2001 ".

Fra en i Monster bosatt nederlandsk slektsforsker som kjenner forholdene i 1600-tallets Den Haag og ikke minst landsbyen Monster godt, vet vi at familien var noe uglesett i landsbyen hvor de kjøpte hus. Deres adelige opphav som de ser ut til å ha skrytt litt av til landsbybefolkningens irritasjon, ble ikke uten videre godtatt av alle, men på den annen side har vår kilde i Monster heller ikke funnet rettsdokumenter som slår bein under deres påståtte blå-blodete opphav. Til sammenligning fikk Judith de Créquis ektemann Syrus de Parceval sine påståtte jaktrettigheter underkjent i retten i samme landsby, og ved én anledning jakthunden inndratt, fordi han ikke kunne bevise sitt adeligeopphav . Dersom de Créqui'ene drev jakt - noe vi ikke vet om de gjorde, men som de med adelig opphav ville hatt rett til - har ingen utfordret rettighetene deres.

Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche

Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer".



Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois.



I tjeneste som petardier under "Seigneurie de Venigeni" ("de Ærverdige Herrer av Venezia")

Den 27. mars 1647 viser en notarieprotokoll fra den Haag at Geertruijt Rengers, enke etter kaptein "de Créqui dict la Rosge", kommer med sin sønn Ahasverus for å motta en sum penger fra bystaten Venezia for sine tjenester som petardier. Beløpet var 305 Carolus Guilders, og den som utbetalte beløpet var den "noble Gentleman Dominic Condeluider, sekretær for den Serenissime Seigneurie de Venigeni" - altså de "Ærverdige Herrer av Venezia", i moderne språkdrakt byregjeringen. Iht notarieprotokollen skal disse pengene tilfalle hans mor i tilfelle Ahasverus dør.

Dagen etter, den 28. mars 1647, kommer de igjen til Notarius Publicus hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche erklærer at han har mottatt all sin arv fra sin avdøde far, i sitt liv en kaptein i tjeneste for landet Nederland. Samme dag gir moren en rettserklæring på at sønnen Ahasverus har gitt henne kvittering for full betaling av arven fra sin far.

Om petardieren som yrkesgruppe finner vi følgende på en New Zealandsk internettside (http://www.riv.co.nz/rnza/hist/petard.htm ): "His specialty was the 'petard', a type of mine said to have been invented by the Huguenots around 1589. It was a bell-shaped gunpowder-filled container of brass or iron fixed to a wooden base. By exploding the device against the door of a fort or other work the Petardier hoped to demolish it. The Firemaster was expected to train Petardiers in its use".



Ahasverus og Judiths ekteskapskontrakt



Over Ekteskapskontrakt av 22. juli 1648, utarbeidet i forkant av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Judith Sweers' bryllup 1. oktober samme år. Kontrakten er laget uten deres tilstedeværelse, og for hennes del signert av mormoren Maria Ophogen og onkelen Salomon Sweers. For Ahasverus signerer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sr. de la Roche (som sannsynligvis er hans onkel) og en jonkheer Johan Bertram de Mortaigne. Det er andre signaturer på arket, fra notarius m.m., og en oversettelse av hele teksten er ventet i løpet av sommeren 2005. Ill. fra Annette Sweerts 2005.



Sweers' eiendom i 's-Gravenzande

I 1650 blir en eiendom på litt under et halvt mål overdratt til Judith Sweers og hennes ektemann Jhr. Asswesis de Kriqui i 's-Gravenzande. Ni år senere, etter at Ahasverus har flyttet Norge, men kanskje i forkant av at Judith og familien flytter etter, kommer Judiths onkel, kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers, i ens ærend til 's-Gravenzande og får påført et tillegg om at eiendommen ikke kan pantsettes uten etter avtale med Waisenhuset i Amsterdam, dette iht til kontrakt at 22. juli 1648 (se illustrasjonen over) mellom Ahasverus og ektefellen. Denne kontrakten, som sikrer Judiths penger i forhold til ektefellen, er skrevet før de to ble gift i oktober 1648.

Mr. Joris Claesz Verlaen transfers ownership to Ms. Judick Sweers and her heirs ab intestato of 1/2 morgen (ca. 400 m2) geestland (sandy, poor quality land) as the seller has measured off to Jhr. Assweris de Kriqui, lawful husband of forementioned Joffr. Sweers. The land is situated within the freedom of the city in the South-End, bordering East & South the seller, West and North roads. With condition that separating fences, walls & ditches will be maintained by the owner. The land is not charged with any special dues. The seller has been paid 700 guilders on 9-9-1650.

At 14-6-1659 Mr. Salomon Sweers, merchant of Amsterdam, as uncle of Ms. Judick Sweers has appeared before the secretary of 's Gravenzande and shown the Antenuptial Contract between Jhr. Asuerius de Criqui ditla Roche and joffr. Judick Sweers dd. 22-7-1648 for the notary Joost van Venne and witnesses in Amsterdam. As per the contract it is stated that this land may not be used as a security for a loan or sold off without approval of the Chamber of Orphans of the city of Amsterdam C. Vignois, secretary of 's-Gravenzande. (Kilde: Gemeente Archief Westland, Rechterlijk Archief 's Gravenzande 4 (transporten) (Municipal Archive Westland) fol. 83v. 4-10-1650)

Gerard's comments to thr above: As expected the Sweers family has acertained that the La Roche son-in-law has no access to his wife's money. It is unusual to come down all the way from Amsterdam (by canal-boat!) and have a marginal note like this written down in the official documents. It is a clever move anticipating future money making attempts by Sweris and Crequi creditors. Vignois must have been paid nicely to keep an eye on the Sweers' interests.

My guess is that this property was purchased with the intention of building a house. Clear is when the payment was made, not clear is when it was actually purchased. It is common that a transfer is done a while after property wassold. The 2.5% tax should have been payed immediately, but I do not know whether these registers have survived. I noted a bunch of military

officers owning & transfering estate. I think it is a lot of money for 1/2m. geestland and it seems hot property. It is clearly taken from a bigger lot.

Husleieinntekter og inndrivelse av gjeld

Fra vår gode kilde i Monster har vi fått følgende små bruddstukker (august 2001) fra nederlandske arkiv:

3-2-1655 Ahaswerus de Crequi dite la Roche empowers Salomon Silvers living in Amsterdam to demand of Geroloff van Hanhole the rent he owes him because of the use of his house. This house is situated on the Koningsgracht and carries the sign of "De Kandel". Ahaswerus is entitled to a quarter of the rent, which is Dfl 450 on an annual basis. The period concerned is May 1654 until May 1655. Ahaswerus lives in 's Gravenzande, a village 12 km south of The Hague.

Vi legger merke til at dette huset må ha tilhørt Judith Sweers, i og med at ingen andre Créqui'er er involvert.

12-2-1656 Joncker Ahsuerus de Crequi, married to Judit Sweers, living in 's Gravenzande, empowers his wife's uncle Samuel Sweers to demand from the widow and curators of Sr. Adriaen Coninx the remaining sum of Dfl 300,- coming from a bequest to his wife and of a sum of Dfl. 2000,- made to her by request by her aunt Marija Vinck. Adriaen Conincx was the administrator of the goods left by Marija Vinck.



Fra byen Schiedams Notarieel Archief (online-arkiv, ref fra Gerard):

(Oversettelser til engelsk gjort på http://www.systranbox.com/systran/box)



Sweers, Judyck huisvrouw van Assuerus Crequi dite la Rosse, en dochter van Isaack Sweers, de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, in dato 17 april 1649, zie aldaar, O.N.A. inv. no : 751 blz. : 237

Ophogen, juffr. Maria grootmoeder en voogdes van Asuerhus Crequidit Laroche, en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot's-Gravenzande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765

Laroche, Asuerhus alias Asuerhus Crequi, zie ook op Asswerius la Rosse, in dato 3 januari 1651, O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765



Sweers, Judyck Huisvrouw van Asswerius Crequi dite la Rosse, en dochter van de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, Schepen, in dato 18 maart 1651. O.N.A. inv. no.: 751 blz.: 589 huisvrow van Asuerhus Crequi dit Laroche, wonende tot 's-Gravesande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765



Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A.inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765



Sweers, Salomon benoemd tot voogd, broeder van Joffrou Katharina Sweers, de huisvrouw van de oud burgemeester Jeremias van Vliet, zie aldaar, in dato 18 november 1661. O.N.A. inv. no.: 753 blz.: 389 Oom en voogd over Asuerhus Crequi dit Laroche en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot 's-Gravensande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765 Coopman tot Amsterdam, compareerde 9 november 1652, en verklaarde ten verzoeke van Mr. Thomas Valensis, Advocaat, wonende binnen Schiedam, dat Juffr. Elisabeth van Zijdenburch, huisvrouw van Aernoet Ghijsels, de moeder is geweest van Juffr. Judith Ghijsels, en dat zij hem Attestant in haar leven zeer bekend is geweest. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 1355



Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A.inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765 Coopman to Amsterdam, compareerde 9 November 1652, and explained at verzoeke of Mr. Thomas Valensis, lawyer, living within Schiedam, who Juffr. Elisabeth of Zijdenburch, housewife of Aernoet Ghijsels, the mother has been of Juffr. Judith Ghijsels, and thatthey him Attestant in its life are very confessed have been. O.N.A. inv. no.: 758 p.: 1355

Kort omkring Ahasverus de Crequis militære karriere:

Det nedenstående er en kort gjennomgang av de viktigste hendelsene i Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere i Norge. Disse begivenhetene er beskrevet i detalj i kapitlene 8, 9 og 10.

Hva sloss de om på 1600-tallet?

Det var viktige kriger som ble ført mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. Det som i Norge er kjent som Hannibalsfeiden (1645), Krabbekrigen (1657-58) og Bjelkefeiden (1658-60) fastsatte grensene som ennå i dag gjelder iSkandinavia. Den seirende part var utvilsomt Sverige, som gjennom disse krigene sikret seg områdene Halland, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen og Skåne. I tillegg tok Sverige Trøndelagsfylkene og Bornholm ved Freden i Roskilde 1658 - områder som gikk tilbake til Danmark-Norge allerede ved Freden i København to år senere.

Ahasverus de Créqui dit la Roche var knyttet til Krabbekrigen (Jemtlandstoktet), Bjelkefeiden (forsvaret av Østlandet) og Gyldenløvefeiden (Bohuslen) da Norge i 1677 tok Bohuslen tilbake med militærmakt, men likevel måtte oppgi dette landskapet etter Freden i Lund 1679.

Ill. Carsten Berg Høgenhoff

1645: Hannibalsfeiden

I syd ble Halland (B) erobret av svenskene fra Danmark-Norge i 1645, mens Jemtland og Herjedalen gikk tapt i nord (A). Dette var den såkalte Hannibalsfeiden (Freden i Brømsebro).

1657-60: 1. og 2. Carl Gustav-krig, Krabbekrigen og Bjelkefeiden

I 1658 tapte Danmark-Norge landskapene Bohuslen (E), Skåne (D), Bornholm (C2) og Trøndelag (C) under 1. Carl Gustav-krig (Freden i Roskilde ), hvorav Trøndelagsfylkene og Bornholm ble gjenerobret i 1658-1660 under 2. Carl Gustav-krig (C og C2, Freden i København). I Norge går krigen 1657-58 under navnet Krabbekrigen, mens krigen 1658-1660 kalles Revansjekrigen eller Bjelkefeiden.

1676-79: Den nordiske krig/Den skånske krig og Gyldenløvefeiden

Gyldenløvefeiden omfattet de norske manøvrene i Bohuslän (E) 1675-79 i sammenheng med det som i den store sammenheeng er kjent som Den nordiske krig og Den skånske krig. Danmark-Norge søkte å ta tilbake det tapte fra Krabbekrigen, men krigslykke i Bohuslän til tross, forble grensene som de var fra 1660 (Freden i Lund). Slik er de fremdeles i dag.

Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere - et sammendrag

Ahasverus de Créqui dit la Roche, født i Nederland ca 1617, var blant de nederlendere som ble hentet til Norge som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig, i en tid da Norge hadde behov for offiserer ( * ) . Den som plukket ut dehollandske offiserene i 1657 var i hovedsak Frederik IIIs Resident i Haag, Peter Charisius .

I 1647 mottok Ahasverus de Créqui dit la Roche fra "van (E)(delen) Heer Dominic Condeluider, Secretaris van Serenissime Seigneurie van Venigeni, de somme van drie hondert vijf Carolus Guldens" - altså 305 gylden for sine tjenester som petardier for Herren av Venezia.

2. mai 1656 er Ahasverus schepen - et offentlig verv over ett eller flere år som vitne ved transaksjoner, ved dommer osv. - i byen 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

4. juli 1656 er han schout, eller lensmann/sheriff, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

25. mars 1657 er han substituut schout, dvs vikarierende lensmann, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)

29. mai 1657 er han igjen oppført som schepen, mens lensmannens navn er van de Kerckhoven (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136). Vi er nå svært tett på den tiden da han forlater Nederland for godt.

1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og sjef for Frostenske kompani 15. juni 1657 til 1. mai 1658. I Nye Trondhjemske regiment sto han under oberst Jørgen Bjelkes kommando, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1. desember1657 til 10. mai 1658, da han ble avtakket etter Krabbekrigens slutt.

Så sent som i juni 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell.

Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særkilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling overbefalingen over denne avdelingen.

Jørgen Bjelke beholdt store deler av de norske styrkene for senere krigsinnsats, og til tross for at den norske lensherren Peder Wibe på kongelig befaling av 11. april 1658 hadde avtakket de utenlandske offiserene den 10. mai 1658, ble det i juni samme år satt istand skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12. juli 1658 er å finne i Bergen. ( Dr. Yngvar Nielsen )

Atter ansatt, nå som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24. november 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.

1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4. februar skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6. februar 1660 ( C.O. Munthe ).

I en liten bisetning i en artikkel i " Ætt og Heim " , side 98 nevnes det at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). I boken " En by i kamp " nevnes kaperepisoden på Stavanger havn (s.160). Ahasverus nevnes s. 162 der han har solgt et skip/båt "Fortuna" 5 l (l = læster red.anm) etter suspenderingen pga. kapringen på Vågen".

Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterl. nasj. inf. regt. 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest,men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26/2/1676 i hans sted.

Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i juli 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4. oktober 1677. Den 15. januar 1678 døde Ahasverus de Crequi dit la Roche ihht nye opplysninger i Marstrand, litt over 60 år gammel. Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26. mars 1678 anført at han var gravlagt i koret.

--------------------------------------------------------------------------------



I " Hirsch: Danske og Norske Officerer 1648-1814 " s. 135-136, leser vi følgende om Ahasverus de Crequis militære karriere:

(ROCH, ROCHE, ROCK), AHASVERUS (Asverus).

Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist fra 1654 (**) - deltog i Toget til Jemteland 1657 til 1658 - Rgmt. opløstes 1/5/1658 [Afregninger V-32] - var i 1658 [Major] og Chef for et Inf.Komp. i Norge [Personalia, Rentekamrets Arkiv] - Major i Vesterlenske nat. Infrgmt. 24/11/1658 [Dan. Mag.V-3-263] - nevnes endnu som Major i Vesterlen.Infrgmt. 1661, 1662 og 1666 [Indk Sag. 324/1661, 6/1662, 195/1666] - kommanderes i 1666 paa Flaaden men beder sig undskyldt, da han ikke kan taale søen. Han skriver da, at han har tjent for Major i 8 1/2 Aar og for den tid som Kapt. i Jemteland i 2 1/2 Aar [Indk. Sag 195/1666] - han boede i 1670 som Major i Stavanger og kaldes da Svoger til Raadmand Hans Pedersen. [Dan. Mag. V-3-263] - var i 1676 designeret til at være Gen.adjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss udnevnes 26/2/1676 i hans sted. [Exped.200/1676] - han skriver paa hollandsk, og faderen synes ar have været bosatog gift i Nederlandene. [Dan. Mag. V-3-263] - laa 4/10/1677 med I Batt af Vesterlen nat. Infrgmt. [4 Komp'er] i det erobrede Marstrand. [Indk. Sag. Oktober 1677 No..458] og død som Oblt. 25/2/1678 (se nye opplysninger om hans død). Han var Fader til Alida gift med Stiftsskriver i Bergen Herman Germans og til Gertrud gift med Wentzel Kaas, Stammoder til Familien Munthe-Kaas. [Dan. Mag. V-3-263 og pers. Tidssk. III- 3-161] skrives de Crequi de la Roche [ditla Rochie]

Hirsch: Fortegnelse ove danske og Norske Officerer med flere fra 1648-1814 er en ikke-publisert, håndskrevet bok som oppbevares ved Forsvarets Arkiver, Rigsarkivet, København. Forfattere er oberstlt. F.C.W. Hirsch og premierlt. Kay Hirsch, og verket er samlet og utarbeidet i årene 1888-1907.



--------------------------------------------------------------------------------

Fotnoter

<>* Hos Olaf Jæger (1917) leser vi bl.a.: "Ifølge opgave fra "Det Kgl Bibliothek" i Kjøbenhavn efter avskrift av Hirsch fortegnelse over danske og norske officerer fremgaar bl.a. at oberstløytnant Ahasverus de Crequi dit la Roche(Rochie) hadde været kaptein i Trondhjems infanteriregiment vist fra 1654 (-). Han skrev paa hollandsk (-) (Dan. mag. V. 3 s 263)". Vi har tidligere ikke sett noen spor av Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere utenfor Norge, men med Sigurd Lambeks avdekking ( se The SIEC Newsletter No 3, 2001 ) av at han fikk lønn for sine tjenester som petardier i 1647 ser vi at han har vært en anerkjent spesialist i sitt fag allerede ti år før han kommer hit til landet.

** Dette med "Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist (visstnok) fra 1654" som det står antydet hos Hirsch må vi gå ut fra er feil. Alt tyder på at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge i 1657.



--------------------------------------------------------------------------------

Gå til 8. kapittel



1. Carl Gustav-krig og Krabbekrigen 1657-1658

Innledningen til krigene 1657-1660 - i Norge kjent som Krabbekrigen (1657-58) og Revansjekrigen eller Bjelkefeiden (1658-60) - omtaler Yngvar Nielsen på følgende måte: "Ved Kong Frederik den Tredies Krigserklæring mod Sverige, den 1ste Juni 1657, blev der taget et Skridt, der i sin Begyndelse var ligesaa letsindigt, som det blev ulykkeligt og skjæbnesvangert i sin Udgang."

Målsetningen med krigen var å vinne tilbake land Danmark-Norge tapte under Hannibalsfeiden 1645 - for Norges del Jemtland og Härjedalen, for Danmarks del Halland. Resulatet var at vi tapte Bohuslen, inntil da en del av "det norske grunnfjellet" rundt Viken. Danmark mistet Skåne, Blekinge og - for en tid - Bornholm. I tillegg gikk alt som var vunnet i krigen tilbake til Sverige, og til tross for stor krigslykke nordenfjells måtte Jørgen Bjelke se Jemtland og Härjedalen tapt, i tillegg til Trøndelagsfylkene og Romsdal. Dette var den for Danmark-Norge forsmedelige Freden i Roskilde 1658. Tapet var komplett og nedverdigende, mens seieren sett fra svensk side beskrives som den mest fordelaktige fredsavtale landet noensinne har inngått ( Sveriges Historia b. IV).

Dette var i hovedtrekk innholdet i den 1. Carl Gustav-krig 1657-58.

For en stakket stund var altså Trondheim med Trøndelag og Romsdal styrt av svenskene, men bildet ble raskt endret da de norske styrkene iht generalløytnant Jørgen Bjelkes dristige krigsplan allerede før jul samme år tok Trondheimtilbake fra den beleirede svenske lensherre Stjärnskiöld i Trondheim.

Vi skal ikke glemme at krigen nordenfjells bare var en liten bit av en større nordisk krig. Etter Freden i Roskilde ble svenskekongen Carl X Gustav overmodig - han ville ha hele Danmark og gikk til felttog mot København. Den samme dumdristighet som året før hadde preget Frederik III fikk nå Carl X Gustav til å feilvurdere situasjonen. Ikke minst hadde stormaktene i Europa dyp motvilje mot et sterkt Sverige, og støtten til Danmark-Norge var utslagsgivende for Københavnfreden 1660. Den 2. Carl Gustav-krig gikk med andre ord ikke like godt for svenskene som den første.

Alle disse begivenheter er for omfattende for denne fortellingen som primært handler om Ahasverus de Créqui dit la Roche. Likevel er de sentrale: Det var disse begivenhetene som bragte Ahasverus de Créqui til Norge!

En god kilde til de innledende par årene i Ahasverus de Créquis tid i Norge er Dr. Yngvar Nielsens " Kampen om Trondhjem 1657-1660 ". Ahasverus de Créqui dit la Roche er her nevnt på sidene 46, 52, 59, 62 og 92. Den inngår som enstørre del av "Festskrift i anledning Trondhjems 900 aars jubilæum 1897" utgitt av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem 1897. "Kampen om Trondheim 1657-1660" er forøvrig en bearbeidelse av Nielsens militærhistoriske debutverk fra 1868; "De nordenfjeldske Begivenheder 1657-1660".

Det nedenstående er for en stor del basert på Nielsens bok og Jørgen Bjelkes egen selvbiografi . En forsiktig analyse av stoffet forteller oss at kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche har vært en dyktig offiser som har hatt tillitt hos sine overordnede helt opp til premierkommandant oberst, senere generalløytnant Jørgen Bjelke og lensherren i Trondheim, Peder Vibe (navnet staves Wibe i eldre skrifter). Vi skal dog ikke trekke den nederlandske kapteinenog senere majorens betydning for langt - han er ikke nevnt ved navn hos Bjelke selv, og vi må ut fra sammenhengen slutte oss til de begivenheter som kan knyttes til Ahasverus de Créqui dit la Roche i Bjelkes selvbiografi.

Jørgen Bjelke skrev sin selvbiografi sent i livet, omkring 30 år etter at disse begivenhetene fant sted. Boken bærer preg av å være en forsvarstale for Bjelkes egne bedrifter, tildels heftet med store overdrivelser der han kan etterprøves. Vi skal derfor behandle opplysningene med forsiktighet, men likevel ikke underslå at Jørgen Bjelke er en god kilde til forståelse av begivenhetene 1657-60.

Vi begynner med begynnelsen.

Offiserer rekrutteres i Nederland

Jørgen Bjelke var ikke direkte involvert i rekrutteringen av offiserer i Nederland. Frem til den tid da han fikk ble utnevnt til Generalcommissarius, var det lensherren i Trondheim, Peder Vibe, som sammen med Chr. Fr. von Gersdorf sto for utrustningen av hæren. Vibe var blitt utnevnt til lensherre i august 1656, og denne driftige statsmannen med diplomaterfaring fra de viktigste europeiske landene ser klart ut til å ha blitt sendt til Trondheim med tanke på et snarlig militært innfall i Jemtland. I alle fall er han raskt på befaring i Trøndelag, hvor han konstaterer at det står så som så til med den militære slagkraften, og vinteren 1657 anbefaler han kong Frederik III å opprette et 2. Trondhjemske regiment i tillegg til det som allerede er der, slik at man kunne få regimenter av mer moderne 1650-talls-størrelse.

Vibes anbefaling var å fremskaffe norske eller danske offiserer. Vi ser av korrespondansen med rikshovmesteren at han hadde liten tro på at nederlandske eller franske offiserer skal kunne kommandere norske soldater. På dette punkt skulle Vibe ikke få sin vilje. Allerede i lang tid hadde Nederland forsynt danskekongen med mannskaper såvel som finanser, og det var naturlig for Danmark-Norge å henvende seg til Nederland i disse anliggender.

Som en forberedelse til krigen ble Jørgen Bjelke utnevnt til "Generalcommissarius nordenfjells" den 11. april 1657. Dette kom som en kontrabeskjed til ordre av 9. mars 1657, der Jørgen Bjelkes bror, lensherren på Bergenhus Ove Bjelke, ble beordret til generalkommissarius i Trøndelag mens lensherren i Nordlandene, Preben von Ahnen, skulle være generalkommissarius i sitt len.

Den 4. mai 1657 ble det fra København gitt Vibe en skriftlig ordre om å dele det i Trondhjemske regiment. Det ser ut til at det var Frederik IIIs mening at oberstene von Gersdorff og Mansfeld skulle lede de to Trondhjemsregimentene, men det var ikke avgjort hvem som skulle ha kommandoen nordenfjells ( Johnsen , Krabbekrigen og Gjenerobringen av Jämtland, s 128).

Ved kongelig erklæring av 9. mai ble det meddelt at Jørgen Bjelke "som Generalcommissarius at kommandere Militien nordenfjelds i Vårt Rige, som der nu allerede findes eller herefter did komme kan". Han skal kommandere militsen til hest og til fots nordenfjells "under og næst os elskelige Peder Vibe og ved hans råd", som det videre heter i samme kongebrev ( Johnsen) .

I en kongelig bestalling til Jørgen Bjelke av samme dato - 11. mai - nevnes ikke (som i kongebrevet) at Bjelke skal ligge under Vibes kommando, men det fremgår at han skulle lytte til Vibes råd. I denne sammenheng skal vi ikke glemme at Jørgen Bjelke inntil da ikke hadde høyere stilling enn major. 36-åringen fikk derfor en militær kommando som lå langt over hva grad og militære bragder under Hannibalsfeiden (da han var kaptein) skulle tilsi. At kongen gavbefaling om at Bjelke skal lytte til den langt mer erfarne Vibe, kongens høyst betrodde mann, var naturlig.

I et brev av 16. mai gis Peder Vibe underretning om Bjelkes utvidede fullmakter. Bjelke - som var befalingsmann over Agdesidens len (Kristiansand S) var i Skien da han fikk beskjed om sin nye stilling. Han reiste først til Akershus (Oslo) hvor han møtte stattholderen Nils Trolle samt Iver Krabbe og Vincens Bildt, deretter tilbake til Skien og gjennom Telemark til Haukeli. Fra Hardanger kom han så med båt til Bergen, hvor han treffer sin bror Ove Bjelke, lensherren i Bergenhus. Her begynner den 6. juni 1657 Jørgen Bjelkes regnskap som generalkommissær med innkjøp til det kommende felttoget. Pistoler, svovel, salpeter og harpiks er blant de varer han utruster seg med.

Vibes arbeid gikk i mellomtiden sin gang gjennom vinteren og våren 1657 mht krigsforberedelsene i Trondheim. I realiteten var det Vibe som ledet krigsforberedelsene i Trøndelag helt til Bjelke kom til Trondheim i begynnelsen av juli måned.

Noe materiell ble skaffet fra andre steder i landet, og vi ser også at Vibe har rettet spørsmål til finansmannen Selio Marselius om å skaffe våpen fra Nederland. Marselius var ofte en villig hjelper i nøden - mot god betaling.

Først 4. mai 1657 kom kongens ordre om å dele Trondhjemske regiment, en ordre Vibe ikke kan ha mottatt før i slutten av mai. Iht Johnsen vet man ikke nøyaktig når delingen tok til, men det nye kunne ikke settes ordentlig opp før de vervede utenlandske offiserne kom til Trondheim.

Oberst Henrik Frederik Mansfeld fikk i oppgave av Peder Vibe å verve offiserer til det nye regimentet i Trondheim. Han ser ut til å ha fullført oppgaven i Nederland i nært samarbeid med Frederik IIIs resident (ambassadør) i Haag,Peter Charisius, som skal ha stått for selve rekrutteringen. Mansfeld avgikk deretter ved døden og fikk ikke selv følge de nyvervede offiserene til Norge. Denne oppgaven ble utført av Mansfelds svoger, major François de Fin - og fra den 15. juni 1657 er de ifølge regnskapene lønnet i dansk-norsk tjeneste. Noe senere ser det ut til at de har ankommet Trondheim. Iht Johnsen kommer de til byen mellom 15. og 20. juni.

Svenske observatører som hadde vært på marked i Trondheim rapporterte den 8. juli til landshøvding Johan Oxenstierna i Gävleborg at bl.a. et skip med "till tahlet 200 personer" over- og underoffiserer hadde landsteget i Trondheim( Johnsen , s. 130)

Så snart Bjelke var kommet til Trondheim fra Bergen, må med andre ord organiseringen av 2. Trondhjemske Infanteriregiment ha startet. En hektisk tid med krigsforberedelser lå foran dem.

Om offiserene som ble hentet i Nederland står følgende å lese i « Norges Historie » (1911): «De frembød (-) seg imellom et høyst uensartet materiale, nærmest som de siste landsknekter, med hele det preg som klebet seg til denne klasse». Det var med andre ord en fargerik gjeng som kom til landet på forsommeren 1657, og Ahasverus de Créqui dit la Roche var blant dem.

"Av disse offiserene utviklet det seg etterhvert en grunnstamme av den norske hærs befalingsmenn", sier Nielsen videre. Det kan kanskje diskuteres om dette med "grunnstamme" er riktig. Hvis noen utgjorde grunnstammen i det norskeforsvaret på den tiden, var det til en stor grad tyske offiserer.

Om Ahasverus de Créqui står det (s 286): «En kaptein ved navn Asverus de Créqui havde, antagelig for sin tapperheds skyld, faet tilnavnet Klippen og omtales med tillægget: dit la Roche. Hans efterkommere blev i landet og kaldtes i lange tider Créqui de la Roche.» Blant andre familier som kom til Norge samtidig, legger vi forøvrig merke til Michelet og Coucheron. Sistnevnte, Willem Coucheron , var som de Créqui dit la Roche av fransk adelsfamilie, og som vi skal se senere deltok de to sammen under okkupasjonen av Marstrand 1677, hvor Coucheron ble kommandant. Ytterligere kommentarer om Coucheron finnes under kapittelet om Gyldenløvefeiden .

Ahasverus de Crequi dit la Roches romantiske tilnavn, "Klippen", må vi dog ta med en klype salt. Se nærmere om dette i kapittel 5 .

Skulle utenlandske offiserer kommandere nordmennene?

Som nevnt var lensherre Peder Vibe noe betenkt over å ta inn utenlandske fremfor danske og norske offiserer, og like betenkt var han over å la de nyervede franske og nederlandske offiserene ha kommando over de norske troppene alene. Når de likevel var blitt vervet, skriver han til kongen i København "... hans Kongelige Majestæt kan se, at de meste deraf ere Fransoser og Hollænder, hvis Commando vores norske Soldater ikke vel skulde forstaa, hvorfor jeg mener, at hvert Compani, naar det er delt, maa forsees med halvt af det gamle og halvt af de nye Offisærer". Likeledes stilte Vibe seg tvilende til Bjelkes dobbeltrolle som øverstkommanderende for hæren nordenfjells og regimentsjef for 2. Trondhjemske Infanteriregiment.

Disse rådene ble ikke tatt til følge, og da 2. Trondhjemske Infanteriregiment ble lagt under oberst Jørgen Bjelkes kommando beholdt 1. Trondhjemske Infanteriregiment sine gamle offiserer - mens det nyopprettede regimentet fikk nye. Her inngikk "Asverus Crequj Dit La Rosche" og hans kompani med 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger ( Hærens fotfolksregimenter indtil 1662 ).

Det 2. Trondhjemske Infanteriregiment under Bjelkes, oberstløytnant Fr. O. Budde og major François de Fins kommando, bestod av tilsammen 194 offiserer og 861 menige, totalt 1055 mann. 1. Trondhjemske Infanteriregiment under oberst Christopher Frederik von Gersdorff, oberstlt. Reinhold von Hoven og major Ole Jakobssøn von Lindens kommando bestod av 186 over- og underbefal og 987 menige, totalt 1173 mann. Tilsammen utgjorde de to regimentene dermed 2228 mann ( Johnsen ).

Fra denne tiden var det Bjelke som ble selve drivkraften og sjelen i den norske krigføringen. I løpet av to måneder stablet han på beina en kampdyktig hær som gjorde sin jobb med glans nordenfjells.

Mange av offiserene som kom fra Frankrike og Nederland hadde "kun været Underofficerer eller Menige, hvilke nu i Mangel af andre og bedre kræfter maatte antages som Officerer" ( Nielsen , Kampen om Trondheim).

Under forberedelsene i Trondheim fremkom tildels sterke klager på de fremmede som var kommet til byen. Noen av offisersemnene var forøvrig ubrukelige, og én - Roland van Told - ble allerede fra Trondheim sendt hjem til Nederland med diagnosen sinnssyk. Om en annen - rittmester von Hülsthorst - fortelles at han hadde rømt unna en drapsdom på en annen rittmester i Preussen. Samme von Hülsthorst var forøvrig blant de få som lot seg forlede til svensk tjeneste etter tapet i 1658 - mot, skal vi se, Bjelkes ønske og Frederik IIIs befaling. På grunn av sin fortid som drapsmann mens han var i svensk tjeneste i Preussen måtte von Hülsthorst imidlertid benådes av Carl X Gustav før han kunnetre i svensk uniform, men i mellomtiden ble han arrestert i Bergen sommeren 1658. De hadde ingen nasjonalfølelse, disse europeiske yrkesoffiserene, men lot seg verve der mulighetene bød seg.

Det fortelles også at "Som ægte Landsknegte, der levede i krigen og af Krigen, havde flere af disse Officerer sin "Kvinder" eller Hustruer med, der nu bleve tilbage i Trondhjem" (idet regimentene marsjerer mot Jemtland). Ahasverus de Créqui er ikke spesifikt nevnt i denne sammenheng, i motsetning til major de Fin og kaptein Benthemb. Vi kan ikke her få bekreftet om Ahasverus de Créqui dit la Roches ektefelle og barn ble med til Norge allerede så tidlig - men det kan altså ha vært tilfelle.

På den annen side nevner Olaf Jæger to barn som skal ha vært døpt i Nederland etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge. Nedenfor skal vi se at han kan ha vært hjemme i Nederland i forkant av begge disse barnefødslene, noe som kan antyde at han bragte sin kone hit først når krigshandlingene var over og Freden i København 1660 var et faktum. Se nærmere diskusjon om dette i kapittel 11 - Stamtavle .

Til Nederland etter ammunisjon

Ikke lenge etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Trondheim, fikk han ordre om å returnere til Nederland for å skaffe mer ammunisjon. I en fotnote på side 46 i " Kampen om Trondhjem 1657-1660 " finner vi at "en av de nyhvervede officerer (Crequi dit la Roche)" måtte begi seg tilbake til Nederland i viktige forretninger som hadde med krigen å gjøre. Den 27. juni skriver Peder Vibe til Charisius i Nederland at han må fremskaffe hva "velbemeldte Kaptein sig paataget haver, og maa ingen Tid herudi forsømmes videre med velbemeldte Kaptein". Med seg på reisen ser Ahasverus de Créqui ut til å ha hatt en anvisning på 1000 riksdaler til Charisius.

Norges eldste morter

Illustrasjonen: I flere år har vi håpet å finne tegningen av Norges eldste morter som Ahasverus de Créqui dit la Roche bragte til Norge, og i mellomtiden har vi vist denne tegningen av en annen morter. 14. oktober 2007 fikk vi tegningen fra Tøjhusmuseet i København - se nedenfor! Våpenet oppstod på 1300-tallet og er den eldste kanontypen, med kruttkammer av mindre tverrrmål enn selve kanonrøret. På 1400-tallet begynte man å utstyre morteren med understell - først blokklavetter som her - og senere også hjullavetter. En morter bringer prosjektilet i en høy, kort bane, og ble tidlig brukt til å skyte steinkuler og senere bomber og kuler av metall over forsvarsmurer, åskammer og andre hindringer. Ill via Michael G. Landmark, København.

Om det som angivelig er Norges eldste morter er det forøvrig berettet mer i Artilleriregiment nr 3's historie : "En spesiell historie knytter seg til denne kaptein "Klippen" at han så sent som i juni 1657 måtte begi seg tilbake til Nederland for å skaffe krigsmateriell. En spesiell 36 punds tappemorter støpt av Gerard Coster (Gerhard Koster) i Amsterdam året 1657 skal finnes på museet på Akershus. Denne morteren bærer foruten Fredrik IIIs monogram, støperens navn og årstallet 1657, også bokstavene WPW og navnet "la Roche". WPW står for "Welbyrdige Peder Vibe" (dvs lensherren i Trønderlag) mens "la Roche" er fransk for "Klippen". Denne morteren kostet 1150 rdl - 1 mrk ifølge regnskapene fra Trondhjems len 1657-58. Denne morteren har altså inngått i det artilleriet som var med under Jemtlandsfelttoget og vært virksom foran skansen".

Armémuseets beskrivelse er som følger: "Den 36 pds Morter Nr 748, udentvivl den samme, der 1745 nævnes som 70 pds eller 72 pds. Morter efter Granatens Vægt, boret paa 85 Pd Granat og henhørende til Munkholms Bestykning, er mærkelig ikke blot som støbt i Udlandet for den danske Krone, men tillige som den ældste danske Tappemorter, der kjendes, tilmed af en for en saadan eiendommelig Form. Kjedlen er 1 19/32 Kal. lang, det cylindriske Kammer 15/32 Kal. langt og 13/32 Kal. i Diameter. Forstykket har en lav dobbelt Mundingsfrise og er skilt fra det cylindriske Mellemstykke ved en besynderlig, 1/2 Kal. høi, kvadratisk Platte, hvis fire plane Sider tangere Mellemstykkets Cylinder; denneer ved en artikuleret Bægerflade forbundet med det glatte, næsten cylindriske, men dog mod Bunden noget forjyngede Kammerstykke, hvis Bundflade er noget, men ikke stærkt hvælvet.

Til Kammerstykket ere Tapperne støbte, og det saa langt agterligt, at deres Axe ligger under eller bag Bundfladen; men Tapperne ere støttede til Kammerstykket ved Bryster langs hver Side af dette. Paa den store firkantede Platte findes Frederik d.3dies Ciffer, paa Mellemstykket Bogstaverne W.P.W., og mellem to ganske smalle Baand: "Gerhard Koster me fecit Amsterdam Anno 1657", endelig paa Kammerstykket det ukjendte Navn "Laroche", ligesom de øvrige Mærkerog Indskrifter i ophøiet Skrift. En Skizze af denne mærkelige Tappemorter haver i Artilleriets Tegnearkiv, 1ste Afsn., II, 10, Nr 46."

8. oktober 2007 skriver Statens Forsvarshistoriske Museum i København til meg, og forteller at beskrivelsen er et sitat fra Otto Bloms Ældre Danske metal og Jern Stykker, utgitt i 1891 (1889? [1]) . På side 217 henvises det til at morteren skal være på Artillerimuseet på Akershus - men, skriver de, "tegningen findes dog i Tøjhusmuseets arkiv som A-643." Tegningen er gjengitt til høyre!

Oberst Dag Strømsæther beretter følgende om morteren Ahasverus de Créqui skal ha bragt til Norge: "Dette den eldste tappemorter som er kjent i Danmark-Norge. Den var brukt på Munkholmen, registrert ved det tidligere Armémuseet, men ikke ved dagens Forsvarsmuseum.

Vi kan anta at Ahasverus de Créqui dit la Roche har kjent til Gerard Coster fra tidligere. For det første var dit la Roche selv petardier og ekspert på sprenglegemer, og derfor allerede "i faget". For det andre finnes det familiære bånd mellom Coster og dit la Roche. Se Annette Sweerts ' opplysninger som leder frem til dette (august 2001) i artikkelen om Sweers-familien.

Gerard Coster hadde forøvrig en bror bosatt i Amsterdam, hvor han er kanonstøper. Vi må derfor anta at Coster-familiens kunnskaper har vært kjent for dansk-norske militærmyndigheter, og denne koblingen mellom kjennskap til faget,slekstskap gjennom sin kone til Coster og det faktum at Coster-brødrene allerede er etablert i København kan ha gjort det til et neturlig valg å la Ahasverus de Créqui dit la Roche foreta denne reisen.

Interessant er det også å merke seg at Ahasverus de Créqui dit la Roche ser ut til å benytte anledningen til å gjøre opp gammel gjeld når han så raskt er tilbake i Nederland. En av hans kreditorer opplyser sensommeren 1657 at ditla Roche har betalt for seg i forbindelse med arveoppgjøret etter faren.

Jemtlandstoktet

Illustrasjonen t.h.: Generalløytnant, premierkommandant Jørgen Bjelke, fra boken Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt

På marsjen mot Jemtland ser Jørgen Bjelke ut til å ha hatt omkring 2000 mann under seg. De utenlandske offiserene sto i sterk kontrast til de norske bondeguttene de skulle kommandere, i all hast utskrevet som soldater og uten noen form for krigserfaring.

Arméen var på ingen måte fullt utrustet. Uniformene var røde og blå, men hva annet utstyr angår ser det ut til å ha vært ymse. Mye av utstyret hadde soldatene bragt med seg fra sine egne hjem. Av de norske offiserene var det bareet fåtall som hadde krigserfaring; her var de fremmede offiserene deres overmenn. Til tross for at mange var vervet blant menige og underoffiserer, hadde de erfaring fra den europeiske slagmarken under Tredveårskrigen.

For å samle armeen og skape en enhetlig flokk av den, ble det viktig for Jørgen Bjelke å unngå sammenstøt med fienden i den første tiden. I august 1657 la de ut på det som skulle få navnet Jemtlandstoktet - og forsiktig som Bjelke var i felten, ville han for enhver pris unngå trefninger straks han kom over fjellet.

Dette har han utført med dyktighet. Vi ser at marsjen til å begynne med har skjedd i to avdelinger. Fotfolkets hovedstyrke førtes av Reinhold von Hoven og Otto Frederik Budde over Levanger, Verdal og Sulstuen, mens Jørgen Bjelke 25. august forlot Trondheim. 29. august var han i Stjørdal, og deretter tok Bjelke seg over Meråker med kanoner, rytteri og en del fotfolk. Fra Stjørdalen fulgte 300 bønder med helt opp på høyfjellet for å se på denne merkverdige forsamlingen.

Vi kan ikke vite sikkert at Ahasverus de Créqui har fulgt med hæren inn i Jemtland denne første tiden. Han var jo sendt tilbake til Nederland etter mer våpen, om som vi skal se nedenfor, er det mulig at han kommer til Frøsø skanse først langt ute i september idet Bjelkes første morter ser ut til å komme frem til krigsskueplassen.

8. september nådde Bjelke Tångböle, og ved Dufed treffer han styrkene som hadde fulgt den nordre rute. Svenskene gjorde ingen motstand, men nøyde seg med å brenne og ødelegge båter og ferger uten at dette har forhindret nordmennenes fremmarsj.

Beleiringen og okkupasjonen av Frøsø skanse

Vi ser at Jørgen Bjelke gikk på nordsiden av Storsjøen på vei mot Frøsø skanse, mens oberstløytnant Budde førte sine menn på sørsiden. Her inntok Budde raskt en skanse nær Refsund, og fikk et stort bytte med 180 hester, sadler, pistoler osv.

Etter dette ble de norske styrkene samlet omkring Frøsø skanse - et større forsvarsverk som ble ansett som svenskenes militære midtpunkt i området. Den som behersket Frøsø Skanse, behersket også Jemtland. Skansen ligger på en odde øst i Storsjøen, like ved Østersund. Les forøvrig mer om den 800 år gamle Frøsø kirke på den svenske kirkens internettsider . Det finnes også to web-kameraer på http://www.froson.com . På samme websider leser vi bla.a. dette: "Frösön har även varit skådeplats för flera slag i krigen mellan Norge/Danmark och Sverige, däribland 1563-4, 1611, 1644, 1657 samt 1677. Frösö skans som ligger strax intill Kungsgården byggdes vid den andra av dessa konflikter, därfinns ett minnesmärke och informationstavla".

For Bjelke oppsto her endel problemer med mannskapene, som var misfornøyd og truet med å gjøre opprør. Med en kombinasjon av bestemthet og godmodig vennlighet lyktes han dog i å samle troppene enda mer om seg enn før. Bjelke beretter selv detaljert om disse begivenhetene foran Frøsø. Soldatene av hans eget regiment som hadde vært foran skansen, kom til generalens hytte og ropte "brød eller død". Sultne var de, karene. Offiserene fortale Bjelke at de ikke hadde kunnet hindre soldatene.

Bjelke tok noen soldater inn i hytta, og sa at han og offiserene skulle sulte en dag for å gi soldatene hvis han kunne. Soldatene ble skamfulle, og da de kom ut igjen fortalte at generalen gjerne ville dele med dem - men at han intet hadde. Da svarte soldatene at de ikke ville komme slik til ham igjen, men heller sulte. Så gav Bjelke noen av soldatene hånden på at de ikke ville bli straffet - men, sa han, hadde de vært fremmede, ville han latt hver 10. avdem spille om galgen. Glade til sinns over generalens storsinn fikk hvert kompani deretter "to Ancher Brendevin og to Ruller Toback med Piber", og de lovte Bjelke at de skulle leve og dø med ham og aldri svike.

Alvoret var begynt.

Ellers forteller Nielsen - noe i strid med det ovennevnte - at det ikke var mangel på god forpleining; både kjøtt, øl og fransk brennevin var det nok av. For utskrevne trønderske og vestnorske bondegutter i uniform gav det sikkert god uttelling, til tross for at de sto foran en beleiring og okkupasjon som skulle koste liv i begge leire.

Da skansen ble beleiret av nordmennene, møter vi igjen Ahasverus de Créqui som"med særskilt Bestalling" fikk kommandoen over en artilleriavdeling:

I Artilleriregiment nr 3's historie leser vi: "Til å begynne med var det ikke en særskilt oppsatt avdeling av artilleriet. Det var først etter ankomsten foran Frøsø skanse at det ble tale om å etablere en egen avdeling. Soldateneble antagelig tatt fra infanteriet. En kaptein Ahasverus Créqui dit la Roche (også kalt "Klippen" som sitt "nom-de-guerre") fikk kommandoen. Andre som er nevnt i denne forbindelse er: lt Claus Balle, stykkjunker Sven Svendsøn, konduktør fenrik Villum Timmelby fra Bergenhusiske regiment, minør Jakob Leimbach, ammunisjonsskriver Erik Jørgenssøn, arkelimester Gjert Zarscheds, alle fra Bergen, samt fire konstabler (alle med norske navn), en "Værkkarl", en tømmermann, 11 håndtlangere, "fire Haandlangere for de tvende Fyrmortere".

Vi vet ( Johnsen , s 217) at den ene fyrmørseren - eller morteren - ankommer Jemtland 28. september med fyrverkeren Svend Svendssøn og fem håndlangere. Så vet vi at Jørgen Bjelke den 10. oktober etterlyser det han ønsket sendt fra Trondheim, dvs. arkelimester Gjert Zarscheds og en kanon. Som det står hos Johnsen : "Arkelimesteren kan ikke ha kommet til Frøsø skanse før langt ut i oktober, og det ser ut til at han førte den andre fyrmørser med seg".

Ahasverus de Créqui dit la Rocheskal ha bragt Norges første morter til landet - altså må det dreie seg om om den førstnevnte som ankom Jemtland 28. september? I så fall skulle vi tro at også han kom til Jemtland sammen med Svend Svendssøn og hans fem håndlangere? Vi kan ikke her avgjøre med sikkerhet om det var den morteren som ankom Jemtland 28. september eller om det var den som ankom langt ute i oktober som fortjener betegnelsen "Norges eldste", men enav disse to ser i alle fall ut til å ha vert den Ahasverus de Créqui dit la Roche hentet til Norge.

19. november 1657 falt Frøsø skanse, og av de norske korps var det syv kompanier hentet fra begge Trondhjemske regimentene som deltok i beleiringen. "Kaptein de la Roche" med sitt kompani var blant dem, og dagen etter fikk de ekstraforpleining i form av "2 Tønder Øl, er 14 Tønder, kostede 25 Rdr. 2 Ort 4 Skill." Forøvrig hadde Bjelke troppene fordelt over hele Jemtland, foruten noen få kompanier som stod igjen i Trondheim.

På svensk side startet nå en motoffensiv med unnsettelsestropper, bl.a. under ledelse av friherre Lorentz Creutz som senere skulle innta Trondheim. Bjelke antyder med en ikke så liten overdrivelse at 10 000 svenske soldater var på vei mot Jemtland, men iht Nielsen kan de samlede styrkene ikke ha vært mer enn et par tusen mann.

Bjelke sendte Budde mot Creutz som ble drevet tilbake, og Herjedalen ble deretter erobret. I oktober trakk også Bjelke et av de gjenværende kompaniene i Trondheim over til Jemtland for å styrke stillingen mot svenske troppeforsterkninger.

Jemtland og Herjedalen ble nå satt under norsk administrasjon under fogden Hans Evertssøn, utnevnt av Bjelke på Vibes anmodning. Samtidig foretok Bjelke utskrivning av soldater i Jemtland, med mål om å opprette tre kompanier. 256mann i ett kompani rakk han å skrive ut.

I det hele tatt var sympatiene for den norske gjenerobringen av dette gamle landet som gikk tapt ved freden i Brømsebro 1645 store. Presteskapet var negativt innstilt til det svenske styret, og hadde det norske styret fått vare, ville den svenske perioden 1645 til 1657 ikke satt spor. Slik skulle det ikke gå - men la oss ikke foregripe begivenhetene.

Den nedverdigende Freden i Roskilde

Bjelke ble ved Frøsø skanse og satte den i stand igjen. Kommandant for skansen ble Reinhold von Hoven. Bjelke selv har brukt tiden flittig. Han lot den lille skansen i Herjedalen forsynes, og sikret veiforbindelsene som førte tilDalarne, Medelpad og Helsingland. Deretter overlot han befalingen i Jemtland til oberst Gersdorf. Bjelke farer så frem og tilbake mellom Østlandet og Trøndelag, og sier at han var klar til å bringe 2. Trondhjemske Infanteriregiment til Østlandet våren 1658 "for at gjøre Fienden den største Afbræk".

2. Trondhjemske Infanteriregiment skal ha begynt marsjen bort fra Jemtland med kurs sørover allerede før den nedverdigende Freden i Roskilde. Bjelke lot fire kompanier marsjere mot grensen til Akershus Len. Dette må ha vært omkring nyttårstider 1657-58, kanskje kort over nyttår.

Allerede i januar 1658 var stillingen kritisk i Danmark. Kong Frederik og det danske Riksrådet satt i København, helt omringet av den svenske hær. Bare to seiere kunne kong Frederik III vise til; det var Henrik Bjelkes seier i Østersjøen og broren Jørgen Bjelkes seier i Jemtland. Det holdt bare ikke til å vinne krigen.

I løpet av februar trakk de svenske troppene som hadde lidd meget, seg ut av det søndenfjelske Norge. Bjelkes lot så sine egne tropper på vei mot Akershus marsjere nordover igjen, og vendte selv til Trondheim der han planla å føre en styrke på skjærgårdsbåter til Bergenhus, samle nye tropper og derfra gå rundt kysten og foreta et overraskende angrep på Gøteborg. Han påbegynte selv reisen til Akershus i begynnelsen av mars.

Der fikk han beskjeden. Carl X Gustav hadde påtvunget danskekongen Freden i Roskilde av 26. februar 1658. Som det står hos Nielsen (s. 79): "Hvad der var vundet og forsvaret mæd Ære i Norge, var tabt i Danmark".

Alt Bjelke hadde vunnet var gått tapt - og mer til. Jemtland og Härjedalen var atter svensk. Trøndelag og Romsdal ble svensk- og med nød og neppe bare det og ikke Nordlandene som svenskekongen mente hørte til Trøndelag. Det finnes god dokumentasjon av tautrekkingen mellom Sverige og Danmark-Norge om definisjonen av "Trøndelag". Her skal vi tillegge Peder Vibe stor ære i disse hans siste måneder på jord. Utrettelig argumenterte han for sitt syn og vant frem med mye, - bare Romsdalen klarte han ikke å argumentere ut av svenskenes klør. Det ville vært tyngre for Norge å vinne tilbake både Midt- og Nord-Norge fremfor bare Trøndelag med Romsdal - og kanskje uoverkommelig?

Peder Vibe reiste kort tid senere hjem til Danmark, hvor han døde senere samme året.

Også Bohuslen ble svensk i 1658, og for danskenes del ble det et forsmedelig farvel til Skåne, Blekinge og - for et par års tid - Bornholm. Halland gikk igjen tilbake til Sverige, og avtalen fra Freden i Brömsebro 1645 om at dette landskapet skulle leveres tilbake til Danmark etter 30 år (altså i 1675) ble senere aldri overholdt.

Det er med andre ord ikke uten grunn at Freden i Roskilde 1658 i svenske historiebøker omtales som den mest fordelaktige landet noensinne har inngått, mens den i norsk og dansk litteratur får motsatt fortegn.

Ahasverus de Créqui forblir i Jørgen Bjelkes tjeneste

Jørgen Bjelke var likevel ikke den som lot seg knekke. Da han fikk fredsbudet, var ikke hans første tanke å vende hjem til sine egne

Ahasverus giftet seg med Judith Sweers cirka 1647, Amsterdam, Noord Holland, Netherlands. Judith ble født 17 Apr 1633 , Amsterdam, Noord Holland, Netherlands; ble døpt 17 Apr 1633 , Neue Kirche, Amsterdam, Holland; døde cirka 1669, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Første kone til Ahasverus de Crequi dit la Roche. Se: http://www.winnem.com . (SIEC).

--------------------

Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers

Sweers-slekten (fra NST XXXIX 2003, med tillegg. Se note a).

Ahasverus de Créqui dit la Roches første kone var Judith Sweers, født i Amsterdam i 1633. Hos Olaf Jæger (NST IV, 1934 s. 32ff) er familien hennes omtalt bare i korte trekk, og i en fotnote i boken Den vestlandske slegt Sundt (Christiania 1916) sier genealogen S.H. Finne-Grønn at faren var viseadmiral Isaac Sweers. Riktignok var de i nær familie, Judith og viseadmiralen, men han var hennes onkel, bror av Judiths far, bokfører Johannes Sweers i Det nederlandske Ostindiakompani.

SIECs viktigste kontakt når det gjelder Sweers-slekten, har vært Annette Sweerts i Amsterdam. Alle primærkilder og de fleste sekundærkilder som nevnes i dette avsnittet, er funnet frem av henne. I tillegg har tyske Peter Sweers, hvis far forsket på denne slekten i en årrekke, bidratt med sentral litteratur i form av kopier fra en genealogisk trilogi fra 1760, utgitt av forfatteren og forleggeren Abraham Ferwerda.[1] Slektsnavnet staves både Sweers, Sweerts, Zweerts og Sweerts die/de Weert, og den latinske formen Zuerius er også brukt.

Den genealogiske litteraturen viser at Judith SweersX familie har tilknytning til slekten Sweerts de Weert, og dermed også til den mer kjente, adelige slekten Sweerts van Landas. Vi har i all hovedsak to artikler å støtte oss til. Den første er Genealogie van de adelyke familie van Sweerts de Landas, fra Ferwerdas bokverk om adelige og anseelige familier fra de syv provinsene. [2] Den andre er en artikkelserie som gikk i De Nederlandsche Leeuw No 8 og 9, 1893 (NL 8/9).[3] Ferwerda handler i all hovedsak om adelsfamilien, men viser også viseadmiral Isaac SweersX sidegren. Ferwerda og NL 9 knytter slektene konkret sammen i de siste fem generasjonene frem til Judith (se ill. 19),[4] og i NL 9 er endog Judith selv og ektemannen Ahasverus nevnt som bosatt i Norge. Vi har brukt NL 9 som hovedkilde for de siste fem generasjonene i det følgende, godt supplert fra annet hold, mens det første dusinet generasjoner erhentet fra Ferwerda. Det finnes mye annen litteratur som omtaler Sweers-slekten gjennom middelalderen, men det vi har sett støtter seg til Ferwerda, og bringer slik sett ikke noe nytt. I tillegg til hva som fremkommer i Ferwerda og NL 9, understøtter heraldiske spor slektskapet mellom grenene. Vi kommer tilbake til dette.

Artikkelserien i Nederlandsche Leeuw består av tre deler, to i NL 8 og én i NL 9 1893. Del to i NL 8 viser en anetavle som går ytterligere åtte generasjoner lenger tilbake enn Ferwerda, til en Gerard, greve van Alst. Vi har valgtå utelate disse åtte generasjonene, ikke minst fordi forfatterne selv påpeket at mye i de eldste slektslinjene sannsynligvis er ønsketenkning. Papiret har ikke engang har verdi som brensel, er uttrykket de selv velger om dette aller eldste materialet fra tidlig middelalder.[5] I note 30 viser vi at denne del to i NL 8 er lite etterrettelig også når det gjelder forhold som vi reelt kan kilkdekontrollere i senere generasjoner.



Når vi nøyer vi oss med å ta fatt der Ferwerda begynner,med Dirk van Landas, sønn av Amaury VII, har det sammenheng med delén av NL 8. Det er en erklæring fra Ridderhuset i det nederlandske fylket Zutphen fra året 1769. Her stadfestes slektens opprinnelse til 1228. Det var vanlig at ridderhus skrev ut slike erklæringer i forbindelse med at noen ønsket å få sitt opphav og sin sosiale status bekreftet, og sannsynligvis er dette et slikt dokument.[6] Dermed starter denne erklæringen slekten samtidig med Ferwerda, som på sin side skriver at hans opplysninger for det meste kommer fra originale kontrakter, brev, testamenter, dåpsattester med mer.





Våpnene til de syv patrisiske familiene i Brüssel. Illustrasjon fra det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam, april 1971.



De syv patrisiske familiene i Brüssel

Det er ytterligere ett forhold som er med på å gi troverdighet til slektslinjene opp gjennom middelalderen. Sweers-familien var blant de syv patrisiske familiene i Brüssel. Fordi verken Ferwerda eller Ridderhuset i Zutphen er tydelige i sine kildeangivelser, vet vi ikke om eller i hvilken grad de eventuelt er basert på de omfattende arkivene om disse patrisiske familiene, men denne mektige sammenslutningen fortjener omtale. Det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam omtalte de syv patrisiske familiene i aprilnummeret 1971.[7]

I 1306 gav hertug Jan III av Brabant utstrakte rettigheter til husene Coudenberg, Roodebeeke, Serhuyghs, Serroeloft, Sleeuws, Steenweegs og Sweerts. Disse familiene eide brorparten av alt land rundt Brüssel, og de hadde ansvaret for bynøklene. Kriteriene for å høre til i denne sluttede kretsen var at man var mannlig etterkommer av en av slektene, ektefødt og av katolsk tro. Av yrke var de gjerne tekstilkjøpmenn, advokater, leger eller de tilhørte andre frie profesjoner. Ble de håndverkere, mistet de sine rettigheter. Likevel kunne senere generasjoners -- men altså ikke første ledd -- mannlige, katolske, ektefødte etterkommere etter kvinner, håndverkere eller uektefødte fra disse slektene også tas opp som medlemmer. Derfor er det også mange andre etternavn i disse arkivene. Valgte representanter fra familiene møttes 13. juli hvert år for å diskutere søknader om medlemskap, og det er gjennom hele middelalderen ført arkiver over disse slektene, til stor hjelp for senere genealoger.

Noen ord om artikkelen i NL 9, 1983

Artikkelen i NL 9 baserer seg på en håndskrevet tekst fra en familiebibel, et manuskript som i dag oppbevares ved Riksmuseet i Amsterdam.[8] Til tross for at Olaf Jæger tydeligvis har vært oppmerksom på denne artikkelen,[9] bringer han ikke det som for oss er en ny opplysning om Judith Sweers,[10] nemlig at hennes legeme ble ført tilbake til Nederland og begravd i foreldrenes grav i Amsterdam.[11] Familiebibelen vet ellers å fortelle at paret bodde i Norge, at Ahasverus var kaptein her,[12] og at han og Judith hadde fem barn -- av hvilke vi vet at de to yngste ble født her til lands.[13] Med slik detaljkunnskap om forhold i det fjerne Norge har vi grunn til å tro at opplysningene i NL 9 har sin opprinnelse i Judith SweersX aller nærmeste familie. Det gir troverdighet, i alle fall for de første generasjonene bakover i tid.

Ferwerda[14] og NL 9 samsvarer altså med hverandre fra Dirk Sweerts, født ca 1508 -- der sistnevnte artikkel starter. Vi har kunnet bygge ut NL 9 på en rekke områder, og ikke minst gjelder dette opplysningene knyttet til Dirks sønnesønn, Arent, og hans barn. Arent Sweers var guvernør i Nijmegen.[15] De fleste av barna hadde stillinger i de nederlandske ostindia- og vestindiakompanier (VOC[16] og WIC), noe som også gjelder Judiths far, Johannes, og onkelen, Salomon, som hadde mye kontakt med Judith og Ahasverus. Salomon tok seg i stor grad av deres affærer i Amsterdam både mens de bodde lenger syd i Nederland,[17] og etter at de hadde flyttet til Norge. Sannsynligvis skyldes den nære kontakten med onkelen at Judiths foreldre døde da hun var liten - moren allerede i 1934, og faren da Judith var seks år gammel, i 1639.

Vi skal ikke glemme at den eldste genealogien kan være forbundet med myter, overleveringer og usikkerhet, noe vi også ser i forskningen rundt de Créqui-slekten.[18] Dette er hovedgrunnen til at vi har valgt å være forsiktige med de eldste leddene av Sweers-slekten slik de omtales av andre, og i stedet ta fatt der vi mener å se at litteratur og reelle kilder ser ut til å enes. Basert på Ferwerda (1760) og NL 9 (1893) ser anetavlen for Judith Sweers slik ut, supplert med opplysninger fra mange hold:[19]

1. generasjon: Dirk van Landas

Sønn av Amaury VII, Sire van Landas. Ridder, nevnt med sine brødre[20] 1174 og 11. desember 1228. Han har tradisjonelt blitt betraktet som den eldste, sikre stamfar for de to slektene Guerrie og Sweerts. To barn:



Thomas Sweerts

Jan Sweerts, som følger

2. generasjon: Jan Sweerts

Ridder, nevnt 1228 og 1229, gift med Mitcheld van Altena, datter av Boudewyn van Altena. Jan Sweerts ble også omtalt som de Weert i 1314. Han brukte Landas-familiens våpen. Fire barn:



Willem Sweerts

Robbert Sweerts

Hendrik Sweerts, som følger

Beatrix Sweerts

3. generasjon: Hendrik Sweerts

Gift med Benedictina van Hoesbeen i 1289, datter av Jan van Hoesbeen. Tre barn:



Jan Sweerts, som følger

Frederick Sweerts

Jan Sweerts, nevnt 8. mars 1314

4. generasjon: Jan Sweerts

Ridder, gift med Maria van Oudhaarlem, datter av Simon van Oudhaarlem. Fem barn:



Dirk Sweerts

Ryckaert Sweerts

Hendrik Sweerts, som følger

Lodewyck Sweerts, kannik i Luyck

Jacob Sweerts

5. generasjon: Hendrik Sweerts

Nevnt 1314 og 1316, gift med Johanna van Goor. Fire barn:



Aerent Sweerts

Geraert Sweerts, som følger

Maria Sweerts

Jan Sweerts, regjeringsmedlem i Brüssel.

6. generasjon: Geraert Sweerts

Ridder, gift (I) med Allegunda van Gemert, datter av Dirk van Gemert og (II) med Jenne van Beusechem, datter av Dirk van Beusechem. Geraert Sweerts er nevnt 1316, og er også kalt de Weert i et brev av 8. august 1339. To ektefødte barn, samt ett som sannynligvis var født utenfor ekteskap:



Margaretha Sweerts, gift med Gosewyn de Cock.

Jan Sweerts, som følger

Elizabeth Sweerts, naturlig datter (som sannsynligvis betyr født utenfor ekteskap i denne sammenheng), nevnt 1369, gift med Dirk van Bruhese.

7. generasjon: Jan Sweerts

Også kalt de Weert, nevnt 1339 og så sent som i 1421,[21] gift med Hessel van Dongelens datter. Tre barn:



Emanuel Sweerts, nevnt 1369, gift med Agnes van Alteren[22].

Jan Sweerts, som følger

Jan Sweerts, prest.

8. generasjon: Jan Sweert [23]

Også kalt de Weert, nevnt 1369 og 28. mai 1430, gift (I) med Catharina van Eyl, datter av Engelbert van Eyl og Louise Hoornkens, gift (II) med Catharina van der Schaille. Han startet et gjestehus i Oosten Straat i 1394. Ett barn:



Jan Sweerts, som følger

9. generasjon: Jan Sweerts

Også kalt de Weert. Han var schildknaap,[24]og er kjent fra brev av 1421, 28. mai 1430 og 1441. Gift med Albertina van de Water. Fire barn:



Hendrick die Weert

Willem Sweerts, som følger

Margareta Sweerts

Jan Sweerts, prest.

10. generasjon: Willem Sweerts

Gift med Elisabeth van Eyk, datter av Jan van Eyk og Elisabeth van Kessel. Willem brøt med sin eldre bror, skriver Ferwerda, både i navn og i det at han tok den gyldne krone fra sin mors slekt som sitt våpen.[25] Nevnt 28. mai 1430, 1441, 4. mai 1468 og 1487. Slekten van Eyk kommer fra Brabant.[26] Tre barn:



Dirck Sweerts, som følger

Goyaert Sweerts

Catharina Sweerts, nevnt 1497, gift med Jacob Crabbe.

11. generasjon: Dirck Sweerts,

Schildknaap (knekt), nevnt 28. mai 1430, 4. mai 1468, 1483 og 1487. Gift med Margaretha van Eyk, datter av Willem van Eyk. Dirck SweertsX segl finnes på et dokument av 13. mai 1503.[27] Det er vanskelig å se detaljene i dette seglet, men på toppen ser det ut til å være tre triangler, kanskje med en ring eller rund form på topp av hver. Vi vil anta det er den gyldne krone vi ser her, slik Ferwerda beskriver våpenet i 10. generasjon. I underkant er fem eller seks vannrette bjelker,[28] med en ring i senter av våpenet, rett under det midterste triangelet, hvilket kan gjenspeile kronens bunn med en edelsten i front. Dirck Sweerts er gravlagt i Helmont, hvor hans gravsten er funnet.[29] Fem barn.



Hendrick Sweerts, gift med Pynappel.

Philippus Sweerts, som følger

Margareta Sweerts, gift med Jan Becks.

Willem Sweerts

Jan Sweerts (de Weer)[30]

12. generasjon: Philippus Sweerts

Også kalt Zuerius og Philips Sweers, Schildknaap (knekt), doktor, gift med Maria van Geldrop, datter av Philip van Geldrop fra Hees i Leenden og jomfru Debora van Gherwen. Nevnt 4. februar 1483. Philippus Sweerts døde 17. april 1515, og Maria van Geldrop døde 11. oktober 1544. Begge ble gravlagt i Helmont, hvor deres gravsten i henhold til Ferwerda viste våpnene til Sweerts og Geldrop blant de fire kvadratene på våpenskjoldet.[31] PhilipsX segl finnes bevart på et dokument fra 3. mai 1503, og her vises bare van Eyks våpen.[32] Fem barn:



Philippus Sweerts, også kalt Zuerius, ridder[33].

Helena Sweerts, kanonesse (= abbedisse) i Binderen nær Helmont.

Margareta Sweerts, nonne i Brüssel.

Johanna Sweers, gift med Jan Haupart.

Dirk Sweerts, som følger.

Så langt Ferwerda (1760). Heretter følger vi NL 9 (1894), med tillegg fra en rekke andre kilder:

13. generasjon: Dirk Sweers

Født ca 1508, gift ca 1540 med Catharina van Snovels, også skrevet Moreels[34] og Smorels,[35] ordførerdatter fra Romundt/Romonde (kanskje Roermund, Limburg?[36]). Ferwerda kaller Dirk Sweerts. En sønn:



Jan Sweers, som følger.

14. generasjon: Jan Sweers

Født 1540, guvernør i Nijmegen, gift 1570[37] med Lucia van Valkenburg. Jan Sweers er den første av denne gren av familien som stiger ut av anonymiteten.[38] Fra dette ekteskapet tre sikre og to mer usikre barn[39]:



Aeltje (Alida), døpt 30. okt. 1571[40], død i Hoorn 15. okt. 1638,[41] ugift.

Catrijna[42]Jan (også kalt Hans Sweers, gezegt de Weert[43]), født 1574,[44]død i Hoorn, Nord-Holland, 7. feb. 1647, gravlagt i Grote Kerk.

Arent (Aernout/Arnold) født i Nijmegen, Gelderland 11. nov. 1575, som følger.

Derck (?), gravlagt 18. mars 1635.[45]

15. generasjon: Arent Sweers

(Også kalt Aernout og Arnold), født 11. nov. 1575, 1617 rettsbetjent i Nijmegen, guvernør i Nijmegen i en årrekke, og fra 1628 til sin død 2. feb. 1635 administrator ved Camer van Amsterdam. Han var også rådsmann i Nijmegen fra 1631. Gravlagt i Grote Kerk i Nijmegen.

Illustrasjoner: Arent Sweers og hans tredje hustru Alida van Bronckhorst. Avfotografering fra Ewoud Linthorst Homan, Paris, Frankrike, oktober 2007. Maleriene av ukjent hollandsk maler fra 1600-tallet er nedarvet i en kanadisk gren av familien.

Arent Sweers hadde en svært god karriere, men den ble i noen år ble hemmet av at han var aktiv blant de såkalte remonstrantene. Dette var en religiøs bevegelse som kom til å stå i sterk opposisjon til den førende fløy innen den reformerte kirken -- eller kontra-remonstrantene, som de kalles i denne konflikten. De to fløyene var uenige om sentrale trosspørsmål, der remonstrantene hevdet en mindre skjebnebestemt tro enn sine motstandere. Sweers var svært aktiv i denne bevegelsen, og etter en gudstjeneste som utviklet seg til regelrett sverdslagsmål mellom de to fløyene søndag 19. november 1617, kom det til fullt brudd. Først i 1625, da prins Moritz av Oranien var død og hans mer remonstrant-vennlige bror Frederik Henrik kom til makten, kunne Arent Sweers gjenoppta karrieren som politiker. I årene etter 1618 tar det for øvrig lang tid fra barna blir født til de blir døpt - se Catharina og Isaac - noe PrudXhomme van Reine antyder kan skyldes at de som remonstranter i unåde hadde problemer med å finne prest.[46] Begivenhetene omkring remonstrantene er nærmere omtalt i neste kapittel (engelsksspråklig om Sweersslekten).

Arent Sweers var gift tre ganger, 1) 15. jan. 1598 i Arnhem med Christina Tulleken, født i Arnhem,[47]2) 13. mai 1600 i Deventer, Overijssel, med Judith Coster, død før 1607, datter av Assuerus Coster[48]og Catharina Sprueten.[49] I ekteskapet med Judith Coster fikk han sannsynligvis sønnen Arent - se nærmere om ham under 16. generasjon. Nederlandsche Leeuw 9 1893 nevner bare det tredje ekteskapet: 3) 5. mai 1607 i Amsterdam[50] med Alida (også kalt Aeltje) van Bronckhorst av den adelige slekten van Bronckhorst, født 10. nov. 1583, død i Nijmegen den 6. okt. 1635, datter av Willem van Bronckhorst[51] og Catrijna van Walbeck.[52] Arent Sweers og Alida van Bronckhorsts ekteskap bekreftes av en håndskrevet kopi av ekteskapskontrakten utført av en notarius, funnet i Sweers-familiens arkiver i Gemeenthearchief Amsterdam, og av fødsels- og dåpsprotokoller for følgende åtte barn:[53]



Judith, født 6. juni 1608, døpt 19. juni 1608, død 1630.

Johannes, født 5. april 1610, døpt 15. april 1610, som følger.

Salomon, født 15. juni 1612, døpt 30. juni 1612, død 1674. Gift med Josina Baettels, gravlagt 11. sept. 1679 i Prijntsse Kerk, Rotterdam.[54] Han nådde en høy stilling som extra-ordinaris rådgiver i det Forente Ostindiske Kompani(VOC[55]) og var etter at han returnerte til Nederland, kjøpmann i Amsterdam i mange år. Salomon hadde nær kontakt med ekteparet Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche. Se nærmere omtale av Salomon i den engelske artikkelen om Sweers-slekten.

Jacob, født 25. okt. 1614, døpt 22. nov. 1614, overkjøpmann i tjeneste for VOC, død i nederlandsk Øst-India 1645.

Abraham, født 6. feb. 1617, døpt 4. mars 1617, i tjeneste for West-Indische Compagnie (WIC), myrdet på vei til Angola med et kompani soldater i 1641.

Catharina, født 9. sept. 1619, døpt 22. mars 1620, død 1667 i Amsterdam. Hun ble gift i nederlandsk Ost-India med en høy tjenestemann i VOC, Jeremias van Vliet -- etter at hun hadde reist dit under sin bror Salomons beskyttelse.

Isaac, født 1. jan. 1622, døpt 5. mars 1622, se eget avsnitt om viseadmiral Isaac Sweers.

Benjamin, født 21. mars 1623, døpt 4. april 1623, kontorist i tjeneste for VOC, død i nederlandsk Øst-India 1642.

16. generasjon: Johannes Sweers

Også omtalt som Jan og Jean, født i Nijmegen, Gelderland 5. april 1610, døpt 15. apr. 1610,[56] død 1639 og gravlagt i Amsterdam. Bokholder i VOC. Gift i Amsterdam 17. juni 1632 med Alida de Vinck. Se nærmere om hennes familie i egen artikkel. Olaf Jæger[57]hevder at JohannesX far Arent Sweers var vitne i bryllupet mellom Johannes og Alida, men dette er ikke korrekt. Vitnet var JohannesX halvbror Arent Sweers, sannsynligvis en sønn i faren Arents første ekteskap med Judith Coster.[58] Det andre vitnet var, som Olaf Jæger korrekt nevner, Alidas mor Maria Ophogen. Etter Alidas død 4. jan. 1634 ble Johannes Sweers gift på ny 14. feb. 1636 med 27 år gamle Maria van de Voorde, enke etter Alidas sannsynlige fetter Guillaume de Vinck. Se avsnittet om de Vinck-familien. Johannes Sweers hadde datteren Judith med sin første kone og tre barn i sitt andre ekteskap:



Judith Sweers, som følger

Jan (eller Johan) Sweers

Aernout Sweers

ytterligere en sønn eller datter

Ekteparets testament er datert 2. aug. 1636, og arven etter Johannes ble fordelt 20. okt. 1639 med én part på 2900 gylden, 8 stuyvers og 8 cent til ektefellen Maria van de Voorde, det samme til hvert av de ovennevnte barna, også til det ufødte barnet som er kjent bare fra denne arven. Barnet må ha dødd tidlig eller vært dødfødt, idet moren senere fikk arveandelen.[59]

17. generasjon: Judith Sweers

Døpt i Nieuwe Kerk i Amsterdam 17. apr. 1633, gift i Amsterdam 1. okt. 1648 (se kommentar) med Ahasverus de Créqui dit la Roche. I henhold til NL9 1893 ble Judith SweersX legeme ført tilbake til Nederland og gravlagt i foreldrenes grav i Oude Kerk i Amsterdam. Det skal ha vært skifte etter Judith Sweers 7. nov. 1669 i Amsterdam.[60]

Kommentar: I min artikkel i NST XXXIX hefte 1 side 54 (2003), har det sneket seg inn en feil, idet det står at Judith og Ahasverus ble gift 1. august 1648. Dette var lysningsdato i hennes menighet i Amsterdam, slik det er omtalt på side 38 i samme artikkel. I Ahasverus' menighet i Den Haag ble forlovelsen kunngjort 26. juli samme år. Vigselsdatoen 1. oktober er basert på Jæger (1934). Alle datoer er korrekt gjengitt på side 38 i artikkelen.

Judith ble foreldreløs bare seks år gammel da faren døde i 1639. Moren døde som nevnt allerede i januar 1634. Det er nærliggende å tro at Judith har vokst opp hos stemoren, Maria van de Voorde, og sine to halvsøsken. Vi merker oss med en viss interesse at Judith i voksen alder hadde nær kontakt med onkelen, Salomon Sweers, som tok seg av mange av niesens affærer i Amsterdam både mens hun var gift lenger syd i Nederland og etter at ekteparet flyttet til Norge. Salomon var imidlertid nygift og bosatt i Batavia (Indonesia) på den til Johannes Sweers døde, noe som tyder på at kontakten mellom onkelen og niesen må ha oppstått etter at Salomon vendte tilbake til Nederland.



Vi har pr dato ikke kjennskap til at Maria van de Voorde ble gift en tredje gang, etter at Johannes var død i 1639.



Heraldiske spor

Heraldikken er en god veiviser i genealogien. Vi skal i dette avsnittet se at det finnes gode heraldiske spor som underbygger slektsskapet mellom Judiths gren og den den eldre Sweerts van Landas-slekten, slik det er beskrevet avFerwerda[61]og i NL 9.

Våpenet til slektene Landas og Sweerts de Landas er beskrevet i flere kilder. I Armorial General[62] beskrives det som parti-émanché dXarg. et de gu., de dix pieces ,[63] og hos Ferwerda[64] er det vist likedan: Sikk-sakk på langs i sølv og rødt, i ti delerX. I De Vlaamse Stam (1971) beskrives våpenet i omtalen av de syv patrisiske slektene i Brüssel som sverdspisser (ill. 13). Vi finner et tilsvarende kommunevåpen i landsbyen Landas i det nordlige Frankrike i dag.[65] I våpenet som ble brukt av Judith Sweers onkel, viseadmiral Isaac Sweers,[66] finner vi dette Landas-våpenet i to av i alt fem felt. Vi har to svært så håndfaste eksempler på dette våpenskjoldet. Det ene er våpenetunder viseadmiralens portrett på hans mausoleum i Oude Kerk i Amsterdam, og det andre er seglet til sønnesønnen -- også han kalt Isaac Sweers -- som er likt viseadmiralens våpen.

To andre felt i Isaac SweersX våpen kommer, i henhold til Elias[67] og Vorsterman van Oijen,[68] fra slekten van Eyk, som vi finner inngiftet i Sweers-familiens 10. og 11. generasjon. Vi legger merke til at Ferwerda[69] fortellerat 10. generasjons Willem Sweerts hadde et brudd med den eldre broren, Hendrick die Weert, både i navn og våpen. Dette forklarer hvorfor Dircks segl fra 11. generasjon ),ikke viser Sweerts-våpenet, men den gyldne kronen til van Eyk.

Men allerede i 12. generasjonen tas Sweers-våpenet i bruk igjen, hevder Ferwerda. På Philippus SweertsX gravsten er både dette våpenet og hustruens Geldrop-våpen gjengitt i de fire kvadratene/feltene.[70] PhilippusX segl fra 3. mai 1503 viser imidlertid at han da bare brukte van Eyks våpen,[71] slik Elias og Vorsterman van Oijen beskriver det. Våpenet som brukes i dette seglet er det samme som finnes igjen i viseadmiral Isaac SweersX våpen fire generasjoner senere, i felt to. Dermed har vi i alle fall to heraldiske sammensvar allerede i generasjonen før adelsslekten Sweerts van Landas og Judith SweersX linje skiller lag: Sweers-våpenet på gravstenen som Ferwerda beretter om, og van Eyk-våpenet slik seglet viser.[72] Dette må tyde på slektskap, og vi kan konkludere med at Ferwerda virker troverdig når han hevder at viseadmiralens [Judiths] gren springer ut fra den gamle hovedstammen.



Hvor langt bakover Ferwerda er til å stole på, er en helt annen sak. Her har vi valgt å følge Ferwerda, og kan legge til grunn at erklæringen fra Ridderhuset i Zutphen ser ut til å underbygge ham.[6] Helt bevisst har vi valgt å utelate noen av de eldste slektsleddene som er beskrevet i annen litteratur, så får heller senere forskning avdekke om dette var et klokt valg, og hvor etterrettelig Ferwerda vil vise seg å være. For den som likevel er interessert i disse eldste leddene, se blant annet http://www.home.zonnet.nl/stapelveld/afst-sweerts.htm. Vi minner for øvrig om forbeholdene i note 19.







--------------------------------------------------------------------------------

Noter



[a] Denne siden er basert på avsnittet om Sweers i min artikkel i NST XXXIX, hefte 1 (2003), men er - og blir - utvidet med tillegg og lenker. Den engelske versjonen, som var opprinnelig utgangspunkt for Sweers-avsnittet i NST XXXIX, må betraktes som "hovedside" i omtalen av Sweers på disse nettsidene. Nye opplysninger og dybdeinformasjon vil i hovedsak legges til på engelsk, men også teksten i denne norske versjonen vil utvides etterhvert som behovet oppstår. Teksten vil derfor fjerne seg fra NST-artikkelen etterhvert som ny informasjon tilkommer. Noteverket nedenfor er fra artikkelen, hvor notetallene er nøyaktig 100 høyere enn her.



[1] Abraham Ferwerda: Adellijk en aanzienlijk wapenboek van de Zeven Provinci$e$n waarbij gevoegt is een groot aantal genealogi$e$n van voorname adellijke en aanzienlijke families, del III, trykt av Ferwerda & Tresling, (Leeuwarden 1760). Bokverket finnes ved Riksarkivet i Haarlem i 1760-utgaven.

[2] Ibid.

[3] J.E. van Someren Brand: Geslacht Sweers (Sweerts de Landas), De Nederlandsche Leeuw nr 8 og 9 1893. Artikkelserien består av tre deler. Det mest interessante for oss er del I (i nr 8: een afschrift van eene verklaring van de Ridderschapes graafschaps Zutphen(en avskrift av en erklæring fra Ridderhuset i Zutphen)) og spesielt del III (i nr 9, med Genealogie van Isak Sweers zoon van Isak Sweers en Constantia Blommaart, beskrevet som åtte løse blader fraen bibel ). Del II i NL 8 viser en slektslinje som starter med Gerard Graaf van Alst. Forfattere av del II er J.C.M.C.H. van Heeckeren og A.R. van Heeckeren.

[4] For å være helt korrekt: Verken Judith eller faren, Johannes, omtales av Ferwerda, men tre av JohannesX søsken er nevnt: Judith, Salomon og Isaac. Andre kilder viser at både disse tre og andre var søsken av Johannes Sweers.

[5] Forfatterne sier at det likevel kan være nyttig materiale for den interesserte i disse eldste leddene fra NL 8. Andre genealogier vi har sett, fører slekten enda et stykke lenger tilbake i tid enn hva NL 8 viser, til Karl denStore. Vi har ingen forutsetning for å vurdere innholdet i noe av dette.

[6] De Nederlandsche Leeuw # 8 1893. En erklæring fra Ridderhuset i Zutphen skrevet i 1769 lyder i utdrag: Vi, medlemmene av ridderhuset i Zutphen, erklærer at det er bevist for oss: 1: At slekten Sweerts er en gammel og adelig slekt som nedstammer fra Landas i året 1228, slik det også er bevist for oss fra familiepapirer som vi har sett, og som var vanlige dokumenter på denne tiden, at de ofte er kalt riddere og skjoldbærere[knekter]/herrer. 2: At det erbevist for oss fra et diplom fra keiser Ferdinand III fra 30. mai 1652, at slekten Sweerts er akseptert som en gammel, adelig slekt, og erklærer at det samme gjelder i alle tyske og keiserlige ridderhus. 3: ( X.) 4: At det er bevist til oss fra ulike offentlige dokumenter, (X) ekteskapskontrakter og fødselsregistre (en anerekke) som begynner med Dirck van Landas, far av Jan Sweerts og som fortsetter til året 1650 (X..) (med) seksten følgende stamtrær. Deter også bevist for oss at de er ektefødte og ikke fra bastarder. (X) Actum Zutphen 12. juni 1769.

[7] De Vlaamse Stam utgis ikke lenger i dag.

[8] Riksmuseet, Amsterdam. Merket: K.O.G, Atlas Amsterdam, portefolio 2595A - en håndskrevet tekst som nesten ordrett tilsvarer teksten i Genealogie van Isak Sweers i De Nederlandsche Leeuw # 9, 1893. Manuskriptet kommer fra Het Oudheidkundig Genootschap, et selskap som eksisterte i årene 1855-85 og var blant initiativtakerne til Riksmuseet, hvor manuskriptet oppbevares i dag. Manuskriptet er skaffet til veie av SIEC-medlem Annette Sweerts i Amsterdam.

[9] Jæger (1934), s. 34. Her vises det til at NL 9 (1893) forteller at ekteparet Ahasverus og Judith hadde fem barn, men navn nævnes ikke, og det er korrekt at navn på barna ikke er nevnt i NL 9, slik Jæger hevder.

[10] Den komplette nederlandske teksten av det som omhandler Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche i De Nederlandsche Leeuw No 9 1893, er: Judith Sweers. Getrouwt met N. Creqi de La Roche, Capiteyn in Dienst van den Koning van Denemarken en Garnisoen houdende tot Noorwegen. Uit welk Huwelijk 5 kinderen, zo Zoonen als Dogters, van welker successie tot heden geen nader kennis. Haar Lighaem wierd overgebracht na Amsterdam en in de oude kerk in het graf van haer ouders begraven.

[11] Handelsforbindelsene mellom Norge og Nederland var svært livlige på 1600-tallet, slik at skipsleilighet for å frakte legemet til Nederland ikke bør ha bydd på noe stort problem. Se for øvrig: Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet (Flekkefjord Museum 2001). På samme måte må også AhasverusX legeme ha blitt brakt med skip fra Marstrand til Stavanger etter at han døde 15. januar 1678, men som en del av norsk innenriksfart fra et Bohuslen som for en stakket stund var på dansk-norske hender igjen.

[12] Kaptein var han riktignok bare det første året i Norge, fra sommeren 1657 til han ble offisielt avtakket 10. mai 1658 og senere utnevnt til major 24. november samme år.

[13] Se likevel omtalen av Salomon, parets formodentlig yngste sønn, i NST XXXIX hefte I (2003), s. 64, note 229.

[14] Ferwerda (1760).

[15] R. B. PrudXhomme van Reine: NUMAGA 1986, en artikkel om Arent Sweers (1575-1635), guvernør og remonstrant i Nijmegen. (Remonstrant: Religiøs bevegelse, se nærmere forklaring under 15. generasjon Arent Sweers.

[16] Se note 55.

[17] Se avsnittet Noen løsrevne transaksjoner, NST XXXIX hefte 1, s. 38.

[18] I henhold til René Lesage i Comité d'histoire du Haut-Pays, Fruges, Frankrike. De gamle genealogene nevner en Arnoul, Sire de Créquy, kalt den Gamle eller den Skjeggete allerede i 857, men etablerer anetavlen først tilbake til en Ramelin de Créqui, som i 985 grunnla Ruisseauville-klosteret ikke langt fra Créquy. I henhold til Lesage må man gå seks generasjoner frem, til Baudouin de Créquy død 1226/27, før man kan føle seg noenlunde sikker. Et epitafium - et gravmæle med innskrift - i Ruisseauville gir informasjon om ham. Baudouins far, Raoul, som det for øvrig settes opp et skuespill om ved slottsruinene i Fressin hver sommer, er derimot myteomspunnet og ikke dokumentert i kildene. Skuespillet er av god, gammel middelaldertype: Raoul er en korstogsridder som tas til fange av muslimene og dømmes til tungt straffarbeid. Han klarer å rømme først etter ti lange år, og når han etter mange strabaser kommer hjem, kjenner ikke hans kjære Adele igjen sin hardt prøvede ektemann. Hun har også fått en beiler i mellomtiden, all den tid alle tror at Raoul for lengst er død. Først når Raoul tar frem den ene halvdelen av gifteringen - den hanhadde delt i to for å ha til minne om sin elskede under sin lange ferd, og som hadde holdt motet oppe hos ham - og hun finner frem den andre halvdelen som hun har gjemt alle disse årene, ser beileren seg slått. Adele har fått sinRaoul tilbake, og historien har fått sin lykkelige slutt.

[19] En kommentar til det følgende kan være på sin plass. Hvis vi tar for oss to årstall som ser ut til å kunne festes direkte til individers livsløp X i motsetning til mange angivelser som må gjelde dokumenter skrevet lenge etter de ulike personenes død - ser vi at 3. generasjons Hendrik ble gift 1289, mens 13. generasjons Dirk var født omkring 1508. Det gir en gjennomsnittsalder på rundt 22 år før neste ledd kom til verden, gitt at Hendrik var født rundt 1265-70 [som er et anslag]. De tetteste generasjonene kommer mellom 5. og 10. ledd, der gjennomsnittsalderen synker til omkring 20 år, litt avhengig av hvor gamle 5. og 10. ledd var da de ble nevnt 1314 og 1430 (men: fordi 7. generasjons Jan er nevnt allerede i 1339, må vi anta at 5. ledds Hendrik ikke var helt ung da han ble nevnt i 1314). Det var vanlig å gifte seg tidlig og få barn raskt, slik at dette ikke er utenkelig, men mange av barna født i disse generasjonene er andre- eller tredjefødte, hvilket betyr at vi definitivt snakker om mange tidlige ekteskap hvis denne slektsrekken er riktig.

[20] I følge NL 8 (1893) hadde Dirk brødrene Gerlach; Gossuin, ridder av Landas, Guillaume, ridder, stamfar til huset Samion; samt Amaury VIII, ridder Heer.

[21] Som man ser for andre personer i slekten, er det ikke uvanlig at de er nevnt i dokumenter som må være laget en god stund etter at de selv var døde. Uten at vi har kunnet sjekket originalkildene bak Ferwerda, er det naturlig å tro at disse dokumentene i alle fall delvis kan dreie seg om ulike former for dokumentasjon av slektskap og familietilhørighet, slik adelens sønner og døtre til tider måtte fremskaffe for å bevise sin byrd. Spesielt ser vi at 8.til 11. generasjon alle er nevnt 28. mai 1430. Det vil være av stor interesse å etterspore både dette dokumentet og andre for å se hva Ferwerda virkelig har bygget på.

[22] Ferwerda (1760) nevner ytterligere ni generasjoner etter dette paret.

[23] I NL8 del II (1893) kalt Gerard Sweerts.

[24] Schildknaap: skjoldbærer eller knekt, lavere tittel i ridderstanden.

[25] Hva dette reelt sett innebar, er vanskelig å si, men vi ser i alle tilfelle at våpenet med Sweerts/LandasX sverdspisser eller sikk-sakk-mønster i rødt og sølv tas i bruk igjen allerede i 12. ledd, med Philippus Sweerts, som er stamfar både for den adelige Sweerts van Landas-slekten og for den gren som fører frem til Judith Sweers (17. generasjon). Se Heraldiske spor ovenfor.

[26] Anthonie Abraham Vorsterman van Oijen: Stam- en wapenboek van aanzienlijke Nederlandsche familien met genealogische en heraldische aanteekeningen (Groningen: Wolters, 1885-1890). - 3 bind.

[27] Riksarkivet i Nord-Brabant. Kommanderij van Gemert, 272, Inv.nr. 818, Neg.nr. 7-N2-37, Helmond 13. mai 1503. Dette seglet er ikke beskrevet i Ferwerda (1760), men funnet av SIEC v/Annette Sweerts.

[28] Det er logikk i at Sweerts-slektens sikksakkmønster i sølv og rødt ikke finnes på dette seglet, all den tid faren brøt med sin eldre bror i våpen og navn. Se også note 25.

[29] Legg merke til at dette er Ferwerdas notater fra 1760. Vi kjenner ikke til om gravstenen er bevart til vår tid.

[30] Noe av det som gjør at vi kan si at NL 8, del II er lite troverdig, er sammenblandinger av personer og ekteskap i den linjen som følger etter denne Jan Sweerts, sønn av 11. generasjon Dirck Sweerts. Der NL8 sier at en Jan Sweerts, født 1565, var gift med Alida van Bronckhorst, vet vi at hun var gift med Arent Sweers, født 1575 (se 15. generasjon). Fra tre kilder, Ferwerda (1760), NL 9 (1893) og PrudXhomme van Reine (1986) har vi opplysninger om at Lucia van Valkenburg var gift med Jan Sweerts de Weert (se 14. generasjon), mens NL8 her hevder at hun var gift med en annen Jan Sweerts de Weert, barnebarn av Jan Sweerts de Weer, født 1464 - som Ferwerda (1760) på sin side hevdervar gift med Elisabeth van Hofstad.

[31] Samme kommentar gjelder som for note 29.

[32] Kommanderij van Gemert, toegangsnummer 272, Inv.nr. 816, 3. mai 1503, Helmond, segl for Philips Sweers. Tilsvarende van Eyk-våpenet som vi finner i felt to på viseadmiral Isaac SweersX våpen [onkel av Judith Sweers gift med Ahasverus, se 19. generasjon]. Se omtale av viseadmiralens våpen blant annet hos van Oijen (1885-1890) og Johan.E. Elias: De Vroedschap van Amsterdam 1578-1795 (forleggeren Vincent Loosjes 1903-1905).

[33] Philippus Sweerts den yngres barnebarn Jacob Sweerts ble gift med Johanna Lopez de Villanova, datter av Marten Lopez de Villanova og Sara de Landas, og fra denne linjen stammer den adelige familien Sweerts de Landas, beskrevet med ytterligere seks generasjoner og til sammen 44 etterkommere etter Philippus Sweerts jr. i Ferwerda (1760). Ferwerda har fått med seg etterkommere født tett oppunder utgivelsen i denne delen av slekten, som for ham var hovedgrenen. Hvorvidt det er Sara de LandasX etternavn som bindes til Sweerts, eller om det er den gamle, agnatiske tilknytningen til Landas via Sweerts-slekten selv som gir opphav til det nye navnet, fremgår ikke hos Ferwerda. Kanskjeer det en kombinasjon av disse to slektsbåndene som ligger bak navnet Sweerts de Landas, eller Sweerts van Landas som de også kalles.

[34] Ferwerda (1760).

[35] R. B. PrudXhomme van Reine: Arent Sweers (1575-1635), regent en remonstrant te Nijmegen, Numaga årg. XXXIII utg. 3 & 4, s. 84-88 (Nijmegen 1986), en lengre artikkel om Arent Sweers, guvernør og remonstrant i Nijmegen.

[36] Annette Sweerts.

[37] PrudXhomme van Reine (1986) sier paret ble gift 1575, hvilket forutsetter at de to eldste barna ble født før foreldrene ble gift. NL 9 (1893) oppgir at de ble gift 1570.

[38] PrudXhomme van Reine (1986). Forfatteren sikter her til den grenen som starter med 13. generasjons Dirk Sweers. Både tidligere i historien og i andre grener finnes personer som har stått frem i samfunnet.

[39] Kildene avviker til dels sterkt hva barna angår, og vi har brukt den kronologisk siste av dem, PrudXhomme van Reine (1986), som mal. Ferwerda (1760) nevner tre sønner: Arnold (=Arent), samt Hans, kalt de Weert, og Jan som toindivider. PrudXhomme van Reine nevner to sønner og én datter: Alida, Jan (også kjent som Hans), samt Arent, og har konkludert at Jan og Hans er samme person. I tillegg nevnes Derck i en fotnote. NL 9 (1893) samsvarer med PrudXhomme van Reine: Barna var Aeltje (=Alida), Jan og Aernout (=Arent).

[40] PrudXhomme van Reine (1986) sier hun ble født 1571, mens NL 9 (1893) sier hun ble født 30. oktober 1561, ni år før foreldrene ble gift. Imidlertid viser det originale manuskriptet, som er brukt som grunnlag for NL 9 (KOG), at 6-tallet er overstrøket og erstattet med et 7-tall. Det riktige må altså bli 1571.

[41] I KOG er det vanskelig å tyde årstallet. 1638 er ti år feil i forhold til alderen 77 år som NL 9 oppgir, dersom fødselsåret 1571 er korrekt.

[42] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch.

[43] Ferwerda (1760).

[44] I følge PrudXhomme van Reine (1986), men NL 9 (1893) sier han ble født 12. februar 1571, og at han var 77 år da han døde 7. februar 1647 - hvilket er ett år feil hva alder angår. KOG gjenspeiler samme uoverenstemmelse. Dersom søsteren var født 1571, virker PrudXhomme van Reines angivelse av 1574 mer logisk i og med at det bare er 8 *1/2* måned mellom de to aktuelle fødselsdatoene i 1571.

[45] PrudXhomme van Reine (1986). Denne mulige sønnen er basert på gravboken i St. Stevenskerk i Nijmegen.

[46] PrudXhomme van Reine (1986).

[47] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch og navn fra Stam en Wapenboek

[48] Assuerus Coster (Koster) er av samme slekt som Gerhard Koster som i 1657 støpte den første morteren den norske hær brukte - se avsnittet om Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere. Klokker støpt av Assuerus Coster er fremdeles (2002) i bruk; i Amsterdam Westkerk henger den tyngste kirkeklokken i Amsterdam på 7509 kg., hvor navnet Koster er støpt inn i godset.

[49] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch.

[50] GAA, ekteskapsprotokoll.

[51] NL # 9, 1893 og Leenkamer Overijssel. Landsbyen Bronkhorst, hvor denne slekten kommer fra, ligger omkring 20 km nordøst for Arnhem i det østlige Nederland. Våpenet er en venstrevendt løve i sølv på rød bunn, og slekten kan føres i litteraturen tilbake til en Gijsbert van Bronckhorst, som levde 1140. Så vidt vi har kunnet erfare, er kildemateriellet sparsomt. Sentrale årganger mangler i de aktuelle arkivene i Deventer, og selv om vi vet at Willem og datteren Alida tilhørte denne familien, har vi ikke nok informasjon til å vise noen slektslinje.

[52] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch og Leenkamer Overijssel.

[53] Kilder, i henhold til R. B. PrudXhomme van Reine, er GAA, private arkiv, imp. Nr 21 og GA Nijmegen, samt dåpsprotokoller fra den reformerte kirke i Nederland.

[54] Digitale Stamboom Rotterdam, DTB Rotterdam begraven.

[55] 20. mars 1602 bevilget representanter for provinsene i De forente Nederland det Verenigde Oost-Indische Compagnie (VOC) monopol på den nederlandske ostindia-handelen, med uttalt mål om å hindre andre europeiske nasjoner i å gå inn i slik handel og endog med rett til å gå til krig mot republikken Nederlands fiender. VOC ble det største selskap av sitt slag, og var en maktfaktor i 200 år med avdelinger og fabrikker over hele Asia. Kompaniet hadde også myndighet til å prege mynt, og det norske uttrykket ikke en døyt verdt kommer av den gamle myntenheten duit som VOC utmyntet i enorme antall. Uttrykket forteller sitt om de nære forbindelsene som var mellom Norge og Nederland - noe boken Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet (Flekkefjord Museum 2001) gir en god innføring i. På Australias nordkyst finner vi øya Sweers Island, oppkalt etter en Cornelius Sweers som var blant VOCs rådgiverei Batavia, og blant dem som i 1644 autoriserte en ekspedisjon for Abel Janzon Tasman, sannsynligvis den første europeer som så denne lille øya. Vi har foreløpig ikke klart å plassere denne Cornelius Sweers i forhold til de andre navnebærerne.

[56] I henhold til PrudXhomme van Reine (1986), mens NL 9 (1893) sier han ble født 5. april 1609.

[57] Jæger (1934).

[58] GAA, ekteskapsprotokoll for Johannes Sweers og Maria Ophogen, hvor teksten i oversettelse lyder: Johannes Sweerts av Nijmegen, 23 år gammel, fulgt av sin halvbror Arent Sweers bosatt i Rouaensekaij, og Alida de Vinck av Amsterdam, 20 år gammel, fulgt av sin mor Marija Ophoogen bosatt på Koningsgracht.

[59] GAA, fordeling av arv 20. okt. 1639, familiepapirer for Sweers-slekten, nr. 8.

[60] Jæger (1934) s. 33

[61] Ferwerda (1760)

[62] J.B. Rietstap: Armorial General précéde dXun Dictionnaire des Termes du Blason, vol I (Baltimore, 1972 - reprod.): Landas: - Brabant (An 1426) Parti-émanché dXarg. et de gu., de dix pieces. C: Un bone iss. dXherm., entre un vol de sa- Cri.: LANDAS! L.: de gu. Et dXherm / Sweerts de Landas - Gueldre (Rec. du titrede baron, 24. nov 1816). DXor á deux herses de labour triangulaire, de sa., 1 enchef á sen. Et 1 enp. (Landas); au fr. a q. parti-emanche dXarg. sur gu. (Sweerts). Sur le tout dXor á lXaigle de sa. Brl. de gu. et dXarg. C.: lXaigle iss, la poitrine aux armes du fr.-q. L. DXarg et de gu. T.: deux Faunes au nat.

[63] Galbreath, D L & Jéquier, L: Manuel du Blason: p 113, hvor det heraldiske uttrykket parti-émanché beskrives som Xsikk-sakk-mønster på langsX - dette i henhold til Brian Timms på http://www.briantimms.com.

[64] Ferwerda (1760), tavle IX, bind III.

[65] Det samme er tilfelle i landsbyene Créquy og Fressin i Pas-de-Calais, Frankrike. Landsbyen Créquy har slekten Créquis våpen som sitt kommunevåpen, og Fressin har det samme, men med Phrixus og Helles gyldne bukk fra det greske sagnet om Jason og argonautene i et felt over crequieren (villplommetreet). Jean V de Créquy var på 1400-tallet ridder av Toison dXOr (det gyldne bukkeskinn) - derfor bukken i Fressins kommunevåpen.

[66] Våpenet finnes på viseadmiral Isaac Sweers mausoleum i Oude Kerk og på lakkseglet som hans sønnesønn, også hans døpt Isaac Sweers, brukte. Seglet finnes i Gemeentearchief i Amsterdam.

[67] Elias (1903-1905).

[68] Vorsterman van Oijen (1885-1890).

[69] Ferwerda 1760.

[70] Ferwerda (1760): X zyn Grafsteen met het Wapen van Sweerts en Geldrop en de vier Quartierentans nog gevonden word.

[71] Kommanderij van Gemert, toegangsnummer 272, Inv.nr. 816, 3. mai 1503, Helmond, segl for Philips Sweers.

[72] Inkluderer vi i tillegg det andre van Eyk-våpenet Elias og Vorsterman van Oijen sikter til - de tre brutte, vertikale stolpene i felt 3 på Isaacs segl - har vi hele tre våpen som binder slektene sammen.

Notater:

Kaptein i den Nederlandske hæren

Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche

Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer".



Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois.



Jonkheer Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers

Olaf Jæger skriver (1934): I en notarieprotokoll for Haag i 1647 er innført en kontrakt av 13. august 1641, hvorav det fremgår at kaptein (...*) Jean de Créqui dit la Roche, som nå var død innen 1647, etterlot enke Gjertrud Rengers og hadde sønnen Ahasverus.

* Olaf Jæger hevder at Jean de Créqui dit la Roche var i i kongen av Portugals tjeneste, noe som motvises av undersøkelser Sigurd Lambek gjorde vinteren 2001. Det er sannsynligvis denne feiltolkningen fra Olaf Jægers side i 1934som har ført til at det i en rekke senere publikasjoner hevdes at Ahasverus de Créqui dit la Roche var født i Portugal, en påstand vi ikke har funnet noe dekning for. Det synes i dag klart at det var sønnen Jean, Ahasveru' bror,som var i portugisisk krigstjeneste; se The SIEC Newsletter No 3, 2001 .

Deres far Jean de Créqui dit la Roche og moren Gertrude Rengers sees å være viet 3. juli 1612 i den hollandske kirke i Haag, men det kan ikke finnes at barna er født der i byen. Enken Gjertrud antok 27. juni 1648, da hun oppholdtseg i Monster, en landsby i nærheten av Haag, sin sønn «Joan de Crequi, seigneur de la Rosse», og sin svigersønn Syrus de Parcevall til sine formyndere, mens hun bodde i Vaisenhuset. Hun hadde således flere barn. Det er ikke usannsynlig at Jean de Crequi er den første av familien som kom til Holland, hevder Olaf Jæger, idet det sees at han i 1622 fikk tillatelse til å bebo et hus i Haag. Som offiser nevnes han allerede i 1607 og senere i 1621 og 1632 i hollandsk tjeneste ( ).

Stasjonert ved fortet Crevecoeur ved 's Hertogenbosch

Gerard i Monster melder følgende fra et dokument datert 1650, da enken Gertrude Rengers kjøper en frukthage i Monster:

Juffr. Geertruij Rommegers weduwe van Joncker Johan de Criqui in sijn leven Capiteijn over een compagnie voetknechten ten dienste deser landen ende Commandeur opt fort Creveceur. Oversatt: Jomfru Geertruij Rommegers, enke etter jonkheer Johan de Criqui i sitt liv kaptein over et infanterikompani i tjeneste i disse land og kommandør over fortet Creveceur.

Med "disse land" må menes Nederland, og Crevecour må nødvendigvis være fortet av dette navn like utenfor 's Hertogenbosch, en by ikke langt fra Tilburg i den sydlige del av Nederland. At familien var bosatt ved Crevecour undebygges av en opplysning fra 1636, da det den 4. mai dette året ble satt opp plakater om forlovelse - "Promesse de Marriage - mellom Cyrus de Perceval, kvartermester i Monsignor Wimberges refiment og Damoiselle Judith de Crequy, bosattved Crevecoeur. S e The SIEC Newsletter No 3, 2001 .

Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles

Fra Gerard, SIECs lokalhistoriker i Monster, fikk vi i august 2001 følgende opplysninger om Jean/Johan de Créqui, hentet fra en eiendomsoverdragelse for Gjertrud Rengers naboer året 1642, der det står at eieren på sydsiden er:

"Juffr. Geertruijt Rommegers weduwe van wijlen Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles ende capiteijn van een compagnie voetknechts ten dienste deser landen". Oversatt: "Fru Gertrude Rommegers, enke etter avdøde Junkheer Johan Kriqui,Herre av Walles og kaptein i et kompani til fots i tjeneste i disse land ".

Som Gerard kommenterer; dette indikerer for henne en formell adresse for en kvinne av stand, og for ham den laveste adelsgrad i Nederland (ofte misbrukt) og eiendomsrett/herskap til et samfunn kalt Walles. Vi kjenner ikke til hvor dette Walles lå; det kan også være en fonetisk staving av et annet navn, som Wallis, Wallers etc.

Dette dokumentet forteller oss også at Jean de Créqui dit la Roche var død senest 1642, idet Gjertrud Rengers er omtalt som enke.

Se også kommentar om "Heer van Veere" fra Annette Sweerts, 2. mars 2008.

Het Staatsche Leger

Vi finner Jean de Créqui omtalt i det nederlandske militærhistoriske verket Het Staatsche Leger, del III. Verket finnes i de Hoge Raad van Adels bibliotek.

I forbindelse med begivenheter i 1622 står på side 199 om dette huset i Haag: "Als bijzonderheid zij nog medegedeeld, da de petardier JOHAN DE CRÉQUI gezegd LA ROCHE in 1622 vergunning kreeg het petadierhuis, staande naast het leprosen-gesticht te 's-Gravenhage - tusschen het Zieken en den Rijswijkschen weg - te bewonnen."

I samme verk er tilsammen to eller tre personer ved navn de Créqui de la Roche omtalt; Jean eller Johan som er nevnt over, og sønnen Jean som er nevnt i bind V s 90, s 177, s 487 og s 493, og i bind VI finner vi Jean/Joan Créqui de la Roche omtalt på sidene 257 og 279. I dette bindet er betegnelsen "de" foran "Créqui" borte. Dessuten er navnet et sted (s 257) stavet "Crecqui de la Roche" - med en ekstra "c" i "Crécqui" - og med det likt den formen vi finner på et glassmaleri i Johanneskirken i Gouda.

Het Staatsche Leger er en nærmere studie verdt, ikke minst med tanke på de krigsbegivenheter Jean de Créqui var med på. Sannsynligvis vil vi kunne legge interessante biter til hans levnetsbeskrivelse ved å lese verket mer inngående.

Sierius Parchevaels eiendom i Monster

Gerard skriver i mars 2005 følgende i brev til meg: "Sierius purchased his house in 1641 from Jacob Schouten, brother of the deceased sheriff of Monster. It seems the Schouten family was the link that brought the Crequis to Monster. Jacob was an "engineer of the fortications". Sierius sold this house in 1649 to Arnoldus Sweers."

En "de la Roche" i Cirencester som leie-offiser i februar 1643

Min far Einar Berg siterer i brev av 3. mai 2000 fra boken "The English Civil War 1642-1651", hvor det på side 22 står å lese: "Monsieur de la Roche in charge of Royalist mortar at Cirencester in February 1643". Denne "de la Roche" nevnes blant "the experienced officers and foreign mercenaries" som tok tjeneste i England under borgerkrigen, og som vi ser handler det om en artillerist.

Er det i så fall en "de Créqui de la Roch"e vi her står overfor? Det er mulig, og hvis så kanskje Ahasveru' bror Bartholomy de Créqui dit la Roche. Her er teorien dog basert på tynt grunnlag. "de Créqui" er ikke nevnt, og navnet "de la Roche" er ikke helt uvanlig. Men: I 1642 takker den nederlandske mesterpetardier Bartholomy de Créqui dit la Roche av fra nederlandsk krigstjeneste, for så å dukke opp igjen i 1647 når han utnevnes til kaptein for petardierene.

Blant det arkivmateriale Sigurd Lambek fant frem høsten 2000 finner vi en Jeanne de Crequi født i London, England i 1646, datter av Kaptein i Artilleriet Barthelemy de Crequi. Denne Jeanne de Créqui ble begravet i Sedan, Frankrike den 28. februar 1681. Muligheten for at det er denne Barthelemy de Crequi det siktes til i "The English Civil War 1642-1651" er absolutt til stede. se The SIEC Newsletter No 3, 2001 - Military Notices.

Det kan være verdt å gå kildene til "The English Civil War 1642-1651" nærmere etter i sømmene. Kanskje kan også Het Staatsche Leger kaste lys over dette?

Feilaktige opplysninger på Family Search!

Iht mikrofilm Sigurd Lambek har fått fra mormonernes slektsarkiver i Salt Lake City og meddelt meg 25. mars 2000, er Jean de Crequi dit la Roche født i den Haag, Holland i 1585. Kilde til disse opplysningene i Salt Lake City er en Haakon Magnus Olsen - ellers ukjent for arkivet i Salt Lake City, men de er meddelt dem i 1968. En del andre opplysninger omkring Ahasverus de Créqui dit la Roche i samme kilde er noe upresise, f.eks. med hensyn til barn av 2. ekteskap som påstås være født i Nederland og andre barn av 1. ekteskap hvor fødselsdato iht Haakon Magnus Olsen stemmer overens med dåpsdato i andre kilder.

Uansett er dette det eneste sted vi foreløpig har sett antydning av fødselssted og -år for Jean de Créqui dit la Roche; altså den Haag 1585.

Den samme Olsen nevner at Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers hadde følgende barn:

Joan de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1613 (Det må være sønnen "Jean" det siktes til (se over, hvor navnet Joan de Crequi, seigneur de la Rosse fremkommer)

François de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1617

Ahasverus de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1620 (jfr. teorien om Ahasverus de Créqui de la Roche's fødselsår 1617 iht silkekledet (red. anm.))

Det ser ut til at hva Olsen her har gjort, er å analysere artikkelen fra Olaf Jæger i NST IV, 1934. Her er "Joan" nevnt, og naturligvis Ahasverus. I tillegg nevner Jæger muligheten for at den berømte franske marskalk og kommandant over "dronninghæren", François de Créqui, kan være bror av Ahasverus - eller rettere: Han sier at hollandske arkiver sier at intet ser ut til å være i veien for at så er tilfelle. Som det fremgår av kapittel 2.2 på disse sidene,kan vi klart avvise muligheten, mens Olsen altså har tolket Jæger notsatt og "hele veien frem", og gjør François til en bror av Ahasverus - hvilket han altså ikke var.

I det hele tatt føler vi at det ikke kan stilles tillit til noen av opplysningene som fremkommer på FS i dette tilfellet, hverken om fødselsår, -sted eller annet - med unntak av de opplysningene som er bekreftet andre steder.

Tilsammen minst syv søsken!

Iht opplysninger Sigurd Lambek høsten 2000 fikk fra Centraal Bureau voor Genealogie in Den Haag skulle Jean de Créqui de la Roche og Gjertrud Rengers ha hatt i det minste tre barn ( se SIEC Newsletter No 3 ):

Johan de Créqui (sometimes also called de Créqui de la Roche),

Ahasverus de Créqui gezagd dict La Roche and

Judith de Créqui.

Iht opplysninger mottatt august 2001 fra SIECs kontakt Gerard i Monster finner vi følgende arvinger etter Jean de Créqui de la Roche og Gjertrud Rengers, her nevnt i tilfeldig rekkefølge:

Jan

Judick

Bartholomeus

Maria

Ahaswerus

Geertruij

I tillegg ble en navnløs sønn begravet den 2, september 1650.

Dette siste fremkommer av regnskaper fra han som ringte med kirkeklokkene under begravelser. Inntekten fra denne tjenesten ble brukt til fattigdomsomsorg, og et regnskap var påkrevet. Her står:

2- 9-1650 de soon van Joefvrou Laros in de kerck begraven 3

Sagt med Gerards ord: It indicates that the son of Mrs. Laros was buried. He was buried in the church and the church bells rang for 3 poses, which is 1 hour. The name of the son is not given, it was not relevant to the man who made the list, but he did write down the name of the person to pay him. Poor people were buried outside the church in the graveyard. For children and poor people buried in the graveyard the bells rang 1 poos; the bells went for 11 poses for a wealthy farmer, and for 33 poses for the local squire, representant of the Heer van Monster (at that time the Prince of Orange).

It means that Jan Crequi and Geertruid Rengers had at least 7 children, of which 6 survived both their father and mother. The father died before 22-4-1642. The mother was buried 19-4-1654.

Vi kjenner igjen Ahasverus fra alle kildene, Jean fra to av dem (og kanskje alle), og Judith er kjent som Syrus de Parcevalls kone. Disse tre kan plasseres med sikkerhet. Haakon Magnus Olsen nevner en François de Créqui som vi ikke finner igjen blant arvingene; kanskje kan dette være den navnløse sønnen som begraves i 1650? Vi har ikke belegg for å hevde dette, men nevner muligheten.

Notarieel Archief 6038, notaris Jeremias Lammens te Monster. 19-4-1654

En notarieprotokoll signert den dagen Gjertrud Rengers ble gravlagt den 19.april 1654 er svært interessant:

XJonkheer Sierius de Parsevael [signerer] gift med Judick de Crequi [signerer] og Jonkheer Ahasverus de Crequi [signerer] for dem selv, som barn av den avdøde Jonkheer Johan de Crequi Sr. de la Rosse og jomfru Geertruijt Rengers.De forlater husholdet til sin far og mor og overlater det til deres to brødre Jonkheer Johan og Bartholomeus de Crequi og deres to søstre jomfruene Geertruijt og Maria de Crequi som skal opprettholde husholdet mellom de fire.X

Vitner: Jonkheer Bartholomeus de Crequi [ridder er XridderX, heer betyr XherreX, men betegnelsen ridderheer er uvanlig] som bor i Den Haag [han signerer: B. de Crequi chevalier de la Roche] og Vranck Claesz Colen [signerer]

Notarius publicus Jeremias Lammens har også signert dokumentet.

Se egen side hvor dette er presentert: Trykk her!

Beste- og oldeforeldrene?

Teoriene om hvem som kan være Jean de Créqui dit la Roches foreldre og besteforeldre må i sannhet sies å være usikre og ikke mer enn hva de er: Teorier. Charles Delgobes og Axel Kielland stilte på slutten av 1800-tallet opp en mulig anetavle basert på en analyse av Jæger-tavlen. Den presenteres nedenfor, og må fremdeles sies å være like aktuell som de nye teorier vi kan stille opp på bakgrunn av undersøkelser Sigurd Lambek gjorde på vegne av SIEC høsten 2000/vinteren 2001. Disse funnene står nærmere omtalt under The SIEC Newsletter No 3, 2001. Omtale av tittelen jonkheer som kan knyttes til Ahasverus de Crequi dit la Roche samt hans bror og far finnes i kapittel 6 .

Teorier basert på SIECs undersøkelser 2001

1. ledd Jean de CréquiJean de Créqui, quincailler (1581), senere fondeur (1585), gift med Jeanne Femmelart, Sedan, France. I 1885 er konen omtalt som Jeanne Fomelan. En Esther de Crequi, gift med Gerard de Blene 19 februar 1589, kan muligens være en søster av Jean. Disse tilhører alle Eglise Wallone i Sedan, en protestantisk kirke.

En quincailler er en jernvarehandler, som også kunne handle med våpen. Tittelen fondeur beskriver en metallstøper som lager kanoner, klokker, statuer osv. Det er en naturlig sammengheng mellom de to yrkene. Senere de Créquy'er i vår famile er artillerister og petardierer, noe som også henger naturlig sammen med denne Jean de Créquy i Sedans yrke.

Datter: Jeanne, døpt 25 mai 1581 i Eglise Wallone (EW), Sedan, Frankrike

Sønn: Bartelemy de Créqui bapt. 21 Mar 1585 EW.

Teoretisk (!) har denne Jean de Créqui også sønnen Jean, gift med Gjertrud Rengers.

29. november 1594 mottas en Daniel de Crequi som medlem av Eglise Wallone i Amsterdam.

2. ledd Jonkheer Jean de Créqui, gesigt Larosge

Her er vi på sikker grunn: Jonkheer, Captain Johan de Crequy gesigt Larosge gift med Jouffrouwe Geertruijt Rengers 3 juni 1612 i Grote eller St. Jacobskerke i Den Haag. Veldig lite vites om denne Jonkheer, kaptein Johan (Jean?) de Crequy og hvor han kom fra. Det er kvalifisert gjetning når vi teoretiserer at han var en sønn av Jean de Créqui i Sedan, nevnt 1581. Hvordan Daniel de Créqui passer inn i dette bildet, er kanskje også noe som kan undersøkes nærmere?

Til høyre, fra topp, signaturene til henholdsvis Ahasverus de Crequy dit la Roche, moren Gertrud Rengers, broren Jean de Crequi de larochie og søsteren Judiet De Créquy. Signaturer fra ulike nederlanske arkiver 1647-55.

Militærsamlingen "Wakker" ved Centraal Bureau voor Genealogie i den Haag har fragmenterte biter informasjon, blant dem et notat fra 1632 som sier at Jean de Crequy kalt La Roche var ved Brederode Regiment. Det antas at han hadde i alle fall tre barn:

Jonkheer Johan de Créqui (av og til også omtalt som de Créqui de la Roche),

Jonkheer Ahasverus de Créqui gezagd dict La Roche

Judith de Créqui.

Det er to ting som knytter de Créquy'ene nevnt i Sedan teoretisk sammen med Jean og Ahasverus som vi kjenner. Det ene er profesjon - som kan gi en indikasjon - og det andre er religion. Men: Adelens sønner var ofte offiserer, og hugenottene har uten tvil fått sine tilhengere også blant de Créqui'ene under denne tiden preget av religiøs uro.

Iht SIECs kontakt i Monster, Gerard, hadde Johan de Créqui og Gjertud Rengers seks arvinger: Jan, Judick, Bartholomeus, Maria, Ahaswerus og Geertruij.

Målt mot Delgobes og Kiellands teorier står ovennevnte ikke sterkere, - og kanskje heller noe svakere? Delgobes og Kielland baserer seg på en analyse av Jæger-tavlen:

Delgobes og Kiellands teorier fra 1800-tallet



I boken «Familien Kielland med dens kognatiske ascendents» (Axel Kielland, Christiania 1897) utstyres Ahasverus de Créqui med både beste- og oldeforeldre (fotnote på side 230). Vi kjenner til faren Jean de Crequi, dit la Roche ogmoren Gjertrud Rengers fra Jægers artikkel, men kan vi stole på Kiellands øvrige opplysninger? Våpnene og navnene samsvarer med Jæger-familiens gamle våpentavle, men Axel Kielland har satt dem i forhold til hverandre. Kielland oppgir ingen fornavn på leddene foran Jean de Créqui og Gjertrud Rengers, og det kan jo være litt foruroligende?

Vi ser også at genealogen Charles Antoine Delgobes (f. 1844) antyder den samme anetavlen i noen håndskrevne notater vi finner i hans samlinger (Riksarkivet i Oslo, Delgobes, film 863, de Crequi). Her finner vi også gjengitt den samme våpenavlen som Olaf Jæger viser til, men i en litt annen strek. Blant annet mangler røttene på de syvgrenede plommetreet i de Crequi-våpenet hos Delgobes, mens de - rettmessig - er med i Jæger-familiens våpentavle. Jeg kjenner ikke til hvilken kilde Delgobes har brukt, men kanskje er det tavlen i Berner-familiens eie vi her ser?

Se kapittel 3 for nærmere presentasjon av våpenskjoldene.

Om tavlen i Berner-familiens eie

To solide bøker omtaler Berner-familien i Norge: «Berner, en norsk slekt i 300 år», utgitt av Slektsforeningen Berner, Oslo 1984, og «Slekten Berner i Norge», av Jørgen H. Berner, Cammeyers Boghandel, 1947.

Med hjelp av Axel Kiellands bok «Familien Kielland med den kognatiske ascendents» kan vi utlede Berner-familiens slektskap med Ahasverus de Crequi. Fordi Berner-familien i tillegg til Delgobes er de eneste som angir en potensielle anetavle, kan det være interessant å se på hvor nær knyttet de er til de Crequi'ene. I 11. kapittel ser man at kjøpmann Joachim Berners kone Jacobæa Berner, født Kastrup, er direkte etterkommer etter Johanna (Jeanne) de Crequi, datter av oberstløytnant Ahasverus de Créqui dit la Roche.

(Vær forøvrig oppmerksom på en feil i anerekken slik den er presentert i «Berner, en norsk slekt i 300 år», der en "Dorothea de Créqui de la Roche" oppgis å være gift med prost Niels Brostrup. Prost Brostrup var gift med DorotheaJuditha Diurhuus, datterdatter av Johanna (Jeanne) de Crequi, og nevnte "Dorothea de Créqui de la Roche" finnes ikke.)

Men vi vet altstå via hvilke aner tavlen kom i familien Berners eie. Begge tavlene - både Jæger-tavlen og Berner-tavlen - er etter alt å dømme overlevert fra samme kilde, nemlig Ahasverus de Crequis eldste barn, datteren Jeanne de Crequi.

Spørsmålet blir: Hva visste man for 100 år siden som gjør anetavlen i Kielland-boken troverdig? Hva visste alle disse kvinnene, Jacobæa Berner, hennes mor Nille Prahl og bestemoren Dorothea om Crequi-tavlen? Når oppsto anetavlen?Og hva kan vi utlede? Og ikke minst: Hvor hadde Delgobes sin Crequi-anetavle fra? Kan vi anta at Delgobes-tavlen har samme opphav?

En konklusjon er umulig, men to muligheter synes åpne: a) Anetavlen i Kiellands bok er troverdig og til å stole på, og b) den er en slags variant av Delgobes- og Jæger-tavlene, der slektskapet fremkommer som en konsekvens av våpenskjoldenes plassering.

Foreløpig finner jeg grunn til å la anetavlen få stå som eneste hint om en sammenheng. Vi kan holde oss til Delgobes egen kommentar på sitt håndskrevne notat: Det er en «formentlig anetavle».



de Crequi-våpenet i Johanneskirken i Gouda, Nederland

T.h.: Utsnitt av bildet som vises på St. Johanneskirkens internettside fra Gouda, Nederland, med de Crequi'enes våpenskjold i nedre vindu t.v. Gjengitt med tillatelse fra St. Johanneskirken.

I St. Johannes-kirken i den nederlandske byen Gouda finner vi en rekke vakre glassmalerier fra langt tilbake i tiden. Vi er blitt gjort oppmerksom på disse av den franske genealogen Réne Lesage som var blitt fortalt at de Créqui-familiens adelsvåpen var gjengitt i ett av disse vinduene. Dag Strømsæther fant på bakgrunn av dette frem til en internettside hvor dette bildet er gjengitt (se utsnitt på denne siden. Våpenet befinner seg nederst til venstre i det nederste vinduet). Den observante leser vil se at våpenskjoldet er korrekt i form, men feil i farger.

På bakgrunn av dette tok jeg kontakt med Maurits Tompot, som arbeider ved St. Johanneskirken. Fra ham, og fra Andrea Gasten som arbeider med en akademisk analyse av disse glassmaleriene, har vi fått vite at det virkelig er de Créqui-våpenet som er gjengitt i kirken.

Andrea Gasten skriver i brev av 29. april 2000 bl.a. følgende: "Maurits Tompot has asked me to reply to you on the arms of Créqui in panel 6a of window 6 in Gouda. The inscription in the glass reads ''Crecquy''. The silver field is probably the result of an incorrect restoration, as in both 17th-century drawings after this window, the field is gold, as it should be. The arms are those of one of the great-great-grandmother of Jan van Ligne: Jeanne de Crequi who was married to Jean de la Tremouille ."

Jeanne de Créquy og Jean de la Tremouille finner vi igjen som datter og svigersønn av Jean IV de Créquy i den franske adelsfamilien.

Maurits Tompot har gitt utfyllende informasjon om vinduene, og gjengir dette fra den lille boken "Heraldische Gids van de Goudse Glazen door Hr. A. ten Bruggencate." - eller "En heraldisk guide til Gouda-vinduene, av Hr. A. ten Bruggencate". Tompot skriver: "The author is pointing at the mistakes made during former restaurations. Pieces of glass or coat of arms have been mixed or changed of place. I boken står på nederlandsk om de Créqui-våpenet spesielt:"8. Het veld van dit wapen is als zilver aangegeven. doch Crequi voert: in goud een rode kriekelaar... ".

de la Roche = Rotselaar?

Videre knytter det seg et interessant fenomen til dette vinduet. En av de andre familiene som er vist heter "Rotselaar". Dette er den nederlandske versjonen av "de la Roche". I "Heraldische Gids van de Goudse Glazen" står Rotselaar omtalt som følger: " 14. Het onderschrift is onjuist en moet zijn: Rotselaar. De drie lelies moeten afgesneden voeten hebben...". Våpenskjoldet har altså tre avkuttede liljer, forstår jeg språket riktig. De franske liljene er mye brukt i våpenskjold i Nord-Frankrike og områder i nærheten, og vi finner en slik lilje i de Lys/de Leis-familien på våpenskjoldene. Men det rimer ikke med gjengivelsen vi har av våpenskjoldet for la Roche-familien på Jæger- og Delgobes-tavlene.

Vi har ingen andre hentydninger enn dette å gå etter pr dato, men det kan være verdt å undersøke muligheten for en kobling mellom denne Rotselaar-familen og navnet de/dit la Roche knyttet til Jean og Ahasverus. På den annen side:Det ville jo være merkelig at man i Nederland skulle velge å bruke en fransk form av et hollandsk navn. En kobling mellom Rotselaar og de la Roche kan synes søkt. Men kan koblingen gå andre veien? Kan Jean og Ahasverus' navn ha blitt "hollandisert" i én familiegren, og beholdt i fransk form i deres? Av analysen i avsnittet nedenfor ser vi at disse mulighetene er lite sannsynlige.

Fører dette til Jean de Créqui dit la Roche?

Med de la Tremouille-familien har vi å gjøre med en direkte kobling mellom den franske adelsfamilien de Créquy og en hollandsk gren. Men fører dette oss til Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche? Det ser ikke slik ut.

De 16 våpenskjoldene på hver side av vindu nr 6 i kirken representerer henholdsvis Jan van Ligne og Margaretha van der Marks forfedre, samtidig som de to våpenskjoldene i midten representerer de to sponsorene som betalte for vinduet (Jan van Ligne og Margaretha van der Mark). Dette er opplysninger som er meddelt fra Andrea Gasten til Sigurd Lambek:

Plasseringen av våpenskjoldene til Jan van Lignes forfedre ( se bilde av høyre vindu gjengitt ovenfor ):

Venstre kolonne: Høyre kolonne:

Ligne Bergen-Brabant

Halewijn Strijen

Barbancon St. Simon

Ghistel Kuilenberg

Abbeville Bergen

La Tremouille Rotselaer

Rely Saarbrucken

Créqui Heemskerk

Plasseringen av våpenskjoldene til Margaretha van der Marks forfedre (venstre vindu i Johanneskirken i Gouda):

Venstre kolonne: Høyre kolonne:

Mark Egmond

Montfort Bergen

Bouchart Kuilenburg

Naaldwijk Zevenbergen

Virnenburg Meurs

Croy St. Simon

Flanders Ville

Rapors Vianen

Sigurd Lambek gjør oppmerksom på at mange feil har oppstått under restaureringer og reparasjoner av vinduene (jfr fargene på de Creqúi-våpenet). Navnene ovenfor må derfor ikke tas for å være helt sikre.

I denne sammenheng vil det være naturlig at vi forholder oss til Jan van Lignes forfedre. Vi ser at ingen av våpenskjoldene stemmer overens med dem vi finner på Jæger-tavlen ( se 3. kapittel) . Samtidig har vi fått vite at " Rotselaer" er synonymt med "de la Roche" på nederlandsk. Denne familien finner vi som nr tre fra bunnen i høyre kolonne, noe som tyder på at også denne familien er tippoldeforeldre av Jan van Ligne, som Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille. Er plasseringen av våpnene på glassmaleriet konsekvent, var Rotselaer i så fall gift med Heemskerk (sammenlign plasseringen av Créquy og la Tremoille).

Vi finner også at "Jean III de Lannoy født 1410, sønn av Jean II de Lannoy og Jeanne de Croy. Gift 2. gang med Jeanne de Ligne, datter av Michael de Ligne, Baron de Barbencon. Denne Jean III var seigneur of Lannoy, de Lys, de Bossuit, de Rumeur" (se de Lys/de Leis-familien) . Her finner vi en kobling via Jean III de Lannoy til navnet "de Lys" fra Jæger-tavlen, men vi må helt tilbake til tidlig 1400-tall for å finne denne koblingen. Hans mor var en "de Croy", et navn vi også finner igjen blant Margaretha van der Marks forfedre.

Altså: Rotselaer (hvis de kan kalles "de la Roche" i det hele tatt - ser ut til å kunne knyttes til vinduet omtrent like langt tilbake som Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille (tidlig 1400-tall) , og "de Lys" kobles via JeanIII de Lannoy til en like tidlig eller endog tidligere tidsalder.

Hvor langt tilbake kan vi regne med at "de la Roche" og "de Lys" er knyttet til Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche? Det første navnet bærer de jo, så det kan knyttes nært til dem både i slektskap og i tid - uten at vi vet hvor langt tilbake det går. Rotselaer knyttes til Gouda-vinduet til et langt tidligere tidspunkt, og det har en nederlandsk form fremfor Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roches franske form. Vi kan altså med stor sannsynlighet utelukke sammenheng mellom dem.

Navnet "de Lys" antydes av Delgobe og Kielland å være knyttet til Jean de Créqui dit la Roches bestemor. Hvis han var født ca 1585, kan vi tro at bestemoren er født omkring 1510-1540 en gang. Omkring de Lys-navnet kan vi verken bekrefte eller utelukke noe som helst. Navnet står der, knyttet både til Jean og Ahasverus de Créqui gjennom Jæger-tavlen og til Jean III de Lannoy gjennom tittel, men nærmere noen løsning er vi ikke.

Videre kjenner vi noenlunde godt til Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille s etterkommere, ikke bare frem til Jan van Ligne. Ingen steder finner vi koblinger mot noen navn på Jæger-tavlen. Skulle det likevel være en forbindelse, er den i så fall skjult for oss pr idag.

Gouda-vinduet har med andre ord ikke ført oss nærmere en løsning, men vi har sett at de Créqui-familien er nært knyttet til Nederland i alle fall gjennom denne grenen.

Broren Jeans fire barn - og ikke Ahasverus de Créquis barn slik Olaf Jæger antyder

I Olaf Jægers artikkel av 1934 nevnes ytterligere fire barn Ahasverus de Créqui dit la Roches angivelig skal ha hatt med sin første kone Judith Sweers. Alle var født i Nederland på 1650-tallet, mellom Catharina og Frederik som ernevnt ovenfor. Jæger's beskrivelse av disse fire mulige barna i hans artikkel fra 1934 - av hvilke to antagelig døde som barn - er svært uklar. Ingen av dem er nevnt i Norge. Disse fire barna var: Johannes døpt 23/5/1655, Aradinadøpt 21/1/1657, Aradine døpt 30/6/1658 og Johannes døpt 5/11/1659.

Iht undersøkelser Sigurd Lambek har gjort i nederlandske arkiver høsten 2000, var disse fire iht kirkebøkene i s-Gravensande ikke barn av Ahasverus, men av hans bror Johan (Jean) de Crequi.

Det står ikke angitt hvem som var Johans kone og dermed mor til barna, men Gertrude de Crequi (f. Rengers), hans mor, er angitt som vitne.

Internt i SIEC har vi lenge fundert på hvordan det kunne ha seg at Ahasverus de Crequi dit la Roche kunne være far til disse barna, all den tid han reiste til Norge i 1657 og i alle fall ville hatt problemer med å være far til deto sistnevnte. Et annet stort spørsmålstegn ble reist ved at ingen av disse barna var nevnt i Norge, selv om to av dem iht Jæger var døde som spedbarn.

Vi kan med dette glemme ulike forklaringsvariabler for hvordan Ahasverus de Créqui dit la Roche likevel kan ha vært far til de to sistenvnte barna - ved at han returnerte til Nederland så snart han kom til Norge og ved at han muligens kunne ha returnert til Nederland sommeren/høsten 1658. De var barn av hans bror!

Ikke bror av marskalk François de Crequi!

Olaf Jæger skriver i NST IV, 1934, at hollandske arkiver mener det ikke er noe i veien for at Ahasverus de Créqui kan ha vært en bror av marskalk François de Crequi som deltok i Tredveårskrigen, og under «Dronningens krig» var kommandant over Rhin-hæren. Denne teorien kan tilbakevises. Tanken om at de to skulle være brødre hadde ikke blitt tatt opp til diskusjon her hvis ikke Jæger hadde nevnt muligheten. Siden han likevel lar antydningen stå åpen, ser jeg litt nærmere på den nå.

Sigurd Lambek har sendt meg nedenstående opplysninger om marskalk François de Créqui og hans nærmeste familie. Lambek baserer sin viten på F. A. de la Chenaye-des-Bois i «Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France»: «Jeg vet ikke hvordan Olaf Jæger kan si at de hollandske arkiver mener at det ikke noe i veien for at han kunne være en bror. François hadde tre brødre, og hvis der var en annen bror, skulle han også være der, - for denne gren av familien var høyadel, meget rik og som man sier, «crême de la crême».

Marechal de France, François de Crequis far og søsken:

Far: Charles II de Crequi, Sire de Créqui et Canaples, død 15. mai 1630. Barn:

Charles III de Créqui Duc de Crequi- Prince de Poix-General, født 1624 død 13. februar 1687.

François de Créqui død ung.

Alphonse de Créqui Duc de Lesdiguires, født 1626, død 5. august 1711. Ingen barn

François de Créqui Marechal de France Marquis de Marines, født 1629 død 1687. 2 sønner:

Francois-Joseph 1662-1702 Ingen barn

Nicholas-Charles 1669-1696 Ugift.

Hvis det var en annen bror, skulle han uten tvil også ha plass her. Han ville ikke være en liten offiser i et annet lands armé, når familien var i høyeste nåde hos den franske kongen, med titler som hertug, general, Guvernør av Paris etc., etc. «Så der er sikkert ikke noget», avslutter Lambek. Skulle Ahasverus ha vært bror av marskalken, ville han dessuten ha vært eldst av brødrene, arvet tittelen og slett ikke slått seg til tåls med en offiserskarriere iNorge!

Og, ikke minst: Charles II de Crequi var ikke Ahasverus de Créqui dit la Roches far.

Det som kan synes klart, er at Ahasverus ikke har vært i svært nær slekt med sine samtidige Crequi'er øverst på den franske rangstigen. Er han søskenbarn (neppe!), tremenning, firmenning av marskalken? Vi bør nok lete noen ledd bakover før vi finner deres felles aner.



de/dit la Roche, eller hva?

Roche-navnet har uklar opprinnelse og mening. I «Norges Historie» fra 1911 antydes det at Ahasverus de Créqui fikk tilnavnet «la Roche» - «Klippen» - for sin tapperhets skyld.

I hollandske militærarkiver finner vi, med ett unntak, bare formen "de Créqui de la Roche». Unntaket er den hollandske formen av "dit" på Ahasverus' far: «Johan (Jean) de Créqui gezegd la Roche» - eller «kalt» la Roche, nevnt i 1622 som petardier. (Kilde: Het Staatsche Leger 1568-1795, s. 199, De Koninklijke Militaire Academie, Nederland 1915). Både Ahasverus' bror samt ytterligere én offiser med samme etternavn nevnes som "de Créqui de la Roche". For Ahasverus' del ser derfor historien om det romantiske og heroiske tilnavnet "Klippen" fra "Norges Historie" ikke ut til å medføre riktighet.

Våpentavlen i Jæger-familien viser våpenskjoldet med navnet Roche, og Kiellands/Delgobes anetavler viser at en «la Roche» var Ahasverus de Crequis oldemor på farssiden - altså fremstår her et familienavn uten "tilnavnsformen" dit.

Navneformen kan hverken bekreftes eller avkreftes - teorien om "Klippen" unntatt. Navnet «de la Roche» dukker riktignok opp som inngifte til en yngre sønn i adelsfamilien, men dette er allerede på 1200-tallet og har neppe noe med«vår» la Roche å gjøre.

Forøvrig er Jean de Crequi, Ahasverus' bror, også omtalt som "seigneur de la Rosse» i nederlandske kilder. Om det er tilnavnet «dit la Roche», familienavnet «la Roche» fra våpentavlene, «de la Ross» slik Coucheron staver det, eller «dit la Rochie» som det står stavet på silkekledet som er korrekt - det er i seg selv en liten utfordring. Svaret - hvis vi noensinne finner det - kan kanskje hjelpe oss videre. Jeg holder en knapp på at korrekt form skal være "Roche" - men holder muligheten åpen både for "de" og "dit". Vår tidligste kilde, de nederlandske arkivene, gir oss som sagt begge mulighetene.

Nederlandske arkiv opererer med en rekke varianter både av Créqui og Roche ( Sigurd Lambek, 2001 ): de Créqui, de Crequy, de Creki, de Cressie, de la Roche, de la Rosche, de la Rossie, gezagd La Rosge, dit la Roche etc. Spesielt er forvirringen stor på sent 1500'- og tidlig 1600-tall.

I norske militærkilder (Ovenstad) brukes "dit la Rochie" som familienavn på begge offiserene ved navn Ahasverus de Créqui - både den vi omtaler i denne artikkelen og sønnen som var fenrik ved Bergenhus nasjonale infanteriregimentfra 1688 til 1692 (Ovenstad bruker sideformen "de la Roche" om Ahasverus d.e.). Ikke minst skriver Ahasverus de Créqui dit la Roche d.e. selv "dit LaRochie" i sin signatur ( se kapittel 5 ). Sønnen var født 1671 i Stavanger og sønn av Ahasverus' 2. kone, Mette Riisbrich.

Ovenstad lister dem med andre ord under «r» for Rochie, ikke under «c» for Crequi. Om dette skyldtes at han - og sønnen med - omtalte seg selv som «la Rochie», eller om det er senere arkivarer som har gjort det på den måten, det vet vi ikke. En sønn av Ahasverus de Créqui d.y., Solomon, gikk forøvrig under navnet Solomon Ahasverussen dit la Rochie. Han brukte altså ikke Crequi-navnet overhodet.

Vi vet ikke hvor la Roche-navnet dukker opp, og heller ikke hvilken vekt vi skal legge på det. Det samme gjelder hans øvrige forfedre som er nevnt på Jæger- og Berner-tavlene. Bare de Créqui har vi nærmere kunnskap om. I Jæger- og Berner-familene ser vi at det er dette navnet - de Créqui - som har hatt en viss "hevd".



Den (forvirrende) politiske virkelighet på Jean de Créqui dit la Roches tid - en kort og ufullstendig innføring

Dette avsnittet er ment som en slags rask innføring i noen av de sentrale begivenheter som foregikk i Europa på Jean de Créqui dit la Roches tid. En slik kort fremstilling vil nødvendigvis bli både overfladisk og ufullstendig. Jeg ber leseren ta dette avsnittet for hva det er, og heller bruke det som inspirasjon til å lese andre og grundigere kilder for å gå dypere inn i materien.

For å si det kort: Europa sto i brann mot slutten av 1500- og langt inn på 1600-tallet. Dette var tiden for 30-årskrigen som etterhvert skulle utarme Europa og bringe millioner av mennesker til en tidlig grav. Når krigsspøkelset hvilte, tok sulten over, og slik gikk det i tiår etter tiår. Et forsøk på å analysere hvem som var med hvem og hvem som sloss mot hva på denne tiden kan være vanskelig, ikke minst fordi allianser og fiendskap kunne skifte omtrent over natten.

Det var en kamp mellom mange krefter. Katolisismen og protestantismen sto steilt mot hverandre. Føydaladelen begynte å se sin makt svinne hen i en verden hvor byene og borgerskapet kom sterkere til sin rett, og ikke minst begynner vi nettopp på denne tiden å se sterke statsdannelser. Nasjonaltanken begynner å våkne som et begrep, og kongene befester sin makt på bekostning av adelens innflytelse.

Hugenottkrigene 1562-92

Det kan tenkes at Jean de Créqui de la Roche eller noen av hans forfedre flyttet nordover til De forente Nederland av religiøse grunner. Det kan stemme med en teori om at de var hugenotter. På slutten av 1500-tallet sto katolikkene sterkt i nord-provinsene i Nederland, mens kalvinistene sto sterkt i sør. Da Spania og habsburgerne mistet makten i nord, vant de protestantiske bølgene raskt gehør der, mens katolisismen fant nytt fotfeste i de provinsene som i dag utgjør Belgia. Livet endret seg til det negative for den ikke-katolske delen av befolkningen i sør, mens De forente Nederland i nord kunne by på langt friere forhold.

Teorien om at Jean de Créqui dit la Roche var hugenott passer med forholdene i Picardie, som på 1570-tallet var arnestedet for "Ligaen til forsvar for den hellige katolske kirke". Henrik av Guise sto bak det katolske opprøret somgjorde slutt på alliansen mellom politikere og hugenotter, og vi ser av kartet over Frankrike under hugenottkrigene 1562-92 at Crequy befant seg (såvidt) innenfor det området som var underlagt Guisernes liga. Var Jean de Crequi dit la Roche hugenott, var verken Créquy eller De spanske Nederland etter 1579 det rette sted å være.

Richelieu

Én mektig kamp som pågikk skjedde innenfor katolikkenes sfære. På den ene siden hadde man det mektig forbundet mellom Madrid og Wien, og på den annen side et forholdsvis svakt Frankrike som nettopp på denne tiden begynte å ta sinmoderne form. Her dukker en av Jean de Créqui dit la Roches samtidige opp; den mektige kardinal, Armand-Jean du Plessis Richelieu (1585-1642).

Richelieus store politiske idé var å skape en sterk, fransk nasjonalstat til erstatning for den gamle føydalstaten. Lokale lensherrer - og blant disse finner vi den gamle adelsfamilien de Créqui - sto for et foreldet system hvor kongen bare var én blant likemenn, og hvor føydaladelens personlige interesser ofte hindret utviklingen av en sterk stat. Vi ser i " Der Große Kardinal " at adelen gjerne og villig - og her er de Créqui nevnt ved navn - kjempet mot den nye tiden. For de mest aktive motstanderne førte kampen mot Richelieu til halshugging, og her var rang uten betydning. Så galt gikk det heldigvis ikke for de Créqui'ne, men for eksempel under Frankrikes inntog i Italia i 1629 nevnes det spesielt at de Créqui aktivt arbeidet for å forpurre Richelieus planer (det er uklart for meg om det er Charles I de Créquy (død 1638 av et kanonskudd) eller sønnen Charles II de Créquy (død av sårskader under beleiringen av Chamberi 1630) det siktes til her, men det må jo gå an å finne ut av):

Vinteren 1629 har beleiringen av Rochelle kostet Richelieu en formue, bare 200 000 francs har han til rådighet for en hel armé som skal over fjellpassene til Italia. Én eneste artillerioffiser har han tilgjengelig, og artillerietråder over "seks pund bly". I denne situasjonen bestemmer Richelieu seg for at både hans og Kongens nærvær er påkrevd. Han legger slagplaner - men som det står ( s 173-174 ): "Planen blir ødelagt av Crequis og Guises bevisste likegyldighet. Crequi som skal hjelpe troppene på land, og Guise som skal lede transporten over sjøen, treffer med hensikt ikke de nødvendige forholdsregler".

Richelieu vant likevel sin kamp for en sterk fransk sentralmakt, og la grunnlaget for det enevelde Ludvig den 14. noen tiår senere skulle utnytte til det maksimale. I tillegg skal vi heller ikke glemme våpenutviklingen på den tiden. Der føydaladelen i tidligere tider hadde stilt med armeer av riddere og fotfolk med sverd og lanser, dukket kanonens tidsalder opp. Våre de Créqui'er - Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche - er i denne sammenheng representanter for den nye tiden; de er artillerister.

Føydaladelen hadde rett og slett ikke råd til de nye våpnene; bare kongen og sentralmakten hadde penger til kanoner. Dermed forsvant også føydaladelens viktigste maktmiddel mot kongemakten. Der de i gamle dager sendte soldater mot sin egen konge for å få sitt igjennom, ble kanonenes tale for sterk for dem.

Et annet trekk som viser hvilke statsmannskrefter som lå i Richelieu, er den pragmatiske holdningen han hadde til religion. Riktignok var han kardinal, men det var mer et middel enn et mål for ham å ha en slik høy kirkelig stilling. Skulle han skape et sterkt Frankrike, var det viktig å ha alle franskmenn med seg. For å få det til, måtte han overvinne hugenottenes by La Rochelle ved Atlanterhavskysten. Den lå der som et protestantismens bolverk i katolikkenes midte, rik, mektig og til evig irritasjon for Paris. Se forøvrig 2 kapittel del 2 om Charles II de Créquys delaktighet under beleiringen av La Rochelle.

La Rochelle var standhaftig, med Richelieu tok til sist byen ved makt. Når det først var gjennomført, foretok han en rask snuoperasjon og bragte hugenottene under sine beskyttende vinger. De var dyktige, og han trengte dem i statsdannelsen. På samme måte ser vi at han går i union med Sveriges kong Gustav II Adolf i kampen mot habsburgerne. Først når den protestantiske Gustav II Adolf går mot vest over Rhinen brytes dette samabeidet, men i mellomtiden er ikke religion til hinder for å gå til felles sak mot Østerrike-Spania.

Gustav II Adolf

Artilleriet er også det sterke kortet for den andre store personligheten som dukker opp i Europa tidlig på 1600-tallet; svenskekongen Gustav II Adolf (1594-1632). Fra hver sin kant av Europa, og delvis i forståelse med hverandre,sloss Gustav II Adolf og Richelieu med hud og hår mot det habsburgske keiserdømmet i Wien og deres allianse med Spania. Det er korrekt å si Richelieu her, og ikke kong Ludvig XIII. Richelieu var den sterke mannen og den politiskevisjonæren, og for ham var kongen bare det middelet han måtte holde ved makten for å nå sine egne mål.

Nasjonalfølelsen sto ikke så sterkt i Europa da som nå. Tyskland - som skulle bli samlet først på 1800-tallet - bestod av en rekke småstater som dels lente seg mot Frankrike, dels mot keiseren i Wien og ellers hvor det måtte passe. Ofte var det pengesekken som avgjorde; stor gjeld og sinte kreditorer var den beste allierte når for eksempel Richelieu skulle kjøpe seg forbundsfeller i randsonen mot keiserriket. En årlig sum på noen hundre tusen francs fra Paris kom kjærkomment med for den stakkars tyske adelsmann, som til gjengjeld stilte både med soldater og fort.

De forente Nederland og De spanske Nederland

Når Jean de Créqui, Ahsverus bror, er i "Kongen av Portugals" tjeneste, som det står i notarieprotokollen fra 1647, skal vi ikke glemme at Spania og Portugal var forente riker fra 1580 til 1640. Samtidig vi vet at Jean de Créqui de la Roche var viet i den hollandske (protestantiske) kirken i Haag, som lå innenfor de nordlige provinser som etter unionen i Utrechs 1579 dannet De forente Nederland. Dette var med andre ord utenfor den delen av Nederland som var under spansk dominans.

Madrids 60 år lange herredømme i Portugal opphørte i 1640 da Portugal med britisk støtte kastet ut Habsburgerne og innsatte huset Braganza på tronen i Lisboa. Når Jean de Créqui nevnes i notarieprotokollen i 1647, er det litt uklart hva som menes når han sies å ha vært i portugisisk tjeneste. Menes det den spansk/portugisiske habsburger-kongen når det står "kongen av Portugal"? Habsburgerne hadde jo ikke makten i nord-provinsene etter 1579, og i så fall må han ha vært i tjeneste i sør-provinsene.

Eller har han vært i portugisisk tjeneste, mot Spania, rundt 1640 da britene hjalp portugiserne i kampen mot Madrid? I så fall er det den portugisiske kongen av huset Braganza det siktes til med "kongen av Portugal". De overtok som nevnt i 1640 - men nord-provinsene hvor Jean de Créqui bodde hadde som nevnt vært utenfor Spanias maktsfære i 61 år. Jeg finner ikke belegg for at de nederlandske nord-provinsene deltok på portugisisk side i kampene om tronen iLisboa i 1640. Likevel: Kan han ha vært leieoffiser, og derfor å finne i arkiver i Portugal allerede en gang på 1630-tallet? En tredje mulighet er at han som Jonkheer faktisk var i portugisisk tjeneste i sine unge år, som offisereller offisersaspirant. Adelen sendte ofte sine sønner i slik tjeneste for militær opplæring. Det kan være verdt å undersøke dette!

Ved freden i Westfalen 1648 erkjennes forøvrig De forente Nederland fullt ut av England og Frankrike, og tar endel områder fra De spanske Nederland. Vi står igjen med grenser som mer eller mindre tilsvarer Nederland og Belgia i dag, hvor provinsene i sør fortsatt er under spansk herredømme etter 1648. Da var Nederland blitt en stormakt på verdenshavene. At Jeans bror, offiseren Ahasverus de Crequi, skulle havne i Norge var ingen tilfeldighet, all den tid Nederland spilte en stor rolle i skandinavisk maktpolitikk.

The officer Bartholomeus de Créqui, Sr. de la Roche may possibly lead us to new knowledge about the de Crequi dit la Roche family's origins. He is with certainty a member of the de Créqui dit la Roche family,and the possibilitiespoint in the direction that he may be a brother or half brother of Jean de Créqui dit la Roche.

One path leads towards Sedan, France. Our findings are, among other sources, from the CBG archives in The Hague, as well as from the Walloon church records. Some records also remain in the Protestant church archives in Paris. However, all of these are to a large degree copied from archives in Sedan, France, and both the CBG, Walloon and Paris archives offer mere reference cards to the Sedan archives. These, on the other hand, were largely damaged during two World Wars, and in many cases the references lead nowhere. This is sad, but true, and it tells us something about the difficulties we may be facing. It is a bit like being shown a wonderful meal through the window, but not being let in the door to enjoy it...

See also Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) vol. XXXIX 2003, where Bartholomeus and the so-called Sedan-path is presented and discussed on p. 78-86. The article is in Norwegian, but with English summary on p. 87-90 - see alsoSIEC Newsletter No 6 on these pages. In NST, it is made very clear that the theories connected to Bartholomeus are indeed speculations based upon very fragmented information, and I repeat these words of warning here.

At the end of this article, some documentation of the following findings are presented.

The few known facts about Bartholomeus are:

1630: On 7th May 1630, captain or master petardier Bartholomy la Roche gezegd Créqui is granted a six months leave from the Dutch army in order to go to France [1].

1638: In a letter to Casimir I, on 19th July 1638, Bartholomeus seems to ask for work, or at least he asks for a new assignment, in a letter to Hendrik Casimir I, known as Casimir I. See complete text in French original text and in English and Dutch translations below. Casimir I was a governor of the house of Orange, and an ancestor to the Royal House in The Netherlands today [2].

1642: On 8th April this year, he is dismissed from his positions as a master petardier in The Netherlands, and one General Lieutenant Daniel de St. André is appointed as his successor upon the order of the Prince of Orange. It ismade a point of the fact that he has been missing for 12 years, since his leave in 1630 [3].

1647: On 8th October 1647, Barthelemy de Créqui, Sieur de la Roche, Chevalier, is re-installed in his position as a captain over the petardiers in The Netherlands. It is made a point of the fact that he gets his job back because his professional skills are highly appreciated [4].

1654: Ridderheer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sieur de la Roche signs a document as a witness at Gertrude Rengers' funeral at Monster on 19th April 1654. See original document and translation below. [5].

1655: Bartholomeus de Créqui, resigns as captain over the petardiers in The Netherlands, and Jean de Créqui, Sieur de la Roche, succeeds him in his profession [6].

Furthermore, there is some information possibly connected to him:



1585: On 21st March 1585, a baby boy named Bartelemy de Créqui is baptized in Sedan, France as the son of Jean de Créqui and Jeanne Fomelan/Femmelart [7].

1646: Jeanne de Créqui is born in London, England. She dies in Sedan, France in 1681. It is information from her funeral that connects her to her presumed father, the artillery captain Bartholomeus de Créqui, and to London [8].

1647: On 7th April 1647, Elisabeth de Créqui, daughter of Bartholemi de Créqui and Marie Roguin, is married to Godfroy Dehaves in the Protestant parish of Sedan, France [9].

1681: See 1646 [8].

Theories

The metal caster Jean de Créqui in Sedan had the son Bartholomeus de Créqui born in 1585, and this Jean may have been AhasverusX grandfather. Three pieces of information put together give ground for such a possible conclusion.

The Dutch artillery captain Bartholomeus de Créqui dit la Roche may be the same artillery captain Bartholomeus de Créqui who in 1646 possibly fathered the daughter Jeanne in London, England. Jeanne died in Sedan, France in 1681.

Bartholomeus de Créqui de la Roche was dismissed from his position as Captain master of the petardiers in The Dutch army in 1642, after he had been on an irregular and prolonged Xsix months leaveX to France from 1630. He regainedhis position in 1647 under the name Barholomeus de Créqui, Chevalier, Sieur de la Roche. He may have served on the RoyalistXs side in the English Civil War around 1646; this can explain why a daughter was born in London. He may also have had a family in Sedan, France in the meantime, as we see that an Elisabeth de Créqui, daughter of Barthelemi de Créqui and Marie Roguin, got married in the Protestant church in Sedan on 7th April 1647. There is still research to be done in this area.

Despite the information we can read out of Het Staatse Leger (see Documentation below) about Bartholomeus' "disappearance" in 1630, a the letter from 1638 places him in Holland. No further details are known, but the letter raisessome questions about the accuracy of the information in Het Staate Leger. An investiogation of the documents referred to in HSL is of great interest.

In a document signed on April 19th 1654 at the day of Gertrude RengersX burial, Ahasverus de Créqui dit la Roche and his sister Judith abandoned their late motherXs house and left it to their siblings Jean , Bartholomeus, Gertrude and Marie. A witness in this document was Jonkheer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sieur de la Roche, who must be the same as the artillery captain mentioned 1630, 1642 and 1647.

All in all we may possibly connect the family in The Netherlands to Sedan and (maybe) also to Bartholomeus born there in 1585, and he may be the (half?)brother of AhasverusX father Jean.

Weighted against the other existing theory about ancestry, based upon Charles Delgobe and Axel Kielland, we find that the two theories do not exclude each other, given the possibility that Jean de Créquy from Sedan was married twice: to Jeanne Femmelart (Sedan) and to Delordelie/de Cordelie (Delgobe/Kielland). Neither Delgobe/Kielland nor our Sedan-path are proven, but both are of interest for further investigations.



--------------------------------------------------------------------------------

Documentation

1630 Bartholomeus is granted a six months leave to go to France

Source: Het Staatse Leger, Part IV, Chapter 4 The Artillery, Page 262, again referring to Res. S.G. 29-4-, 7th May 1630. [S.G. = Staten General]. The Dutch text, in translation: In 1630, the captain or master petardier Bartholomyla Roche gezegd Créqui had gone for a six month leave to France, but not returned by 1642. Staten General [= the Government] appointed General Lieutenant Daniel de St. André as his successor, on the order of the Pince [of Orange], but re-employed Créqui in 1647 as a proof of his professional skills.

1638 Letter from Bartholomeus de Créquy, Sr. de la Roche, to Casimir I on 19th July 1638 [2]:

Illustrations: Our so far earliest known signature of Bartholomues, from the letter to Casimir I of 19th July 1638. Below right and left: Letter and front page. Copyright: Koninklijke Archief (Royal Archive) in The Hague, A24, Inv. Nr. 131. [2]



It is not obvious how the letter presented below should be understood. Hendrik Casimir I van Nassau-Dillenburg (Casimir I) was stadholder of Friesland 1632-1640, and the letter is addressed to him. Is Bartholomeus without a job, using the opportunity write to Casimir - whom he has obviously worked for earlier. Or: Is he already under Hendrik Casimir's command, and simply asking for a transfer back to Casimir's troops to continue with his duties? Whether the actual letter is written in his own hand or by a secretary or scribe is uncertain, but compared with his signature, he has probably not written the actual letter himself. However, René Lesage's comments about his good level of culture as seen through the text and signature, are still of interest, as we must believe it is indeed Barholomeus's own words and language we see in the letter.

French original text:

A Son Excellence

MonSeigneur le Conte Henry de Nassau gouverneur de Frise



(Lettre traduite de Annette Sweerts:)

A Son Excellence

MonSeigneur le Conte Henry de Nassau gouverneur de Frise

MonSeigneur, Ayant apris que vostre Excellence avait Commende de luy faire transporter quelque bagage de cest ville et quelles desirait de faire quelque service à la ville de Resze, cela ma fait prendre la hardiese decrire la presente a vostre Excellence pour la suplier tres humblement de monorer de ses commandements en me faisant savoir si je dois faire encore quelques service en cette ville. Car si votre Excellence na pas besoin de mon service pour le present, je la supplie humblement de vouloir permettre de men pouvoir retourner aupres de son Altèse pour pouvoir vacquer a mon devoir. En guise du commandement qui ma naguere fait lorsque jensuis partis Vostre Excellence me faisant savoir sa volonte. Elles peut etre assure que je ne manquerai dobeissance Car je suis vertitablement le Vostre Excellence

MonSeigneur,

Le bien humble tres affectionne et tres fidelle serviteur

B de Crequy Sr delaroche De Nimarghen le 19 juillet 1638

(Lettre traduite en français actuel [René Lesage]):

Monseigneur,

Ayant appris que votre Excellence avait commandé de lui faire transporter quelque bagage de cette ville et quXelle désirait séjourner en la ville de Resze, cela me fait prendre la hardiesse dXécrire la présente [lettre] à votre Excellence pour la supplier très humblement de mXhonorer de ses commandements en me faisant savoir si je dois encore séjourner en cette ville.

Car si votre excellence nXa pas besoin de mon service pour le [moment], je la supplie très humblement de me permettre de retourner auprès de son Altesse pour pouvoir vaquer à [exercer] mon devoir. En guise du commandement qui nXanaguère été fait lorsque jXen suis parti, votre excellence me faisant savoir sa volonté.Elle peut être assuré que je ne manquerai [pas] dXobéissance. Car je suis véritablement de votre excellence X

Monseigneur

Le bien humble très affectionné et très fidèle serviteur

B. de Créquy, Sr [seigneur] de la Roche

De Nimarghen

Le 19 juillet 1638





--------------------------------------------------------------------------------

Notes René Lesage

La lettre est bien datée de 1638

La lettre est signé de B. de Créquy, intitulé seigneur de la Roche ; telle est la signification de lXabréviation française Sr

B. a dû entrer préalablement au service dXune personnalité quXil qualifie dXaltesse. De qui sXagit-il? [Editor's comment: "Your Highness" must, as far as can be judged, be Henri (Casimir I) de Nassau, gouverneur de Frise, see 5].

Il est ensuite passé au service dXHenri de Nassau, gouverneur de Frise

Le projet de déplacement dXHenri de Nassau laisse notre B.dans lXexpectative. Il ne sait que faire et il écrit pour connaître ses intentions à son égard.

B. de Créquy sXexprime correctement en français et dispose dXun bon niveau culturel, comme on peut lXapprécier à travers son style et la qualité de sa signature. A souligner que la calligraphie est « moderne » et la lettre se litaisément, ce qui nXest pas le cas habituel pour des documents de cette période.

English

(Front page) To His Excellency

Sir the Count Hendrik van Nassau governour



(Letter) Sir, I am informed that Your Excellency did command him to do transport some luggage from this town and should wish to prove some services to the town Resze (Resse?) This gave me the courage with this missive to Your Excellency to beg insistent very humble to honour me with these assignments and let me know if I can render any services to this town. Because if Your Excellency do not need my service at the moment I beg very humble to allow me to be able to return to Your Highness, to be able to to carry out my duty and in this way to fulfil his command as I did upon leaving.

Your Excellency will let me know his wish

Please be assured that I am not lacking in obidience

Because I am truly yours, Excellency

Your very humble very affectionate

and very dedicated servant



B de Crequy

Sr delaroche



Nijmegen (?) 19th July 1638

René Lesage's notes:

The letter shows a true date 1638.

The letter is signed by B. de Crequy, known as seigneur de la Roche; Such is the meaning of the French abbreviation Sr.

B. must have before hand entered into the service of a person entitled "Your Highness". Who could this be? [Editor's comment: "Your Highness" must, as far as can be judged, be Henri (Casimir I) de Nassau, gouverneur de Frise, see5].

He then went into the service of Henri de Nassau, Governor of Freseland.

The moving project of Henri de Nassau leaves our B. in a state of uncertainty.. He doesn't know what to do and writes inquiring as to his intentions toward him.

B. de Crequy expresses himself correctly in French and displays a good cultural level, as we can appreciate it throughout his style and the quality of his signature. We must underline that the calligraphy is "modern: and that theletter is easily read, which is not a usual case for documents found in that period.

Dutch

Aan Zijne Excellentie

Mijnheer de Graaf Hendrik van Nassau stadhouder van Friesland

Monseigneur, of Hoogwaardigheid,

Ik vernam dat Uwe XXExcellentie bevolen Had hem enkele bagages uit deze stad te doen vervoeren en zou enkele diensten wensen te bewijzen aan de stad Resze Ik waag mij met dit schrijven aan Uwe Excellentie om hem vol nederigheid te verzoeken mij met deze opdracht te vereren en mij te laten weten of ik nog enkele diensten kan bewijzen voor deze stad.Want indien Uwe Excellentie voor het ogenblik mijn dienst niet nodig heeft verzoek ik zeer nederig mij toe testaan te kunnen terugkomen , bij Zijne Hoogheid om mijn plicht te vervullen en zo op deze manier zijn bevel te voldoen zoals ik deed alvorens te vertrekken. Uwe Hoogheid wil me zijn wens doen laten weten.

Zij mag verzekerd zijn dat ik niet aan gehoorzaamheid zal ontbreken

Want ik ben waarlijk de Uwe Excellentie

Mijnheer,

Uw zeer nederige zeer toegenegen en

zeer toegewijde dienaar

B de Crequy, Sr delaroche

Nijmegen (?) 19 juli 1638 (?)





--------------------------------------------------------------------------------

1642 Lieutenant General de St. André gets his job

See 1630 for details.

1647 Bartholomeus gets his old job from 1630 back

See 1630 for details.

1654 Gertrude Rengers' inheritage: Sharing of her house on 19th April 1654. Witnessed by Bartholomeus de Créquy, Chevalier, Sr. de la Roche [5]:

Illustrations to the right, top: B. de Créquy, Chevallier, Sr. de la Roche's signature, and below, the complete document with the signatures of Cyrus de Parcevalm his wife Judiet de Créquy and A(hasverus) D(e) Créquy dit La Rochie, and to the left, bottom, the signatures of the witnesses: Bartholomeus, the Notary Mr. Jeremias Lemmens, and the Notary's son-in-law, Vranc Claes Colen [5]

This document is central to this genealogy. Here, we are presented with six living siblings at their mother Gertrude Rengers' funeral on 19th April 1654. They divided their mother's house between them, as Ahasverus together withhis sister Judith and her husband Cyrus de Parceval gave up their right to the household to the benefit of the remaining four siblings: Jean, Bartholomeus, Gertrude and Maria. A seventh sibling, a brother, was dead by 1651 [x].



What interests us in this chapter, is the witness: Jonkheer Bartholemees de Créquij ridderheer from The Hague ("ridderheer" being a somewhat strange title). He signs the letter with B. de Créquy, Chevallier, Sr. de la Roche.



The document ties him, without doubt, closely to Ahasverus and his family. Barholomeus must be a somewhat elderly man at this stage, his career taken into consideration. He is certainly not, as is also certified by signatures andletters, not to be mistaken for Ahasverus' brother who is also named Bartholomeus. So who is the elder Bartholomeus? An uncle? We truly do not know, but with this name he must be a close relative as he is present at Gertrude Rengers' funeral and witnesses the transaction.

The text, in Dutch transcription (somewhat shortened) is:

De Jonckers Sierius de Parsevael getrouwt hebbende Judick de Créqui en Joncker Ahasverus de Créqui voor hem selven, als kinderen van sa: Joncker Johan de Cr*e*qui Sr. de la Rosse en Joffrouw Geertruijt Rengers. Ze abandonneren deboedel van hun vader en moeder en laten hem hun twee broeders Joncker Johan en Bartholomees de Créqui en hare twee susters Joffrouwen Geertruijt en Maria de Cr*e*quij om de boel met hun vieren te behouden. get.: Joncker Bartholomees de Créquij ridderheer te 's Gravenhage en Vranck Claesz Colen [Bartholomeus signs: B.de Créquy chevallier de la Roche].



1681 CBG Index at Jeanne de Créquy's funeral at Sedan [8]:

Eglise Wallone Index, CBG, den Haag, NL. Enterree/decede a Sedan le 28 Feb 1681, Jeanne de Crequ, native de Londres, agee de 35 ans, fille putatieve du feu Barthelemy de Crequi, Capt. d'Artillerie. A l'enterrement assisterent soncousin Pierre Piette et Pierre Boulande.

Questions

Jean giftet seg med Gjertrud de Leys Rengers 3 Jul 1612, Haag, Zuid Holland, Netherlands. Gjertrud (datter av Rengers' og Worthuysen) ble født cirka 1590 , Haag, Zuid Holland, Netherlands; døde cirka 1654, Haag, Syd-Holland, Nederland; ble begravet 19 Apr 1654, Netherlands. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jean giftet seg med Jeanne Femmelart Delordeli. Jeanne ble født cirka 1560 , Sedan, Champagne-Ardenne, France. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rengers' giftet seg med Worthuysen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]