Maren giftet seg med 20 Jan 1734, Bergen, Bergen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med 26 Jul 1740, Bergen, Bergen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godseier til Dønnæs

{geni:about_me} =DØNNES=
ligger i Dønna kommune, Nordland. Helt nord på øya Dønna, på østsida inn mot leia ligger den gamle herregården. Dønnes nevnes allerede tidlig på 1000-tallet

I 1675 solgte Preben von Ahnen Dønnes med frigårdene Gautvik, Møndnes og Hernes i Salten til Peder Christophersen Tønder. Han fikk fornyet de adelige frihetene for seg selv og "ekte livsarvinger og descendenter" i 1679, og Dønnesble dermed stamhus i hans slekt. Slekten Tønder stammet opprinnelig fra Sønderjylland, og var kommet derfra med herr Peders far eller farfar. Han var utdannet teolog og hadde bodd flere år i Frankrike før han bosatte seg i Trondheim. I 1691 ble han også amtmann i Nordland. Peder Tønder var antagelig den første eieren siden Pål Vågeskalms tid som bosatte seg på Dønnes. Han brakte gården opp i standsmessig form, og anla antagelig den første lille parken like ved gården. Han døde på Dønnes i 1694 uten arvinger. En brorsønn av han, Reinholt Fredrik Tønder, var bestemt til hovedarving. Men da han høsten 1704 reiste nordover kullseilte han og druknet rett sør for Dønna.
Bror til Reinholt Fredrik, Arnoldus Tønder, overtok Dønnes, men døde få år senere. Enken, Maria Anna Emahus, giftet seg deretter med overauditør Peder Brønlund. Omkring 1720 brant store deler av Dønnes to ganger, men ble bygd oppigjen.

Arnoldus giftet seg med Maria Anna Hansdatter Emahus cirka 1705, Alstahug, Nordland, Norway. Maria (datter av Hans Jensen Emahus, Oberstløitnant og Dorothea Henrichsdatter Bull) ble født cirka 1685 , Stadsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway; døde 16 Aug 1721, Dønnes gård, Dønna, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1721. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} =Maria Anna Emahus=
var datter af oberstløjtnant Hans Jensen Emahus (d. 1717) og Dorothea Heinrichsdatter Bull. Hun blev i 1705 gift med Arnoldus Tønder (ca. 1675 - 26 Aug 1711), som året før havde arvet godset Dønnes efter sin yngre bror Reinholt Tønder, der druknede på den nært beliggende Alstenfjord. Parret nåede kun at få en søn, Hans Emahus Tønder (1710-52). Efter Arnoldus Tønders død i 1711 giftede Maria sig igen med overauditør og krigskommissær Peder Brønlund (1687 - 1738).

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Vår frue kirke, Magister, Stiftsprost og Sogneprest, Skiftsprost i Trondheim, Sokneprest i Vår Frue 1633-1684, Stiftsprovst i Trondhjem, Sogneprest ved Vår Frue Kirke i Trondheim., Sogneprest, Stiftsprost, Trondheim, Sør-Trøndelag

{geni:about_me} Ole Christophersen Tønder var Sogneprest Vår frue kirke. Han ble født i 1633 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Ole Christophersen Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Ole Christophersen Tønder døde den 14 november 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000041.html#I3732

------
Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:
33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.
34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725
35.10. Jørgen Olsen Tønder
36.10. Christopher Olsen Tønder
37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711
38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691
39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723
40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704
41.10. Gidsken Olsdatter Tønder
42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675
43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679
44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10
--------------------
Magister og stiftsprost i Trondheim
--------------------
Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder.

Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, somdeltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."
--------------------
Ole Christophersen Tønder. Født 1633. Død 1684-01-14 i Trondhjem. Sogneprest Vår Frue fra 1664 til 1684.
Stiftsprost i Trondhjem fra 1679

Oluf (Ole) fikk 11 eller 12 barn.

Jan Tuxen skriver dette:

Ole Tønder var sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondhjem 1664-84. Han
blev magister i 1675 og stiftsprovst i Nidaros 1679. Han var desuden
forfatter. Der eksisterer bl.a. en ligtale, som han holdt 14 Mar 1670
over Margrete Hansdatter Pols, gift med købmand og raXdmand Lorentz
Mortensen Angell. Ved Trondhjems brand i 1681 mistede han baXde hus og
ejendele, og ved kongebrev af 20 Jan 1682 fik han overdraget kirketienden
for Alstahaug som kompensation.

Ole giftet seg med Maren Jørgensdatter Schielderup cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Jørgen Pedersen Schielderup og Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch) ble født cirka 1642 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde 26 Mai 1701, Freinstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000041.html#I3731

-----------------------

Datter af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.

Hun eiede og boede på Fremstad Gård i Ørlandet. 12 børn.

Ifølge Erlandsen døde hun 26. mai 1701, men iflg. en ukendt kilde skulle hun være død 23. marts 1701.

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:

33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.

34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725

35.10. Jørgen Olsen Tønder

36.10. Christopher Olsen Tønder

37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711

38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691

39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723

40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704

41.10. Gidsken Olsdatter Tønder

42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675

43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679

44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

--------------------

Maren Jørgensdatter Schjelderup ble født circa 1640 i Skogn, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch. Maren Jørgensdatter Schjelderup giftet seg med Ole Christophersen Tønder, sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Maren Jørgensdatter Schjelderup døde den 26 mai 1701 i Dønnes, Dønna, Nordland

----------------

Gav et oblatskrin i sølv til Dønnes Kirke, Norge

Notater:

{geni:about_me} Oberstløitnant.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 37).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

'''Hans Jensen Emahus var oberstløjtnant i hæren.'''
Han var i 1675 fenrik ved 1. Sydjyske Infanteriregiment. I 1679 lå han som kaptajn i Citadellet ved Fladstrand (det nuværende Frederikshavn ). Fra 1681 var han officer ved forskellige norske regimenter.
'''Han var gift med Dorothea Heinrichsdatter Bull''' (død 1726), en datter af sognepræst til Stadsbygden Heinrich Jørgensen Bull og Anna Andersdatter Holm.
De fik børnene
1. Maria Anna Emahus (d. 1721), g. m. godsejer Arnoldus Tønder
2. Dorothea Emahus, g.m. oberstløjtnant Johan Arnoldt Schultz
3. Jens Heinrich Emahus (ca. 1688-1752), generalmajor, g.m. Barbara Margrethe Halcke
4.l Hans Jensen Emahus døde i 1717 (muligvis 1721) i Stadsbygden.
[Kilde: O. Ovenstad, Militærbiografier o.a.]

Hans giftet seg med Dorothea Henrichsdatter Bull cirka 1687. Dorothea (datter av Heinrich Jørgensen Bull, Sogneprest og Anna Andersdtr. Holm) ble født cirka 1660 , Statsbygda; døde cirka 1726. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun fikk den 25. september 1717 bevilling til å skifte med samfrender etter mannens død.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 37).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Fogd på Normøre og Toller i Kristiansund, Toller og Fogd på Nordmøre, Toller og fogd på Nordmøre, Toller og fogd, Nord-Møre, Toller og fogd i Nordmøre

{geni:about_me} http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4505&tree=1001

http://www.nose.dk/Norge/toender.html#3

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000073.html#I3942

I hans minnetavle heter det at han var fogd på Nordmøre i tiden 1632-1647. Han nevnes i lensregnskapene som fogd her fra 1631/32. Nevnes siste gang da han undertegnet regnskapet for året 1646/47. Siste gang han nevnes som fogd i et tingsvitne var den 17/11 1646. Han sto trolig som fogd til den 1/5 1647. Han ble i 1647 toller i Nordmøre.

Toller på Nordmøre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på Nordmøre. Christopher må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a. fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten.

I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på Nordmøre nyttårsaften 1656. Han var gift 2 ganger. Første gang i København i 1613 med Sidsell Andersdtr. Bentziger som døde i 1631 og andre gang gift i 1631 med Karen Olsdtr. Skriver. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene.

(Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, sidene 147 og 162.)

-----------------

Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Sidsel Andersdatter Bentziger:

5.3. Niels Christophersen Tønder, d. 1649

6.3. Anders (Andreas) Christophersen Tønder, d. 1696, Trondhjem.

7.3. Hans Christophersen Tønder

Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Karen Olsdatter (Skriver):

8.3. Christophersdatter, d. 1657

9.3. Anna Christophersdatter Tønder, f. 1636, d. 1672

10.3. Ole Christophersen Tønder, f. 1633, d. 1684

11.3. Peder Tønder, f. 1641, d. 1694

12.3. Susanne Christophersdatter Tønder, f. 1640, Bremsnæs Fogedgaard., d. 1675

13.3. Marette (Margrethe) Christophersdatter Tønder, d. 1684

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#3

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000073.html#I3942

Christopher Nielssøn TØNDER

20 Jan 1587 - 31 Dec 1656

* RESIDENCE: 1643, Kjøpte part i Øyen, Eide, MR. 19 barn

* RESIDENCE: 1656, En tid bos. på g. Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre [622]

* OCCUPATION: Fogd og Toller, Nordmøre. Drev sagbruk i Gjelen 1636-

* BIRTH: 20 Jan 1587, Tønder, Røkier/Røgier, Holstein, Danmark

* DEATH: 31 Dec 1656, Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre (Kristiansund ?)

* EVENT: 1625, Kjøpte garden Gjelen, Stemshaug, Aure, Nordmøre

-----------

Kaldte sig senere Tønder efter sin fødeby. Han er stamfader for slægten Tønder her i landet. En broder af Christopher Tønder nemlig Martin Nielsen Tønder nævnes 1638 som kaptein i Bergen. I den forlængst afbrendte Bremsnæs Kirke fandtes et stort oliemalet portr æt af Christopher Tønder og familie, desuden to store trætavler, hvorpaa Tønders biografi var opskrevet i oljemalede bogstaver. Der blev før brand en (1770) taget en afskrift av biografien. Efter denne sees T. fra sit 15 de aar at have indtaget forskjellige stillinger. 22 aar gammel kom han t il Vardøhus til Claus Gagge, der efter et aars forløp gjorde han 'væragtig ', satte ham til foegd over slot og lehn og senere, i Kalmarkrigen, gjor de ham til Kaptein paa et krigsskib. Fra 1634 var han foegd og tolder over Nordmøre. Han døde 31/12 1656, v ar gift 2 gange og havde 19 børn, hvoraf 10 døde unge.

Kilde: http://www.larsensplass.com/slekt/getperson.php?personID=I4505&tree=1001

In his plaque states that he was a bailiff on Nordmøre time in 1632-1647. He's mentioned in the accounts as sheriff here from 1631-32. Mentioned last time when he signed financial statements for the year 1646/47. Last time he mentioned that a bailiff in the things the witness was the 17/11 1646. He was probably as bailiff to the 1 / 5 1647. He was in 1647 toller in Nordmøre.

Toller on Nordmøre for 10 years from ca. 1646 until his death in 1656. This is good from the lens accounts for he is referred to in all these years that toller here. He had previously been a captain in Vardo and bailiff of Fosen and Nordmøre. Christopher must have been a very rich gentleman, and he gathered a large earth gods of Møre, including he received the goods as collateral Holden from Bjelke genus.

In his epitaph states that he was born in Tønder in 1587 and he died on Bremsnes on Nordmøre New Year's Eve 1656. He was married 2 times. First time in Copenhagen in 1613 with Sidsell Andersdtr. Bentzen who died in 1631 and married the second time in 1631 with Karen Olsdtr. Printer. He had 19 children in two marriages.

(Dahl, Svein Tore: officials in mid-Norway in the period 1536-1660, pages 147 and 162.)

Cold sig later Tønder after his birthplace. He is stamfader for slægten Tønder in this country. A brother of Christopher Martin Nielsen namely Tønder Tønder nævnes 1638 as captain in Bergen. In the forlængst afbrendte Bremsnæs Church fanden a large oliemalet portr aet af Christopher Tønder and family, Besides the training one to store trætavler, whereupon Tønder biography was opskrevet in oljemalede bogstaver. There was a brand before (1770) taget a afskrift of biography. After this is seen from T. sit the 15 years that have indtaget different positions. 22 years old, he came t il Vardøhus to Claus Gagge, where after one year of progress, he 'væragtig', put him to foegd over the slot and Lehner and later, in the Kalmar War, make him the captain of a krigsskibe. From 1634, he was told over and foegd Nordmøre. He died 31/12 1656, v ar married 2 times and børn havde 19, 10 hvoraf died young.

______________

Christopher Nielsen Tønder, f. 20.1.1587 i Tønder, d. 31.12.1656 på Bremsnes i Averøy, nevnes som fogd på Austrått i 1621. Han var sønn av Niels Mortensen Tønder og hustru Marie Pedersdetter Leck. 1. gang ble Chr. Tønder gift medSidsel Andersdatter, født i København, d. 9.3.1630. Hun var datter av mestersmed Anders Bentziger på Bremerholmen. 2. gang ble Christopher Tøndel gift 1631 med datteren av borgermesteren i Trondheim, Karen Olsdatter Schriver, født i Trondheim, d. etter 1661. Fogden hadde 10 barn i første og 9 barn i andre ekteskap. Under et barselsgilde på Austrått 1621, da ett av barna ble døpt, diktet biskop Anders Arrebo (1587 - 1637), som var til stede, en skjemtevisesom fikk skjebnesvangre konsekvenser for ham: En herredag i Bergen året etter fradømte ham biskopembetet. Christopher Tønder ble fogd i Namdalen, deretter i Fosen (1625 - 1636). Sist (1647 - 1656) var han toller i Lille-Fosen (Kristiansund).

Kilde: Yrjar Heimbygdslag.




--------------------
Han er stamfaderen for slekten Tønder i Norge, idet han tok tilnavn etter

sitt fødested. Han hadde i 1. ekteskap 5 sønner og 5 døtre, i 2. ekteskap 3

sønner og 6 døtre - ialt 19 barn
--------------------
Christopher Nilsen Tønder. Født 1587 i Tønder, Slesvig. Død 1656-12-31 i Kristiansund. Tolder og fogd på Nord-Møre

I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østeråt i 8 år (ca. 1612 - 1620). I hans minnetavle heter det at han var fogd i Kanestrøm i 8 år (ca. 1612 - 1620). Nevnt i lensregnskapet som fogd i Fosen i tiden fra 1622 til 1631. Dette stemmer overens med hans gravskrift. I hans minnetavle heter det at han var fogd på N-Møre i tiden 1632-1647. Det heter i hans minnetavle at han var toller på N-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på N-Møre. Christoffer må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på N-Møre nyttårsaften 1656. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene.

I hans minnetavle heter det at han var Jens Bjelkes fogd på Østeråt i 8 år (ca. 1612 - 1620). I hans minnetavle heter det at han var fogd i Kanestrøm i 8 år (ca. 1612 - 1620). Nevnt i lensregnskapet som fogd i Fosen i tiden fra 1622 til 1631. Dette stemmer overens med hans gravskrift. I hans minnetavle heter det at han var fogd på N-Møre i tiden 1632-1647. Det heter i hans minnetavle at han var toller på N-Møre i 10 år fra ca. 1646 til sin død i 1656. Dette stemmer bra ut fra lensregnskapet for han omtales i alle disse årene som toller her. Han hadde tidligere vært kaptein i Vardø og fogd i Fosen og på N-Møre. Christoffer må ha vært en svært rik herremann og han samlet seg et stort jordegods på Møre, bl.a fikk han Holden godset som pant fra Bjelkeslekten. I hans gravskrift heter det at han var født i Tønder i 1587 og han døde på Bremsnes på N-Møre nyttårsaften 1656. Han hadde 19 barn i de to ekteskapene.

Christopher giftet seg med Karen Olufsdatter Schriver cirka 1631, Copenhagen, Denmark. Karen (datter av Oluf Jensen Schriver og Ursula Christophersdatter Darre) ble født cirka 1612 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1656, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000055.html#I3935

ABT 1612 - AFT ER 1656

* RESIDENCE: 9 barn. Arvet Øyen i Eide etter ektemannen

* OCCUPATION: Forts. s. enke med sagbruksdriften i Gjelen, Aure, MR

ABT 1656

* BIRTH: ABT 1612, Trondheim

* BAPTISM: (ikke søster av Ole Olsen Helt)

* DEATH: AFT ER 1656, Kristiansund (?)

__________________

Karen Olsdatter Schriver, datter av borgermesteren i Trondheim, født i Trondheim, d. etter 1661, gift med Christopher Nielsen Tønder, og fikk 9 barn med ham.

Børn af Christoffer Nielsen Tønder og Karen Olsdatter (Skriver):
Christophersdatter, d. 1657
Anna Christophersdatter Tønder, f. 1636, d. 1672
Ole Christophersen Tønder, f. 1633, d. 1684
Peder Tønder, f. 1641, d. 1694
Susanne Christophersdatter Tønder, f. 1640, Bremsnæs Fogedgaard., d. 1675
Marette (Margrethe) Christophersdatter Tønder, d. 1684

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000059.html#I3744

1609 - 24 Dec 1657

* RESIDENCE: Oppk. et. fars svoger Biskop J. Eriksson

* OCCUPATION:
Sogneprest i Skogn (1640 1657).
Res. kap. i Domkirken fra 1657

* BIRTH: 1609, København (1605, Mandal ?)

* BAPTISM: 1609, Vor Frue Kirke, København

* DEATH: 24 Dec 1657, Trondheim (1646 ?) (Reistad, Skogn, NT ?)

* BURIAL: 31 Dec 1657, Skogn, NT

--------------------------

Han studerte som 24-åring de Liturgiske studia ved Leydens Universitet og ble immatrikulert der den 3. juli 1634 under navnet Georgius Skeldderupius, sammen med broren Niels (se PHT II, side 123). Han var i 1637 residerende kapellan eller diakonus ved Vår Frue Kirke i Trondheim og ble i 1640 sogneprest til Skogn i Innherred prosti. Han ble utnevnt i 1656 til residerende kapellan til Domkirken i Trondheim og innsatt 24. mai 1657. Han døde imidlertid kort tid etter, den 24. desember 1657. Biskop Bredal holdt nyttårsaften epecedium Schelderupianum over Psalme 32, 1-11.

Han er trolig oppkaldt etter den nylig avdøde (5. juni 1604) svoger til faren Peder, biskop i Stavanger Jørgen Eriksen.

Innen de forskjellige kall var det dengang stor prestisje om å få disse tildelt. Som vi tidligere har sett søkte hans far biskop Peder for at sønnen Jørgen skulle etterfølge ham, men embedet gikk da til biskop Bredal etter kongens gunst. Vi vet at omtrent samtidig med Jørgens utnevnelse til residerende kapellan ved Domkirken ble sogneprestembedet ved Vår Frue Kirke ledig ved at Augustinus Olafson døde. Til dette kall lot bare kapellan til Vår Frue Kirke seg høre, og kallsdagen ble bestemt til 14. februar. Dagen før fremmøtte imidlertid på kapitlet endel av borgerskapet, som ønsket "at flere vilde lade sig høre til det ledige kallet, blandt andre, at hr. Jørgen Skelderup, som nys var bleven kapellan til domkirken, måtte lade sig høre til dette kald udi Vår Frue Kirke, sigende, at de sådant af bispen begjært havde, hvortil bispen svarede, at det stod ham ikke an at præsterne nogen prædikestoler efter deres begjæring, men, at den, som vil ambulere og begjære att lade sig høre til bemeldte kall, burde selv angive sig hos som hos sin præpositum og begjære at prædike". Heraf blev der dog intet, og Bredal blev utnevnt(L. Daae: Trondhjem stifts Geistlige historie, side 220-221.

Jørgen ble gift med en datter av Hans Hellekande, Anna Hansdatter Busch. Opplysninger om dato for bryllup kommer via Baard Riiber's slektssider på web, og hans kilde er Hogne Holst's anetavle på web, april 1997. CHK.

Jørgen var residerende kapellan til Domkirken i Trondheim og sogneprest til Skogn, Trondheims stift. Skiftet ble påbegynt den 19.mars 1662, gjort endelig den 25.juni 1667. Hans barn Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra seg hjemgave med 300 Rd. (NST, bind XVI, s.141).

I 1648 eide han Høyslo, Støre, Fostad, Sete, Holberg , Mønsterhaug, Haugskott, Halsan og Geite.

NB!! Der henger et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug kirke ved Levanger. Det kan kanskje være verd å få en kopi av.

--------------------

Jørgen Pedersen Schjelderup var sogneprest til Skogn. Han ble født circa 1605 i Mandal. Han var sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anna Nilsdatter Holch. Jørgen Pedersen Schjelderup giftet seg med Anna Hansdatter Busch, datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter, den 16 mai 1636. Jørgen Pedersen Schjelderup døde den 24 desember 1657 i Skogn, Nord-Trøndelag.

--------------------

Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble Residerende Kapellan til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Innskrevet under navnet Nicolaus Skelderupius, 23, lit.stud. 3. juli 1634. Innskrevet som litr. student ved Leydens Universitet 3. juli 1634 som 23-åring sammen med sin bror/halvbror Jørgen.

Han og Anna fikk 8 barn.

Skifte holdt den 13. oktober 1653. Enken Anne Andersdatter frendeskifte med 6 umyndige barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne.

--------------------

Jørgen Pedersen Skielderup blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637

første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i

Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res.

Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet

Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en

Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der

hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.

--------------------

Jørgen Pedersen Schjelderup var sogneprest til Skogn. Han ble født circa 1605 i Mandal. Han var sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anna Nilsdatter Holch. Jørgen Pedersen Schjelderup giftet seg med Anna Hansdatter Busch, datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter, den 16 mai 1636.1 Jørgen Pedersen Schjelderup døde den 24 desember 1657 i Skogn, Nord-Trøndelag.
--------------------
Jørgen Pedersøn Schjelderup var residerende kapellan til Vår Frue Kirke, sokneprest i Skogn og residerende kapellan til Domkirka i Trondheim.
--------------------
Jørgen Pedersen Schjelderup. Født omkring 1610 i Kjøbenhavn. Død 1657-12-24 i Skogn. [1] Sogneprest til Skogn 1639-1656.
Res kap ved Domkirka fra 1657

Jens var biskop i Bergen i perioden 1649-1665.

Sogneprest i Skogn, kapellan i domkirken i Trondheim

Niels avsluttet studiene i Leiden, Amsterdam, Nederland i 1636.

Han er oppkalt etter sin fars svoger som døde 5. juni 1604,
biskop i Stavanger Jørgen Eriksen
Han var kapellan i Vor Frue Kirke i Trondheim i 1637,
og ble sogneprest til skogn i 1640
Det henger et maleri av Jørgen i koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.

* RESIDENCE: Oppk. et. fars svoger Biskop J. Eriksson
* OCCUPATION: Sogneprest i Skogn
* BIRTH: 1609, København (1605, Mandal ?)
* BAPTISM: 1609, Vor Frue Kirke, København
* DEATH: 24 Dec 1657, Trondheim (1646 ?) (Reistad, Skogn, NT ?)
* BURIAL: 31 Dec 1657, Skogn, NT

Han var residerende kapelan i Troms.
Senere ble han residerende kapellan i VaXr Frues Kirke i Trondheim

Han var biskop i Bergen fra 1649

Født omkring 1605 Død 24 dec. 1657, Trondhjem, Han døde her [Trondhjem]
24 De cember 1657, begravet 31 dec. 1657, Trondhjem, Begravet Nyt
aarsaften. Blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 163 7
første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Tr ondhjem. I 1640
blev han Sognepræst i Skogn, hvor han funge rede indtil 1657, i hvilket
Aar han den 24 Mai blev indsa t som res. Kapellan til Domkirken i
Trondhjem. Han døde he r 24 December s. A. og blev begravet Nytaarsaften.
Jørgen S kielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tviv l en
Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev h ans Eftermand som
Biskop. Der hænger et Maleri af Jørgen Sk ielderup i Koret i Alstadhaug
Kirke ved Levanger. Skifte 25 jun. 1667, Trondhjem: Avdøde herr Jørgen
Pederse n Skielderup, E. Anna. PaXbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fi kk
brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hj emgave med 300
Rd..

Jørgen Pedersen Skielderup
Født omkring 1605
Død 24 dec. 1657, Trondhjem, Han døde her
[Trondhjem] 24 December 1657
begravet 31 dec. 1657, Trondhjem, Begravet
Nytaarsaften.35.
Blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden
1634 og i 1637 første Diakon eller res. Kapellan til
Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han
Sognepræst i Skogn, hvor han fungerede indtil
1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som
res. Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde
her 24 December s. A. og blev begravet
Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og
afholdt Præst. Det var uden Tvivl en Skuffelse for
hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans
Eftermand som Biskop. Der hænger et Maleri af
Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved
Levanger.

(FoXdd 1605, Mandal?)

(DoXd 1646 Skogn?

Jørgen Pedersen Skielderup blev født ca. 1610. Han blev Student i Leyden 1634 og i 1637
første Diakon eller res. Kapellan til Vor Frue Kirke i Trondhjem. I 1640 blev han Sognepræst i
Skogn, hvor han fungerede indtil 1657, i hvilket Aar han den 24 Mai blev indsat som res.
Kapellan til Domkirken i Trondhjem. Han døde her 24 December s. A. og blev begravet
Nytaarsaften. Jørgen Skielderup var en dygtig og afholdt Præst. Det var uden Tvivl en
Skuffelse for hans Fader, at Sønnen ikke i 1642 blev hans Eftermand som Biskop. Der
hænger et Maleri af Jørgen Skielderup i Koret i Alstadhaug Kirke ved Levanger.

Jørgen giftet seg med Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch 16 Mai 1636, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna (datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter) ble født 1 Jan 1614 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde cirka Jan 1680, Reistad, Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jan 1680, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Hansdatter Busch ble født circa 1613 i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter. Anna Hansdatter Busch giftet seg med Jørgen Pedersen Schjelderup, sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anna Nilsdatter Holch, den 16 mai 1636.1 Anna Hansdatter Busch døde circa 1680 i Reistad, Skogn, Nord-Trøndelag. Hun ble begravet den 24 januar 1680 i Domkirken, Trondhjem, Sørtøndelag.

--------------------

Anna Hansdatter Busch ble født circa 1613 i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Hans Gjertsen Busch og Maren Svendsdatter. Anna Hansdatter Busch giftet seg med Jørgen Pedersen Schjelderup, sønn av Peder Jenssøn Schjelderup og Anna Nilsdatter Holch, den 16 mai 1636. Anna Hansdatter Busch døde circa 1680 i Reistad, Skogn, Nord-Trøndelag. Hun ble begravet den 24 januar 1680 i Trondhjem Domkirke.

Barn av Anna Hansdatter Busch og Jørgen Pedersen Schjelderup

Gidsken Jørgensdatter Schjelderup+ d. 29 sep. 1665

Peder Jørgensen Schjelderup+ f. 26 jun. 1637, d. 11 aug. 1721

Anna Jørgensdatter Schjelderup+ f. c 1640, d. 1685

Hans Schjelderup f. c 1640

Svend Schjelderup f. c 1640

Maren Jørgensdatter Schjelderup+ f. c 1640, d. 26 mai 1701

Susanne Jørgensdatter Schjelderup+ f. 1640
--------------------
Efter hr Jørgens død flyttet hun i 1670 til sin gård Geite i Skogn.

* RESIDENCE: 7 barn
* BIRTH: 1613, Stjørdal, NT (1616 ?) (1630 ?)
* DEATH: ABT 1679, Reistad, Skogn, NT

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Statsbygden, Kappelan i 1650, Sogneprest i 1965, Kapellan paX Ørlandet 1650, Sokneprest, Sokneprest i Stadsbygden, overtok etter sin far, Sokneprest i Statsbygd, Sogneprest

{geni:about_me} '''Heinrich Jørgensøn Bull''' (1624-1688) sogneprest i Stadsbygd.

I 1650 var han kapellan på Ørlandet og senere hos sin far i Stadsbygd. Han etterfulgte sin far i sognekallet i 1665 og fikk den 14. oktober i 1670 kgl. konfirmasjon på sin bestalling. Hans portrett hang i hovedkirken, men ble liksom farens portrett ødelagt da kirken brant ned. Maleriet hadde følgende påskrift: "Tibi vivo moriar tibi Christe redemptor. Ætatis LIX. Anno Christi 1683". (Jeg lever for deg og skal dø for deg, Kristus min frelser. 59 år gl. 1683.) Den berømte Melchior Augustinussen, sogneprest i Meldal, sier om ham: "den eldste i embede av prestene, from, rettskaffen og ærlig, av den gamle skole."

Heinrich Jørgensøn Bull må ha vært en lærd mann, etter den boksamling å dømme som han etterlot seg. Ved skiftet etter hans enke var i behold 126 bøker som var omhyggelig katalogisert, med fulle titler, format og verdi for hver bok. Bortsett fra Jydske Lov og et par andre danske bøker er det bare latinske bøker, deriblandt Ovids Ars Amatoria, en latinsk oversettelse av Iliaden, ordbøker, en gresk og to hebraiske grammatikker, noen medisinske bøker osv. Resten er teologisk litteratur. Det må ha vært en ganske pen boksamling for en landsens prest i de dager.

I 1665 klager han over at prestegården er "gandske ringe med Bygning och nogle Huse brøstfeldige och paa fald". bHan har åpenbart hatt vanskelig for å skaffe kontanter de siste årene han levde. På skiftet etter hans enke er nemlig anmeldt og betalt en obligasjon på 85 riksdaler til madame Bircherod i København og en til Peder Otlovsen, hvorpå stod til rest 45 riksdaler. Dessuten hadde han den 12. mai i 1668 fått sin bror Hans Guldsmed til å kausjonere på en obligasjon til Henrich Percy, på 153 riksdaler. Denne kausjonen ble effektiv, men obligasjonen ble ikke anmeldt i boet, den ble senere innfridd av gullsmedens enke.

På en rute i hovedkirken var hans navn innbrent med årstallet 1660 og derover hans våpenskjold, to korslagte trestammer med 3 avhugne grener i den øverste ende, med noen blader i et hvitt eller sølvbelagt felt. På hjelmen en gull-lilje. Våpenet var også malt under ovennevnte portrett. (jfr. Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96, hvor navnet er feilaktig skrevet Jørgensen, istedet for Jørgensøn.)

I Stadsbygd eide han gården Rein (Lille-Rein, før kalt Stads-Rein), og der bodde han. Denne gården beholdt enken.

Heinrich Jørgensøn Bull døde på gården Rein i Stadsbygd den 24. november i 1688.


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I14119&tree=IEA Henrik Jørgensen Bull]
* Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
* Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96.
* Krafts beskr. V s. 711 og 790.
* Erlandsen s. 240; Trondhjems Adressecontors Efterretninger 1879 nr. 129.

Hans portrett hang i Stadsbygdens kirke som brant. Forfatteren Melchior Augustinussøn omtaler han som en from, gudfryktig, ærlig og dyktig mann.

Succed.faren som sogneprest tilStadsbygden 1666

Heinrich giftet seg med Anna Andersdtr. Holm. Anna (datter av Anders Christensen Holm, Sogneprest og Dorite Thygesdatter) ble født cirka 1647 , Størdalen, Norway; døde cirka 1697, Statsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Andersdatter Bull hadde 6 barn med Jørgen Jenssøn Bull.

Etter sin manns død flyttet hun fra Stadsbygd prestegård til gården Rein og ble boende der til sin død.

Den 25. juli 1696 ble det holdt skifte etter henne på Rein av prost Rasmus Rosing og sogneprest Hans Grøn. Presten Morten Jørgensen i Bjørnør skulle være den tredje, men uteble, og etter to dagers venting utnevnte Rosing og Grøn avdødes eldste sønn, res. kaptein Anders Bull, som tredjemann. Dessuten var døtrene Ellen og Anna og svigersønnen kaptein Emahus tilstede.

Se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 23) for detaljer i boet. Etter registreringen å dømme har Anna hatt i bruk 4 værelser på Rein, og innboet har vært ganske enkelt. Men det ser ut til at hun har hatt to tjenestepiker, foruten budeie og gårdsgutt. Antageligvis har hun ikke hatt andre inntekter enn utbyttet fra gården, og hun har måttet låne penger i Trondheim, hos assessor Jens Hansen, mot pant i sølvtøy, og hos datteren Ellen og svigersønnen kaptein Emahus. Alt er dog betalt i skiftet. Det ble ikke holdt auksjon; kreditorene fikk utlegg i utestående fordringer eller i boets eiendeler etter taksten; - bl.a. har tjenestepikene fått utlevert et par latinske bøkerhver, foruten endel verdifulle gjenstander. De hadde tilgode lønn for lengre tid.

Boets samlede aktiva utgjorde 952 riksdaler 3 ort og 17 sk., og de anmeldte fordringer 870 riksdaler, hvortil kom begravelses- og skifteomkostninger, slik at løsøre til verdi av 12 riksdaler 3 ort og 3 sk. ble igjen, deriblandt litt sølvtøy og endel bøker. Dette løsøret ble ikke skiftet, men holdt i reserve for å dekke mulige senere krav.

Eieren av Rein på 1920-tallet fant ved rivingen av en gammel stue en sølvskje, hvori var inngravert "Anne Andersdotter 1650". Denne skjeen tilhører grosserer Th. Bulls etterkommere.



Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.