Notater:

{geni:occupation} oberst

{geni:about_me} Oberstløytnant. Sjef Telemarkske nat. inf. regim.

Døpt den 1. mai 1729, Beitstad, Nord-Trøndelag.

I 1767 var han bosatt i Vinje, Mosviken

KIlder:

-"Trønderslekten Bull".

-Ole Nielsens slektsbok.

Andreas giftet seg med 19 Feb 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med 15 Apr 1783, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberstløytnant

{geni:about_me} Oberstløytnant. Han ble underoffiser i 1715, adjutant i 1718, sekondløitnant ved 1. trondheimske nasjonale infanteri-regiment 12. mai 1719, premierløitnant den 13. oktober 1726; i 1743 var han med sitt kompani kommandert til den sønnenfjelske armé. Den 14. oktober 1744 søkte han om å få majors grad, men fikk den først den 29. august 1747. Den 25. mai 1751 inngikk han akkord med oberstløitnant Jørgen Coldevin og premiermajor Hans Grøn således at han mot å betale Coldevin 100 rdl. skulle bli premiermajor etter Grøn, og Grøn bli oberstløitnant mot å betale Coldevin 1500 rdl. Bull ble sekondmajor 13. desember 1752 og oberstløitnant av infanteriet 29. desember 1756; hanvar i 1762 utkommandert til Holsten.

Nils Rosing Bull ble i 1764 av regimentsjefen oberst von Krogh foreslått til å avgå med pensjon: "Premiermajor med Oberstlieuts Charackter Nils Bull, 68 Aar gl., Chef for Beitstadske Comp., født i Norge, Præstesøn, tjent 49 Aar,... har tjent med temmelig Reputiation (Premiermajor ved Felttoget i Holsten), har og været en ærekjær Mand, hvilket nok endnu saaledes findes, men den tiltagende Alder er ham hinderlig, hvor han til Afgang med Pension proponeres og om mulig, at han maatte nyde noget mere end den ordinære Pension af 200 Rdl. som Premiermajor, efterson hans Omstændigheter ere meget trængende." Bull ville imidlertid ikke høre tale om avskjed, sålenge tre andre offiserer ved regimentet ble stående, skjønt "sandelig ingen haver noget for mig i sundhed eller anden tilfellde". Men han antyder at han kunne gå hvis han ved avskjed fikk oberst grad; dette ville iallefall være "en ren soulagement". Oberst vonKrogh lot ham i den anledning vite, at når generalen, grev von Schmettow, hadde tilbudt ham en så anselig pensjon som 300 rdl., så burde han ta imot dette, da det måtte sees som "en stoer Distinction". Forøvrig burde Bull "meleresig med Deres Egen Sag" og ikke blande inn de tre andre offiserer. Bull aksepterte deretter denne pensjon og fikk avskjed fra 1. januar 1766.

Nils Rosing Bull eide gården Fosnes i Beitstad fra 1729 inntil 1771 (jfr. Krafts Beskr. VI s. 121). Han fikk den 18. januar 1752 bevilling til å bygge en sag ved ferjevannet i Beitstaden med rett til å skjære 1500 bord årlig, og i 1752 fikk han approbasjon på sitt bud 18 rdl., førstefeste og bygsel og 3 rdl. årlig skog- og sag-grunnleie for "Kongens almindings Brug og Skoug-Hugst af Saug Tømmer, saavel som den proponerede Saug Opbyggelse ved Ferge-Vandet,udi bemeldte Kongens alminding i Bedstadens Præstegiæld". I 1754 (kgl. res. 2. oktober s.å.) kjøpte han følgende Kongens gårder i Innerøens fogderi: Bradtberg, to bruk for resp. 131 og 149 rdl., Røseg, to bruk for resp. 160 og 162 rdl., og gården Øvnet i Namdals fogderi for 60 rdl. I Trondhjems Adr.-Contors Efterretn. 1771 nr. 4 aventerer han sine løse og faste eiendeler tilsalgs ved offentlig auksjon den 26. februar s.å.

De faste eiendommer var gården Fosnes hvor han bodde, de to "Avelsgaarder" Melgaard og Stjerne, Beitstadens kirker med annekser "og deres Jordegods", gårdene Tinglem, Nordøvnet og Svee på Namdalseidet, "hvortil ere tvede Saugbruge 9 og en halv Stabels Qvantum, og eet Saugbruk av 1 og en halv Stabels Qvantum, bøxlet paa Kongelig Alminding". Dessuten nevnes løsøre av gull, sølv, tinn, kobber, messing, jern og "træefang", husgeråd og mobilier av alle slags, sengeklær, lintøi, hester, kreaturer etc.

Sannsynligvis flyttet han deretter til sin yngste sønn (der han bodde høsten 1772) og senere til sin eldste sønn, hvor han døde.

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

-Ole Nielsens slektsbok.

-Krafts Beskr. VI s. 121

Nils giftet seg med Anna Catharina Lemvig cirka 1726. Anna ble født cirka 1700 , Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Nov 1770, Fosnes, Beitstad, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Catharina Jensdatter Lemvig hadde to sønner med Nils Rosing Bull.

Døde i 1770 på Fosnes gård i Beitstad.

Kilder:

-Ole Nielsens slektsbok.

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost, Prost, prost, Sokneprest på Hitra, Sogneprest

{geni:about_me} Provst i Fosen provsti. Sogneprest i Hitra.

Anders Bull var først huskapellan hos Rasmus Rosing på Hitra i 5 år. Etter Geert Mummes død ble han beskikket til residerende kapellan i Hemne den 26. mai 1691 og fikk den 13. juni samme år kgl. konfirmasjon på beskikkelsen. I Hemne bodde han på sin gård Alstad. Han ble sogneprest i Hitra den 10. juli 1705 og avla ed den 20. september s.å. Han var viceprovst under provst Arentz's sykdom i 1719 og virkelig provst i 1720. (Erlandsen s. 229.)

Fra Jens Bulls første ekteskap (med Birgitte Rosing) stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten.

I anledning sitt annet giftemål (med Margarethe Mortensdatter) skiftet han den 14. april 1706 med sine barn fra første ekteskap. Ved dette skifte ble fellesboets formue oppgjort til 1644 rdl. 2 ort og 19sk. og gjelden på 1070 rdl. 2 ort og 15 sk. Av den gjenværende beholdningen på 573 rdl. 2 ort og 20sk. fikk Anders Bull selv halvparten, hver av de 6 sønnene 44 rdl. 12 2/3 sk. og datteren 22 rd. 6 1/3 sk. Da boets nettoverdi utgjorde 573 rdl., har han sikkert vært forholdsvis velstående til en kapellan på landet å være; prestene i Norge hadde det dengang som regel meget bekymringsfullt. Se boken XDen trønderske slekt BullX for detaljer i løsøre.

Blandt faste eiendommer ("Odelsgods") er gårdene Wessøe med sagbruk og husmannsplasser, vedsatt til 300 rdl., Alstad, verdsatt til 100 rdl., en sagbygning med sagmaskiner 200 rdl., gården Wægge 72 rdl., et stort stabburpå Alstad 12 rdl. m.v.

Registreringen viser at Bull har drevet ganske omfattende virksomhet med flere gårdsbruk, fiskeri osv. og hans hjem har etter datidens forhold vært ganske godt utstyrt. Men da han døde i 1735 var boet falitt og arvingene fragikk arv og gjeld.

Anders Bulls portrett hang i Dolm kirke på Hitra. Dette og en rekke andre uerstattelige portretter gikk tapt da kirken brant ned etter et lynnedslag i 1920. Det finnes dog flere kopier av portrettet utført av maleren Eivind Nielsen.


DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:
Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).



Kilder:
-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).
--------------------
Han er nevnt, «Hr Anders kapellan i Hevne», som arving i fasteren Lucie Jørgensdatters skifte 1701 på Tromsø prestegård..

Se Bull, J.: Den Trønderske slekten Bull, Oslo 1938, s. 25 ff.

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

Anders giftet seg med Birgitte Rasmusdatter Rosing cirka 1692, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Birgitte (datter av Rasmus Clausen Rosing og Anne Nielsdatter Schielderup) ble født cirka 1658 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1704, Vedøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun fikk 15 barn, hvorav 4 døde som små.

(Kilde: Schilbred, C. S., Slægten Bull.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Fra Jens Bulls ekteskap med Birgitte Rosing stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Statsbygden, Kappelan i 1650, Sogneprest i 1965, Kapellan paX Ørlandet 1650, Sokneprest, Sokneprest i Stadsbygden, overtok etter sin far, Sokneprest i Statsbygd, Sogneprest

{geni:about_me} '''Heinrich Jørgensøn Bull''' (1624-1688) sogneprest i Stadsbygd.

I 1650 var han kapellan på Ørlandet og senere hos sin far i Stadsbygd. Han etterfulgte sin far i sognekallet i 1665 og fikk den 14. oktober i 1670 kgl. konfirmasjon på sin bestalling. Hans portrett hang i hovedkirken, men ble liksom farens portrett ødelagt da kirken brant ned. Maleriet hadde følgende påskrift: "Tibi vivo moriar tibi Christe redemptor. Ætatis LIX. Anno Christi 1683". (Jeg lever for deg og skal dø for deg, Kristus min frelser. 59 år gl. 1683.) Den berømte Melchior Augustinussen, sogneprest i Meldal, sier om ham: "den eldste i embede av prestene, from, rettskaffen og ærlig, av den gamle skole."

Heinrich Jørgensøn Bull må ha vært en lærd mann, etter den boksamling å dømme som han etterlot seg. Ved skiftet etter hans enke var i behold 126 bøker som var omhyggelig katalogisert, med fulle titler, format og verdi for hver bok. Bortsett fra Jydske Lov og et par andre danske bøker er det bare latinske bøker, deriblandt Ovids Ars Amatoria, en latinsk oversettelse av Iliaden, ordbøker, en gresk og to hebraiske grammatikker, noen medisinske bøker osv. Resten er teologisk litteratur. Det må ha vært en ganske pen boksamling for en landsens prest i de dager.

I 1665 klager han over at prestegården er "gandske ringe med Bygning och nogle Huse brøstfeldige och paa fald". bHan har åpenbart hatt vanskelig for å skaffe kontanter de siste årene han levde. På skiftet etter hans enke er nemlig anmeldt og betalt en obligasjon på 85 riksdaler til madame Bircherod i København og en til Peder Otlovsen, hvorpå stod til rest 45 riksdaler. Dessuten hadde han den 12. mai i 1668 fått sin bror Hans Guldsmed til å kausjonere på en obligasjon til Henrich Percy, på 153 riksdaler. Denne kausjonen ble effektiv, men obligasjonen ble ikke anmeldt i boet, den ble senere innfridd av gullsmedens enke.

På en rute i hovedkirken var hans navn innbrent med årstallet 1660 og derover hans våpenskjold, to korslagte trestammer med 3 avhugne grener i den øverste ende, med noen blader i et hvitt eller sølvbelagt felt. På hjelmen en gull-lilje. Våpenet var også malt under ovennevnte portrett. (jfr. Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96, hvor navnet er feilaktig skrevet Jørgensen, istedet for Jørgensøn.)

I Stadsbygd eide han gården Rein (Lille-Rein, før kalt Stads-Rein), og der bodde han. Denne gården beholdt enken.

Heinrich Jørgensøn Bull døde på gården Rein i Stadsbygd den 24. november i 1688.


===Kilder===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I14119&tree=IEA Henrik Jørgensen Bull]
* Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
* Klüwer: Norske Mindesmærker s. 96.
* Krafts beskr. V s. 711 og 790.
* Erlandsen s. 240; Trondhjems Adressecontors Efterretninger 1879 nr. 129.

Hans portrett hang i Stadsbygdens kirke som brant. Forfatteren Melchior Augustinussøn omtaler han som en from, gudfryktig, ærlig og dyktig mann.

Succed.faren som sogneprest tilStadsbygden 1666

Heinrich giftet seg med Anna Andersdtr. Holm. Anna (datter av Anders Christensen Holm, Sogneprest og Dorite Thygesdatter) ble født cirka 1647 , Størdalen, Norway; døde cirka 1697, Statsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Andersdatter Bull hadde 6 barn med Jørgen Jenssøn Bull.

Etter sin manns død flyttet hun fra Stadsbygd prestegård til gården Rein og ble boende der til sin død.

Den 25. juli 1696 ble det holdt skifte etter henne på Rein av prost Rasmus Rosing og sogneprest Hans Grøn. Presten Morten Jørgensen i Bjørnør skulle være den tredje, men uteble, og etter to dagers venting utnevnte Rosing og Grøn avdødes eldste sønn, res. kaptein Anders Bull, som tredjemann. Dessuten var døtrene Ellen og Anna og svigersønnen kaptein Emahus tilstede.

Se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 23) for detaljer i boet. Etter registreringen å dømme har Anna hatt i bruk 4 værelser på Rein, og innboet har vært ganske enkelt. Men det ser ut til at hun har hatt to tjenestepiker, foruten budeie og gårdsgutt. Antageligvis har hun ikke hatt andre inntekter enn utbyttet fra gården, og hun har måttet låne penger i Trondheim, hos assessor Jens Hansen, mot pant i sølvtøy, og hos datteren Ellen og svigersønnen kaptein Emahus. Alt er dog betalt i skiftet. Det ble ikke holdt auksjon; kreditorene fikk utlegg i utestående fordringer eller i boets eiendeler etter taksten; - bl.a. har tjenestepikene fått utlevert et par latinske bøkerhver, foruten endel verdifulle gjenstander. De hadde tilgode lønn for lengre tid.

Boets samlede aktiva utgjorde 952 riksdaler 3 ort og 17 sk., og de anmeldte fordringer 870 riksdaler, hvortil kom begravelses- og skifteomkostninger, slik at løsøre til verdi av 12 riksdaler 3 ort og 3 sk. ble igjen, deriblandt litt sølvtøy og endel bøker. Dette løsøret ble ikke skiftet, men holdt i reserve for å dekke mulige senere krav.

Eieren av Rein på 1920-tallet fant ved rivingen av en gammel stue en sølvskje, hvori var inngravert "Anne Andersdotter 1650". Denne skjeen tilhører grosserer Th. Bulls etterkommere.



Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Magister og Sogneprest, student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra

{geni:about_me} Ble student i Kjøbenhavn 26. okt. 1665. Conrektor i Trondhjem 28. juni 1667. Sogneprest på Hitra efter broren Oluf.

I Melchior Augustinisøns Annaler [trykt i PHT. 3 rk. bd. 3] finnes følgende opptegnelse for året 1670: «Dom. Lætare stod Conrectoris Rasmus Rosings Bryllup med Aane Skjelderup, han blev siden Sogneprest til Hitteren i sin Broder Hr. Olufs Sted».

Det kan kanskje her være på sin plass å ta livet av en annen gjenganger, også forekommende i nevnte bok om Hitra, nemlig at en Niels Rosing har vært sogneprest til Hitra. Kilden her er uten tvil Erlandsens Biographiske Efterretninger og det er sannsynlig at han har trukket denne slutningen om en Niels Rosing på grunn av at det skulle ha vært to prester efter hverandre med navnet Rosing og at disses successor, Hr. Anders Bull, gift med datteren av den siste [Rasmus Clausen Rosing], kaller en av sine sønner for Niels Rosing Bull.

Hr. Melchior Jacobsens efterfølger som sogneprest til Hitra, Hr. Hans Hansen Bernhoft har jeg siste gang funnet nevnt i lensregnskapene for året 1654. Samme året nevnes hans efterfølger «Olle Clausøn» idet han byksler ½ øre i «Monsiernenn». I de følgende år nevnes han ved sitt fulle navn «Hr. Oluf Classen Rosing», og siste gang i amtsregnskapet for 1674. Hr. Oluf Rosing døde høsten 1674, idet hans bror, Rasmus Claussen Rosing, da conrektor i Trondhjem, søker stillingen som sogneprest til Hitra efter ham (Norske Innlegg).

(Kilde: NST XIX, side 215-216.)

Han utgav en samling religiøse sange som han tilegne kong Kristian V da han besøkte Trondheim.

(Kilde: Hauglid, Albertine, Innflytterslekter til Vega og deres røtter, 1981.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Rasmus Clausen Rosing var formann, provst og sogneprest i Hitra.

Bror av Hans Rosing, biskop i Oslo.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
RESIDENCE: Magister. Sognepr. Dolm, Hitra. 8 barn (7D+1S)
OCCUPATION: Sogneprest på Hitra 1674-1705. Prost
BIRTH: 1641, Brønnøy, NO
BAPTISM: (1666 ?)
DEATH: MAI 1706, (1705 ?) Hitra, ST
EVENT: 1 Jun 1706, Skifte (?) (skal ha signert et skifte den 7 Jun 1706 !)

Rasmus giftet seg med Anne Nielsdatter Schielderup 13 Mar 1670. Anne (datter av Niels Pedersen Schielderup og Anna Andersdatter Helkand) ble født 7 Mai 1647 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka Jun 1731, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 17 Jun 1731, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Var først gift med Rasmus Clausen Rosings formann, Nils Rosing.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.