Notater:

{geni:occupation} Løytnant, Gårdbruker

Boye giftet seg med 25 Aug 1746, Nannestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Christiania

{geni:about_me} "Christopher Boye Riis, født på Riis 28/2 og døpt 5/3 1671 i Aker og død 22/2 1711 på Bragernes, fikk 18/10 1709 kgl. bestalling som rådmann i Christiania og «paa vegne av magistraten at have tilsyn med alting paaBragernes, dog skal han paa samme avliggende sted sig ei noget vigtigt foretage eller slutte uten det med præsident, borgermester og raads videnskap, raadføring og samtykke sker». Bragernes hørte den gang under Christiania magistrat og fikk sine rådmenn detachert fra denne. Riis fikk følgelig sin bopel på Bragernes, men var en syk mann da han kom dit og fikk derfor liten leilighet til å praktisere i sin embedsgjerning.

"Ved skiftet efter ham, åpnet 23/8 1711, sies på apotekerregningen at Riis var sengeliggende fra 12/11 1709, hvad dog ikke bør tas for bokstavelig, såsom han ikke lenge før sin død sees å ha bestilt nye sko. Han levde i økonomiskvanskelige kår, embedsinntektene var ytterlig små, og helbreden tillot ham ikke å forøke dem med private forretninger, hvad så langt fra var uforenlig med hans offentlige stilling at det tvertom måtte betraktes som en forutsetning for levelige kår. Hvad han efterlot sig var løsøre til 142 rdl. I sin «storstue» hadde han 6 røde russlærs stoler, 7 rdl., en lenestol, et lakkert bord, et lite forgylt speil og et rundt «med ni smaa glas», et eketres skap, 3 rdl., og to skilderier.

"Sengkammeret hadde det nødtørftigste utstyr. Av bøker fantes kun Christian V.s Norske Lov og et par av religiøst innhold som «Sjælens gudelige Opmuntring». Rådmannens garderobe bestod av to lyse klædeskjoler med rødt for, en stoffs kjole med blått for, et par røde plysj bukser, et par blå klædesbukser med gullsnorer, en blå klædesvest med gull, 5 rdl., en sortfarvet revskinns muffe - han har således brukt uniform, hvortil hørte kårde med stålfeste. På parykkblokken stod to parykker efter tidens mote. Ellers nevnes skinnbukser, et par støvler og nye sko. Huset var for øvrig forsynt med godt lintøi og sengetøi. Der nevnes også en ridesal med chabrak, 2 1/2 rdl., hvad antyder at rådmannen ferdedes til hest når han drog til konferanse med magistraten i Christiania. Av sølvtøi registrertes et rødt hamburgerkrus med sølvlokk, 3 1/2 rdl., og 5 skjeer til 9 rdl.

"Overfor de beskjedne aktiver på 142 rdl. kom det gjeld og utgifter på 337 rdl. Herav falt ikke mindre enn 71 rdl. på utgiftene ved rådmannens begravelse, som således må ha presentert sig meget standsmessig. Apotekeren sendte regning på 41 rdl. for medikamenter i det siste år, og stadsbarberen for lægetilsyn to ganger daglig og barbering i samme tidsrum 25 rdl. I boet innestod de arvemidler som Riis' eldre halvbror Niels Lauritzen Riis' barn på Inderøen var tilfalt efter hans yngre bror Boye Riis i Porsgrund i 1705, nemlig 89 rdl. Hvori gjeldspostene for øvrig bestod anføres ikke, såsom aktivene ikke dekket de prioriterte krav i boet, som ovenfor er nevnt.

"Gift omkr. 1703 med Mette Marie Sommerfeldt, født 22/7 1675 i Vardal og død 14/4 1741 på Engelstad i Nannestad, datter av sogneprest Hans Hansen Sommerfeldt og Else Michelsdatter Storm. Hun blev gjengiftet 15/6 1722 i Nannestad med premierløitnant ved 1. Akershus regiment Johan Ludvig Scherer, som var født 1679 i Kirchdorff «i Darumstades land» (ved Darmstadt i Hessen) og døde «meget hastig» 17/5 1740 på Kabberud i Nannestad, hvortil han var flyttet et par måneders tid i forveien «paa grund av uforligelighet med sin kone. Han blev dog, efterat han var død, henbragt igjen til enkens paaboende gaard Nedre Engelstad og herfra 4/6 med al sømmelig ligproces til sit sidste hvilested henbaaret av det kompani soldater, han tilforn havde kommanderet».

"Efter rådmann Riis' død blev enken, Mette Sommerfeldt boende på Bragernes til 1717, flyttet da til sin svoger foged Lars Riis' gård Nedre Engelstad i Nannestad, som av ham var testamentert rådmannen til eiendom. Hun tilbragte sine senere leveår i gode kår på denne eiendom, som hadde en verdi av 260 rdl. Med Løitnant Scherer fikk hun ikke barn, men med rådmann Riis hadde hun følgende...."

S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 13-4. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/

Christopher giftet seg med Mette Marie Sommerfeldt cirka 1703. Mette ble født 22 Jul 1675 , Vardal, Oppland, Norway; døde 14 Apr 1741, Engelstad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} "Christopher Boye Riis, født på Riis 28/2 og døpt 5/3 1671 i Aker og død 22/2 1711 på Bragernes, fikk 18/10 1709 kgl. bestalling som rådmann i Christiania og «paa vegne av magistraten at have tilsyn med alting paaBragernes, dog skal han paa samme avliggende sted sig ei noget vigtigt foretage eller slutte uten det med præsident, borgermester og raads videnskap, raadføring og samtykke sker». Bragernes hørte den gang under Christiania magistrat og fikk sine rådmenn detachert fra denne. Riis fikk følgelig sin bopel på Bragernes, men var en syk mann da han kom dit og fikk derfor liten leilighet til å praktisere i sin embedsgjerning.

"Ved skiftet efter ham, åpnet 23/8 1711, sies på apotekerregningen at Riis var sengeliggende fra 12/11 1709, hvad dog ikke bør tas for bokstavelig, såsom han ikke lenge før sin død sees å ha bestilt nye sko. Han levde i økonomiskvanskelige kår, embedsinntektene var ytterlig små, og helbreden tillot ham ikke å forøke dem med private forretninger, hvad så langt fra var uforenlig med hans offentlige stilling at det tvertom måtte betraktes som en forutsetning for levelige kår. Hvad han efterlot sig var løsøre til 142 rdl. I sin «storstue» hadde han 6 røde russlærs stoler, 7 rdl., en lenestol, et lakkert bord, et lite forgylt speil og et rundt «med ni smaa glas», et eketres skap, 3 rdl., og to skilderier.

"Sengkammeret hadde det nødtørftigste utstyr. Av bøker fantes kun Christian V.s Norske Lov og et par av religiøst innhold som «Sjælens gudelige Opmuntring». Rådmannens garderobe bestod av to lyse klædeskjoler med rødt for, en stoffs kjole med blått for, et par røde plysj bukser, et par blå klædesbukser med gullsnorer, en blå klædesvest med gull, 5 rdl., en sortfarvet revskinns muffe - han har således brukt uniform, hvortil hørte kårde med stålfeste. På parykkblokken stod to parykker efter tidens mote. Ellers nevnes skinnbukser, et par støvler og nye sko. Huset var for øvrig forsynt med godt lintøi og sengetøi. Der nevnes også en ridesal med chabrak, 2 1/2 rdl., hvad antyder at rådmannen ferdedes til hest når han drog til konferanse med magistraten i Christiania. Av sølvtøi registrertes et rødt hamburgerkrus med sølvlokk, 3 1/2 rdl., og 5 skjeer til 9 rdl.

"Overfor de beskjedne aktiver på 142 rdl. kom det gjeld og utgifter på 337 rdl. Herav falt ikke mindre enn 71 rdl. på utgiftene ved rådmannens begravelse, som således må ha presentert sig meget standsmessig. Apotekeren sendte regning på 41 rdl. for medikamenter i det siste år, og stadsbarberen for lægetilsyn to ganger daglig og barbering i samme tidsrum 25 rdl. I boet innestod de arvemidler som Riis' eldre halvbror Niels Lauritzen Riis' barn på Inderøen var tilfalt efter hans yngre bror Boye Riis i Porsgrund i 1705, nemlig 89 rdl. Hvori gjeldspostene for øvrig bestod anføres ikke, såsom aktivene ikke dekket de prioriterte krav i boet, som ovenfor er nevnt.

"Gift omkr. 1703 med Mette Marie Sommerfeldt, født 22/7 1675 i Vardal og død 14/4 1741 på Engelstad i Nannestad, datter av sogneprest Hans Hansen Sommerfeldt og Else Michelsdatter Storm. Hun blev gjengiftet 15/6 1722 i Nannestad med premierløitnant ved 1. Akershus regiment Johan Ludvig Scherer, som var født 1679 i Kirchdorff «i Darumstades land» (ved Darmstadt i Hessen) og døde «meget hastig» 17/5 1740 på Kabberud i Nannestad, hvortil han var flyttet et par måneders tid i forveien «paa grund av uforligelighet med sin kone. Han blev dog, efterat han var død, henbragt igjen til enkens paaboende gaard Nedre Engelstad og herfra 4/6 med al sømmelig ligproces til sit sidste hvilested henbaaret av det kompani soldater, han tilforn havde kommanderet».

"Efter rådmann Riis' død blev enken, Mette Sommerfeldt boende på Bragernes til 1717, flyttet da til sin svoger foged Lars Riis' gård Nedre Engelstad i Nannestad, som av ham var testamentert rådmannen til eiendom. Hun tilbragte sine senere leveår i gode kår på denne eiendom, som hadde en verdi av 260 rdl. Med Løitnant Scherer fikk hun ikke barn, men med rådmann Riis hadde hun følgende...."

S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 13-4. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} "Lauritz Boyesen, som er stamfar for etterfølgende slekt Riis. Denne mann var født omkring 1630 og kalles Lauritz Boyesen Tessebøll i en avskrift av senere forkomne slekteboksoptegnelser, som i sin tid er foretattav Lauritz' sønnesønns dotterdotter, frøken Christine Marie Riis (fodt 1798). Den eneste lokalitet i Danmark med Holsten, som har namnet Tessebøll, er en liten landsby eller snarere en grend i Herfølge sogn under det gamle Kjøgegaard birk, sidan 1855 Vallø stifts birk på Sjælland. Etter foretatte undersøkelser kan navnet Boye imidlertid ikke sees å forkomme her i det angjeldende tidsrum. Det er derfor sannsynlig at «Tessebøll» er en skrivefeil for Tetensbøll, hvilket stemmer meget godt med at navnet Boye er av typisk holstenske opprinnelse og dertil på forhånd hadde sin pioner i Christiania med Boye Frederiksen frå Tetensbøll. Hertil kan også føies at Lauritz Boyesen førte en mot (heraldisk) høire springende hjort i sitt segl, et merke som i varianter ofte forekommer i holstenske borgerfamilier og som også Boye Frederiksen skal ha benyttet i sitt signet. Og endelig har Wilhelm Lassens genealogiske samlingar i Riksarkivet et notat om at Lauritz skal ha vært av «tysk» herkomst, hva vel må bero på en tradisjon. Det må således innrømmes at meget taler for at det anførte familieforhold er det riktige. Når det overfor er antydet at Boye har vært to ganger gift, beror dette på at Lauritz var født omkring 1630, på en tid da Boye Frederiksens må ha vært en mann på mellem 50 og 60 år og hadde barn født i begynnelsen av århundret.

"Lauritz Boyesen hadde tjenestegjort som skrivar i stattholderens kancelli på Akershus innan han 28/9 1661 blev sorenskriver i Aker. Under 2/5 1665 søkte han om å erholde Vestre Bærum tillagt sitt embete etter avdøde Morten Lauritzen, som hadde fatt kgl. tillatelse til å beholde dette distrikt i 1648, da han frå sorenskrivar i Aker og Bærum blev slottsfoged på Akershus og foged i Aker, hvad forsåvidt intet hadde vært til hinder for, såsom Bærum var kannikegods og i den egenskap ikke lå under slottsfogden. Frå 8/6 1665 var han siden sorenskriver i Aker og Vestre Bærum og fikk ved tronskiftet kgl. konfirm. på dette embete 12/9 1670. Da der ingen sorenskrivergard var tillagt embetet,kjøpte han i 1665 den gode gard Riis i Vestre Aker av kjøpmann Lauritz Andersen, som i 1663 hadde ektet borgermester Niels Christensen Solgaards enke, Cathrine Paulsdatter, og opsa sin bolig i byen til fraflytting 5/2 1666. Imidlertid var Riis bortbygslet til Salomon Hansen, og denne ville ikkje ut av gården, hvorfor sorenskriveren med «rigens stevning» av 10/2 1666 og påfølgende ekstrarett på Riis 8/3 næstefter fikk Salomon dømt til å ryddiggjøre gården til 14/4 mot a få sine utlagte bygselpenger, 30 rdl., tilbake. Lauritz Boyesen hadde således tidligere vært leieboer i Christiania, men eide dog fast eiendom der. Ved tomtebrev av 19/5 1660 hadde han kjøpt det dengang ubebygde søndre hjørne av Prinsens gate og Store Strandgate, men først efterat hans enke hadde solgt tomten i 1684 til Mathias Hermansen Kirchhof, blev tomten bebygd og utgjør det nuværende Store Strandgate 2 b. Omtrent samtidig hadde han også kjøpt gården nr. 176, nu inngått i Kirkegaten 10, og tok for en tid bopel her, og denne gard solgte hans enke i 1712 for 500 rdl. til den senere tollinspektør på Bragernes, Tobias Tobiesen.

"Lauritz Boyesen døde på Riis i 1682 og blei 24/8 1682 begravet i Gamle Akers kyrkje «med alle klokker og den storste», hvilket betegner en fornem begravelse.

"Lauritz Boyesen inngikk to ganger ekteskap:

"Gift 1. gang 14/12 1656 i Christiania med Margrethe Jacobsdatter, som blev begravet 18/4 1662 og efterlot en sønn og to døtre. Da deres førstefødte sønn fikk navnet Niels, et navn som ligger helt utenfor slekten, må det etter datidens regler for opkallelse forutsettes at Margrethe har vært enke ved dette giftermål, og at hennes forrige ektefelle har hatt fornavnet Niels. Det viser sig da også at en Margrethe Jacobsdatter i ekteskap med en Niels Jensen hadde en sønn Wlllum til dåpen 22/12 1652 i Christiania. Da denne Niels Jensen siden ikke forekommer i ministerialboken, og det heller ikke finnes nogen annen Margrethe Jacobsdatter, må det forutsettes at det er hans enke, som blev gjengiftet med Lauritz Boyesen.

"Gift 2. gang 27/12 1663 i Christiania med Viveke Christophersdatter Friis, som var født omkr. 1643 i Ske i Bohuslen og blev begravet 5/6 1721 i Christiania, dotter av sogneprest til Ske hr. Christopher Lauritzen Friis og Maren Christensdatter.

....

"Viveke Friis solgte Riis gård 18/10 1683 til assessor i kommercekollegiet, senere etatsråd Wilhelm Wiggers. Hun overlevde alle sine fem barn, og da skifte efter henne blev holdt 20/6 1721 i Christiania, var det til deling av boet mellem hennes barnebarn. Efter å ha solgt sine bygårder bodde den høialdrende enke først hos sin sønn fogden Lars Riis i Nannestad, men flyttet omkring 1715 til et lite hus hun eide i Grubbegaten, som lå omgitt av en have. Det blev under skiftet solgt for 252 rdl. Hun satt i gode kår, og efter innboet å dømme har sorenskriver Lauritz Boyesen nok i sin tid, forinnen det blev skiftet efter ham, hatt et velforsynt hus. Av innbo kan nevnes en ekekiste med syv jernbånd og lås til verdi 5 rdl., et speil i sort ramme, et firkantet utskåret skrin med jernbånd, et bord bestående av en tykk, rød stenplate på rund trefot, 3 rdl., en løibenk og to små lave, med lær betrukne stoler; tre storeskilderier og et mindre i sorte rammer har rimeligvis, siden de kalles «store», vært nu forsvunne familieportretter og delte også den skjebne sådanne gjerne fikk, å gå for spottpris, 1 rdl. 1 mark. En kvinnesadel til 2 rdl. var et minne fra den tid Viveke red til byen fra Riis; ni store og små nürnbergertavler gikk for 1 mark.

"Huset var velforsynt med kobber, tinn og messingsaker, der var bryggekar, øltønne, saltbalje og andre baljer og en del stentøi, og velholdt lin- og sengetøi. En «fin» fire alen lang drejlsduk med dobbelt bredde blev betalt med 2rdl., og ni lerretsserker gikk for 5 rdl.

"Av den gamle dames garderobe nevnes en sort crepes kjole, 3 rdl., en sort klædeskjole og to av baj, en rød silkes nattrøie med gullbaldyring, en sort fløjlskyse, et sort atlasks skjerf, en sort borats (ullent tøi) kåpe med forverk, 1 rdl., en mårskinns muffe og en skinnpels, som gikk for 1 mrk. 10 sk. og således nok har vært av gammel dato.

"Da skiftet sluttedes og boet blev opgjort 8/12 1721, viste det sig at aktivene androg til 857 rdl. Herav falt 252 på gården i Grubbegaten, 117 på løsøret, 160 utestod som lån hos den avdøde sønn, rådmann Christopher Riis, og måtte tilsvares av hans barn, og en del var innkommet som arvemidler efter hennes sønn, fogden Lars Riis, hvis dødsbo nettop samtidig blev opgjort. Den gamle dame efterlot sig ikke en skilling i gjeld, og fradratt begravelsesutgifterog skifteomkostninger på 122 rdl. blev det således 735 rdl. i beholden arv til barnebarna. Da pengeverdien som følge av den Store nordiske krig på den tid var meget høi, vil beløpet svare til omkring 18000 kr.

"Sorenskriver Lauritz Boyesen hadde 8 barn, derav 3 av første og 5 av annet ekteskap, og de antok alle tilnavnet Riis efter farens gård i Aker....

S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 6-9. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/

Lauritz giftet seg med Viveke Christophersdtr Friis 27 Des 1663. Viveke ble født cirka 1643; døde cirka Jun 1721. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alt. birthdates 1632 and c. 1643.

"Lauritz Boyesen, som er stamfar for etterfølgende slekt Riis. Denne mann var født omkring 1630 og kalles Lauritz Boyesen Tessebøll i en avskrift av senere forkomne slekteboksoptegnelser, som i sin tid er foretatt av Lauritz' sønnesønns dotterdotter, frøken Christine Marie Riis (fodt 1798). Den eneste lokalitet i Danmark med Holsten, som har namnet Tessebøll, er en liten landsby eller snarere en grend i Herfølge sogn under det gamle Kjøgegaard birk, sidan1855 Vallø stifts birk på Sjælland. Etter foretatte undersøkelser kan navnet Boye imidlertid ikke sees å forkomme her i det angjeldende tidsrum. Det er derfor sannsynlig at «Tessebøll» er en skrivefeil for Tetensbøll, hvilket stemmer meget godt med at navnet Boye er av typisk holstenske opprinnelse og dertil på forhånd hadde sin pioner i Christiania med Boye Frederiksen frå Tetensbøll. Hertil kan også føies at Lauritz Boyesen førte en mot (heraldisk) høire springende hjort i sitt segl, et merke som i varianter ofte forekommer i holstenske borgerfamilier og som også Boye Frederiksen skal ha benyttet i sitt signet. Og endelig har Wilhelm Lassens genealogiske samlingar i Riksarkivet et notat om at Lauritz skal ha vært av «tysk» herkomst, hva vel må bero på en tradisjon. Det må således innrømmes at meget taler for at det anførte familieforhold er det riktige. Når det overfor er antydet at Boye har vært to ganger gift, beror dette på at Lauritz var født omkring 1630, på en tid da Boye Frederiksens må ha vært en mann på mellem 50 og 60 år og hadde barn født i begynnelsen av århundret.

"Lauritz Boyesen hadde tjenestegjort som skrivar i stattholderens kancelli på Akershus innan han 28/9 1661 blev sorenskriver i Aker. Under 2/5 1665 søkte han om å erholde Vestre Bærum tillagt sitt embete etter avdøde Morten Lauritzen, som hadde fatt kgl. tillatelse til å beholde dette distrikt i 1648, da han frå sorenskrivar i Aker og Bærum blev slottsfoged på Akershus og foged i Aker, hvad forsåvidt intet hadde vært til hinder for, såsom Bærum var kannikegods og i den egenskap ikke lå under slottsfogden. Frå 8/6 1665 var han siden sorenskriver i Aker og Vestre Bærum og fikk ved tronskiftet kgl. konfirm. på dette embete 12/9 1670. Da der ingen sorenskrivergard var tillagt embetet,kjøpte han i 1665 den gode gard Riis i Vestre Aker av kjøpmann Lauritz Andersen, som i 1663 hadde ektet borgermester Niels Christensen Solgaards enke, Cathrine Paulsdatter, og opsa sin bolig i byen til fraflytting 5/2 1666. Imidlertid var Riis bortbygslet til Salomon Hansen, og denne ville ikkje ut av gården, hvorfor sorenskriveren med «rigens stevning» av 10/2 1666 og påfølgende ekstrarett på Riis 8/3 næstefter fikk Salomon dømt til å ryddiggjøre gården til 14/4 mot a få sine utlagte bygselpenger, 30 rdl., tilbake. Lauritz Boyesen hadde således tidligere vært leieboer i Christiania, men eide dog fast eiendom der. Ved tomtebrev av 19/5 1660 hadde han kjøpt det dengang ubebygde søndre hjørne av Prinsens gate og Store Strandgate, men først efterat hans enke hadde solgt tomten i 1684 til Mathias Hermansen Kirchhof, blev tomten bebygd og utgjør det nuværende Store Strandgate 2 b. Omtrent samtidig hadde han også kjøpt gården nr. 176, nu inngått i Kirkegaten 10, og tok for en tid bopel her, og denne gard solgte hans enke i 1712 for 500 rdl. til den senere tollinspektør på Bragernes, Tobias Tobiesen.

"Lauritz Boyesen døde på Riis i 1682 og blei 24/8 1682 begravet i Gamle Akers kyrkje «med alle klokker og den storste», hvilket betegner en fornem begravelse.

"Lauritz Boyesen inngikk to ganger ekteskap:

"Gift 1. gang 14/12 1656 i Christiania med Margrethe Jacobsdatter, som blev begravet 18/4 1662 og efterlot en sønn og to døtre. Da deres førstefødte sønn fikk navnet Niels, et navn som ligger helt utenfor slekten, må det etter datidens regler for opkallelse forutsettes at Margrethe har vært enke ved dette giftermål, og at hennes forrige ektefelle har hatt fornavnet Niels. Det viser sig da også at en Margrethe Jacobsdatter i ekteskap med en Niels Jensen hadde en sønn Wlllum til dåpen 22/12 1652 i Christiania. Da denne Niels Jensen siden ikke forekommer i ministerialboken, og det heller ikke finnes nogen annen Margrethe Jacobsdatter, må det forutsettes at det er hans enke, som blev gjengiftet med Lauritz Boyesen.

"Gift 2. gang 27/12 1663 i Christiania med Viveke Christophersdatter Friis, som var født omkr. 1643 i Ske i Bohuslen og blev begravet 5/6 1721 i Christiania, dotter av sogneprest til Ske hr. Christopher Lauritzen Friis og Maren Christensdatter.

....

"Viveke Friis solgte Riis gård 18/10 1683 til assessor i kommercekollegiet, senere etatsråd Wilhelm Wiggers. Hun overlevde alle sine fem barn, og da skifte efter henne blev holdt 20/6 1721 i Christiania, var det til deling av boet mellem hennes barnebarn. Efter å ha solgt sine bygårder bodde den høialdrende enke først hos sin sønn fogden Lars Riis i Nannestad, men flyttet omkring 1715 til et lite hus hun eide i Grubbegaten, som lå omgitt av en have. Det blev under skiftet solgt for 252 rdl. Hun satt i gode kår, og efter innboet å dømme har sorenskriver Lauritz Boyesen nok i sin tid, forinnen det blev skiftet efter ham, hatt et velforsynt hus. Av innbo kan nevnes en ekekiste med syv jernbånd og lås til verdi 5 rdl., et speil i sort ramme, et firkantet utskåret skrin med jernbånd, et bord bestående av en tykk, rød stenplate på rund trefot, 3 rdl., en løibenk og to små lave, med lær betrukne stoler; tre storeskilderier og et mindre i sorte rammer har rimeligvis, siden de kalles «store», vært nu forsvunne familieportretter og delte også den skjebne sådanne gjerne fikk, å gå for spottpris, 1 rdl. 1 mark. En kvinnesadel til 2 rdl. var et minne fra den tid Viveke red til byen fra Riis; ni store og små nürnbergertavler gikk for 1 mark.

"Huset var velforsynt med kobber, tinn og messingsaker, der var bryggekar, øltønne, saltbalje og andre baljer og en del stentøi, og velholdt lin- og sengetøi. En «fin» fire alen lang drejlsduk med dobbelt bredde blev betalt med 2rdl., og ni lerretsserker gikk for 5 rdl.

"Av den gamle dames garderobe nevnes en sort crepes kjole, 3 rdl., en sort klædeskjole og to av baj, en rød silkes nattrøie med gullbaldyring, en sort fløjlskyse, et sort atlasks skjerf, en sort borats (ullent tøi) kåpe med forverk, 1 rdl., en mårskinns muffe og en skinnpels, som gikk for 1 mrk. 10 sk. og således nok har vært av gammel dato.

"Da skiftet sluttedes og boet blev opgjort 8/12 1721, viste det sig at aktivene androg til 857 rdl. Herav falt 252 på gården i Grubbegaten, 117 på løsøret, 160 utestod som lån hos den avdøde sønn, rådmann Christopher Riis, og måtte tilsvares av hans barn, og en del var innkommet som arvemidler efter hennes sønn, fogden Lars Riis, hvis dødsbo nettop samtidig blev opgjort. Den gamle dame efterlot sig ikke en skilling i gjeld, og fradratt begravelsesutgifterog skifteomkostninger på 122 rdl. blev det således 735 rdl. i beholden arv til barnebarna. Da pengeverdien som følge av den Store nordiske krig på den tid var meget høi, vil beløpet svare til omkring 18000 kr.

"Sorenskriver Lauritz Boyesen hadde 8 barn, derav 3 av første og 5 av annet ekteskap, og de antok alle tilnavnet Riis efter farens gård i Aker....

S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 6-9. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/

Notater:

{geni:about_me} "Boye Frederiksen fra Tetensbøll het en av de mange holstenere som kom op til det gamle Oslo sist på l500-tallet. Han førte i 1590-årene et fartøi på 15 lester i fart mellem Rostock og Oslo og tok i 1605 borgerskap som handelsmann i den lille norske hovudstad. Her hadde han sikkert på forhånd frender, som kunne bli ham nyttige, og nevnes temmeleg snart i forbindelse med kjøpmennene Diderik Wlsmar og Jon Busch, som begge var mecklenburgere og stod i livleg rapport med Haderslev og holstenske handelsmenn. I en prosess for Herredagen i 1613 opplyses at Boye hadde kjøpt arven etter Dideriks værfar Mads Jonsen i Stumpegården i Oslo, og meget tyder på at Boye hadde hentet sin hustru nettopp i denne krets. I det følgjene år, 1614, fikk Boye kgl. forleningsbrev på Kronens sagbruk på Foss ved Akerselven, men i 1615 blev dette igjen fratatt ham og gitt til borgermester Antonius Knutsen (Winckes) enke, Inger Mogensdatter (Gyldenaar), mot 100 rdr. i årleg avgift. Imidlertid var bruket blitt så forfallent at Inger ikke kunde klare konkurransen «med de smaa skvættemøller rundt omkring» i vassdraget, hvorfor Foss sag i 1617 gikk tilbake til Boye. Og nu varte det ikke lenge før det blev orden i affærene. I 1620 fikk Boye kongebrev på hele gården Foss med tilhørende kvernmøller og sagmølle for sig, hustru og sønns levetid, og for alt dette skulde han betale 100 rdl. (omkr. 7000 kr. nuv. pengeverdi) i årleg avgift, men fikk samtidig foreløbig skattefrihet. I full forståelse av at han var kommet til overordentlig verdifullt bruk med glimrende muligheter gikk Boye til store omkostningerfor å få kverner og sag i full stand og grunnla dermed et av de betydeligste handelshus, som har hatt sete i Christiania og som helt til nutiden har vært knyttet til hans etterslekt (Grüner).

"I 1621 fikk Boye sammen med holstenere Niels Toller og Marcus Schlingwater privilegium på å halde vinkjeller i Oslo, og i 1640 døde han i Christiania som en visstnok meget velstående mann.

"I Tetensbøll ved Garding og i Vilstrup ved Haderslev i Holsten var der på Boye Frederiksens tid og tidlegare på l500-tallet neppe noget almindeligere navn enn Boye. Det forekom i alle laug og stender. I Tetensbøll levde således en diakon ved sognekirken ved namn Frederik Boyesen i l530-40-årene, og i Vllstrup het alle sokneprestane i hele dette århundre og inn i 1600-tallet Boye eller Boyesen. Hvorvidt Boye Frederiksens har hatt sine forfedre innen geistligheten vil imidlertid neppe kunne bringes på det rene, da arkivene frå en så vidt tidlig tid ikke er rikholdige, og navnets store og for Holsten typiske almindelighet ytterleg vil gjøre dette vanskelig.

"Boye Frederiksens hustru het Maren, og hun anføres med farsnavnet Lauritzdatter i N. Biogr. Leksikon. Hertil er dog å si at dette farsnavn ikkje er kildemessig bevist og forsåvidt ikke kan betraktes som sikkert. Men frasett dette forbehold og måskje også under forutsetning av at Boye har vært to ganger gift, ligger det nær å anta at deres sønn var den...."

S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 5-6. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/

Fra Teteusball v/Garding i Holsen Holsteiner. Førte fartøy, drev handel Var g.m. Maren Lauritzdtr

Boye giftet seg med Maren Lauritsdtr. Maren ble født cirka 1599. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} "Boye Frederiksen fra Tetensbøll het en av de mange holstenere som kom op til det gamle Oslo sist på l500-tallet. Han førte i 1590-årene et fartøi på 15 lester i fart mellem Rostock og Oslo og tok i 1605 borgerskap som handelsmann i den lille norske hovudstad. Her hadde han sikkert på forhånd frender, som kunne bli ham nyttige, og nevnes temmeleg snart i forbindelse med kjøpmennene Diderik Wlsmar og Jon Busch, som begge var mecklenburgere og stod i livleg rapport med Haderslev og holstenske handelsmenn. I en prosess for Herredagen i 1613 opplyses at Boye hadde kjøpt arven etter Dideriks værfar Mads Jonsen i Stumpegården i Oslo, og meget tyder på at Boye hadde hentet sin hustru nettopp i denne krets. I det følgjene år, 1614, fikk Boye kgl. forleningsbrev på Kronens sagbruk på Foss ved Akerselven, men i 1615 blev dette igjen fratatt ham og gitt til borgermester Antonius Knutsen (Winckes) enke, Inger Mogensdatter (Gyldenaar), mot 100 rdr. i årleg avgift. Imidlertid var bruket blitt så forfallent at Inger ikke kunde klare konkurransen «med de smaa skvættemøller rundt omkring» i vassdraget, hvorfor Foss sag i 1617 gikk tilbake til Boye. Og nu varte det ikke lenge før det blev orden i affærene. I 1620 fikk Boye kongebrev på hele gården Foss med tilhørende kvernmøller og sagmølle for sig, hustru og sønns levetid, og for alt dette skulde han betale 100 rdl. (omkr. 7000 kr. nuv. pengeverdi) i årleg avgift, men fikk samtidig foreløbig skattefrihet. I full forståelse av at han var kommet til overordentlig verdifullt bruk med glimrende muligheter gikk Boye til store omkostningerfor å få kverner og sag i full stand og grunnla dermed et av de betydeligste handelshus, som har hatt sete i Christiania og som helt til nutiden har vært knyttet til hans etterslekt (Grüner).

"I 1621 fikk Boye sammen med holstenere Niels Toller og Marcus Schlingwater privilegium på å halde vinkjeller i Oslo, og i 1640 døde han i Christiania som en visstnok meget velstående mann.

"I Tetensbøll ved Garding og i Vilstrup ved Haderslev i Holsten var der på Boye Frederiksens tid og tidlegare på l500-tallet neppe noget almindeligere navn enn Boye. Det forekom i alle laug og stender. I Tetensbøll levde således en diakon ved sognekirken ved namn Frederik Boyesen i l530-40-årene, og i Vllstrup het alle sokneprestane i hele dette århundre og inn i 1600-tallet Boye eller Boyesen. Hvorvidt Boye Frederiksens har hatt sine forfedre innen geistligheten vil imidlertid neppe kunne bringes på det rene, da arkivene frå en så vidt tidlig tid ikke er rikholdige, og navnets store og for Holsten typiske almindelighet ytterleg vil gjøre dette vanskelig.

"Boye Frederiksens hustru het Maren, og hun anføres med farsnavnet Lauritzdatter i N. Biogr. Leksikon. Hertil er dog å si at dette farsnavn ikkje er kildemessig bevist og forsåvidt ikke kan betraktes som sikkert. Men frasett dette forbehold og måskje også under forutsetning av at Boye har vært to ganger gift, ligger det nær å anta at deres sønn var den...."

S. H. Finne-Grønn, En Østlandsk Slekt: Riis:Sorenskriver I Aker Lauritz Boyesens Efterslekt (Emil Moestue A/S Boktrykkeri, 1935), 5-6. http://wangensteen.net/Finne-Groenn/riis/