Notater:

{geni:about_me} T. Vean:

Milde blev gift med Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll, søn af Niels Kaasbøll og Ukendt, den 30 Dec. 1674. (Magistratspresident i Trondhjem Peder Nielsen Kaasbøll blev født i 1645 i Kåsbølgård, Vindinge sogn, døde den 14 Mar. 1693 i København by, Sokkelund h., Københavns a., Danmark og blev begravet i 1693 i København (Helligånds Kirke).)

Mille giftet seg med 30 Des 1674. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rådmann i Tronhjem, Overhofretsassessor, rådmann i Trondhjem

{geni:about_me} Eilert Casparsen Schøller

Dødsdatoen 14/12 1705 er feil. Det var skifte etter ham 14/2 1705.

Iflg. Brodahl ble betalt til Vår Frue kirke for bryllupet hans 29/9 1664.

Barn i første ekteskap

Elen, f. 14/8 1654.

Milde, f. 21/9 1655, gift med president Peter Kaasbøl. Se Embetsmenn 1660-1700 s. 20.

Caspar, f. 17/11 1656.

Elen, f. 31/10 1657, d. 7/12 1689, gift med sogneprest til Kvernes Hans Hagerup. Se Geistligheten s. 211.

Melchior, f. 2/10 1658, d. samme dag.

Melchior, d. 7/10 1659.

Karen, f. 6/1 1662, trolig gift med fogd Jacob Rosenvinge.

Barn i andre ekteskap:

Karen, f. 3/6 1665, d. 24/6 1667.

Gunnhild, f. 12/5 1667, d. 26/3 1707, gift med fogden Johan Helsing.

Anders, f. 21/7 1668, d. 28/10 1675.

Karen, f. 9/11 1669, d. 6/6 1670.

Susanne, f. 11/8 1671, gift med res. kap. til Grip Nicolai Tostrup. Se Geistligheten s. 214.

Christopher, f. 25/8 1672, d. 29/3 1705.

Eilert, f. 17/8 1674, d. 18/8 1674.


--------------------
Notater : Født måndag kveld klokka 10 den 21 april 1628.

Døyde 14 desember 1705 kl. 1 om ettermiddagen.

Eiler Schøller til Kirkesætter, studerte i Leyden 1647, rådmann i Trondheim 25. februar 1664.; Overhofretsassessor 27. juni 1681.; 5. juni 1672 adla på Odelsgodset i Trondheim Amt som tilfall ham etter Faren.; Med det jordegods som han no eigde og i framtid tilegna seg fekk han saman med ektefellen den 29 mai 1680 dei same rettighetar som adelen og Københavns innebyggarar hadde.
I fjølge NST 23 (1972), s. 236, døyde assessor Eiler Schøller 14/2 1705, i losji hos enka Maren Rolf Heyes. Skifte blei føreteke same dag.

Skifte 14 feb. 1705, Trondheim. «Datter Gundele frasa seg arv og gjeld. Sønn Christopher død efter faren i Inderøy fikk morsarv 9. mai 1703. Gull signetring og rester av velstand. 134 - 92 Rd.».

He studied in Leyden. He was an Alderman in Trondheim. He was "Overhofretsassessor," and "Kirkesetter."

Eiler giftet seg med Gunille (Gunilde) Melchiorsdatter Falch 1 Nov 1653, Trondheim, Norway. Gunille (datter av Melchior Jacobsen Falch og Mille Audensdatter Aspa) ble født 6 Jan 1628 , Hitra, Hemne, Sør-Trøndelag; døde 23 Feb 1662, Trondheim (Hemne?). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Also Known As:<_AKA> Gunilde, Gunhild?

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Prest i Hemne, 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639) - Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639, Sogneprest på Hitra og Hemne, Kapelan, Sogneprest til Hitra og Hemne, Præst, Sogneprest til Hemne og Hitra

{geni:about_me} Melchior Jacobsøn Falch http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5740

Melchior Jacobsen FALCH http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000043.html#I3896

http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I235&tree=1

ABT 1590 - 16 May 1639

* RESIDENCE: 1619, Kapell. et. Michel Christensson (t.1639)

* OCCUPATION: Sogneprest i Hemne/Hitra 1618-1639

* BIRTH: ABT 1590, Giske, Romsdal

* DEATH: 16 May 1639, Vinje, Hemne, Trøndelag (druknet i Rovatn på vei til kirke)

----

Han giftet seg med enken etter sin forgjenger.

----

Dette er senere kalt århundredets skandalebryllup.

De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Ærreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.

----

Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

----

Han døde den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet. par I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
--------------------
Merknad (1) Skandalebryllupet:
Det såkalte "skandalebryllupet" på Kirkesæter i Hemne i 1619 førte bl.a. til
at biskopen i Trondhjem, magister Anders Christensen Arreboe ble avsatt, etter
en strid med fogd Peder Lauritzsøn i forb. med beskyldninger om lettsindig og
utuktig oppførsel (både i Hemne og i et annet prestebryllup på Inderøy).

Melchior studerte i Danmark og Tyskland. Han ble i 1619 sogneprest for Hitra og Hemne. Ikke
uvanlig giftet han seg med datteren av sin forgjenger i embetet. Biskop Arrebo skal ha oppført
seg høyst upassende i bryllupet, hvilket ligger til grunn for at det ble kalt "Skandalebryllupet".

Melchior Jacobsen4 FALCH ble født circa 1590.6 Han giftet seg med Mille Oudensdatter, datter av Audun Torsteinson på Veien og Lisbeth på Veien, i Aug 1619 i Hemne, Trøndelag; Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere k
alt århundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders Årreboe. Biskopen oppførte seg så lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha slått på tromme og sunget.15 Han døde den 16
Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Han søkte derfor kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; søndag 16. mai 1639 da
han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.17
I 1613 begynte han å studere ved universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig
). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.

He was a Parish Priest in Hitra and Hemne.

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs24 Han giftet seg med enken etter hans forgjenger. Dette er senere kalt \'e5rhundredets skandalebryllup. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, bl.a. biskop Anders \'c5rreboe. Biskopen oppf\'f8rteseg s\'e5 lettsindig at hen senere ble avsatt. Han skal bl.a. ha sl\'e5tt p\'e5 tromme og sunget.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24 Han d\'f8de den 16 Mai 1639 i Vinje, Hemne; Det var sp\'e5dd at han skulle d\'f8 ved drukning. Hans\'f8kte derfor kongen om lov til \'e5 bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619, men skjebnen innhentet ham alikevel; s\'f8ndag 16. mai 1639 da han var p\'e5 vei til annekskirken iVinje, gikk hesten gjennom
isen p\'e5 Rovatnet og han druknet.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 17\plain\f5\fs24\par I 1613 begynte han \'e5 studere ved universitetet i K\'f8benhavn. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland. Han var sogneprest til Hemne og Hitra. Av et dagboksnotat fra 7.8.1625 fremg\'e5r det at han drev fiske med stort hell
(neppe personlig). Hans folk gjorde et s\'e5 stor fangst at det tok 3 d\'f8gn \'e5 f\'e5 silda ut av garnene.
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web)
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne. Mille (datter av Auden (Ouden) Torsteinsson Aspa og Lisbet Eriksdatter Eriksdatter) ble født 7 Jan 1584 til cirka 1 , Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; døde 7 Jan 1660, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

{geni:about_me} Tanja Vean:

NB! I følge bla.a denne kilden:

http://www.smidths.dk/gruppe6/1361.htm

Så har vi i dette treet hoppet over ett ledd. Mille Audensdatter fra Veiholmen har her en datter som også heter Mille.

Kan noen sjekke om de eventuelt finner flere bekreftelser på dette? Det er "litt" rot i treet nå og det er muligens dette som er årsaken?

---------------------------------------------------------

Mille AUDENSDOTTER

ABT 1584 - ABT 1660

RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR

DEATH: ABT 1660, Hemne, ST

BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

Father: Auden Torsteinson ASPA

Mother: Lisbet

Family 1 : Michel CHRISTENSSON

MARRIAGE: ABT 1600, (ca. 1610/1611 ?)

+Elisabeth MICHELSDOTTER

+Auden MICHELSON

+NN

Sigrid

Sten MICHELSON

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

+Michel Melchior Melchiorsen FALCH

Jacob Melchiorsen FALCH

+NN Melchiorsdatter FALCH

+Margrethe Melchiorsdatter FALCH

Mille Melchiorsdatter FALCH

+Gunille Melchiorsdatter FALCH

Kilde: nermo.org

--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000046.html#I3897

ABT 1584 - ABT 1660

* RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm

* BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR

* DEATH: ABT 1660, Hemne, ST

* BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

...

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

* MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

----

Mille Oudensdatter http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I234&tree=1

* Født omkring 1584.

Død efter 1655.

Datter af Audun Torsteinsson og Lisbet.

Hendes nesteldste? kendte barn Lisbeth Michelsdatter, skal være født ca. 1600; hendes yngste? Gunhild Melchiorsdatter er født 6. jan. 1628.

Efter sin (anden) manns død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men efter dette år bare sporadisk.32

Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28. nov. 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev. I 1654 var hun fadder for datteren Gunhilds barn. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].30

Herr Melchiors enke Wesse (Wedtzøe) til herr Christopher Olsen (Røg) iflg. lensregnskapet for 1641-42. Hvorvidt herr Christopher eller hans husru var beslektet med , vides ikke.33



--------------------



Father: Auden Torsteinson ASPA - Dennes slægt kan føres tilbage til de norske konger

på nermo.org/slekt

Mother: Lisbet

Family 1 : Michel CHRISTENSSON

MARRIAGE: ABT 1600, (ca. 1610/1611 ?)

+Elisabeth MICHELSDOTTER

+Auden MICHELSON

+NN

Sigrid

Sten MICHELSON

Family 2 : Melchior Jacobsen FALCH

MARRIAGE: 25 Aug 1619, Kirkesæter, Hemne ("Skandalebryllupet")

+Michel Melchior Melchiorsen FALCH

Jacob Melchiorsen FALCH

+NN Melchiorsdatter FALCH

+Margrethe Melchiorsdatter FALCH

Mille Melchiorsdatter FALCH

+Gunille Melchiorsdatter FALCH

--------------------------------------------------------------------------------

_Erik TORSTEINSSON ________

_Torstein Erikson ASPA _|

| |_Sunnive Ivarsdotter ASPA _+

_Auden Torsteinson ASPA _|

| | _Jon STOKKE _______________

| |_Gudrun JONSDOTTER _____|

| |___________________________

|

|--Mille AUDENSDOTTER

|

| ___________________________

| ________________________|

| | |___________________________

|_Lisbet _________________|

| ___________________________

|________________________|

|___________________________

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000046.html#I3897
--------------------
Mille Oudensdatter. Født omkring 1590. nevnt 1619-48.

* RESIDENCE: 1648, Nevnt. 1647: Eide g. Torvik, Nærø, Sunnm
* BIRTH: ABT 1584, (Milde) (Trygge ?) Aspa, Tingvoll, MR
* DEATH: ABT 1660, Hemne, ST
* BURIAL: (først g.m. Sjur Torkjellson ?)

Mille OUDENSDATTER giftet seg med Mikkel Christensøn. Hun var av den yngre Aspætt eller slekten Trygge på Aspen.

She was a member of the Aspa family, named in 1645 as the owner of property in Hordaland and on the Møre Coast. After her first husband's death, she remarried in 1619 Herr Melchior Jakobssøn (Falck), the son of Jakob Pedersen. Herr Melchior was the Parish Priest in Hitra and Hemne and died in 1639. They had one child, Milde Melchiorsdatter (Falck), born ca. 1620, married to Anders Nielsen Riber with five children, Melchior, Milde, Niels, Margrete and oneunknown daughter.

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Notater:

{geni:occupation} sist omtala i 1588, Farmer on 1 third of Boksaspa Farm

{geni:about_me} ABT 1530 - ABT 1590

RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa

BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) (Oudun) Aspa, Tingvoll, MR

BAPTISM: 'på Veien'

DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

Father: Torstein Erikson ASPA

Mother: Gudrun JONSDOTTER

Family 1 : Lisbet

+Guri AUDENSDOTTER

+Torstein AUDENSSON

+Torstein ÅNDAL

+Ivar Audensson ASPA

+Erik Audensson KVALVÅG

+Mille AUDENSDOTTER

+Marit Audensdotter ASPA

+Synnøve Audensdotter ASPA

+Ingeborg AUDENSDOTTER

Kilde: nermo.org

--------------------

Ouden Torsteinsen Aspa http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I26690&tree=1

Auden Torsteinson ASPA http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000078.html#I5547

(Noen sønn 'Auden Audensen' av Auden Torsteins. på Veien har neppe eksistert). Auden fikk først i 1578 tilbake det jordegodset (bl.a. Aspa) som siden 1473 (bestemt av erkebiskop Olav Trondsson) skulle ligge til St. Olav Domkirke i Trondhjem i 30 år etter hans død (dvs. til 1504).

ABT 1530 - ABT 1590

* RESIDENCE: 1572, Veien (Veiholmen), 1578: Aspa

* BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) (Oudun) Aspa, Tingvoll, MR

* BAPTISM: 'på Veien'

* DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

---------------------------------------------

Tanja Vean skrev:

Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff).. Audun Torsteinson også kjent under navnet "på Veien".

Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte. Bedre gikk det i 1578 da "erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen" bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden. Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt omnybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 - ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt "Herrestuen" eller "Kongsstuen". Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd: "....Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men damaatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden....".

Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588. Han giftet seg med Lisbeth på Veien.

--------------------

Aspa

Aspa-ætten er en samlebetegnelse for en gruppe sammenvevde norske slekter med adelige innslag som i middelalderen spilte en betydelig rolle i norsk politisk og kirkelig historie. Hovedsetet var på og omkring gårdene Aspa og Boksaspa på Aspeya, nå i Tingvoll kommune

Ætten kan hovedsakelig deles i tre

X Aslak Jonssons slekt

X Trond Toraldssons slekt

X Torstein Erikssons slekt

De første sikre medlemmer av ætten var Asiek Jonsson (død for 1463) og hans kone fru Gro Frue-tittelen viser at hun tidligere var gift med en ridder.

Aslak nevnes i 1443 da han overlater blant annet halve Aspa til sin datter Jorann, som var gift med Trond Torakisson. De var foreldre til erkebiskop Olav Trondsson (død 1474). Hans bror Iver Trondssoni

Aspa (neit 1453-89) overtok gården etter moren. Han var muligens gift med en kvinne av ætten Teiste.

Olav og lvar donerte i 1473 store deler av sitt jordegods. som bestod av en rekke gårder på Nordmøre, til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode. Det skulle imidlertid kreve over hundre år og flere klager før det ble gitt tilbake.Ved herredagen i Trondheim den 11 september 1578 ble Ivars oldebam Audun Torsfensson i Aspa tildømt hele godset som rette arving

Hans dattersonn Audun Ågesson slo seg opp på Molde som eier av blant annet Reknes-gården (se der) I andre grener av slekten opptrer senere slektsnavnet Trygge, uten at dets opphav er klarlagt
--------------------
1.1.1.2.2.1.1. Ouden Torstenssøn Trygge født OMK 1520?, gift

Lisbeth Aasgaard, født OMK 1540?, død 1624. Ouden døde ETT 1598.

Nevnt 1551. Bodde på Aasgaard.

Lisbeth: Nevnt 1597.
--------------------
Veldig jorddrot, rik. Bodde på Aspen 1560-1590.
Bygget "kongestova" 1584. (Veidholmen en tid)
Vant proses som kongegods mot kongskapitlet i Nidaros 157o.

Barn: Oudun, Mille (g. med sognepr. Michel Christensen i Hemne (såkalt "Trelast-Mikkel")
--------------------
ABT 1530 - ABT 1590
RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa
BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) (Oudun/Ouden/Odin) Aspa, Tingvoll
BAPTISM: 'på Veien' (Veiholmen, Smøla)
DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

I 1572 bodde Auden i Veien (Veidholmen), mens han i 1578 var bosatt i
Aspa paX Tingvoll.

* RESIDENCE: 1572, Veien (Veidholmen), 1578: Aspa
* BIRTH: ABT 1530, (ca. 1522 ?) (ca. 1550 ?) Aspa, Tingvoll, MR
* BAPTISM: 'på Veien'
* DEATH: ABT 1590, (ca 1610 ?) Aspa, Tingvoll (Straumsnes), MR

SOURCE NOTES:
EAM T7; http://login.eunet.no/~omarov/Slekt/d0003/g0000098.html#I1669

Auden giftet seg med Lisbet Eriksdatter Eriksdatter. Lisbet (datter av Erik på Veien (Veidholmen) og N.N på Veien (Veidholmen)) ble født cirka 1545 til cirka 1610 , Brattvær; døde cirka 1624, Åsskard; ble begravet 16 Nov 1698, Vår Frues Kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lisbeth Veien http://www.xn--wraas-sra.com/genealogy/getperson.php?personID=I26691&tree=1

Lisbet http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000078.html#I5546

Veien = Veidholmen utenfor Smøla.

ABT 1545 - 1624

* RESIDENCE: 1610, Veien (til 1612), 1620: Åsskard

* BIRTH: ABT 1545, (Eriksdatter ?) (Brattvær, Smøla ?)

* BAPTISM: "Hustru Lisbet på Veien" ('Trygge'-ætt ?)

* DEATH: 1624

----------------------------------------------

Tanja Vean:

Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla. I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". "Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel. Lisbeth var sannsynligvis fra en kjent slekt på Sunnmøre. Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Men i 1620 hadde Ivar tatt opphold på ættegården Aspa og Erik på gården Kvalvåg. Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård. Aspa-ættens epoke på Veidholmen var slutt.

Lisbet hadde 4 døtre i følge A. Danielsen, en av dem ble gift med Namdalsfogden Peder Lauritsen. I følge Per Nermo på www var det 5 døtre.

Lisbet bodde paX Veien i 1610 (til 1612), mens hun i 1620 er bosatt i
AXsskard.

* RESIDENCE: 1610, Veien (til 1612), 1620: Åsskard
* BIRTH: ABT 1545, (Eriksdatter ?) (Brattvær, Smøla ?)
* BAPTISM: "Hustru Lisbet på Veien" ('Trygge'-ætt ?)
* DEATH: 1624

SOURCE NOTES:
EAM T8; http://www.nermo.org/slekt/d0003/g0000038.html#I5546

She lived on Veidholmen farm in 1610, but moved to and died at the home of her daughter Marit, who was married to Sebastian White.