Notater:

{geni:occupation} Høyesterettsadvokat og ordfører i Kristiania,

{geni:about_me} Hieronymus tok artium 1884 og juridisk embedseksamen 1889, begge med laud. Han ble autorisert som høyesterettsadvokat 1894 og drev deretter advokatforretning i Kristiania/Oslo sammen med advokat Arthur Knagenhjelm.

Hieronymus ble ridder av 1. kl. St. Olavs Orden, innehaver av Finska Frihetskorset, Kommandør 1. kl. Dansk Dannebrogs Orden, Kommandør 1. kl. Svensk Wasaorden, Ridder 1. kl. Svensk Nordstjerneorden, innehaver av Norges og flere andre lands Røde Kors' hederstegn.

Hans virke utenom hans advokatpraksis var særlig knyttet til Kristiania/Oslo kommune, hvor han har innehatt de høyeste tillitshverv. Det var en særlig beveget og innholdsrik tid, hvor det ble lagt sterkt beslag på hans store arbeidskraft, hans administrerende dyktighet og ikke minst på hans representative evner, særlig i utstillingsåret 1914. Ennå mens utstillingen var åpen brøt verdenskrigen ut, og H. måtte da også her trekke en stor del av det tunge lass som byens forsyning o.s.v. medførte. Fra disse mange og forskjelligartede gjøremål skilte han seg ut på en en måte som innbrakte ham alminnelig anerkjennelse.

I særlig grad vil imidlertid hans navn være knyttet til de store byreguleringer som han har vært opphavsmann til. I sin ordførertid fikk han gjennomført en regulering av Jernbanetorget, som forandret denne før så forsømte og uryddige plass til en mer verdig entré til byens hovedgate. Det ble innkjøpt eiendommer, foretatt ekspropriasjoner og anlagt nye bygninger, som helt forandret torgets karakter.

Enda langt mer betydningsfullt var det arbeide som han nedla i forbindelse med Piperviksreguleringen og det nye rådhus. Den eldre plan om å plassere rådhuset på Hammersborg brøt han helt med, idet han 15/6-1915 fremla for offentligheten sin plan om regulering av Piperviken og oppførelse av byens rådhus på høyden der. Underhånden hadde han allerede da fått innsamlet i private bidrag vel 1 mil. kr. Byens myndigheter knesatte straks planen, nedsatte en "rådhuskomité", hvor H. hele tiden var formann, og avsatte på budsjettet for 1915 et bøløp av kr. 300 000, senere gjentatt i en årrekke, således at fondet med påløpne renter etterhvert passerte ca. 6 200 000, herav ca. kr. 3 350 000 private gaver.

Etter en i 1916 avholdt idékonkurranse, hvor 42 norske arkitekter deltok, ble 6 av disse valgt ut til å gi et konkurranseutkast for rådhuset med tilhørende regulering, og den til bedømmelse nedsatte jury - hvor han også var formann - ansatte deretter arkitektene Arneberg og Poulsson som utførende arkitekter. Stortinget ga en spesiallov for ekspropriasjon av de nødvendige arealer, og i de påfølgende år ble dels ekspropriert, dels innkjøpt de eiendommer, som berørtes nærmest av planene, for en samlet sum av ca. 13 mill. kr.

4/9-1931 fant den høytidelige grunnstensnedleggelse sted, og arbiedet ble straks deretter igangsatt.

Ved sin seige energi lykkedes det ham således tross mange vanskeligheter å gjennomføre planen, og han har derved som "rådhusets far" sikret seg en varig plass i sine medborgeres erkjentlighet.

Foruten sine mange kommunale gjøremål var han også sterkt benyttet i andre tillithverv. Således var han bl.a. 1916-21 president for Norges Røde Kors, fra 1915 representant i Norge for det svenske Malmbolag Luossavaara-Kiirunavaara A/B, i 1923-29 medlem av styret for Vinmonopolet m.v. 1919-20 var han formann i Christiania Bank og Kreditkasses direksjon og øvet som sådan en betydelig innflytelse på denne banks virksomhet under den økonomiske krise etter verdenskrigen. Han tok i denne tid med iver - muntlig og i pressen - del i diskusjonen om valutaspørsmålet, hvor han var en bestemt tilhenger av paritetsprinsippet. (Biografi i Norsk Biografisk Leksikon.)

Hieronymus giftet seg med 11 Des 1893, Aker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stabskaptein i atleribrigaden

{geni:about_me} I perioden mellom1854 og 1859 gikk Hieronymus den militære høyskole.

Han var fra 1860 bosatt i Fredrikstad og var i denne tid også lærer i matematikk ved byens skole og bestyrer av sjømannsskolen. I 1874 ble han forflyttet til Trondhjem.

Hieronymus fikk Militære Tidsskrifts prismedalje i 1862 og var ridder av Vasa-Ordenen.

Hieronymus giftet seg med Henriette Sophie Schou 7 Sep 1860, Fredrikstad. Henriette ble født 10 Nov 1839 , Fredrikstad; døde 14 Nov 1929, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Halvor tok artium 1823, teologisk embedseksamen med laud. 1828, ble 1829 sogneprest til Edø og 1842 sogneprest til Hevne, og fikk avskjed 1865.

Halvor giftet seg med Bergine Mathea Fredriksen 22 Sep 1828, Stjørdalen. Bergine ble født 16 Sep 1808 , Christiania; døde 9 Okt 1875, Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest (utsending til Riksforsamlingen i 1814), Sogneprest, member of Parliament, signatory of Norwegian declaration of independence

{geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hieronymus_Heyerdahl/utdypning_%E2%80%93_1

http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814

http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062227

Hiernoymus tok teologisk embedseksamen 1794, ble pers. kapellan i Ringsaker 1795, tredjeprest på Kongsberg 1799, res. kapellan på Toten 1800, sogneprest i Stjørdalen 1812 og sogneprest i Gran 1834.

Hieronymus var en mann med omfattende interesser og med trang til å gjøre nytte for seg. Det året han var på Kongsberg, studerte han mineralogi hos den senere professor J. Esmark, og mens han var kapellan på Toten, gjorde han vidtløftige undersøkelser over jordbunnen der og i de omliggende bygder; det skulle være forarbeide til en økonomisk beskrivelse av Toten og Hedmark (han offentliggjorde sine undersøkelser i første hefte av Topografiske-Statistiske Samlinger 1811).

I Stjørdalen gjorde han lignende undersøkelser og dessuten meteorologiske iakttakelser (trykt i Budstikken 1818 og Magazin for Naturvidenskaberne 1825).

På prestegården i Stjørdalen forbedret han jordbruket rasjonelt og gikk bl.a. i spissen med å så timotei.

Som prest var han meget ansett og nøt særlig ry som predikant, uaktet hans fryksomhet gjorde all offentlig framtreden vanskelig for ham. Han var den eneste norske prest som fikk i stand et privat skolelærerseminar i den tiden da Norge fremdeles ikke hadde et offentlig seminar. Allerede to år etter at han var blitt residerende kapellan på Toten søkte han om å få opprette et seminar på sin kapellangård Sotstad, Østre Toten, og fundasen fikk endelig kgl. stadfestelse i 1804.

Utgiftene til bøker og opphold til elevene ble tatt av en avgift som påla Toten sognekall; H. gjorde alt undervisningsarbeidet fritt. Han holdt da i gang et treårig kurs for 8 bondegutter, mest husmannssønner, og fikk stor ros avbiskop Bech for de resultater han oppnådde. Kancelliet besluttet imidlertid i 1808 at seminaret skulle nedlegges. Han fikk dog 1811 Dannebrogsordenen for sin virksomhet.

Hieronymus ble valgt som utsending til Riksforsamlingen i 1814 for Nordre Trondhjems amt. Her sluttet han seg avgjort til selvstendighetspartiet; men han våget seg så godt som aldri til å ta ordet i forsamlingen. Han kom heller aldri inn i politikken igjen; han var bare en gang, i 1827, 2. varamann til Stortinget, likeledes for Nordre Trondhjems amt.

Foruten de 12 barn han hadde med sin hustru Sophie, fikk Hieronymus ett barn med Anne før han gistet seg.

Hieronymus giftet seg med Sophie Frederikke Schwabe 1 Mar 1799, Rringsaker. Sophie ble født 6 Okt 1777 , Toten; døde 16 Aug 1859, Gran. [Gruppeskjema] [Familiediagram]