Notater:

{geni:about_me} Lensmann Wessel, spent his youth mostly in Nordland and Finnmark, first as a sailor and later as a clerk for storekeeper Müller at a yearly salary of 400 kr. During this service he was one of the first to found establishments in Vardø in order to take advantage of the rich capelin (XloddeX) fisheries in those days. In 1862 he has appointed as lensmann in Vardø and its surrounding area and from 1869 lensmann in Verdal. He was tall (3 XalenX, about 190 cm) and strongly built handsome and good looking man with authority and esteem. He didnXt need to use many words to be heard. However, beneath the strong and robust exterior was a sensitive and soft kind heart, which often resulted in good advice and aid to the needy. He had an unlimited trust amongst the people in the District and had nearly all positions of trust, like being a member of the city council for 30 years, member of the boardof directors at Verdal Sparebank from 1896 till 1911 and was for many years the chairman of the board. He was also member of a committee that negotiated with the owners of the Verdal goods for buying the estate. He was also accountant in the bank from 1879 till 1912. Because of his position he had a thorough knowledge of the people and conditions in the county. This resulted in that he organized his work and his association with people so that everything went on in a warm and peaceful manner. He was always against going to strong means. He was a festive speaker and singer. Many will remember his beautiful full bass voice from in church services, which he seldom missed. He was so very representative that one could not be without his attendance and where he came, there was always festivities surrounding him. Lensmann Wessel was awarded the XBorgerdådX medal in silver. He was also given an honorary pension by the Norwegian Parliament ("Storting") for his contribution (aid and money) in connection with the Verdal avalanche in 1893. He helped the victims with favorable loans in the capacity of his connection to the local bank.

Hieronymus giftet seg med Hanna Birgitte Giæver 10 Feb 1864. Hanna ble født 10 Feb 1841 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 4 Jul 1841; døde 17 Jan 1919, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skibsfører, Toldbetjent.toldkasserer., Overtollbetjent, Tollkasserer

{geni:about_me} Theodor gikk til sjøs og ble skpsfører, i 1828 oppga han imidlertid sjøen og ble ansatt som undertollbetjent i Fredrikshald; senere ble han forflyttet til Trondhjem, og ble i 1848 overtollbetjent og tollkasserer iNamsos.

Theodor giftet seg med Rebekka Georgine Dorthea Heyerdahl 22 Sep 1828, Stjørdalen. Rebekka (datter av Hieronymus Heyerdahl og Sophie Frederikke Schwabe) ble født 9 Sep 1804 , Toten; døde 14 Sep 1890, Namsos. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 8 barn

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest (utsending til Riksforsamlingen i 1814), Sogneprest, member of Parliament, signatory of Norwegian declaration of independence

{geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hieronymus_Heyerdahl/utdypning_%E2%80%93_1

http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814

http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062227

Hiernoymus tok teologisk embedseksamen 1794, ble pers. kapellan i Ringsaker 1795, tredjeprest på Kongsberg 1799, res. kapellan på Toten 1800, sogneprest i Stjørdalen 1812 og sogneprest i Gran 1834.

Hieronymus var en mann med omfattende interesser og med trang til å gjøre nytte for seg. Det året han var på Kongsberg, studerte han mineralogi hos den senere professor J. Esmark, og mens han var kapellan på Toten, gjorde han vidtløftige undersøkelser over jordbunnen der og i de omliggende bygder; det skulle være forarbeide til en økonomisk beskrivelse av Toten og Hedmark (han offentliggjorde sine undersøkelser i første hefte av Topografiske-Statistiske Samlinger 1811).

I Stjørdalen gjorde han lignende undersøkelser og dessuten meteorologiske iakttakelser (trykt i Budstikken 1818 og Magazin for Naturvidenskaberne 1825).

På prestegården i Stjørdalen forbedret han jordbruket rasjonelt og gikk bl.a. i spissen med å så timotei.

Som prest var han meget ansett og nøt særlig ry som predikant, uaktet hans fryksomhet gjorde all offentlig framtreden vanskelig for ham. Han var den eneste norske prest som fikk i stand et privat skolelærerseminar i den tiden da Norge fremdeles ikke hadde et offentlig seminar. Allerede to år etter at han var blitt residerende kapellan på Toten søkte han om å få opprette et seminar på sin kapellangård Sotstad, Østre Toten, og fundasen fikk endelig kgl. stadfestelse i 1804.

Utgiftene til bøker og opphold til elevene ble tatt av en avgift som påla Toten sognekall; H. gjorde alt undervisningsarbeidet fritt. Han holdt da i gang et treårig kurs for 8 bondegutter, mest husmannssønner, og fikk stor ros avbiskop Bech for de resultater han oppnådde. Kancelliet besluttet imidlertid i 1808 at seminaret skulle nedlegges. Han fikk dog 1811 Dannebrogsordenen for sin virksomhet.

Hieronymus ble valgt som utsending til Riksforsamlingen i 1814 for Nordre Trondhjems amt. Her sluttet han seg avgjort til selvstendighetspartiet; men han våget seg så godt som aldri til å ta ordet i forsamlingen. Han kom heller aldri inn i politikken igjen; han var bare en gang, i 1827, 2. varamann til Stortinget, likeledes for Nordre Trondhjems amt.

Foruten de 12 barn han hadde med sin hustru Sophie, fikk Hieronymus ett barn med Anne før han gistet seg.

Hieronymus giftet seg med Sophie Frederikke Schwabe 1 Mar 1799, Rringsaker. Sophie ble født 6 Okt 1777 , Toten; døde 16 Aug 1859, Gran. [Gruppeskjema] [Familiediagram]