Notater:

{geni:about_me} Borghild ble utdannet Røde Kors-sykepleierske og ble 1919 ansatt som avdelingssøster ved Dikemark asyl.

For pleie av utvekslede sårede krigsfanger fra Russland i 1917 ble hun tildelt en østerrisk-ungarsk sanitetsorden.

Notater:

{geni:about_me} Etter å ha virket som omgangslærer i Rakkestad en tid ble Ole 1862 lærer i Glemminge. I 1872 tok han lærereksamen ved Asker Seminarium og ble 1876 ansatt som lærer ved Fredrikshald folkeskole, hvor han ble til hantok avskjed 1910 etter 50 års lærervirksomhet.

Ole giftet seg med Johanne Ulrikke Lileng. Johanne ble født 25 Sep 1847; døde 8 Mai 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Christian ble oppfostret først hos oldefaren, oberst Christian Heyerdahl på Fosser, senere hos morbroren Amund Berby. Han var underoffiser og deltok som sersjant i krigen i 1814, bosatte seg på gården Krok i Degernes og drev også virksomhet som smed.

Christian giftet seg med Pernille Dybedahl. Pernille ble født cirka 1794 , Rakkestad; døde cirka 1863, Degernes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Av 8 barn døde 3 som små; de øvrige er oppført her.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest (utsending til Riksforsamlingen i 1814), Sogneprest, member of Parliament, signatory of Norwegian declaration of independence

{geni:about_me} http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hieronymus_Heyerdahl/utdypning_%E2%80%93_1

http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814

http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062227

Hiernoymus tok teologisk embedseksamen 1794, ble pers. kapellan i Ringsaker 1795, tredjeprest på Kongsberg 1799, res. kapellan på Toten 1800, sogneprest i Stjørdalen 1812 og sogneprest i Gran 1834.

Hieronymus var en mann med omfattende interesser og med trang til å gjøre nytte for seg. Det året han var på Kongsberg, studerte han mineralogi hos den senere professor J. Esmark, og mens han var kapellan på Toten, gjorde han vidtløftige undersøkelser over jordbunnen der og i de omliggende bygder; det skulle være forarbeide til en økonomisk beskrivelse av Toten og Hedmark (han offentliggjorde sine undersøkelser i første hefte av Topografiske-Statistiske Samlinger 1811).

I Stjørdalen gjorde han lignende undersøkelser og dessuten meteorologiske iakttakelser (trykt i Budstikken 1818 og Magazin for Naturvidenskaberne 1825).

På prestegården i Stjørdalen forbedret han jordbruket rasjonelt og gikk bl.a. i spissen med å så timotei.

Som prest var han meget ansett og nøt særlig ry som predikant, uaktet hans fryksomhet gjorde all offentlig framtreden vanskelig for ham. Han var den eneste norske prest som fikk i stand et privat skolelærerseminar i den tiden da Norge fremdeles ikke hadde et offentlig seminar. Allerede to år etter at han var blitt residerende kapellan på Toten søkte han om å få opprette et seminar på sin kapellangård Sotstad, Østre Toten, og fundasen fikk endelig kgl. stadfestelse i 1804.

Utgiftene til bøker og opphold til elevene ble tatt av en avgift som påla Toten sognekall; H. gjorde alt undervisningsarbeidet fritt. Han holdt da i gang et treårig kurs for 8 bondegutter, mest husmannssønner, og fikk stor ros avbiskop Bech for de resultater han oppnådde. Kancelliet besluttet imidlertid i 1808 at seminaret skulle nedlegges. Han fikk dog 1811 Dannebrogsordenen for sin virksomhet.

Hieronymus ble valgt som utsending til Riksforsamlingen i 1814 for Nordre Trondhjems amt. Her sluttet han seg avgjort til selvstendighetspartiet; men han våget seg så godt som aldri til å ta ordet i forsamlingen. Han kom heller aldri inn i politikken igjen; han var bare en gang, i 1827, 2. varamann til Stortinget, likeledes for Nordre Trondhjems amt.

Foruten de 12 barn han hadde med sin hustru Sophie, fikk Hieronymus ett barn med Anne før han gistet seg.

Hieronymus giftet seg med Anne Christiansdatter Berby. [Gruppeskjema] [Familiediagram]