Notater:

{geni:occupation} Artium 1930

{geni:about_me} Stein Barth-Heyerdahl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedia

Stein Barth-Heyerdahl (født 10. juli 1909 i Stamnes i Nordland, død 1972 i Eggedal) var en norsk nasjonalsosialist, nyhedning, redaktør, journalist, politiker og kunstner. Han ble tiltalt under landssvikoppgjøret, men ikke dømt.

Unge år
Hjemme i Sandnessjøen var Barth-Heyerdahl speiderleder, og han ble som ung formann i det lokale Fedrelandslaget. I femtenårsalderen ble han sendt til Hamar for å gå på landsgymnas. Der ble han ivrig tilhenger av den winsneske raseideologi. På Hamar ble han også venn med den unge Per Imerslund.

Nasjonalsosialisme
Omkring 1930 flyttet Barth-Heyerdahl til Oslo for å studere juss. Studier ble det lite av, desto mer kafeliv og politikk. Den kampglade og taletrengte nordlendingen ble raskt en sentral skikkelse i miljøet rundt Eugen Nielsen og en fast skribent i dennes talerør Fronten. Allerede på denne tiden var han en overbevist nyhedning og antikristen, og i 1933 meldte han seg ut av statskirken.
Barth-Heyerdahl ble tidlig medlem av NNSAP. Her viste han seg som en mer talentfull taler og agitator enn partiets leder, Adolf «Lille-Adolf» Egeberg jr. Deriblant var han en av skikkelsene som ledet an mengden under det såkalte Forumslaget i Oslo sentrum, da 200 unge norske nazister barket sammen med kommunister i studentersamfunnet, før de marsjerte ned til Stortinget under gneldrende «Heil»-rop. Barth-Heyerdahl holdt flere improviserte og vellykkede appeller for mengden, og proklamerte at det ikke skulle være siste gang Oslo SA (Sturmabteilung) marsjerte.
Han meldte seg også tidlig inn i NS for å sondere miljøet rundt Quisling, men Barth-Heyerdals radikale antikristne og raseorienterte holdninger førte fra første stund til konflikt med Quisling. Høsten 1934 meldte han seg ut av NS. Fra 1934 til 1936 konsentrerte han sitt politiske engasjement om NNSAP, og da særlig redaktørjobben i partiorganet Nasjonalsocialisten.
Fra 1934-35 arbeidet han som foreleser i norrøn kultur og språk ved Nordisches Institut i Greifswald, et institutt som siden 1920-tallet hadde vært preget av völkische raseideologier.
Vinteren og våren 1934-35 var Barth-Heyerdahl med på møtene som ledet frem til etableringen av tidsskriftet Ragnarok. Etter hjemkomsten fra Tyskland høsten 1935 skrev han flittig i tidsskriftet, der han gikk til kraftige angrep på jødene og tidens åndelige forfall ved intellektualistene som «ikke forstår nasjonalsosialismens åndelige kjerne».
Da de interne konfliktene i NS kulminerte etter valget i 1936, deltok Barth-Heyerdahl ivrig i Ragnarok-kretsens intriger mot partiledelsen. Deriblant supplerte han Eugen Nielsen med informasjon om konflikten, og han sto bak Frontens oppfordring til desillusjonerte NS-medlemmer om å etablere et uavhengig nettverk av nasjonale grupper.
Da dette aldri ble noe av fokuserte Barth-Heyerdahl energien på Den Frivillige Arbeidertjenesten, der han fra starten av var medlem av landsstyret.

Under andre verdenskrig
Ved krigsutbruddet i Norge var Barth-Heyerdahl på litterær foredragsturne i Tyskland. Han reiste straks til Berlin, og da Quislings statskupp var et faktum kontaktet han sine gamle tyske forbindelser for å advare mot NS, Quislingog frimurerne.

Frem til 1943 oppholdt han seg for det meste i Tyskland, der han primært bedrev journalistisk arbeid. Han bidro flittig til tidsskriftet Ragnarok, ble fast leverandør til det norskspråklige propagandabladet Utsyn og i 1943, redaktør for bladet. I 1941 bet han i det sure eplet og meldte seg inn i NS. Året etter ble han utnevnt til pressesjef ved partiets tysklandsavdeling.
Barth-Heyerdahl oversatte Wulff Sørensens kontroversielle bok «Forfedrenes Stemme», som utkom på Hans S. Jacobsens forlag Kamban, skapte stort oppstyr og bidro til konflikten mellom kirken og NS.
Kameraten Per Imerslunds uventede død gikk sterkt inn på Barth-Heyerdahl. De siste årene av krigen isolerte han seg i en hytte på Imerslunds enkes eiendom i Eggedal, der han fordypet seg i religiøse spekulasjoner, norrønstudier, diktning og kunstmaleri. Barth-Heyerdahl produserte en rekke malerier, blant annet naturromantiske bilder med motiv fra barndommens Nordland.

Etter krigen
Etter krigen ble det satt igang etterforskning. I 1948 ble landssviksaken henlagt, etter at politilegen konkluderte at «siktedes karakteravvikelser er så utpregede at man finner grunn til å nære tvil om hans sinnstilstand».
En periode bodde Barth-Heyerdahl hos venner, deriblant hos Hans S. Jacobsen og hos Ernst A. Schirmer på Bygdøy, før han i 1947 flyttet tilbake til Eggedal der han fortsatte sin eneboertilværelse og kunstneriske virksomhet frem til han døde i 1972.

Litteratur
X Emberland, Terje: Religion og Rase: Nyhedenskap og Nazisme i Norge 1933-1945. Humanist Forlag AS 2003.
X Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Barth-Heyerdahl»
Kategorier: Norske tidsskrift-journalister | Norske forfattere | Norske politiske aktivister | Nordmenn fra andre verdenskrig | Nasjonalsosialisme | Personer fra Sortland kommune | Fødsler i 1909 | Dødsfall i 1972

Notater:

{geni:about_me} Einar tok artium 1895 og juridisk embedseksamen 1900, var deretter amtsfullmektig i Finmarken i to år, hvorav ett som konstituert amtmann. Senere virket han som overrettssakfører i Sannessjøen. Han var bl.a. adm. direktør i Helgelandske Dampskibsselskab. I to perioder har han vært ordfører i Stamnes.

Einar giftet seg med Borghild Wiig 29 Sep 1908, Sannessjøen. Borghild ble født 23 Mai 1885 , Kristiansund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Oscar tok artium 1865, juridisk embedseksamen 1871. Han var først en tid fullmektig hos sorenskriver Dahl i Helgeland og slo seg ned 1873 som overrettssakfører i Nesna i Norland. 1897 ble han utnevnt til politimester i Kragerø, fra hvilken stilling han tok avskjed 1914.

Oscar giftet seg med Caroline Fredrikke Jensen 22 Sep 1873, Trondhjem. Caroline ble født 2 Mar 1851 , Horten; døde 2 Jan 1913, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann på Moss, Kjøpmann

{geni:about_me} Om grunnen til at Christian August fikk sine fornavn fortelles at da prins Christian August av Augustenborg lå på Rakkestad i 1810 og hørte at Johan Heyerdahls hustru skulle ha et barn, sa han ble det en gutt, måtte de oppkalle barnet etter ham.
I 1829 kom Christian August i kjøpmannslære hos svogeren kjøpmann Christian Bassøe i Moss og kjøpte ved skjøte av 16/5-1839 gården Gilesund i Rygge av Lorentz Mathiesen for 7000 spesiedaler.
Et par år var han tollbetjent i Moss, kjøpte så gåden Vaak i Vaaler, men flyttet 1849 til Horten hvor han drev bakerforretning. Da det imidlertid gikk dårlig med forretningen, dro han i juli 1853 til USA.
Han forsøkte seg først som gullgraver i Carlifornia, oppholdt seg derpå en tid i Chicago og senere i Iowa, inntil han i 1867 flyttet til La Crosse.

--------------------

Jeg arbeidet i 1833 som Kiøpmand for
Kiøpmand Bastøe i Moss.

--------------------

On May 3, 1853, the good ship "Peter Tordenskjold," commanded by Captain Lugg, sailed from Christiania for Quebec, taking out some three hundred emigrants. This ship was a three-masted bark. On heaving anchor a very favorable breeze set in and good speed was made all the way out the fjord so that the farther lighthouse was made the same evening. At this point the pilot left the ship, which now stood out to sea. This vessel had a good hull and was also a good sailor, but the rigging was not considered extra. Following is a list of the cabin passengers: Fred Brön, merchant, and wife; Christ Heyerdahl, former landowner and farmer; Lauritz Heyerdahl, a brother, and Chr. Winge, the twolatter printers; -------- Casperson; K. E. Erickson, a student and former clerk.

Chr. Heyerdahl was an elderly man and a widower; he lived for some time in Milwaukee, where for a while he worked under fish inspector T. J. Widvey at the fish warehouse. Later on he removed to La Crosse with his family; he had contracted a new marriage since coming west. He died there in 1882, and his remains were laid at rest on May 3, the exact twenty-ninth anniversary of the day he sailed from Christiania.

Christian giftet seg med Christine Severine Cathrine Balle Barth 8 Des 1835, Moss. Christine (datter av Ulrik Fredrik Barth og Johanne Helene Cathrine Røyem) ble født 30 Mai 1812 , Lyngdal, Vest-Agder, Norge; døde 24 Apr 1849, Vaaler; ble begravet 3 Apr 1849, Våler, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Jeg ble kalt for Severine - eller bare Rine