Notater:

{geni:about_me} '''Edvard Johannes Møller'''

Did he have a son [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Kai Anker Møller] who died 10 Nov 1989, buried Haslum Bærum?

===Ministerialbok ===

* Fødte og døpte 1893, Østfold fylke, Torsnes i Borge, Ministerialbok nr. II 3 (1878-1902), side 45: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5456&idx_id=5456&uid=ny&idx_side=-49 Edvard Johannes Møller] - 7 Apr 1893 - Thorsø herregård, Fredrikstad

* Død, 3 Nov 1973 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Edvard Møller] felt 6, rad 4, grav nr 8.

Notater:

{geni:about_me} '''Kai Bisgaard Anker Møller''', (1859-1940) godseier, organisasjonsmann og politiker.

Foreldre: Godseier [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000004406547551 Edvard Johannes Møller] (1819X85) og [http://www.geni.com/people/Diderikke-Anette-Anker/6000000004406570004 Diderikke Annette Anker] (1838X1912). Gift 9.1.1889 med sin kusine [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Kathrine Anker] (1868X1945). Brorsønn av William Møller (1822X88); fetter av Ingeborg Møller (1878X1964); svigersønn av [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96); svoger til [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker] (1870X1958); far til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981).

Kai Møller var eier av Thorsø herregård i Østfold og aktiv i landbrukets organisasjoner, bl.a. som preses i Selskapet for Norges Vel. Han tok initiativet til opprettelsen av Felleskjøpet og var blant stifterne av Bøndernes Bank og Bøndernes Hus i Oslo.

Møller ble født på Dyrendal ved Halden, men flyttet til Thorsø da faren overtok gården, som hadde vært i slektens eie siden 1818. Han gikk på katedralskolen i Christiania og tok examen artium 1877 og anneneksamen året etter. 1880tok han eksamen ved Den høyere landbruksskole i Ås og gjennomførte deretter videre landbruksstudier i Norge, Danmark og Storbritannia. 1885 overtok han Thorsø og drev den frem til 1937, da han overdrog eiendommen til sine barn.

Thorsø var på 1800-tallet et kultursentrum med et miljø nært knyttet til Bjørnstjerne Bjørnson og andre fremtredende personer innen kunst, vitenskap og politikk. I dette frisinnede miljø og i en åndelig stimulerende atmosfære vokste Kai Møller opp og tok preg av det. Ved sitt ekteskap med datteren til Herman Anker på Sagatun ble han ytterligere ført inn i de idealer oppveksten hadde gitt ham: kultur, offervilje, frisinn og samfunnsmessig engasjement. Selvskrev han en gang: XBonden skal være samfundsbatens vokter.X

Kai Møller var en omgjengelig mann med betydelige diplomatiske evner, og Bjørnson kalte ham Xen kunstner i omgangX. Han var opptatt av folks sosiale ve og vel og var en kulturbærer for slekt og tradisjon. Således tok han opp en gammel patriarkalsk arv: Husbonden skulle være en omsorgsfull far for sine folk. Samtidig var han en formidler av foreldrenes grundtvigianske frisinn og religiøsitet. Han var også opptatt av naturen og de sportslige dyder.

Ansvaret for driften av en storgård forhindret ikke at Møller også fikk tid til politisk og organisatorisk arbeid. Han var medlem av Borge herredsstyre 1887X1907 og etter 1910, da Torsnes ble utskilt som egen kommune, av Torsnes herredsstyre; han var folkevalgt i sin bygd i til sammen 40 år, derav ordfører i fem og formann i skolestyret i 14 år, og hadde en rekke andre kommunale verv. 1900X03 satt han på Stortinget for Venstre i Smålenenes amt, men hadde sykdomsforfall fra 1901. Han var medlem av en rekke offentlige komiteer, bl.a. Statens provianteringskommisjon 1914X18 og Trustkommisjonen 1916, og formann i Venstre i Smålenene/Østfold 1896X1921.

Møllers viktigste innsats skjedde innenfor landbrukets organisasjoner. Han var formann i Østfold landbruksselskap 1905X30 og formann i Det norske Landbruksråd 1919X28. Han var sterkt opptatt av samvirketanken, som han selv beskrev slik: XSamvirke styrker den enkeltes økonomi samtidig som det virker opdragende og fredsstiftende.X 1896 tok han initiativet til opprettelsen av Landhusholdningsselskabenes Fælleskjøb (fra 1921 Felleskjøpet), det første innkjøpssamvirket i landbruket i Norge, og han var formann der i 23 år. 1918 var han med på å skille ut Felleskjøpets innskuddsavdeling som Bøndernes Bank, og han var pådriver for reisingen av Bøndernes Hus i Kristiania (1913), med HotellBondeheimen og Kaffistova, landets den gang største avholdskafé.

Kai Møller var preses i Selskapet for Norges Vel 1906X22 (æresmedlem 1922) og innehaver av selskapets gullmedalje. Han var også æresmedlem av Kgl. Svenska Lantbruksakademien og Nya Finska Hushållssällskapet. Han var prinspiell motstander av ordensvesen, men var likevel kansler (leder av ordensrådet) i St. Olavs Orden 1926X33.

Møller døde på Thorsø 1940. Et minnesmerke over ham, utført av Sigurd Nome, ble reist ved Sannesund i Sarpsborg 1960.

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Kai_M%C3%B8ller/utdypning Kai Møller]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Kai_M%C3%B8ller Kai Møller]
* Salmonsens konversationsleksikon p575 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/17/0605.html Kai Bisgaard Anker Møller]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Kai Bisgaard Anker Møller]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I87553&tree=IEA Kai Bisgaard Anker Møller]
* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003462.html#I10374 Kai Bisgaard Anker Møller]
* NSD: [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12115 Kai Bisgaard Anker Møller]
*
* Stud. 1877, 1902, 1927
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* HEH 1938
* INN, bd. 1, 1938, s. 102 (Bondeheimen), 123 (Bøndernes Bank) og 215 (Felleskjøpet)
* W. Dietrichson: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* E. Høigård: Eiere av Thorsø herregård gjennom tidene, på grunnlag av godseier Kai Møllers beretninger og samlinger, upubl. manuskript (i Fredrikstad bibliotek), 1940
* O. Grande: Kai Møller, herren til Thorsø, 1961
* S. G. Eliassen: Herregårder i Østfold, Rakkestad 1997



===Portretter===

* Maleri (halvfigur) av Edvard Munch, ca. 1920; Felleskjøpet Øst Vest, Oslo
* Relieffportrett av Sigurd Nome, 1960; på minnesbauta, Sannesund, Sarpsborg



===Ministerialbok===


* Birth record not found Berg or Borge

* Vigde 1889, Hedmark fylke, Hamar i Vang, Ministerialbok nr. 16 (1878-1889), side 205: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9007&idx_id=9007&uid=ny&idx_side=-192 Kai Bisgaard Anker Møller - Kathrine Anker] - 9 Jan 1889 - Hamar i Vang

* Død, Thorsø herregård 22 Sept 1940 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Kai Bisgaard Anker Møller] felt 5, rad 3, grav nr 9.

Kai giftet seg med Cathrine Anker 9 Jan 1889. Cathrine (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født 23 Okt 1868 , Hamar, Hedmark, Norway; ble døpt 4 Des 1868 , Hamar, Hedmark, Norway; døde 20 Aug 1945, Thorsø herregård, Thorsøveien 97; ble begravet , Torsnes Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Katti Anker Møller''', (1868-1945) kvinnesaksforkjemper.

''Gift med'': [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940)

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Kathrine Mohr (Møller)] - 3 Mar 1891 - Thorsø herregård
# [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000017200625971 Edvard Johannes Møller] - 7 Apr 1893 - Thorsø herregård
# [http://www.geni.com/people/Mix-Anker-M%C3%B8ller/6000000004407204377 Mix Anker Møller] - 17 Jun 1896 - Thorsø herregård



Foreldre: Folkehøyskolebestyrer [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth Bojsen] (1842X92). Gift9.1.1889 med godseier [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940). Søster av [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000005951456097 Ella Anker] (1870X1958); svigerdatter til [http://www.geni.com/people/Diderikke-Anette-Anker/6000000004406570004 Dikka Møller (Anker)] (1838X1912); svigerinne til [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg, Statsråd] (1862X1926); mor til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981).

Katti Anker Møller var mødrenes og barnas store forkjemper i første halvdel av 1900-tallet. Hun tok initiativ til en lang rekke viktige [http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpolitikk sosialpolitiske] reformer og regnes som en av grunnleggerne av den [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_velferdsstaten norske velferdsstaten]. I artikler og foredrag introduserte hun ideer og tiltak som begeistret og provoserte alle deler av norsk kvinnebevegelse til langt inn i 1970-årene. Mest kjent ble hun for sin kamp for [http://no.wikipedia.org/wiki/Prevensjon prevensjon], seksualopplysning og legalisering av [http://no.wikipedia.org/wiki/Abort abort].

Katti Anker ble født på Norges første [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8gskole folkehøyskole], [http://no.wikipedia.org/wiki/Sagatun_Folkeh%C3%B8yskole Sagatun] ved [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamar Hamar], og vokste opp i et aktivt, åpent miljø, der [http://no.wikipedia.org/wiki/Grundtvigianismen grundtvigiansk] kristendom, radikal [http://no.wikipedia.org/wiki/Venstreorientert_politikk venstrepolitikk], [http://snl.no/kvinnebevegelsen kvinnesak] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeopplysning folkeopplysning] var idealene. Moren, [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Mix Anker], som Katti hadde et nært forhold til, lot døtrene lese kvinnesakstidskriftet [http://no.wikipedia.org/wiki/Nyl%C3%A6nde Nylænde] fra det begynte å komme ut 1888. Mix Anker døde 50 år gammel etter å ha født 10 barn. Livet hennes var de siste årene preget av angst for nye graviditeter, og dette er en viktig bakgrunn for Katti Anker Møllers engasjement.

Etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Middelskole middelskolen] reiste Katti Anker til [http://no.wikipedia.org/wiki/Boulogne-sur-Mer Boulogne] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], hvor hun oppholdt seg hos en familievenn i 7 måneder. Hun tok guvernanteeksamen i [http://en.wikipedia.org/wiki/Oslo Kristiania] og gikk så på et seks ukers kurs på [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Viggo-Ullmann/6000000006926524121 Viggo Ullmanns] [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8gskolebevegelsen_i_Norge folkehøyskole] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Seljord Seljord]. 1889 giftet hun seg med sin fetter Kai Møller, godseier på [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård] i[http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Fredrikstad Gamle Fredrikstad]. Dermed ble hun administrator for en bedrift med mange tjenestefolk og husmannsfamilier. 1891, 1893 og 1896 kom barna [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove], Edvard og [http://www.geni.com/people/Mix-Anker-M%C3%B8ller/6000000004407204377 Mix]. Ekteskapet mellom Kai Møller og Katti Anker Møller var et lykkelig valg, preget av gjensidig støtte og respekt.

Katti Anker Møller begynte sitt politiske arbeid 1901, 32 år gammel. Da skrev hun sin første artikkel, Ugifte mødre, i Nylænde. Sammen med svogeren, stortingsmann [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg], kastet hun seg nå inn i arbeidet for en lovgivning som ville styrke den økonomiske og rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap, blant annet ved å gi dem rett til farens arv og navn. I periodene 1901X09 holdt hun 70 foredrag på ulike steder i Norge. Saken var meget kontroversiell. Den utløste et stort engasjement, med massemøter og resolusjoner for og imot. 1915 ble X[http://snl.no/barnelovgivning de Castbergske barnelover]X vedtattav [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Stortinget].

[http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnebevegelsen Kvinnesaksbevegelsen] hadde til da vært mest opptatt av kvinners økonomiske og [http://snl.no/politiske_rettigheter politiske rettigheter]. Katti Anker Møllers hovedanliggende var morsarbeidet. Moderskapet var kvinnenes naturlige oppgave, mente hun, og samtidig den viktigste av alle samfunnsoppgaver. Det måtte oppvurderes og gjøres til en profesjon med et vitenskapelig grunnlag og lønn fra staten. Moderskapetmåtte også være frivillig. Kvinnen måtte få adgang til seksualopplysning, prevensjon og abort, slik at rettigheter og ansvar lå hos henne.

Katti Anker Møller ble drevet av en sterk rettferdighetssans og et glødende engasjement for de vanskeligst stilte i samfunnet. Med bakgrunn i et liberalt og politisk interessert [http://snl.no/borger/historikk borgerskap] hadde hun et omfattende kontaktnett i det offentlige liv. Selv om hun var radikal og kunne støte på sterk motstand, var hun også kjent for sin evne til å bygge allianser. Sin første sak, opprettingen av et hjem for ugifte mødre i Kristiania 1902, fikk hun gjennomført sammen med avholdsorganisasjonen Hvite Bånd. Hun var kvinnesakskvinne og medlem av det første styret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Kvinners_Nasjonalr%C3%A5d Norske Kvinners Nasjonalråd], menmeldte seg ut fordi hun ikke fikk støtte for sine saker. Som formann i det lokale Torsnes Kvinneråd fortsatte hun likevel sitt arbeid innenfor NKN. Sine viktigste samarbeidspartnere fant hun imidlertid i arbeiderkvinnebevegelsen.Hun fulgte nøye med i internasjonal kvinnebevegelse og internasjonalt arbeid for seksualreform og hadde kontakter i [http://no.wikipedia.org/wiki/USA USA], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia].

Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av [http://no.wikipedia.org/wiki/Statens_husstell%C3%A6rerh%C3%B8gskole Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk] og arrangerte 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring 1915 og [http://no.wikipedia.org/wiki/Trygd trygd] for enslige mødre i Kristiania kommune 1919.

1915, samme år som [http://snl.no/barnelovgivning barnelovene] ble vedtatt, holdt Katti Anker Møller sitt mest kjente foredrag, Moderskapets frigjørelse. Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon og foreslo at straffelovens §245 skulle oppheves. Den satte en strafferamme på tre års fengsel for kvinner som tok abort. 1919 kom så det neste store foredraget, Kvindernes fødselspolitik, trykt som brosjyre av [http://en.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Arbeiderpartis_Forlag Det norske Arbeiderpartis Forlag]. Med en meget direkte språkføring og i en delvis polemisk stil argumenterte hun også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Samtidig tok hun opp kampenfor en statlig mødrelønn. Den skulle heve morsarbeidets status og kvalitet og gjøre kvinnen økonomisk uavhengig. Begge foredragene vakte en storm av protester. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. Mange reagerte på at privatlivet ble trukket inn i politikken og dermed inn i den offentlige sfære. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren [http://www.geni.com/people/Sigrid-Undset/6000000002306727478 Sigrid Undset].

Abortsaken hadde vakt så stor motstand at hun la den bort etter 1915. Arbeidet med seksualopplysning og prevensjon fortsatte imidlertid. 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sinoversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På [http://snl.no/m%C3%B8drehygienekontor Mødrehygienekontoret] kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: XVi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvarX og XKvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide gårhun så uforberedtX. 1926 overtok Oslo [http://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Arbeiderparti] driften av Mødrehygienekontoret. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet.

Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø herregård 1945.

>XAlt hvad jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.X ~ Katti Anker Møller



===Tidslinje===

* Personlig: Katti Anker Møller vokste Opp med ni søsken i et Godt Hjem, men SÅ hvordan Moren BLE svekket AV fødsler. Tilbrakte etter lærerinneeksamen Ett år i Frankrike Hvor Prostitusjon og ydmykelse AV ugifte Mødre opprørteHenne. Giftet SEG 1889 med godseier Kai Møller, fikk tre barn, flyttet Til Kristiania 1900. Kjempet for Kvinner Utenfor synd Egen stand - og fikk Motstand fra sine egne.


* Opplysning: Tok 1902 initiativ til to Hjem for Enslige Mødre. 1916 åpnet hun eget barselshjemsutstilling Som BLE Vist jeg skabb byer. Grunnla Det Første AV skabb mødrehygienekontorer 1924 med støtte fra arbeiderpartikvinnene. Drev Sammen med lege Karl Evang Opplysning om seksualitet og prevensjon.


* Barnelovene: 1915 fikk Anker Møller og Johan Castberg de Castbergske barnelover vedtatt AV Stortinget, og barn født Utenfor ekteskap fikk Samme Retts Til farens Navn og Samme Arverett Som barn født i ekteskap. De fikk gjennomført mødreforsikring; beskyttelse AV Mødre og Spedbarn. Barnedødligheten sank radikalt. 1919 lanserte Anker Møller Ideen om mødrelønn, I DAG barnetrygd. Abortkampen: Anker Møller skrev 1913 et Innlegg for Kvinner Som fikk utførtabort, skulle gå fra straff og ville frita leger for straff VED abortinngrep - for et reservebatteri Kvinners liv. "Grunnlaget for all frihet må være rådighet for Egen kropp og HVA jeg hiet er. Det motsatte er no slaver tilstand," sa hun i Ett AV over 70 foredrag om ugifte Mødre og deres fjøs Rettigheter.


* Seieren: handlekurv Flere leger ønsket allerede 1929 Å kunne utføre abort av Humanitære og sosiale årsaker. Lege Tove Mohr, Anker Møllers datter, arbeidet På Stortinget for at avgjørelsen måtte Ligge hos kvinnene selv. En mer liberal abortlov 1960 Kom, men abortnemnder skulle ta avgjørelsen. Arbeiderpartiet programfestet selvbestemt abort 1969. En foregangskvinne Var Tove Pihl, Tove Mohrs datter. Saken ble fulgt opp av kvinnebevegelsen i 70-. 1978, årene med Tove Mohr (87) På æresplass, vedtok Stortinget Lov om selvbestemt abort. "Alt hvad nettsamfunnet har gjort, har nettsamfunnet gjort Til ære for min mor." - Katti Anker Møller

===Verker===


''Artikler og foredrag (et utvalg)''
* Ugifte mødre, i Nylænde 15.4.1901
* Moderskapets frigjørelse, foredrag holdt i Stemmeretsklubben i Kristiania 1915, trykt 1923, gjengitt i Mohr 1968 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 102X130
* Kvindernes fødselspolitik, 1919, gjengitt i Mohr 1968, s. 149X169
* Mødreløn og ekteskap, Fredrikstad 1919, gjengitt i Stenhamar 1928 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 136X146
* overs. M. C. Stopes: Et brev til de strævsomme mødre, Fredrikstad 1921
* brev fra Katti Anker Møller til hennes dattersønn Kai Mohr, skrevet under den annen verdenskrig, gjengitt i forkortet og lett bearbeidet form i Grande 1961 (se nedenfor, avsnittet Kilder)


''Etterlatt materiale''
* Arkivet etter Katti Anker Møller finnes i Håndskriftsamlingen, NBO (Ms. 4° 2416)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/Katti_Anker_M%C3%B8ller Katti Anker Møller]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Katti Anker Møller]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/svangerskapsavbrudd/abortkampen Svangerskapsavbrudd X abortkampen]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Cathrine (Katti) Anker]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/m%C3%B8drehygienekontor Mødrehygienekontor]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/barnetrygd Barnetrygd]
* Kvinnemuseet - National Women's Museum: PDF - [http://www.siteadmin.no/files/1134056863_lesmer26.pdf Katti Anker Møller]
* Kvinnemuseet - National Women's Museum: [http://www.kvinnemuseet.no/?q=node/38 Tidslinje]
* Thorsø Manor: [http://www.thorsoe.no/KattiE.html Katti Anker Møller]
* Universitetet i Bergen: [http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/kvinneside/kvinnebevegelsen.html Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"]
* almamatersdotre.no: [http://www.almamatersdotre.no/Bla_i_samlingen/indexImages_html?arkiv=524 Katti Anker Møller] med sin datter Tove
* NRK: [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4380915.html Katti Anker Møller]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/barnelovgivning Barnelovgivning]
* Maler: Asta Noerregaard - Portrett av [http://www.ovaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=171047 Katti Anker Møller]
* thorsoe.no: [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård]
* Ida Blom: PDF - [http://www.rhd.uit.no/kvinnforsk/papers/Ida_Blom.pdf The establishment of maternal clinicXs in Norway]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Sagatun_Folkeh%C3%B8yskole Sagatun Folkehøyskole]
* Artemisia: [http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/hamar/sagatun.html Sagatun folkehøyskole], Sagatunveien 47, Hamar
* Universitetsbiblioteket i Bergen: [http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigstid/politikk_og_samfunn/kvinnesak/kvinnerimellomkrigstida.htm Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn]

* Katti Anker Møllers egne foredrag og artikler
* H. Stenhamar: Katti Anker Møller. En kvinnes sociale arbeid gjennem 30 år, 1928
* A. C. Agerholt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961
* T. Mohr: Katti Anker Møller X en banebryter, 1968
* C. Bruusgaard: XArven fra Katti Anker MøllerX, i K. Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945X1960, 1979
* A.-L. Seip: Sosialhjelpstaten blir til, 1984
* I. E. Haavet (red.): Katti Anker Møller. Mødrenes forkjemper 125 år, Bergen 1994
* E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
* K. Johansen: Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, 1998


===Portretter===

* Maleri av Asta Nørregaard, u.å. (antakelig 1905X10); Thorsø herregård, Fredrikstad
* Skulptur (bronse) av Birthe Marie Løveid, 1998; Fredrikstad


===Ministerialbok===


* Fødde og døypte 1868, Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 14 (1866-1870), side 25: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8842&idx_id=8842&uid=ny&idx_side=-26 Chatrine Anker] - 23 Oct 1868 - Hamar i Vang

* Vigde 1889, Hedmark fylke, Hamar i Vang, Ministerialbok nr. 16 (1878-1889), side 205: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9007&idx_id=9007&uid=ny&idx_side=-192 Kai Bisgaard Anker Møller - Kathrine Anker] - 9 Jan 1889 - Hamar i Vang

* Død, Thorsø herregård 20 Aug 1945 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Katti Anker Møller] felt 5, rad 3, grav nr 10.


===Telling ===

* 1900-telling for 0113 Borge: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00113&personpostnr=6667&merk=6667 Thorsø herregård - Katti Anker Møller]

* 1900-telling for 0301 Kristiania: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00301&personpostnr=38123&merk=38123 Bygdø Alle 13 - Katti Anker Møller]

* Folketelling 1910 for 0112 Torsnes herred: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036338000784 Katti Anker Møller]

Edvard giftet seg med Diderikke Anette Anker 29 Mai 1857. Diderikke (datter av Peter Martin Anker, til Rød og Cathrine Olava Nicoline Gløersen) ble født 18 Jun 1838 , Rød gård; ble døpt 30 Aug 1838 , Berg, Halden, Ostfold, Norway; døde 26 Nov 1912, Thorsø gård; ble begravet 1 Des 1912, Borge, Fredrikstad, Ostfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Dikka Møller''' (Anker) 1838-1912 Fredsforkjemper.

Foreldre: Stortingsmann og grosserer [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker, til Rød] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine XThrineX Olava Nicoline Gløersen] (1814X1902). Gift 29.5.1857 i Berg med adjunkt, senere godseier [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000004406547551 Edvard Johannes Møller] (1819X1885), sønn av godseier, cand.theol. [http://www.geni.com/people/Zacharias-M%C3%B8ller/6000000004406991195 Zacharias Møller] (1779X1861) og [http://www.geni.com/people/Karen-M%C3%B8ller/6000000003819189328 Karen Gude f. Resch] (1783X1859; enke etter godseier, overkrigskommissær [http://www.geni.com/people/Hans-Gude/6000000009907919269 Hans Angell Gude], 1771X1814). Søster av folkehøyskolemann og postmester [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og bergverks- og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912); svigerinne til [http://www.geni.com/people/William-Arthur-Wolfgang-M%C3%B8ller/6000000010465094367 William Møller] (1822X88); mor til godseier og politiker [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Møller] (1859X1940); svigermor til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945); farmor til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981).

Dikka Møller var den første pioneren for kvinners fredsarbeid i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge Norge] og en drivende kraft i det organiserte fredsarbeidet som kom i gang fra 1890-årene. Inspirasjon til fredsarbeidet fikk huni første rekke gjennom sitt nære og langvarige vennskap med [http://www.geni.com/people/Bj%C3%B8rnstjerne-Martinius-Bj%C3%B8rnson/6000000002600206641 Bjørnstjerne Bjørnson].

Dikka Anker vokste opp på [http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_herreg%C3%A5rd Rød herregård] ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Halden Halden]. 18 år gammel giftet hun seg med cand.theol. Edvard Møller fra [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård] i Fredrikstad, et par mils vei lenger vest. Møller overtok farsgården 1865, og Dikka Møller ble dermed husfrue på en herregård med mange tjenestefolk, seks bygselgårder og 18 husmannsplasser. 47 år gammel ble hun enke. Sønnen [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Møller] overtok gårdsdriften, og da han giftet seg, overtok hans kone [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] som husfrue på Thorsø. Dikka flyttet inn i det nybygde enkesetet Under Lien.

Under Lien fikk navnet sitt av Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson og ekteparet Møller var nære venner fra de først traff hverandre 1869. Bjørnson skrev dikt både til Edvard og Dikka Møller og til Dikka alene. Han brukte henne som modell for Margrete Ura i skuespillet På Storhove, og han skrev mye av Sigurd Jorsalfar mens han var gjest på Thorsø sommeren 1871. Vennskapet fortsatte etter at Dikka ble enke, og Bjørnson var ofte gjest på Under Lien, gjerne i lengre perioder av gangen.

Dikka Møller tilhørte en familie som var sterkt opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Hun var selv grundtvigianer, interessert i kvinnespørsmål og en ivrig tilhenger av [http://no.wikipedia.org/wiki/Venstre Venstre], men selvehjertesaken var fredsarbeidet. For henne var kjernen i fredssaken at stridigheter måtte løses gjennom internasjonal lovgivning og voldgift. Hun var med på å utgi det aller første tidsskriftet for fred, Det Norske Fredsblad (1894), hun stiftet den første Kvindernes Fredsforening, og hun var formann i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Fredsforening Norges Fredsforening] 1898X1900. Fra 1904 var hun norsk representant i [http://no.wikipedia.org/wiki/International_Council_of_Women International Council of Women's] freds- og voldgiftkomité og leder av den norske komiteen under [http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Kvinners_Nasjonalr%C3%A5d Norske Kvinners Nasjonalråd].

Det var uenighet blant norske fredsvenner om målet burde være avrustning eller ikke. Nasjonale ambisjoner og det spente forholdet til [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige Sverige] frem mot 1905 førte til at mange la vekt på at fredskrav måtte forenes med retten til nasjonalt forsvar. Dikka Møller stod for denne linjen. Da den norske avdelingen av Kvindenes internasjonale fredsalliance ble dannet på hennes initiativ 1898, utformet hun et tillegg til alliansens vedtekter som uttrykker denne grunnholdningen: XVor liga respekterer fædrelandsforsvarets hellige sak, idet vi haaber at krigen skal avløses av en voldgiftsdomstol, som, idet den garanterer hver nations selvstændighet, derved utsletter al aarsak til uenighet.X

1905 fikk [http://no.wikipedia.org/wiki/Bertha_von_Suttner Bertha von Suttner] [http://no.wikipedia.org/wiki/Nobels_fredspris Nobels fredspris] X en lenge etterlengtet begivenhet blant norske kvinner. Dikka Møller holdt hovedtalen ved kvinnenes fest for henne. Ellers hadde hun i hovedsak trukket seg tilbake til sitt lokale miljø, hvor hun ledet Thorsnæs Fredsforening og var viseformann og en tid formann i Thorsnæs Kvinderåd. Hun ble sittende i landsstyreti Norges Fredsforening livet ut.

===Verker===


''Et utvalg''
* Ansvar, 1897
* Julehilsen, 1897
* Fred paa Jord, 1897



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Dikka_M%C3%B8ller/utdypning Dikka Møller]
* Danmarks Adels Aarbog 1900: p15 - [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Diderikke Anette Anker]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I105942&tree=IEA Diderikke Anette Anker]
* Nasjonalbiblioteket: [http://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/6184473822/ Portrett av Dikka Møller], sommeren 1872
* arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/manedens/jan2004/monter.html Dikka Møller (1838-1912)]
* digitaltfortalt.no: [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112445 Dikka Møllers lekestue fra 1890 i Torsnes]
* XKvindernes fredsfestX, i Nylænde 1906, s. 143X145
* R. Blehr: XKvinderne og fredsbevægelsenX, i Høeg&Mørck, bd. 2, 1914, s. 97X111
* H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* I. Langaard: XIWC-komiteene X Nasjonalrådets ansikt utadX, i J. Sæthern, D. Bjørnaraa og H. Stene (red.): Norske Kvinners Nasjonalråd 1904X1954, Flisa 1957, s. 104X114
* O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1838, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 70 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-77 Diderikke Anette Anker] - 18 Jun 1838 - Berg, Halden

* Ekteviede 1857, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 236 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-237 Edvard Johannes Møller - Diderikke Anette Anker] - 29 Mai 1857 - Berg, Halden

* Døde og begravede 1913, Østfold fylke, Torsnes i Borge, Ministerialbok nr. II 4 (1902-1914), side 110 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22276&idx_id=22276&uid=ny&idx_side=-112 Dikka Møller] - 26 Nov 1912 - Torsnes i Borge, Fredrikstad

Notater:

{geni:about_me} '''Herman Anker''', til Sagatun i Hamar (1839-1896) var cand.theol. folkehøyskolemann og postmester i Hamar.

Foreldre: Grosserer og godseier [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline XThrineX Gløersen] (1814X1902). Gift 15.9.1863 med [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (13.12.1843X12.10.1892), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Frederik-Engelhart-Boisen/6000000010543545378 Frederik Engelhart Bojsen] (1808X82) og [http://www.geni.com/people/Eline-Birgitha-Heramb/6000000010543513560 Eline Birgitte Heramb] (1813X71). Bror av bergverks og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912) og fredsforkjemper [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Dikka Møller] (1838X1912); far til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945) og journalist og forfatter [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker], OBE (1870X1958), farfar til musikk- og teaterforsker [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og tekstilkunstner [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X), farfars far til kunsthistoriker og museumsmann [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] (1927X).

Herman Anker tilhørte en av landets mest fremstående handels- og godseierslekter, men kom til å velge en annen yrkesvei enn sine nære slektninger. Han brukte i stedet sin formue til å grunnlegge og drive Norges første folkehøyskole, Sagatun ved Hamar, og satte med det uutslettelige spor etter seg i norsk folkeopplysningshistorie.

Han ble født inn i Ankerslektens Fredrikshald-gren som tredje eldste sønn i en søskenflokk på åtte. Faren eide storgården Rød med store skogeiendommer og var i sin samtid regnet som en av Norges rikeste menn. Han var å finne på venstre fløy under unionsstriden i 1850-årene. Hermans holdninger og livssyn ble dog i sterkere grad preget av moren, Thrine Gløersen; ikke minst ved hennes sang fikk han formidlet grunntonen i folket, dets historie og folkemål. Gjennom presten Wilhelm Andreas Wexels var moren blitt kjent med, og tiltalt av, den danske dikterpresten N. F. S. Grundtvigs tanker, ikke minst slik disse kom frem gjennom hans mange salmer. Dette var noe av bakgrunnen for hennes ønske om at Herman skulle bli prest, noe han også selv drømte om.

Herman Anker gikk på latinskolen i Fredrikshald, tok examen artium 1857 og anneneksamen ved universitetet i Christiania året etter. Der ble han samme høst kjent med en annen XsmaalenningX, den 9 år eldre Olaus Arvesen fra Onsøy. Dette møtet skulle bli skjellsettende for begges videre utvikling og livsinnsats.

Som teologiske studenter møtte de Grundtvig allerede året etter, i København. Sitt senere livsverk bygde de i stor utstrekning på hans ideer og pedagogiske syn. Under dette besøket møtte Anker for første gang også sin kommende livsledsager, Mix Bojsen. Hennes far var sogneprest i Stege på Møn, men mer kjent som utgiver av Budstikken, den danske grundtvigkretsens organ; moren var av norsk ætt.

Samme år som Herman Anker avla teologisk embetseksamen (1863), giftet han seg med Mix. Dermed begynte et nesten tretti års spennende, arbeidsomt og gjensidig støttende ekteskap, som gav dem ikke mindre enn 10 barn. Mest kjent blekvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller og forfatteren Ella Anker.

Det var mange grunner til at det unge paret, sammen med vennen Arvesen, hadde satt seg fore å få i gang en norsk folkehøyskole. Ole Vig hadde argumentert sterkt for en slik tanke, og tidligere hadde Grundtvig forfattet skriftet XTil Nordmænd om en folkelig højskoleX. En bakgrunn for dette utspillet fra Grundtvig var at kong Karl Johan 1836 hadde nektet sanksjon av formannskapslovene, fordi bøndene ikke hadde dannelse nok.

Tankene om en Xfolkets høiskoleX, tuftet ikke minst på Grundtvigs syn og ideer, møtte atskillig motstand fra ulike hold. Skriftlærde, bl.a. ved universitetet, mente at en her ville sette trosbekjennelsen som autoritet foran Bibelen. Pietister fra ulike deler av landet mente den grundtvigske teologi var for lite sentral. De politisk konservative hevdet at bøndene ville bli rebelske om de fikk for mye opplysning. Enkelte målstrevere så for seg at dette ville bli en skole for og med Xdet danske sprogX. Storbøndene var redd for manglende tilgang på arbeidskraft til jordbruket, når de unge ville holde seg Xfor fine til å kjøre møkkX. Men skoleplanene hadde også flere innflytelsesrike forsvarere, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Christopher Bruun.

1. oktober 1864 kom det første 8-månederskurset, med 80 mannlige elever, i gang på Norges første folkehøyskole. Anker hadde valgt Hamar som tilholdssted for skolen, og stod selv for ledelsen og den økonomiske siden av virksomheten. Pedagogikken ble nokså likelig fordelt mellom Anker og Arvesen, mens Mix Anker la atskillig inn på den sosiale og trivselsmessige side.

Det første året holdt skolen til i leide lokaler, men året etter ble et nytt skolebygg X og hjem for den økende Anker-familien X reist rett utenfor bygrensen og innviet i oktober 1865. Både bygget og skolen fikk da, av Herman Anker selv, navnet Sagatun; Xhistoriens gaardsplass, thi fædrelandets og menneskeslegtens historie skulde jo være hovedopgavenX.

Først 1873 lyste skolen ut tre måneders sommerkurs for piker. Ved tiårsjubileet 1874 hadde den hatt 700 fulltids elever. Disse ble ofte foregangsmenn på bygdene. Fra de ukentlige møter på Sagatun brakte de også med seg modeller for å få i gang ungdomslag på sine hjemsteder.

Politisk sluttet Anker seg til Johan Sverdrup og Venstre i deres kamp for parlamentarismen, uten at han noen gang engasjerte seg som politiker på heltid.

Etter hvert hadde Anker ikke flere midler å investere i Sagatun. Han hadde også en stor familie å forsørge. Fra 1872 involverte han seg i lokal næringsvirksomhet, bl.a. Vendkvern mølle i Vang, og anla en fyrstikkfabrikk på Hamar.Dette var den første fabrikk som laget fosforfrie stikker; XFosfor og gift på dør!X, som det heter i Bjørnsons dikt XHamar fyrstikkerX (1877).

Fra 1875 hadde Anker også interesser i skogbruk i Løten. Økonomisk ble de færreste av disse tiltakene noen suksess. 1878 måtte han skaffe seg nødvendige inntekter ved å leie ut skolebygningene på Sagatun til Statens døvstummeskole. To år tidligere hadde han overlatt styre og stell til sin venn og kollega Arvesen. Siden holdt han bare enkelte forelesninger på skolen.

Ved siden av aktivitetene på egen gård og i næringslivet hadde han en del lokale tillitsverv, som regel ulønnede, bl.a. i overformynderiet. Vi finner ham også som stifter av Hamar kunstforening og den som foreslo opprettet en husmorskole på Hedemarken, Xda det er like nyttig for landbrukets økonomi at husmoren får undervisning for sin gjerning, som bondegutten sinX.

Fra 1885 var Herman Anker postmester på Hamar, med ansvar også for omkringliggende distrikter. Embetet gav ham de nødvendige inntekter, men nok ikke det engasjement og den arbeidsglede som arbeidet ved Sagatun hadde gjort.

Hans trofaste Mix døde fra ham 1892. Selv ble han etter hvert også alvorlig syk, og mistet synet en tid. På sykeleiet, like før jul i 1895, fikk han brev fra Bjørnson, som nettopp hadde gitt ut annen del av Over Ævne: XJeg har reist dig et minnesmerke i mitt siste drama. Jeg tror du vil bli glad ved det.X Herman Anker var da kommet hjem til sin mor på Rød, hvor han var født, og der døde han.

I hans ettermæle ble det bl.a. understreket at han var en idéskapende drømmer, en estetiker med stor fantasi. Samtidig maktet han langt på vei å virkeliggjøre sine mål og idealer, kanskje ikke minst fordi han hadde mot til å si sannheten, om han så stod aldri så alene.

1901 talte Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av en bautastein reist til minne om Mix og Herman Anker, på Sagatun.

===Verker===


* Tale ved Aabningen af Folkehøjskolen paa Hamar, i Kristeligt Folkeblad nr. 46/1864
* Svar til Seminarlærer Saxe (ang. Højesteretsdommen over Sognepræst Gunnerus), i Hamars Stiftstidende, tillegg til nr. 18/1872 og følgende nr.
* Sange, 1895



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Anker/utdypning Herman Anker]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Anker Herman Anker]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Herman Anker]
* Norsk forfatter-lexikon, 1814-1880: Paa grundlag, Volumes 1-2: [http://bit.ly/Oo6q3Y Anker, Herman]
* Nordisk familjebok: [http://runeberg.org/nfad/0783.html Norges första folkhögskola]
* Artikkel i Den Danske Højskole, 3. årg., hf. 5, 1903, s. 321X424
* R. Stauri: Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland, 1910
* O. Arvesen: Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover, 1912
* artikkel i Eidsvolds folkehøiskoles aarsskrift 1914X15, s. 9X18
* E. Berggrav: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Anker: Herman Ankers liv og virke, 1936



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

Herman giftet seg med Marie Elisabeth 'Mix' Boisen. Marie ble født 13 Des 1842; døde 10 Okt 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Peter Martin Anker''', til Rød i Berg (1801-1863). stortingsmann og grosserer paa Fredrikshald (Halden), Ejer af herregård Rød i Berg, f. paa Fredrikshald 20.6.1801, d. paa Rød 24.2.1863, Morgen. Ridder St. Olafs O. 21.8.1862.

Gift 1 - 5 Aug 1825 i Berg, Halden: [http://www.geni.com/people/Petronelle-Didrikke-Cathrine-Anker/6000000001360687776 Petronelle Didrikke Cathrine Tank] (Ingen Børn)

Gift 2 - 29 Aug 1835 i Berg, Halden: [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline Gløersen]

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000006110829200 Nils Anker] - 14 Jun 1836 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Peter-Christian-Anker/6000000001360687797 Peter Christian Bovid Anker] - 30 May 1837 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Diderikke Annette Anker] - 18 Jun 1838 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Cathrine-Anker/6000000006110829218 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Karen-Anker/6000000006110829224 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Rød gård i Berg, Halden
# [http://www.geni.com/people/Elise-Sophie-Schultz/6000000003819717635 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846 - Rød gård i Berg, Halden





Om denne Hædersmand indeholder Smaalenenes Amtstd. og efter den Aftenbl. for 25.2.1863 og Morgenbl. for 27/2 s. A. en Nekrolog, hvis væsentligste Indhold her gjengives:

XLandet tabte i ham' en at sine bedste Borgere og en af de Mænd, der danne XPrydelser for ethvert Samfund. Bat i Spidsen for en stor Virksomhed og en Xsærdeles anseelig Formue (omkring 1 Mill. Specier) søgte han altid med Opofrelse Xog Uegennyttighed at gjøre denne Stilling gavnlig for det Almene i videre og Xengere Kredse. Ethvert patriotisk Foretagende havde i ham en varm Talsmand Xog redebon Støtte, og der er neppe i den senere Tid iværksat nogengldee af Xalmeentiyttig Tendents, som krævede Kapital, uden at Ankers Navn tindes mellem Xde første og betydeligste Bidragydere. I Kommunen som i detjj større Borgersamfund bidrog han paa denne Maade med lige rund Haand tiljut fremme, hvad Xhan troede at være til det Almenes Tarv. Ikke blot i hvad der gjaldt den mate..rielle Udvikling Og almeenpatriotiske Foretagender, lagde han denne Aand for XDagen, X ogsaa Videnskab, Kunst og Literatur havde i ham en trofast og varmXhjeriet Beskytter. Hans Velgjørenhed og Gavmildhed i det Private [er almindelig Xbekjendt. Mange Mennesker blev af ham holdte frem til Studeringer eller paa Xanden Maade hjulpne frem til en borgerlig Stilling, ikke at nævne den store Liberalitet, hvormed han understøttede Trængende.a

XHan var i 1839 Storthingsmand for Smaaletiene (som Suppleant for Advokat XHjelm), og man kan kun beklage, at han ikke oftere blev benyttet i denne Stilling, Xthi han var ikke blot en varm Fædrelandsven, men tillige en Mand af særdeles Xfrisindede Grundsætninger med aabent Syn og Syrnpathi for alle de Reformer, der Xhave været paa Bane i vort politiske Liv."

XHans Bortgang var derfor følelig for Mange, hvem han var en Støtte og Velgører; og den Kommune, hvori han har levet, led ved hans Død et saare føleligt XTab, men ogsaa for det Almene har han havt en Betydning, der gjør ham fortjent Xtil en taknemmelig Erindring og til den Erkjendelse, at Landet i ham mistede en Xtrofast Son og en udmærket Borger."

I Bergs Præstegjeld var Tillidsposter ham jævnlig betroede. Under Pengekrisen i 1857 bevirkede han oprettet en Garantiforening til Stutte for Byens Handlende*).

Anker tog Borgerskab til Fredrikshald i 1826, og kjøbte omkring 1833 herregård Rød, som da tilhørte hans Svigerfader, Statsraad Tanks Bo.

I 1861 blev Anker angrebet af en indvortes Sygdom, der senere gik over til Kræft i Underlivet, sua han i det sidste Aar næsten stadigt maatte holde Sengen. Han blev med stor Højtidelighed begravet i sin Familiebegrnvclse i Rødslunden Tirsdag den 3.3.1863. (Se Smaalenenes Amlstd. saml efter den Aften- og Morgenbladet for resp. 5/3 og 6/3 s. A ).

Gift 1) i Berg 1824 med Petronelle Didrikke Cathrine Tank, f. paa Rod 29.8.1806.
d. der 26.11.1833. (Datter af Statsraad Carsten Tank til Gid. Rud og Cathrina
Cappelen). (Ingen Børn).

Gift 2) paa Fredrikshald 29.8.1835 med Cathrine Olava Nikoline Gløersen, f. i Berg 1.9.1814.
(Datter af Major Christian Gløersen. og Karen Wetlesen). (8 Børn, alle fødte paa Rød).

* Om Peter M. Ankers Forhold til den saakaldte XAnkerske Sa.;"' i hans Egenskab af Lasthandler og Skovejer i Sverige, se et af Hojesteretsadvokat B. Dunker udgivet Skrift: ,,Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge."Kb.havn 1806, Side 31X41.


===Kilder===

* Norske Stamtavler, udgivne af Wilhelm Lassen: [http://books.google.ca/books?id=769BAAAAcAAJ&pg=PA107#v=onepage&q&f=false Peter Martin Anker]

* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0003784.html Peter Martin Anker]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I44639&tree=IEA Peter Martin Anker]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Anker Anker]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Anker_%28slekt%29 Anker (slekt)]

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_herreg%C3%A5rd Rød Herregård]


===Ministerialbok===

* Fødde og døypte 1801, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), side 244-245: Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7416&idx_id=7416&uid=ny&idx_side=-124 Peter Martin Anker] -20 Jun 1801 - Halden

* Ekteviede 1825, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 2 (1815-1831), side 208 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7434&idx_id=7434&uid=ny&idx_side=-198 Peter Martin Anker - Petronelle Didrikke Cathrine Tank] - 5 Aug 1825 - Berg, Halden

* Ekteviede 1835, Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 5 (1834-1845), side 262 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7426&idx_id=7426&uid=ny&idx_side=-263 Peter Martin Anker - Cathrine Olava Nicoline Gløersen] - 29 Aug 1835 - Berg, Halden

* Døde og begravede 1863, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 5 (1861-1877), side 306 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=348&idx_id=348&uid=ny&idx_side=-297 Peter Martin Anker] - 24 Feb1863 - Berg, Halden

''Barn''

* Fødte og døpte 1836, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 48 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-55 Niels Anker] - 14 Jun 1836 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1837, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 57 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-64 Peter Christian Botwid Anker] - 30 May 1837 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1838, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 70 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-77 Diderikke Anette Anker] - 18 Jun 1838 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1840, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 100 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-107 Christian August Anker] - 9 Aug 1840 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1841, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 110 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-117 Cathrine Tank Anker] - 6 Oct 1841 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1843, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 6 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-10 Karen Cathrine Anker] - 16 Jun 1843 - Berg, Halden

* Fødte og døpte 1846, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 4 (1843-1860), side 38 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=347&idx_id=347&uid=ny&idx_side=-42 Elise Sophie Anker] - 20 Jun 1846- Rød gård i Berg, Halden

Peter giftet seg med Cathrine Olava Nicoline Gløersen. Cathrine ble født 1 Sep 1814; døde cirka 1902. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Slegten Wetlesen (Vetlesen) i Norge agnater og cognater av T. Vetlesen 1927