Notater:

Premierl°ytnant 1897, kaptein 1911, major 1928, avskjed fra hµren samme
Xr for istedet X gX over i hoffetaten.
Han var adjutant hos kong Haakon VII 1913-16, sjef for H M Kongens Garde
1917-19. I 1926 ble han kammerherre, i 1927 hoffmarskalk og i 1931
hoffsjef. Under krigen 1940-45 fulgte han kronprinsesse MXrtha og hennes
barn til USA under hennes opphold der. (NSHT XXV-4 s 348)

Peder giftet seg med 25 Okt 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Stamhusbesitter. Xverste kammerjunker. (NSHT XXVI-4 s238)

Johan giftet seg med Helene Louise Celine Radetzky-Misoulicz 23 Sep 1867. Helene ble født 23 Apr 1847 , Latvija; døde 17 Feb 1931, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Grevinne. (NSHT XXVI-4 s238)

Notater:

{geni:about_me} Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg, 1840-1893.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg eller XPer greveX, som han populært kaltes innen grevskapet, var født 1809 i Christiania. Han blev sekondløitnant i den norske marine 1831 og premierløitnant i 1838. Han overtok grevskapet ved farens død 1840 og blev, som følge av adelsloven av 1821, den siste greve på Jarlsberg. I 1846 bok han avskjed som sjøofficer d. 1893 på Jarlsberg. G. 1839 på Stor-Hamar m. Hedvig Betzy Annette Sigismunda Anker, f. 1819 på Eidsvold verk, d. 1879 på Jarlsberg.

Barn: 1. Johan Caspar Herman W. J., se nedenfor.

2. Betzy W. J., f. 1843, d. 1935.

3. Karen Juliane Anna Hedvig W. J., f. 1847, g. 1870 m. professor dr. Yngvar Nielsen, f. 1843, d. 1916.

4. Caroline Marie Edevina W. J., f. 1852 på Jarlsberg, d. 1927, g. 1881 m. landskapsmaler Johan Caspar Herman Anker, f. 1845 i Nittedal, d. 1895 i Nordfjord.

5. Ida Charlotte Clementine W. J. f. 1855, hoffrøken hos dronning Sophia av Norge og Sverige 1878-86, d. 1929; hun holdt religiøse møter og ivret for

avholdssaken.

6. Gustav Erik, f. 1857 utvandret til Chicago 1891, d. i Minneapolis 1913.

I motsetning til faren og de fleste av de tidligere grever var grev Peder gjennem et langt liv fast bosatt på Jarlsberg. Først i de siste årene han levde, tilbragte han vintrene i hovedstaden. Han følte sig personlig sterkt knyttet til Jarlsberg og blev omfattet med stor aktelse og sympati både av godsets befolkning, den nærliggende kjøpstad Tønsberg og en kan trygt si, hele grevskapet. Dette fortjente han også, for han var adelsmann ikke bare ved sin byrd, men også ved sin noble, rettlinjede og rettenkende personlighet. I sine livsvaner, klædedrakt og i sin omgang var han jevn Han var den siste som kunne benytte grevetittel i Norge.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg og grevinne Hedvig, F. Anker.

og folkelig; uten pretensjoner, god mot sine underordnede og streng bare når det var absolutt nødvendig. Fra ungdommen av hadde han hatt en dragning mot sjøen og livet til sjøs, og han vilde helst omgåes sjømenn eller folk, hvis interesser var knyttet til sjøen. Han var i yngre år en ivrig seiler og bevarte en del av interessen derfor langt op i alderdommen. Turene gikk, iallfall i hans senere livsår, ikke langt bort; det var gjerne Bolærne og fiskerikdommen der som lokket. På Mellem-Bolæren bygde greven et toetasjes hus av tømmer, hvor grevinne Hedvig ofte opholdt sig om sommeren. Hans dekksbåt XCarolineX lå om sommeren fortøid på Byfjorden, like nedenfor husmannsplassen Nedre Holmen på Ilene. Sammesteds, ytterst ute på en lang stenbrygge, ca. 2 kilometer fra Jarlsberg, lå badehuset* (*Badehuset blev benyttet til 1914, da det blev ødelagt av en springflod.) som flittig blev benyttet av grevens sønn, kammerherren, grevens døtre og hans svigersønn, professor Yngvar Nielsen med barn. Grevefamilien kom gjerne kjørende eller ridende til Holmen, hvor folkene på plassen stod dem til tjeneste. Livet på det store gods artet sig i det hele ennu på denne tid rent patriarkalsk.

Godsorganisasjonen og gårdsdriften bygde naturligvis på det grunnlag som tidligere var lagt, og som hadde fått sin bestemte utformning i grevens fars tid. Men det patriarkalske regime under Per greve og grevens gode hjerte og gentilitet i forbindelse med selve tidsånden har i betydelig grad mildnet byrdene og lettet vilkårene både for leilendinger og husmenn i hans tid. Grev Peder var dessuten en klok arbeidsgiver, som lønte sine tro og dugelige tjenere meget godt. Dette sees bl. a. av den nedenfor gjengitte festeseddel fra 1849 på plassen S. Holmen for husmannen Thor Olsen, som også skulde gjøre tjeneste som gårdsfullmektig og opsynsmann på Jarlsberg. Den mann, som var sikret en sådan lønn i levnetsmidler og penger m. m. som han, hadde ingen næringssorger av noen art for sig og sin familie. Til gjengjeld var den arbeidsbyrde og de forpliktelser som han påtok sig, ganske visst store; men han var også en meget dugelig mann som greide stillingen til sine foresattes fulle tilfredshet i over en menneskealder (1850-1884).

Peder Anker, Greve af Wedel Jarlsberg, født 07.05.1809. Sø.Liut.

Gift 25.10.1839 med Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker, født 19.03.1819, død 13.02.1879. (Foreldre: Generalm. Erik Theodor Christian Bernhard Anker, født 08.08.1785 og Betzy Snedorff, født 1790. Betzy er datter af Contra Admiral Hans Christian Sneddorff, født 1759, død 1824 og Marie Elisabeth Tønder, født 01.12.1770, gift 14.08.1789. Marie var datter af Admiral Raphael Henrik Tønder, født 28.07.1740, død 1817 og Elisabeth van Hemert, født 1750 i Vestindien, gift 1769. Raphael Henrik Tønder var søn af Oberste Henrik Andreas Tønder, født 04.02.1696, død 11.03.1773 og 1. kone Karen Hansdtr. Volgvartz, født 01.05.1716, gift 01.05.1737, død 27.04.1759. Henrik Andreas Tønder var søn af Liut. Raphael Tønder og Margrethe Bull. Margrethe var datter af Pr. Statsbygden Henrik Jørgensen Bull, født 1624, død 24.11.1688).

===Kilder===

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14054&tree=ks Greve Peder Anker Wedel-Jarlsberg]

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I7929&tree=2 Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

Den siste som kunne benytte greve-tittelen. (NSHT XXIX-III s320).

Peder giftet seg med Hedevig Betzy Anette Sigismunda Anker 5 Okt 1839. Hedevig ble født 19 Mar 1819 , Eidsvoll, Akershus, Norway; døde 13 Feb 1879, Tønsberg, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

7 barn

Notater:

{geni:occupation} Statsraad, Cand.jur., Amtmand over Buskerud, Overhofmester hos Dronningerne Desideria og Dronning Josephine og Ordensskatmester( Hoffet ), Godsejer in Larvik, Norge

{geni:about_me} '''Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg''', stattholder i Norge

Født 21. september 1779, fødested [http://no.wikipedia.org/wiki/Montpellier Montpellier], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], død 27. august 1840, dødssted [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden], hertugdømmet Nassau (nå [http://no.wikipedia.org/wiki/Hessen Hessen], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland]), begr. i det Wedelske gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke], Tønsberg. [http://no.wikipedia.org/wiki/Lensgreve Lensgreve], [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Stattholder stattholder]. Foreldre: Diplomat [http://www.geni.com/people/Frederik-Wedel-Jarlsberg/6000000001763728566 Frederik Anton lensgreve (XFritzX) Wedel Jarlsberg] (1748X1811) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharina von Storm] (1756X1802). Gift 19.5.1807 på Bogstad i Aker med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christina Andrea Anker] (22.11.1789X19.6.1849), datter av godseier, statsminister [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] (1749X1824) og [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (1749X1803). Sønnesønns sønnesønns sønn av [http://www.geni.com/people/Gustav-Wedel-Jarlsberg/6000000004145011187 Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg] (1641X1717); dattersønns dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-von-Hausmann/6000000002013025069 Caspar Herman Hausmann] (1653X1718) og [http://www.geni.com/people/Karen-Toller/6000000002012998447 Karen Toller] (1662X1742); dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-Herman-von-Storm/6000000002012514568 Caspar Herman von Storm] (1718X77; se NBL1, bd. 15); bror av baron [http://www.geni.com/people/Ferdinand-Carl-Maria-Wedel-Jarlsberg/6000000006240846639 Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg] (1781X1857); farfar til [http://www.geni.com/people/Ida-Jarlsberg/6000000005441275521 Ida Wedel Jarlsberg] (1855X1929); grandonkel (morfars bror) til [http://www.geni.com/people/Fridtjof-Nansen/6000000001780785740 Fridtjof Nansen] (1861X1930).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Greve Grev] Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk politisk] liv som en ekte [http://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk europeisk] [http://no.wikipedia.org/wiki/Aristokrati aristokrat], et utgangspunkt som er med på å forklare både hans triumfer og hans nederlag. Han var beundret av sine tilhengere for sin naturlige autoritet og besluttsomhet, mens hans motstandere opplevde ham som nedlatende og forfengelig. Også ettertidens historikere har vært delt i sine oppfatninger, med [http://www.geni.com/people/Yngvar-Nielsen/6000000002661383675 Yngvar Nielsens] heroiserende biografi som et ytterpunkt. Men de fleste har som [http://www.geni.com/people/Jens-Lauritz-Seip/6000000011644679139 Jens Arup Seip] sett på Wedel som en av de største norske statsmenn. Likevel stod det nesten alltid strid om hans politikk.

Da Wedels eldre bror døde 1787, ble gutten nærmeste arving til [http://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_grevskap Jarlsberg grevskap] etter faren, som var dansk-norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Diplomat diplomat]. Det meste av oppveksten tilbrakte den unge Wedel utenlands, og på grevesetet Jarlsberg oppholdt familien seg bare vinteren 1783X84 og 1788X89. Wedel kom ikke tilbake til Norge før 1806, da han ble utnevnt til [http://no.wikipedia.org/wiki/Amtmann amtmann] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud Buskerud] og ansvarlig for omleggingen av fattigvesenet i [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg Kongsberg]. Han snakket [http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk engelsk], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tysk tysk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Fransk fransk] flytende, men [http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk norsk] som han hadde lært gjennom sin mor, talte han alltid med litt aksent.

Den aristokratiske oppdragelse stod i kontrast til livet i familien, som faren tyranniserte med hysteriske raserianfall. Foreldrene ble separert 1797, og 1799 flyktet Wedel sammen med sin bror Ferdinand fra faren i [http://no.wikipedia.org/wiki/London London] til moren i [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark Danmark]. Han studerte ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København], ble cand.jur. 1801, kom deretter i huset til finansministeren grev Schimmelmann som privatsekretær og ble 1803 utnevnt til sekretær i Finanskommisjonen og assessor i Finanskassedireksjonen. Han utviklet også et svermeri for sitt fjerne fedreland og interesse for politisk tenkning. Det skulle siden gå rykter om påvirkning fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Demokratisk demokratisme] og jakobinisme, uten at dette kan belegges. Men den unge Wedel tilhørte utvilsomt dem som ønsket å reformere staten og avvikle eneveldets [http://no.wikipedia.org/wiki/Despotisme despotiske] styreform.

Da [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark-Norge Danmark-Norge] havnet i krig med [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige Sverige], fikk Wedel mulighet til å spille ut sine kort. Han giftet seg 1807 med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Anker], datter til [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad]. I svigerfaren fant Wedel en mann han fritt kunne dele sine politiske visjoner med, bl.a. tanken om en politisk union med Sverige, som langt fra var fremmed for handelspatrisierne på Østlandet. Av [http://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringskommisjonen regjeringskommisjonen] for Norge ble han satt til å skaffe folket kornforsyninger og næringslivet lån, en oppgave han tok ansvar for med noen dristige sjøreiser til [http://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6teborg Göteborg] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jylland Jylland]. Wedel førte også et frivillig jegerkorps i felten mot svenskene 1808, men det kom ikke i kamp.

Nødsårene 1807X09 skapte misnøye med både krigen og kongens politikk, men det var det svenske nederlaget mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Russland Russland] og avsettelsen av [http://www.geni.com/people/King-Gustav-IV-Adolf-of-Sweden/4107368 Gustav 4 Adolf] 1809 som gav Wedels politiske planer en sjanse. Januar 1809 var han blitt medlem av regjeringskommisjonen og støttet iherdig opp om dens ønsker om en friere stilling. Samtidig tok han i hemmelighet kontakt med svenske statsmenn om en forening av Norge og Sverige. [http://www.geni.com/people/HM-King-Frederick-VI-of-Denmark-and-Norway/6000000000695737064 Frederik 6] hadde håpet å samle alle tre riker under sitt septer, men satteselv bom for planen gjennom utaktiske manøvrer. Wedel foretrakk en løsning der regjeringskommisjonens populære leder, prins [http://www.geni.com/people/Christian-August-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/6000000002881721409 Christian August], ble svensk tronfølger og trakk Norge med seg inn i en union. Hans konspiratoriske forbindelser med [http://www.geni.com/people/Georg-Adlersparre/6000000007116845627 Georg Adlersparre] og [http://www.geni.com/people/Baltzar-Bogislav-von-Platen/6000000007483243624 Baltzar von Platen] var selvsagt forræderi mot den troskap Wedel som embetsmann skyldte kongen, men han fant ingen åpne muligheter for å agitere for sine synspunkter. Han stod imidlertid fast på at norsk løsrivelse måtte skje innenfra og uten svensk militær intervensjon, og at Norge innenfor en ny union måtte sikres egen konstitusjon med rett til å bestemme over lover og beskatning. Med seg i konspirasjonen hadde han Peder Anker og [http://www.geni.com/people/Marcus-Rosenkrantz/6000000001504701763 Marcus Gjøe Rosenkrantz], og det svirret rykter om flere. Likevel er det tvilsomt om unionsplanene hadde særlig støtte ut over noen snevre elitegrupper i og rundt [http://no.wikipedia.org/wiki/Christiania Christiania]. Christian August var kjent med ryktene, men aldri involvert og dessuten helt avvisende til å gå åpent ut mot sin konge. Frederik 6 manglet håndfaste bevis mot Wedel, men ble holdt informert av agenter.

Wedel hadde stor andel i opprettelsen av [http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Selskap_for_Norges_Vel Det Kongelige Selskab for Norges Vel] 1809. Selskapet bidrog faktisk til å dempe den nasjonale misnøye. De verste handelsproblemene forsvant med lisensfarten (som lot norske skip fortsette å transportere gods til og fra Storbritannia til tross for krigstilstanden), og situasjonen stabiliserte seg da [http://www.geni.com/people/Friedrich-Landgraf-zu-Hessen-Kassel/6000000003350197477 Friedrich av Hessen] trådte inn som kommanderende [http://no.wikipedia.org/wiki/General general] i det sønnafjelske Norge og formann i regjeringskommisjonen. Etter fredsavtalen med Sverige desember 1809 reduserte kommisjonen sitt virke, og høsten 1810 ble den avviklet.

Det som igjen åpnet for Wedels planer, var valget av ny svensk tronfølger etter prins Christian Augusts uventede død i mai 1810. Et aktuelt navn var prinsens bror, hertug [http://www.geni.com/people/Frederik-Christian-II-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/323442272570004246 Frederik Christian]. Wedel argumenterte sterkt mot hertugens kandidatur overfor von Platen, og det skulle vise seg at valget av marskalk [http://www.geni.com/people/Carl-XIV-Johan-Kung-av-Sverige-Norge/6000000001561724257 Bernadotte] til tronfølger var svært gunstig sett fra Wedels eget synspunkt. Den nye kronprinsen ble informert om det wedelske parti i Norge og var lydhør overfor den «Adlersparreske linje» i utenrikspolitikken, som i stor grad sammenfalt med Wedels: frivillig norsk tilslutning til Sverige etter tilbud om fred og konstitusjonelle innrømmelser. I siste instans var det denne linjen som kom til å seire 1814. Men veien dit ble langt mer komplisert enn Wedel hadde tenkt seg.

Forbindelsene mellom svenske agenter og Wedels krets fortsatte med mindre avbrudd, og 1811 ble Wedel kalt til [http://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn København] for å stå til ansvar. I mangel av konkrete bevis mot Wedel engasjerte Frederik 6 ham isteden i diskusjonen om et norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitet universitet], og han bidrog sterkt til kongens godkjenning av universitetsprosjektet. Wedels interesse for unionsplanene synes på denne tid å ha svalnet noe. 1811 overtok han også formelt styringen av Jarlsberg grevskap, og mars 1813 fikk han avskjed fra embetene som amtmann i Buskerud og fungerende amtmann i [http://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik].

Men Russlands og Storbritannias støtte til Karl Johans planer om erobring av Norge og gjenopptakelsen av den britiske blokaden hadde gitt støtet til ny unionsaktivisme, og april 1813 holdt Wedel nye hemmelige møter med svenske agenter på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad] og [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_hovedg%C3%A5rd Bærums Verk]. Han aksepterte nå at svenske tropper gikk inn i Norge før en norsk oppstand og nærmet seg dermed den XEngeströmske linjeX, som gikk ut på å tvinge frem avståelse av Norge med militærmakt. Til gjengjeld krevde han nasjonalrepresentasjon, egen [http://no.wikipedia.org/wiki/Bank bank] og økonomiske fordeler. Dette standpunkt lå også til grunn for hans opptreden etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Kielfreden Kielfreden].

Hvorfor Wedel skiftet taktikk, er uklart. Svenske agenter kunne i nødsåret 1813 berette om økende misnøye og svenskvennlige stemninger. Antakelig anså han det som urealistisk å reise et landsomfattende opprør for en union med Sverige, og enda mer urealistisk skulle dette bli da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai og straks vant popularitet. Karl Johan var dessuten vunnet for den XEngeströmske linjeX. Det var hans raske og seierrike felttog mot Danmark høsten 1813 som avgjorde Norges skjebne.

Men nettopp da det kunne se ut som Wedel endelig ville lykkes, hadde han stilt seg selv på sidelinjen. I de avgjørende ukene fra desember 1813 til februar 1814 behersket Christian Frederik den hjemlige arena og kunne utfolde sineplaner uten forstyrrelser fra Wedel, som i november 1813 var reist til Danmark for å sikre kornforsyninger. Tilbake til Norge kom han ikke før mars 1814, da valgene til [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen Riksforsamlingen] var i full gang. At isgangen i Skagerrak forsinket ham forklarer neppe alt; på veien tilbake til hjemlandet tok han seg tid til å besøke grev [http://www.geni.com/people/Hans-Henrik-von-Essen/6000000012617406308 Hans Henrik von Essen], nyutnevnt generalguvernør i Norge. Kanskje skyldtes passiviteten i disse ukene en undervurdering av Christian Frederiks lederevner, samt et snev av samme fatalisme som hadde ledet ham til skifte av taktikk 1813.

Wedel ble uten problemer valgt til Riksforsamlingen på [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsbygningen Eidsvoll] som representant for sitt grevskap. På Eidsvoll kom han med i konstitusjonskomiteen, men opptrådte ellers til manges forbauselse forsiktig og ofte lakonisk; blant unionstilhengerne var [http://www.geni.com/people/Severin-L%C3%B8venskiold/6000000002893131748 Severin Løvenskiold] og [http://www.geni.com/people/Nicolai-Wergeland/6000000003095275207 Nicolai Wergeland] atskillig mer pågående. Så var da heller ikke oppstanden 1814 etter Wedels hjerte eller politiske linje, og på Eidsvoll satte han seg fore å gjøre skaden minst mulig foran det uunngåelige oppgjøret med Sverige. Han var klar over at unionstilhengerne ville tape de fleste avstemninger, og selv da forslaget om å nedsette en utenrikskomité delte forsamlingen i to med stemmetallet 55X55, lot han seieren glippe ved å insistere på at presidenten [http://www.geni.com/people/Diderich-Hegermann/6000000012619045989 Diderich Hegermann] fikk bruke sin dobbeltstemme så forslaget falt.

Det er sagt at Wedel under Riksforsamlingen ikke Xvåget å vinneX. Saken er vel heller at seier eller nederlag i denne sammenheng ikke var avgjørende for ham. De sentrale spørsmål om nasjonens skjebne ble bestemt andre steder, og i Riksforsamlingen så Wedel på seg selv som fornuftens talsmann mot de mest overspente utopier. Han talte mot verneplikten, mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsgarantien Eidsvollsgarantien] og mot å nekte [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der jøder] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jesuitter jesuitter] adgang til riket, og han reserverte seg formelt ved kongevalget 17. mai. Siden betraktet han alltid begivenhetene på Eidsvoll med en viss bitterhet. De minnet ham mest om tomt skryteri.

Sommeren 1814 forholdt Wedel seg avventende, men han la frem sitt syn i private samtaler med stormaktenes utsendinger til Norge. Hans øyeblikk kom under det ekstraordinære [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Storting] om høsten, der han møtte for Jarlsberg grevskap. Her holdt han tungtveiende innlegg for unionsløsningen, og han ledet selv deputasjonen som meddelte Stortingets valg av konge til Karl Johan. I den nye regjering ble Wedel statsråd for 5.departement for finans, handel og toll (fra 1818 kalt [http://no.wikipedia.org/wiki/Finansdepartementet_%28Norge%29 Finansdepartementet]) med hovedansvaret for gjenoppbyggingen av landets økonomi. Unionslinjen hadde seiret, men ikke helt etter Wedels plan. [http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnloven Grunnloven] ble aldri i samsvar med hans ønske om faste unionelle pålegg, og både kongen og den lovgivende forsamling hadde i hans øyne fått for stor makt.

Første nasjonale mål for Wedel var en rask sanering av den gamle seddelmasse, dannelsen av et solid sølvfond i en ny seddelbank og opprettelsen av en stabil pengeenhet i spesidaleren. Med sin sterkt deflatoriske finanspolitikk kom han i konflikt med deler av næringslivet og stortingsopposisjonen. En tvungen sølvskatt ble innført, men med mange modifikasjoner, og Wedel måtte finne seg i at Stortinget valgte en mer forsiktig deflasjonslinje og flere ganger utsatte sedlenes innløsning til pari kurs. Endelig ble han 1821 stilt for riksrett for å ha forvoldt staten tap gjennom vekselomsetning og salg av statlige forråd til utlandet, men han ble frifunnet 1822.

Stridighetene med Stortinget gjorde Wedel lei av sin ministergjerning, og dertil kom uenigheter med kongen 1821 om gjeldsoppgjøret med Danmark. Han søkte avskjed, men fikk ikke lov til å gå av som [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] før oktober 1822. Deretter møtte han på Stortinget både 1824, 1827X28 og 1830, og i flere perioder satt han som [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortingspresident president]. Som medlem av konstitusjonskomiteen1824 var han med på avvisningen av Karl Johans grunnlovsforslag, men i bevilgningssaker opptrådte han alltid kongevennlig. Ved valget 1832 ble han imidlertid offer for den nye bondeagitasjon og ble ikke valgt inn på Stortinget.

Wedels økonomiske politikk har vært karakterisert som pragmatisk [http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme liberalisme], men den var neppe fundert i liberalistisk teori, selv om han gav sin støtte til tollfritak for i [http://no.wikipedia.org/wiki/Mellomriksloven Mellomriksloven] og salg av [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_S%C3%B8lvverk Kongsberg Sølvverk] til private. Han stod mer i gjeld til den tenkemåte som preget eneveldets opplyste periode, der næringsfrihet ble ansett som et middel, ikke et mål i seg selv. Statsøkonomien krevde politisk tilrettelegging, og Wedels finansstyre etter 1814 hadde gitt den nye staten et mer stabilt økonomisk grunnlag, men var lite gunstigfor eksportorienterte næringer og forlenget kanskje krisen i 1820-årene. Wedel kunne også gå inn for nye proteksjonistiske tiltak, som tollforhøyelsene 1827 og økt korntoll 1830, og han var motstander av senket statsskatt.

Nok en gang ble Wedel kalt til nasjonal innsats da han 1836 ble hentet til det ledige [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksstattholder stattholderembetet]. Opposisjonen var skeptisk, men den nye stattholderen viste seg snart som en reell forsoner mellom kongen, [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsminister statsminister] Løvenskiold og Stortinget. Overfor Karl Johan nølte han aldri med å utlevere sine landsmenns politiske og private unoter, og han klarte å overtale kongen til å gi nordmennene symbolske nasjonale innrømmelser.

Ved Peder Ankers død 1824 arvet Wedel [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad_g%C3%A5rd Bogstad gård], [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_%28bedrift%29 Bærums Verk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8_g%C3%A5rd Vækerø gård]. I 1830-årene var hans navn knyttet til «greveball» og belevne selskaper hvor private og politiske allianser ble skapt, og festivitasen nådde et høydepunkt i stattholderperioden. Han ble også mentor for en kretsav unge intellektuelle, kjent som intelligensen eller «troppen». Som prokansler ved universitetet fra 1828 besørget han universitetsstillinger til [http://www.geni.com/people/Peter-Andreas-Munch/6000000007960495341 Peter Andreas Munch], [http://www.geni.com/people/Anton-Schweigaard/6000000009133173558 Anton Martin Schweigaard] og [http://www.geni.com/people/Johan-Sebastian-Welhaven/6000000009570965269 Johan Sebastian Welhaven], og han subsidierte oppstarten av kretsens nye dagsavis 1836, Den Constitutionelle. Wedels protesjeer kom til å dominere embetsmannsstaten de neste tiår og gi den en moderne utforming i tråd med hans ideal om effektivt, ubyråkratisk og målbevisst statsstyre.

Med svekket helse reiste Wedel vinteren 1840 til en kuranstalt i [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden]. Da han døde der i august, gav selv en gammel motstander som Henrik Wergeland ham sin anerkjennelse i minnediktet«Egebladene». Kisten ble siden ført hjem til Norge på marinefartøyet Nordkap og i november bisatt i familiens gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke].

Wedel ble utnevnt til ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Dannebrogordenen Dannebrogordenen] 1809 og fikk kommandørkorset 1812. Han ble 1815 utnevnt til kommandør av den svenske [http://no.wikipedia.org/wiki/Nordstjerneordenen Nordstjärneorden] og 1818 til skattmester ved ordenskanselliet. 1825 ble han ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Serafimerordenen Serafimerorden], og samme år mottok han [http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Borgerdådsmedaljen] i gull. Da et vakkert minnesmerke (reist på Karl Johans initiativ) ble avduket på Bygdøy av stattholder Løvenskiold 1845, karakteriserte han vennen slik: «Som Statsmand var Du ligesaa omfattende i Din Tankefylde som kraftfuld og ufordærvet i at gjennemføre det Tænkte.»

Herman Wedel Jarlsberg tilhørte den urbane europeiske opplysning, fjernt fra det norske bondesamfunnets kjerneverdier. Han kunne som sin far ha passet som internasjonal diplomat, men som livsoppgave valgte han seg noe mer romantisk: den vanskelige økonomiske, politiske og intellektuelle reformering av et fattigslig fedreland. Valget gav ham både gleder og skuffelser, men gjorde ham til en av de viktigste arkitekter for det moderne Norge.


Kone: [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea Anker]

===Barn===

# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1808 ()
# [http://www.geni.com/people/Peder-Wedel-Jarlsberg/6000000001388835526 Peder Anker greve Wedel Jarlsberg] - 07 maj 1809 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Harald-Wedel-Jarlsberg/6000000003637437046 Harald baron Wedel Jarlsberg] - 10 feb 1811 - Vækerø gård, Oslo
# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1812
# [http://www.geni.com/people/Julie-Wedel-Jarlsberg/6000000002894169978 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo
# [http://www.geni.com/people/Herman-Wedel-Jarlsberg/6000000001504271037 Herman baron Wedel Jarlsberg] - 23 Mar 1818 - Aker, Oslo

===Kirkebøker===

* Marriage records 1807, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 10 (1786-1809), page 422: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-378 Herman greve af Wedel Jarlsberg - KarenChristiane Andrea Anker] - 19 May 1807 - Aker, Oslo

* Death and burial records 1840, Vestfold county, Sem, Parish register (official) nr. I 5 (1825-1842), page 538-539: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8197&idx_id=8197&uid=ny&idx_side=-252 Greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg] - Death: 27 Aug 1840 - Wiesbaden, Duchy of Nassau - Burial: 2 Nov 1840 - Jarlsberg Hovedgård, Vestfold, Norway

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo


===Verker===


* Tal hållet på Norges Stor-Ting i Christiania Thorsdagen den 20 October 1814, Stockholm 1814 (også i Tiden nr. 27/1814, s. 209X220)
* Forslag betreffende Oprettelsen af en ny Bank og Inddragelsen af de nu circulerende Papiirpenge, i Den norske Rigstidende, tillegg til nr. 41/1815
* medforf. Finants-Commissionens Forslag til en Octroi for en norsk Specie-Bank, naar Oprettelse bestemmes i Overeensstemmelse med dens Forslag om Rigsbankens Ophævelse, 1815
* Forsvarstale, i Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, 1822, s. 145X146
* medforf. Forslag betræffende Skattevæsenet, i Betænkning og Indstilling fra Skattekommissjonen af 7. Marts 1835, 1835, s. 61X73
* brev datert 5.7.1836, antakelig til S. Løvenskiold, oversatt til svensk, trykt i S. Steen: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 6X8
* en rekke brev gjengitt i Nielsen 1901X02 (se nedenfor, avsnittet Kilder)



''Upublisert materiale''

* Korrespondanse med Karl Johan fra stattholdertiden 1836X40 finnes i Bernadotteska familjearkivet, Stockholm (kopier i RA, Oslo)



''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter (et utvalg)
* Pastell av C. Hornemann, ca. 1805; Bogstad gård, Oslo; gjengitt i Nielsen 1901X02 (se ovenfor, avsnittet Kilder), bd. 1, 1901 (oppslag), og i ANH, bd. 7, 1996, s. 86
* Maleri (Wedel i ministeruniform med Nordstjärneorden rundt halsen og Serafimerorden på brystet) av Jacob Munch, ca. 1822X25 (ikke 1814); Finansdepartementet, Oslo; utsnitt gjengitt i C. W. Schnitler: Slegten fra 1814, 1911,s. 331, og i Steen 1953 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 32
* Samme (kopi?; Wedel bærer Serafimerordens kors rundt halsen og Nordstjärneordens kors på brystet); gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 353, og i CNH, bd. 9, 1978, s. 376
* Maleri (knestørrelse; Wedel i kappe) av Fredrik Westin, 1825; Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 384, i B. A. Nissen: Vårt folks historie, bd. 5, 1964, s. 311, og i CNH, bd. 10, 1978, s. 63
* Maleri (brystbilde) av O. J. Södermark, 1829, Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 141, i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 432, og (utsnitt) i Nissen 1964 (se ovenfor), s. 21
* Byste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902 (oppslag), og i Schnitler 1911 (se ovenfor), s. 318
* Minnesmerke med byste av Hans Michelsen, reist etter initiativ av Karl Johan 1841 og avduket 1845 på Bygdøy; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 540
* Byste av Olaf Glosimodt, 1857; NG

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Wedel_Jarlsberg/utdypning Herman Wedel Jarlsberg]
* Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen / p325 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/18/0327.html Wedel (Jarlsberg), Johan Caspar Herman Greve, 1779-1840]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I3491&tree=2 Johan Caspar Herman greve Wedel-Jarlsberg]
* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14052&tree=ks Greve Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg Herman Wedel-Jarlsberg]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Caspar_Herman_Wedel-Jarlsberg Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* krogsgaard.name: [http://krogsgaard.name/pafg2463.htm#55027 Johan Caspar Herman lensgreve Wedel-Jarlsberg til Grevskabet Jarlsberg og til Mos, Hakedal, Bærum Jernværk & Bogstad]
* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000007.html#I20559 Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]
* Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, u.å. [1822]
* N. Wergeland (anon.): Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen,, 1830
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43, i d.s.: Samlede Skrifter, bd. IV:4 og IV:5, 1926X27
* J. Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800X1815, bd. 1X3, 1844X45
* Provst Frederik Schmidts Dagbøger, København 1868
* Jørgen Herman Vogts Optegnelser om sit Liv og sin Embedsvirksomhed,, bd. 1, 1871
* Paul Christian Holsts Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, 1876
* Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814. Afhandlinger og Aktstykker, bd. 1, 1882
* d.s.: Norges Historie efter 1814, bd. 1, 1882, s. 17X21 o.fl.st.
* Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, 1888
* G. Storm: XNorges politiske historie i det nittende aarhundredeX, i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 120X149
* Y. Nielsen: [http://www.archive.org/details/lensgrevejohanc00nielgoog Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg], bd. 1X3, 1901X02
* N. Höjer: Herman Wedel-Jarlsberg och den svensk-norska unionen. I: Läsning för svenska folket, Stockholm 1903X04
* NFL, bd. 6, 1908
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* J. S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsaarene 1807X10, 1918
* E. Husby: Den Constitutionelle. Et dagblad for 100 år siden, Kristiansund 1943, s. 38X39
* A. Bergsgård: Året 1814, bd. 1X2, 1945
* S. Steen: 1814, 1951
* d.s.: På fallittens rand, 1953
* d.s.: Krise og avspenning, 1954
* d.s.: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 1X20
* d.s.: Konge og storting, 1962
* A. Kaartvedt: Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964
* S. Steen: Grev Wedels stattholdertid, 1972
* J. A. Seip: Utsikt over Norges Historie, bd. 1, 1974, s. 29X36 o. fl. st.
* P. Maurseth: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
* K. Mykland: Kampen om Norge 1784X1814, bd. 9 i CNH, 1978
* F. Sejersted: Den vanskelige frihet 1814X1850, bd. 10 i CNH, 1978, s. 23X35, 62X65 o.fl.st.
* S. Dyrvik og O. Feldbæk: Mellom brødre 1780X1830, bd. 7 i ANH, 1996

Den aktede og avholdte statholder for Norge 1836-40. (NSHT XXV-4-s339)
Kjent fra 1814 og tiden etterpX. Kanskje en av de st°rste statsmenn Norge
har fostret. I 1836 ble han vXrt lands f°rste stattholder. (NSHT XXIX-III
s320)

Johan giftet seg med Karen Christiane Andrea Anker, Lensgrevinde 19 Mai 1807, Aker. Karen (datter av Peder Anker, Prime Minister of Norway og Anne Elizabeth Cold) ble født 22 Nov 1789 , Bogstad Gaard, Aker; ble døpt 2 Des 1789 , Oslo, Norway; døde 19 Jun 1849, Bürstadt, Hessen, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Karen Christiane Andrea lensgrevinde von Wedel Jarlsberg''', (Anker)

===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1790, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 59: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-60 Karen Christiane Andrea Anker] - Baptism: 2 Dec 1789 - Oslo

Overhoffmesterinne hos dronningene Desideria og Josephine. (NSHT XXVI-4
s238)