Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest på Stange og Toten

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000049.html#I21005

Christopher JENSSØN

25 Feb 1572 - 1611

* RESIDENCE: 1695, S.pr. i Stange. Kannik Hamar/Stange

* OCCUPATION: Sogneprest Toten 1610-11

* BIRTH: 25 Feb 1572, (Hack) Oslo (1583 ?)

* DEATH: 1611, (?) Toten, OP

Christopher giftet seg med Marthe Pedersdatter. Marthe ble født cirka 1590 , Østre Toten, Oppland, Norway; døde cirka 1643, Nes, Akershus, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fra http://www.nermo.org/slekt/d0030/g0000071.html#I23406 '''Marthe Pedersdatter''', ABT 1590 - BEF 1643
>* BIRTH: ABT 1590, (?) (Wincke) [Gyldenaar] Toten ?
>* DEATH: BEF 1643, Nes, Hedmark ?
>* Father: Peder Knudssøn Wincke
>* Mother: Gunhild Mogensdatter Gyldenaar
>* Family 1 : Christopher Jenssøn
>># Karen Christophersdatter
>* Family 2 : Mads Pedersen, MARRIAGE: ABT 1615
>* Family 3 : Oluf Jensen Pharo, MARRIAGE: ABT 1636

Notater:

{geni:occupation} Magister og biskop i Oslo fra 1580 til 1600, Biskop i Oslo, Biskop

{geni:about_me} Ble registrert: 26 Des 2006 12:20:58

Innlegg: 41

Bosted: ASKER

Skrevet: 17 Jan 2010 13:01:26 Tittel: Re: Berg

-------------------------------------------------------------------------------

Jeg lurer på om Trådstarter er kjent med P A Munchs "Samtidig Beretning om Prindsesse Annes, Christian den 4des Systers, giftermaal med James 6. av Skotland" (inklusiv den danske beretningen). Hvis ikke, har du en fornøyelig lesning foran deg:

Prinsesse Anne seilte med et stort adelsfølge mot Skotland hvor bryllupet skulle stå, men skipene strandet i uvær på sørlandskysten. Etter gjentagne stormer ga følget opp og strevde seg opp til Oslo. Den svært så giftelystne kongJames 6. (som senere ble James 1. av England) klarte å seile over til Sørlandet og strevde seg opp til Oslo, han også. Her ble James og Anne "ad hoc" viet 23. nov. 1589 av den skotske hoffpredikanten Lyndsius og Oslos biskop JensNilssøn - som var svigersønn av Frants Berg, og var hans etterfølger i embedet. Beretningen gir en meget flatterende beskrivelse av det hjertelige forholdet som oppsto mellom biskop Jens Nilssøn og det kongelige brudeparet - før disse etter det lange oppholdet dro i kanefart nedover til Bohuslen og over til Danmark.

Vedlegget i et tidligere innlegg med beskrivelse og tegning av Bergs slektsvåpen fortoner seg litt underlig for meg. Når ble dette laget?

Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Vibeke Roggen



Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

Et utvalg

De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

Etterlatte papirer

Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

Kilder og litteratur

Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001

Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Vibeke Roggen



Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

Et utvalg

De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

Etterlatte papirer

Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

Kilder og litteratur

Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001

Nilssøn X utdypning (NBL-artikkel)

Forfatter: Vibeke Roggen



Jens Nilssøn, Nielssøn, Latinisert Form Johannes Nicolai, død 1600, Født 1538 i Oslo; nøyaktig fødselsdato er ikke kjent; nøyaktig dødsdato og dødssted er ikke kjent. Geistlig og forfatter. Foreldre: Skipper og styrmann Nils Jørgenssøn Frendeson (død 1549) og Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Gift 1) 16.1.1564 i Oslo med Magdalena Frantsdatter Berg (1.5.1546X12.2.1583), datter av biskop Frants Berg (ca. 1504X1591) og Karine Lauridsdatter; 2) 16.1.1586 (ifølge Jens Nilssøns egne opptegnelser) med Anna Olufsdatter Glad (Læta) (f. 28.3.1570), datter av borgermester Oluf Glad (død ca. 1594) og Margrete Pedersdatter. Svoger til Rasmus Hjort (ca. 1525X1604); mormors far til Iver Pederssøn Adolph (1620X65); har vært antatt å være bror av Laurentius Nicolai Norvegus (XKlosterlasseX, 1538X1622).

Som biskop i Oslo og Hamar gjennom en mannsalder hadde Jens Nilssøn ansvaret for oppbyggingen av kirken i østlandsområdet etter reformasjonen. Han var også sentral i de såkalte Oslohumanistenes krets.

Jens Nilssøn var født i Oslo og bodde hele sitt yrkesaktive liv i Norge. I en latinsk redegjørelse om sin familie forteller han selv at faren var dansk, mens moren var av norsk bondeslekt. Søsknene gir han ingen oversikt over, men det har vært lagt frem gode argumenter for at jesuitten Laurentius Nicolai, XKlosterlasseX, var hans bror.

Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og stor energi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mestfremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.

Jens Nilssøn gikk på skole i København, Roskilde og Oslo før han begynte å studere ved universitetet i København, der han tok baccalaureusgraden 1558 og magistergraden 1571. Sin første stilling hadde han som hører ved Oslo skole 1558X59, og han ble rektor der 1563. Men 1571 sa han fra seg rektorstillingen. Hvordan kunne den unge forsørgeren si opp en stilling uten å ha en annen? Jens og Magdalena hadde ett barn og ventet et til. Ut fra det som senere skjedde, må vi kunne slutte at det var svigerfaren Frants Berg som stod bak. 1572 kom et kongebrev om at domkapitlet skulle velge Xen god, forstandig lærd MandX som kunne assistere den gamle biskopen. De valgte Jens Nilssøn, som også fikk løfte om å bli Bergs etterfølger. 1580 trakk Frants Berg seg tilbake, og Jens Nilssøn ble biskop.

Gjennom mer enn 20 år visiterte Jens Nilssøn sitt store stift, deriblant menigheter som ikke hadde vært visitert etter reformasjonen. Blant oppgavene var registrering av kirkegods, som nå var blitt offentlig eiendom. I visitasbøkene kan vi lese beskrivelser av reiser biskopen foretok: ut på landet, opp og ned fjellstier, i kulde, mørke og på hålkeføre. Reisene foregikk med slede, til hest og med båt. Beskrivelsene av selve reisene, gjestebud m.m. er viktige kilder for perioden. Vi har også rundskriv fra biskopen til sogneprestene, bl.a. ett på latin (1581) der han advarer mot jesuittene, som han kaller glupske ulver (lupi rapaces).

Jens Nilssøn hadde kontakt med menn som sjællandsbispen Poul Madsen og Rostock-historikeren David Chytræus. Han besøkte astronomen Tycho Brahe og dennes observatorium Uranienborg på Ven; dit sendte han også sønnen Christopher på studieopphold.

Som en del av sin virksomhet deltok Jens Nilssøn på hyllinger og møter, f.eks. Christian 4s hylling i Odense 1584 og i Oslo 1591. På kirkemøtet i Skien 1576, der striden stod mellom geistlighet og almue om tienden, traff han bergenshumanisten Peder Claussøn Friis, en mann som delte hans interesse for historie og språk. Under bryllupet i Oslo 1589 mellom kong Jakob 6 av Skottland og den danske prinsesse Anna gjorde Jens godt inntrykk på kongen.

Blant Jens Nilssøns etterlatte arbeider er et latinsk dikt om en komet som viste seg over Oslo (De portentoso cometa, 1577). Dikteren ser kometen som et ulykkesvarsel og et resultat av folkets synd og Guds vrede. Mer laurbær har latinpoeten høstet for Elegidion, et sørgedikt ved den tre år gamle datterens død (1581). I det ganske lange diktet (906 vers) har naturskildringen en sentral plass: Biskopen er ute på reise og beskriver naturen i området. Vi får del i hans engstelse ved å måtte forlate sin kone og deres helt nyfødte barn. Så får han den uventede beskjeden at treåringen Catharina er død X et barn både han og hans kone hadde et nært forhold til.

Jens Nilssøn forstod norrønt språk og gjorde en avskrift av et 1300-talls manuskript han kom over, med en del av Snorres kongesagaer. Tormod Torfæus brukte det samme manuskriptet som kilde for sin norgeshistorie på latin (1711) og gav det navnet JXfraskinna. JXfraskinna gikk tapt i en brann, men takket være Oslos biskop er varianter fra dette manuskriptet bevart. En annen av Jens Nilssøns interesser var astronomi. Av hans notatbøker ser man denne interessen bl.a. ved de stadige notatene om været.

Om biskopens virke som forkynner og reformator, slik vi kan studere det gjennom hans bevarte prekener, uttalte kirkehistorikeren Andreas Brandrud at Xdet lutherske kristendomssyn i ham har hatt en baade dyktig og varmhjertet talsmandX.

Med Magdalena fikk Jens Nilssøn 9 barn; fem av dem døde som små, og selv døde hun i barselseng 1583. Enkemannen giftet seg igjen, 47 år gammel, med 15-åringen Anna, datter av Oslos borgermester Oluf Glad. Anna fødte det sjette avparets barn etter ektemannens død.

Jens Nilssøn døde våren 1600, en eller annen gang mellom februar og mai. Verken dagen eller dødsårsaken er kjent, og vi vet heller ikke hvor han er gravlagt.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924, s. 88X89

Et utvalg

De portentoso cometa, Rostock 1577 (2. utg. København 1578)

Elegidion in obitum filiolæ suæ Catharinæ, Rostock 1581

Epideigma seu specimen commentationis meditationisque sacrarum literarum (inneholder også Rasmus Hjorts trøsteskrift til Jens Nilssøn ved hans kones død), Rostock 1583

In Genesin seu primum Mosi volumen prooemium, Rostock 1597

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, utg. av Y. Nielsen, 1885 (faksimileutg. Uddevalla 1981)

To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, utg. ved A. Brandrud og O. Kolsrud, 1917

Etterlatte papirer

Sylvula (Jens Nielssøns beretning på latin om sin familie), trykt som tillegg til Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 565X569 (Manuscr. Gl. Kgl. S. 3076, 4° i Det Kongelige Bibliotek, København)

A. E. Erichsen (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898, inneholder brev fra biskop Jens Nilssøn til stiftets sogneprester (Ms 53 8° i UBT, Gunnerusbiblioteket)

Manuscr. Thott. 379 4°: 30 prekener, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Ny Kgl. Saml. 277g, 8°: vedtak fra forskjellige kirkemøter, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 1581X1585, 4°: Beretningen om Jens Nilssøns visitasreise til Hadeland og Hedemarken, til Thelemarken 1595, til Borgesyssel og Båhuslen 1594, om vinterreisen til Pros Lauritssøns begravelse i Skien 1596, om visitasreisen til Båhuslen 1597, i Det Kongelige Bibliotek, København

Manuscr. Thott. 502 8° inneholder: register over sogn, hovedkirker og annekser i Oslo og Hammers stifter, opptegnet 1591 og 1598; avskrifter av kongerekke på norrønt; fortegnelser over de norske erkebiskoper og biskoper; fortegnelse over Jens Nilssøns visitasreiser; kalenderoversikt, i Det Kongelige Bibliotek, København

qMs 354: Itinerarium fra Oslo til Fritzø Aar 1593, i UBT, Gunnerusbiblioteket

Codex Arna Magneanus 37, fol., kalt Codex Norvegicus eller Codex Wormianus: Jens Nilssøns avskrift av JXfraskinna

Kilder og litteratur

Jens Nilssøns egne verker (se ovenfor)

Y. Nielsen: XBiskop Jens Nilssöns liv og virksomhed 1538X1600X, innledning i d.s. (utg.): Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574X1597, 1885, s. VIIXCCVIII

H. Rørdam: biografi i XBrudstykke af et dansk-norsk Forfatter-lexiconX, i PHT, bd. 6, 1885, s. 163X165

A. E. Erichsen: XOm Oslobispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste SlægtX, i PHT, rk. 3, bd. 1, 1892, s. 270X276

A. C. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet (1536X1600), 1895

A.E. Erichsen: biografi (Nielsen, Jens) i DBL1, bd. 12, 1898

d.s. (utg.): Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564X1599, 1898

S. H. Finne-Grønn: XOslobispen mag. Jens Nielsens slegtX, i NTfG, bd. 1, 1910, s. 33X45

A. Brandrud: XBiskop Jens Nilssøn av Oslo. Et billede fra Norges senere reformationshistorieX, innledning i To og Tredive Prædikener holdt i Aarene 1578X1586 av M. Jens Nilssøn, 1917, s. 1X151 (første paginering)

C. W. Schnitler: XBispegalleriet i Vor Frelsers KirkeX, i St. Hallvard 1917, s. 90X109

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 6, 1924

O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Hallvard Gunnarssøn: Norges Kongekrønike (Chronicon Regum Norvegiæ), utg. ved I. Ekrem, 1992 (se særlig slektstavle over Oslohumanistene, s. 298)

I. Ekrem: XJens Nielssøn (Johannes Nicolai) 1538X1600X, i M. Skafte Jensen (red.): A History of Nordic Neo-Latin Literature, Odense University Studies in Scandinavian Languages and Literatures 32, Odense 1995, s. 219X228

E. Kraggerud: XWere There Humanists in Norway? The Case of Johannes Nicolai (1538X1600)X, i A. Jönsson og A. Piltz (red.): Språkets speglingar. Festskrift till Birger Bergh, Lund 2000, s. 548X554

R. Kyrkjebø: Heimskringla I etter JXfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio, dr.avh. UiB, 2001



Fra: http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000069.html#I18119 '''Jens NIELSSØN''' 1538 - 1600
> * RESIDENCE: (f. dagbok fra s. visitasreiser 1574-97)
> * OCCUPATION: Biskop i Oslo 1580-1600
> * BIRTH: 1538, (Hack) (Johannes Nicolai)
> * DEATH: 1600, Oslo
> * BURIAL: (Rektor Oslo katedr.sk. til 19 Okt 1571)
* Family 1 : Magdalene Frantzdatter Bergh MARRIAGE: 16 Jan 1564, Oslo
* Family 2 : Anna Olufsdatter Glad MARRIAGE: AFT ER 1583

Jens giftet seg med Magdalene Frantzdatter Berg 16 Jan 1564. Magdalene (datter av Frantz Clausen Berg, Bishop of Oslo og Karen Lauritzdatter Berg) ble født 1 Mai 1546 , Ribe, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 12 Feb 1583, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskopkone

{geni:about_me} Ut fra foreldrebakgrunnen lå det ikke i kortene at Jens Nilssøn skulle stige i gradene til biskop; geistlige embeter fulgte gjerne bestemte familier. Jens' karriere ble mulig ved god utdannelse, gode evner og storenergi. Hans giftermål 1564 med Magdalena, datter av oslobiskopen Frants Berg, virket positivt inn på karrieren, men henne ville neppe noen annen fått enn en lovende rekrutt for geistlige stillinger. Dermed ble Jens Nilssøn besvogret med de mest fremstående intellektuelle i Oslo: Rasmus Hjort var gift med en annen av Frants Bergs døtre, HallvardGunnarssøn ble gift med Hjorts datter Anna, og en av Jens Nilssøns egne døtre ble senere gift med rektoren ved den lærde skolen i Oslo, Jacob Jacobsen Wolf. Spørsmålet om Jens Nilssøn og denne kretsen kan kalles humanister (XOslohumanisteneX) er nylig tatt opp til kritisk undersøkelse av klassiskfilologen Egil Kraggerud.



--------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000099.html#I18133

1 May 1546 - 12 Feb 1583

* RESIDENCE: 9 barn, 4 vokste opp

* BIRTH: 1 May 1546, Ribe (København ?) (1545 ?)

* BAPTISM: (Margrethe ?)

* DEATH: 12 Feb 1583, Oslo (i barselseng)

* BURIAL: Hallvardskirken, Oslo

Notater:

{geni:occupation} Skipper og Styrmann, Skipper

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 3.R-I-1894 s. 17 - 23:' Om Oslobispen
Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt', av A.E.Er ichsen og H. J.
Huitfeldt-Kaas. Norsk tidsskrift for geneal ogi 3, s. 33ff:'Oslobispen
mag. Jens Nielsens slegt', ved S .H.Finne-Grønn. Stilling :Skipper og
styrmann. Kalles Niels Frendesøn i Norsk tidsskrift for genealogi 3 , s.
33ff:'Oslobispen mag. Jens Nielsens slegt', ved S.H.Fi nne-Grønn.

Niels giftet seg med Hilleborg Jonsdatter Moen. Hilleborg (datter av John Sæbjørnsen Moen og Ingrid Gunnarsdatter) ble født cirka 1520 , Eidsberg, Østfold, Norway; døde 29 Mar 1578, Oslo, Oslo, Oslo, Norway; ble begravet cirka 1578, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kilde :Norsk tidsskrift for genealogi 3, s. 33ff:'Oslobispe n mag. Jens
Nielsens slegt', ved S.H.Finne-Grønn. Hilleborg ble gift med Nils
Jørgensen, en dansk skipper so m bodde i Oslo og døde der i 1549. Deres
mest kjente sønn v ar biskopen Jens Nilssøn Frendensonius, hvis
visitasbøker i nneholder reiseskildringer med mange verdifulle
opplysninge r om Østlandsbygdene fra de siste par tiaXrende paX 1500-tall
et. Det er ikke utelukket at den like kjente Lauritz Nilssø n,
'Kloster-Lasse', som gikk over til katolisismen og ble e n fremtredende
jesuitt, var en bror av biskopen.

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Oslo

{geni:about_me} Biskop Frants Berg med familie.

Oslo-humanistene, den litterært dominerende krets i Oslos senmiddelalder.

Sist oppdatert 2. mars 2002 Avskrifter fra div. leksika etc.

Copyrights © Solhellinga Data - Rune Hansen



Fra Humanistkretsen i Oslo, Biskop Frantz Berg og prost Rasmus Hjort.

ved S. H. Finne Grønn.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind IV, side 14-23.

Et innkommet spørsmål om prost Rasmus Hjorts barn har medført nærmere undersøkelse av den i genealogisk henseende sammenfiltrede humanistiske krets i Oslo i reformasjons-århundredet. En undersøkelse som er så mye mer tillokkende,fordi den gjennom de på denne tid alminnelig gjeldende regler for navneoppkallelse innbyr til mange kombinasjoner og slutninger, som tross mangelfullt arkivmateriale kan føre til sikre resultater, når man samtidig i den gjengse suksesjon i de geistlige embeter innen familiekretsen holdes for øye. Dessuten gjelder denne undersøkelse en rekke fremragende og interessante prelater i en periode hvor kryptopapismen dukker frem innen samme slektskrets, og møtte en bekjempelse, som i sine utslag vitner om en kanskje overdreven frykt for dens betydning.

Skjønt studiet av de interessante genealogiske forhold i denne periode på langt nær må ansees avsluttet med denne undersøkelse, skal dog resultatet meddeles i den hensikt at andre vil fortsette å gjøre nye oppdagelser, eller korrigere tidligere villfarelser.

).

Magister Frantz Berg, biskop i Oslo fra 1548 til 1580, var sønn av treskjæreren Claus Berg fra Lübeck og Margrethe Evertsdatter Grotte fra Rendsburg i Schleswig Holstein. Selv var han født omkring 1504 i Odense (Danmark).Ble som lektor gift omkring 1536 i Vestervik på Jylland med Karen Lauritsdatter - av geistlig slekt og døde 2.11.1591 i Oslo. Av hans barn, hvor rekkefølgen ikke er kjent, kjennes følgende:

Anna Frantzdatter Berg, død 30.5.1566 i Trøgstad. Gift med sokneprest i Trøgstad Christen Braad.

Laurits Frantzen Berg, født ca 1539, oppkalt etter sin morfar, student i København ca 1559 og i Rostock i 1561, presteviet 25.1.1565, og død 15.12.1565, som øverste hører ved Oslo Katedralskole, ugift.

Cecilie Frantzdatter Berg, var i 1577 enke etter magister Jon Andersen, som fra skolemester i København i 1549, ble lektor ved Oslo Katedralskole, og døde her i 1577. Av deres barn kjennes sønnen magister Frantz Jonsen, født omkring 1558 - 1561, i Oslo, student i 1578, rektor i Slagelse 1584, i København i 1594 og endelig sokneprest til Store Hedinge, Sjelland fra 1606 til sin død i 25.1.1634, hans hustru Kirsten Jensdatter døde i 1632, Cecilies farsnavn kjennes overhodet ikke, men det kan neppe være tvil om at hun har vært biskop Bergs datter, hennes den gang ganske sjeldent forekommende navn finnes i slekten Grotte, magister Jons embetsstilling i Oslo, hvor han etterfølges av biskop Bergs svigersønn Hallvard Gunnarssøn, og sønnen Frantz gjøre dette sannsynlig. Hun har rimeligvis vært magister Jons andre hustru, og ekteskapet med biskopens datter kan meget vel ha vært årsaken til at magister Jon begynte åføre et mer aktverdig liv enn det tidligere hadde vært tilfelle.

Magdalene Frantzdatter Berg, født 1.5.1546(rimeligere enn 1545) i Ribe, døde 12.2.1583 i Oslo, hvor hun ble gift 16.1.1564 med magister Jens Nielssøn, biskop i Oslo fra 1580 til sin død 1600. Av hans mange barn i dette 1. ekteskap skal merkes Anna, født 1.12.1566, oppkalt etter sin mors søster Anna Frantzdatter Berg, Lauritz, født 28.2.1570, oppkalt etter sin mors bror Lauritz Frantzen Berg, Christopher, født 25.2.1572, oppkalt etter sin fars bror, sokneprest til Sande, Christopher Nielsen som døde 6.11.1565, Marina, født 28.7.1573, oppkalt etter sin fars "mors søster" Marina, som døde 22.7.1561 i Oslo, og Evert, født 5.7.1581, oppkalt etter sin mors bror. Om biskopens hustruer ogbarn henvises for øvrig til hans egne anførsler i "Biskop Jens Nilssøns visitasbøker og reiseopptegnelser 1574-1597"

Claus Frantzen Berg, oppkalt etter sin farfar, født 1546, eventuelt 1547 dersom søsteren Magdalena er født 1.5.1546 i København; student i Wittenberg 1571, kantor og dekan i Oslo Domkapitel, død 1614. Skjønt han i to ekteskap hadde 18 barn, kjennes ingen agnatisk etterslekt etter ham.

Evert Frantzen Berg, oppkalt etter sin fars morfar. En sønn med dette navnet må være død i voksen alder eller iallfall i oppveksten og før 1578, da biskop Bergs døtre Magdalena og Gidske begge har sønner ved navn Evert, henholdsvis i 1581 og ca 1578.

Gidske Frantzdatter Berg, gift med Rasmus Hjort, religionsprost i Tønsberg:

Rasmus Hjort var fra ca 1551 hører ved Oslo Latinerskole, dens rektor før 1558 og ble i 1562 sokneprest i Laurentii kirke i Tønsberg, og prest over det engang velholdne, og rikt på jordegods, Tønsberg prosti. Dette embete tiltrådte han i 1565 etter at han 21.2.1565 ble viet til prest og innehadde det til sin død 17.4.1604. En av den interessante humanistkrets mest tiltalende skikkelser, en dyktig og fornem prelat, som merkverdig nok ikke er inntatt i det nye Norsk Biografisk Leksikon, hvor derimot han sønn Christopher, en herre av mindre dimensjoner har funnet innpass. Gift ca. 1555 med Oslobispen Frantz Bergs datter Gidske Berg, og som han hadde Mange sønner og døtre med, følgende kjennes:

Jacob Rasmussen Hjort, den eldste av sønnene, antakelig født 1559, student i Braunsberg i 1579, i 1580 i Olmütz og i 585 i Wittenberg, og ble i 1604 sokneprest til Onsø. Han

kaltes prost i 1612, da han stevnet sin mors bror Claus Berg i Oslo Lagting, fordi denne bebodde og brukte en del av et steinhus med gård og hage i Oslo, som Jacob hadde arvet etter sine foreldre. Jacobs søsken hadde solgt sine arveparter til Claus uten først å "laugbyde" ham dem til innløsning, og han fant nå at han var nærmere enn morbroren til å innløse godset. Noe mer opplyses ikke, dersom adkomstbrevene var blitt forlagt "under tumulten i ildebrannen" - under brannen i Oslo i begynnelsen av oktober 1611, da 55 gårder gikk opp i luer. I 1613 ble han dømt fra embetet for papistiske sympatier, men forlot landet innen dommen falt, hans senere skjebne kjennes ikke. Han var gift, men hvem hustruen var er ikke kjent, av barna kjennes bare en datter Bente Jacobsdatter Hjort, som ble gift med Samuel Povlsen Tranc, sokneprest til Nes på Romerike.

? Rasmusdatter Hjort, rimeligvis med sin farmors fornavn, uten tvil gift med Peder Jørgensen, kapellan i Sem og Tønsberg, hos hr Rasmus Hjort og senere sokneprest til Sem. Han hadde nemlig en datter Gidske Pedersdatter, hvis ytterst sjeldne fornavn selvsagt går på Rasmus Hjorts hustru, Gidske Berg, og hun var født på Sems Prestegård, hennes trolovelse i 1612 på Sem med en Michel Andersen ble omsider hevet ved kapitelsdom 1.12.1617, da han hadde rømt sin vei. Gidske hadde brødrene Jørgen og Niels, som i 1622 begge var hjemme på Sem - uten tvil i anledning av sin stefar Henrik Tøgersens død på forsommeren dette året. Jørgen hadde i årene 1604 til 1611 studert i Wilna, og Niels i 1608 til 1612 i Braunsberg, hvorfor de ble mistenkt for kryptopapisme.

Omkring 1603 ble Peder gjengiftet med Marite Christophersdatter, som ifølge geistlig diplom 12.12.1634, da hadde bodd på Sem i 31 år og var enke etter den neste sokneprest til Sem; Henrik Tøgersen, som selv var fra Tønsberg, hvorhans foreldre levde i 1593, men tidligere fra 1592 hadde han vært kapellan i Stadsbygd. Tøgers etterkommer i dette embetet Lauritz Halvorsen Sthen avla eden som sokneprest 1.77.1622.

Christopher Rasmussen Hjort, født 1561, student i Wittenberg 2.11.1592, magister 1595, sokneprest til Toten 1603, slottsprest på Akershus og sokneprest i Aker 1610, dømt for papisme i 1613, forlot landet og døde i Danzig i 1616, 55 år gammel, se for øvrig norsk biografisk leksikon. Alder og dødsår er hentet fra inskripsjonen på hans langt senere utførte portrett i Hoff kirke på Toten og er som flere av disse neppe nøyaktige. Christopher var gift, men med hvem er ukjent, og han hadde flere barn, av barna kjennes:

Rasmus Christophersen Hjort, kom hjem fra Danzig i 1620, ble student i København i 1622, sokneprest til Nes på Hedmark i 1634 til sin død 31.12.1642. Hans enke Mette Pedersdatter var søster av toller i Tønsberg Michel Pedersen ogble i 1643 trolovet med Oluf Jensen Pharo i Nes på Hedmark, denne forbindelsen ble samme år hevet av Domkapitelet , Den Povl Hjort, Paulus Cervinius, som ennå i 1646 levde i Danzig har muligens vært Christophers sønn.

Lauritz Rasmussen Hjort, født 13.10.1566 i Tønsberg, oppkalt etter sin mors bror Lauritz Frantzen Berg. Senere skjebne ukjent.

Anna Rasmusdatter Hjort, født ca 1568, oppkalt etter sin mors søster Anna Frantzdatter Berg, ble gift før 1593, med Hallvard Gunnarssøn, født ca 1545 i Sarpsborg, student i Rostock i 1566, magister i Rostock i 1572, og i Wittenberg 1576, lektor ved Oslo Latinerskole etter Jon Andersen i 1577, og død i dette embete mellom 28.4.1608 da han skrev til sin brorsønn Povl Taraldsen, og 26.5.1608, Oslo Lagtingsprotokoll nr 6, 156. Hun levde som enke i 1616, Herredags Dombok. Om Hallvards slekt vites i virkeligheten ikke noe utover at han hadde denne brorsønn Povl Taraldsen(ikke Haraldsen), som var født 1574 student i 1601 i Rostock, senere kapellan i Vang på Hedmark, og fra 1610 til sin død 20.3.1539 sokneprest til Eidsvoll, hvor han giftet seg meg en datter av forgjengeren Svend Nielsen Halland. Deres sønn Svend Povelsen var det som var så lei av å studere at han satte fyr på Oslo Latinskole i 1633. I Oslo lagtidverserte i 1611 en sak mellom Povl og Anna angående den arv som "var han og henne tilfalt", men som han stadig gjorde forsøk på å få skiftet. Verken denne prosess eller en rettssak i 1630, hvor Povl representerer Hallvards arvinger danner imidlertid noe bevis for at Hallvard ikke etterlot noen livsarvinger. Det er også høyst sannsynlig at han har vært gift en gang tidligere, og derfor hatt barn i et første ekteskap. Han måtte jo ha vært omkring 50 år gammel da han ektet Anna Hjort, for det kan ikke være noen tvil at hun var oppkalt etter sin mors søster Anna Berg, som døde i Trøgstad i 1566, akkurat som biskop Jens Nilssøn i 1566 oppkaller sin datter Anna etter henne. Det vil neppe være noe hinder for at Hallvard er far til brødrene Lauritz og Morten Hallvardsønner, slik som professor Daae antyder i Historisk Tidsskrift 3 III. Om disse personer er følgende kjent:

Lauritz Hallvardsen Sthen ble student i 1613, og var etter dette hos presten Brynild Pedersen i Oddevald, da han kom hjem herfra i 1614 "mot bispens ønske". I 1617 ble han innmatrikulert i Wittenberg, og i 1622 sokneprest i Sem. Hans kone Anna Haard, var datter av biskop Jens Nilssøns bror, sokneprest til Sande, Christopher Nilsen og Kirsten Bentsdatter Haard.

Morten Hallvardsen Stehn, student på Helsingør skole i 1615, ble i 1620 kapellan hos soknepresten i Oddevald Brynild Pedersen, men ble avsatt igjen i 1621, senere ble han sokneprest til Hammerdal og døde her i 1683. Dette dødsår avgjør visstnok at Morten og dermed også den eldre broren Lauritz , må i tilfelle være av Hallvards siste ekteskap med Anna Hjort.

Disse brødrene har også hatt en søster ? Hallvardsdatter, idet det i papist prosessen i 1628 opplyses at Lauritz Hallvardsen Stehn hadde en søstersønn Hans Mortensen, som i 1626 var blitt student i København. Da han her er blitt immatrikulert under navnet Johan(nes) Marti(inni) Jartum, skriver han seg fra Hjertum i Bohuslen, hvor moren visstnok har vært gift.

Karen Rasmusdatter Hjort, gift 1. gang med Finn Sigurdsen, født 18.1.1567 på Sinsen i Aker, sønn av Sigurd Pedersen, sokneprest til Trøgstad, etter Christen Braad, og Margrethe Nielsdatter, biskop Jens Nilssøns søster. Han ble immatrikulert i Leuden i 1594 og i Rostock i 1600, ble der magister 16.10.1600, rektor på Herlufsholm 1602, sokneprest til Laurentii kirke i Tønsberg, og prost 1604 til 1627 da han døde under et besøk til Lund i Skåne. Deretter ble Karen Berg gift for annen gang i 1629 med Christen Andersen Aalborg, rektor ved Latinskolen i Kongelv, og sist på året i 1628 avla embetseden som sokneprest i Hurum, hvor han døde i 1646, Karen levde i 1641, og neppe etterlatt barn i noe ekteskap. Christen Andersen hadde en bror Hans Andersen i Christiania som var død noen år før 1642, som etterlot barn som ble tatt hånd om av presten i Skedsmo, Jacob Jørgensen.

Evert Rasmussen Hjort, den yngste av Rasmus Hjorts sønner, oppkalt etter sin mors bror og visstnok født i 1580 årene. Ble student visstnok i København var kapellan i Stange i 1608, i 1609 fikk han "studiepræbende" men da han i 1610 begjærte å få pengene for dette "præbende" ble det sagt av biskopen og øvrige medlemmer, men utenfor døren at den gode Evert ikke hadde holdt sitt løfte men ligget hjemme uten å ha vært noe sted på studier. Han fikk pengene, men samtidig lot kapitelet innskjerpe at deretter skulle den som fikk præbende til sine studier forplikte seg til straks å begi seg til et universitet. I 1611 ble han sogneprest til Stange og døde i dette embetet i 1653. Han var først gift med Anne Mule, datter av lagmann i Oppland Bertel Mule og Sidsel Olufsdatter, datter av Christianias borgermester, deretter med Anne Christine Bugge, datter av sogneprest i Ringsaker Jens Lauritzen Bugge. Av barna er følgende kjent:

Sidsel Evertsdatter Hjort, gift ca 1639 med Niels Andersen Spydeberg, født 27.10.1599, og sannsynlig gift tidligere, student 1622, kapellan i Hobøl 1626, sokneprest i Slidre 1638 til sin død 1678. Han var sønn til Anders Nielsen Halland i Eidsvoll. Portrett av ekteparet med 6 barn finnes i Vestre Slidre kirke. Etter Sidsels død i 1654 ble Niels gift med Anne Pedersdatter, og hadde med henne en sønn Jens, student 1678, men død før 1687.

Rasmus Evertsen Hjort, født ca 1620, student i 1642.

Christopher Evertsen Hjort, født ca 1622, student 1642, kapellan i Stange 1652, sokneprest der fra 1653 til sin død i 1664. Gift med Maren Lauritzdatter Grue, som i 1665 ble gift med Morten Nielsen, fogd i Østerdalen, Solør og Odalen, og datter av soknepresten i Grue Lauritz Olufsen og Anne Rasmusdatter.

Malene Evertsdatter Hjort, skifte 1663 i Ringsaker, gift med Arnt Michelsen von Kampen, begravet 2.3.1693 på Bragernes, skifte 1694 på Storhamar i Vang, tre barn ble gift, Hans, Hans Jr., og Lisbeth - og ble gift 3. gang i 1664 med Elsebe Christensdatter, begravet 27.3.1683 på Bragernes. 2 døtre Karen og Margrethe. Til slutt ble Arnt gift 4 gang ca 1684 med Ellen Budde, som overlevde ham, og fikk med henne to døtre Elsebe og Malene. Med Malene Hjort haddehan kun datteren Anne von Kampen, født 1660 og begravet 18.4.1741 på Bragernes, som var gift med Søren Poulsen som "arvedes ved skifte samme sted 19.4.1741 av testament. Arvinger i familien Gram".

Anne Evertsdatter Hjort, levde 1668, gift med Søren Bentsen, sorenskriver i Modum og Sigdal, død 1679 på Modum, de hadde to sønner Evert og Jens som var skolegutter i 1668. Fra et tidligere ekteskap hadde Søren fire sønner deriblant Bent Sørensen, konrektor ved Christania Latinerskole, og endelig hadde han i et tredje ekteskap med Anna Jensdatter (gjengiftet med Mads Ellingsen) skifte etter begge 13.3.1725 på Modum, en sønn Truls.

Maria Evertsdatter Hjort, levde i 1665.

Martha Evertsdatter Hjort, død omkring 1650 i Norderhov, gift i Stange med Malte Christensen, student i 1639 i Thisted, kapellan i Stange og sokneprest i Norderhov fra 1652 til sin død i 1659, deres eneste etterlatte barn Anne Maltesdatter var "liten" i 1661 og døde før 1679. Maltes 2. kone Anna Matsdatter levde i 1661 som enke på Modum.

Rasmus Hjort har helt sikkert hatt flere barn enn de syv som er nevnt ovenfor, og det er for så vidt ikke noe hinder for at den nordmann Morten Hjort (Martinus Cervinus) som i 1580 årene kan ha vært hans sønn, men dette er kun antakelser. En gjetning er han kan ha sitt navn etter Morten Lauritzen Stehn, i så fall må Morten Hjort ha vært død før 1595.

Spørsmålet om hvorfra denne familien Hjort skriver seg fra kan ikke sikkert besvares. Sannsynligheten taler for at den er dansk, og Rasmus Hjorts eldste sønns fornavn Jacob sikkert går igjen på farssiden kan tyde på at det er en blodsforbindelse med den Bohuslenske presteslekt Hjort, om kom fra Odense, og hvor navnet Jacob forekommer. Hans Lauritzen Hjort (Cervinus) fra Odense født ca 1550 ble 1577 sokneprest til Träslöf og Varberg slott i Bohuslän og ca 1600 til Halmstad, hvor han døde i 1617, 67 år gammel, sønnen Jacob Hjort ble sokneprest til Slättåkra og sønnen Fredrik Hjort rektor i Halmstad. Det er stor etterslekt etter disse i Bohuslän.



--------------------

http://www.solhellingadata.no/Rune/fberg.htm

http://www.nermo.org/slekt/d0049/g0000027.html#I18860

Frantz Claussen BERGH

ABT 1504 - 2 Nov 1591

* RESIDENCE: 1540, Sognepr. Ribe, -46: Københ. 7 barn

* OCCUPATION: Biskop i Oslo 1548-1580

* BIRTH: ABT 1504, Odense, Fyn

* BAPTISM: (båret til dåpen av dronning Christine)

* DEATH: 2 Nov 1591, Oslo

* BURIAL: Hallvardskirken, Oslo

Ble båret til dåpen av dronning Kristine av Danmark Biskop i Oslo til 1580

Frantz giftet seg med Karen Lauritzdatter Berg. Karen ble født cirka 1515 , Vestervig, Region Nordjylland, Danmark; døde cirka 1570, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} På begjæring av prost Svend i Vestervig om en læremester til sitt kloster valgte kapitlet i Viborg Frants Berg til denne stillingen; her gjorde han bekjentskap med sin tilkommende hustru, Karine Lauridsdatter, prost Svends søsterdatter, og etter at reformasjonen var gjennomført, inngikk han ekteskap med henne. De ble foreldre til kanikken Claus Berg og fra disse stammer en norsk slekt Bergh gjennom kvinneledd

Var av geistlig dansk slekt