Notater:

{geni:occupation} Forretningsmann og politiker. Statsråd i 1814 og president i laginget i 1821

{geni:about_me}
Carsten Tank X utdypning (NBL-artikkel)
Carsten Tank, født 23. april 1766, fødested Fredrikshald (nå Halden), Østfold, død 28. januar 1832, på. Forretningsmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann, stempelpapirforvalter Nils Carstensen Tank (1725X1801) og Sophie Cathrine Leuch (1740X78). Gift 1) ca. 1794 i Fredrikshald med Bertha Sophie Leth (19.1.1777X18.2.1795), datter av borgermester, måler og vraker Christian Leth (1740X1803) og Maria Margaretha Ziegler (1752X1820); 2) 19.8.1796 i Skien med Cathrine von Cappelen (21.7.1772X26.6.1837), datter av kjøpmann Diderik von Cappelen (1734X94) og Petronelle Juel (1737X85). Søstersønn av Morten Leuch d.y. (1732X68); grandnevø (søstersønns sønn) av Hans Colbjørnsen (ca. 1675X1754) og Peder Colbjørnsen (1683X1738); fetter av Peter Anker (1744X1832), Carsten Anker (1747X1824) og John Collett (1758X1810); fillenevø (kusines sønn ) av Christian Ernst Heltzen (1745X1825); far til Otto Tank (1800X64); svoger til Diderik von Cappelen (1761X1828); morbror til Johannes Carsten Hauch (1790X1872; se NBL1, bd. 5).

Carsten Tank var den store forretnings- og finansmann som i årene før og etter 1814 ble dratt inn i politikken, hvor han spilte en noe tvetydig rolle.

Tank vokste opp på Fredrikshald i en rik kjøpmannsfamilie og overtok firmaet Tank & Co., som var grunnlagt av farfaren og utviklet av faren. Gjennom farmoren var han beslektet med familien Colbjørnsen, og gjennom moren stammet han fra familien Leuch med gode forbindelser til Christiania. Han fikk handelsutdannelse og drev virksomhet som grosserer, skipsreder og trelasthandler i hjembyen. I årene før krisene satte inn (1807), ble han en meget rik mann.

Carsten Tank var stor godseier og eide mer enn 100 landeiendommer. Han kjøpte fast eiendom langt ut i krisetiden, var medeier i Gansbruket i Fet og kjøpte 1823 Sanne herregård i Tune med Norges største sagbruk, Soli. Enkelte av sine gårder, som Rød og herregården Lundestad ved Halden, drev han som mønsterbruk, og herfra ble kunnskaper om god jordbruksdrift spredt i omegnen. Tank hadde også interesser i industri, som sukkerraffineri og tobakksspinneri. 1811 skjenket han 10 000 riksdaler til det nyopprettede universitetet i Christiania. Under nedgangstiden i 1820-årene led han store tap, og hans forretningsforbindelser sa opp de lånene de hadde gitt ham. Han måtte derfor gå til oppbud 1829 og bad om statsrådspensjon 1830, noe som ble innvilget av kongen.

Tank hadde lenge hatt et godt forhold til Sverige, hvor han drev omfattende forretninger, og han ble tidlig tilhenger av en union mellom Sverige og Norge. 1790 møtte han svenskekongen Gustav 3s hemmelige utsending, general G. M. Armfelt, ved Eda i Värmland, hvor de diskuterte et norsk opprør mot Danmark. Tank var preget av frihetsideer og uttalte seg så sterkt om forordningen om husundersøkelser av 1812 at det ble nedsatt en egen kommisjon for å undersøkehans forhold. Prins Christian Frederik besøkte ham på Rød 1813, og de to ble venner. Tank ledet fra da av spionasjevirksomhet i Sverige, og han deltok på møtet i Christiania desember 1813 hvor det ble arbeidet for å opprette en låne- og diskontobank. Senere var han deltaker både på møtet 27. januar 1814 mellom Christian Frederik og innflytelsesrike menn i Christiania og på det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar. Fra 2. mars 1814 var han medlem av regjeringsrådet, og 19. mai samme år ble han statsråd, men søkte og fikk avskjed allerede 27. juli.

Tank hadde i mellomtiden innledet forbindelser med svenskene og reiste under krigen sommeren 1814 til Sverige og forhandlet med kronprins Karl Johan. Forhandlingene var viktige som forarbeider til konvensjonen på Moss, og det varTank som overbrakte den norske regjering Karl Johans utkast til fredstraktat og unionsvilkår. Han satte seg utvilsomt ut over det kong Christian Frederik ønsket, og det ble reist tvil om hans politiske holdning. Sett fra Tanks ståsted var unionen med Sverige en lykkelig utgang på striden. Han var nær knyttet til kongen og stattholderen, og det er antydet at han gjerne ville bli statsråd på nytt.

Tank nøt fortsatt tillit lokalt, og han representerte Fredrikshald og Fredrikstad på stortingssamlingene 1815X16, 1821 og 1822; 1821 ble han valgt til Stortingets president. Han skrev en rekke politiske pamfletter, hvor han tok opp økonomiske spørsmål. Sannsynligvis er han også forfatter til noen polemiske artikler i samtidige aviser.

Carsten Tank har vært vurdert ulikt og er bl.a. omtalt som en farlig mann for trelasthandelen, da han lot seg lede av sine lidenskaper og ikke av sunne kalkyler. Han var sofistikert, preget av entusiastiske frihetsideer og en typisk patrisier, beleven, gavmild og gjestfri, dessuten ikke helt fri for narraktige trekk. Rammen om privatlivet var familiens tidligere lystgård, Rød ved Halden, hvor han bosatte seg og innredet et fornemt hjem. Her holdt han store selskaper, der han underholdt gjestene med fiolinspill og forventet applaus, selv om han spilte elendig. Etter at Tank måtte gjøre oppbud 1829, kjøpte svigersønnen Peter Martin Anker (som i et senere ekteskap ble far til bl.a. Herman Anker og Dikka Møller) Rød, og Tank kunne bo i sitt hjem til sin død.

Verker
Et utvalg
Individuelle Tanker, fremsatte paa Norges ordentlige Storthing den 14 Juli 1815, 1815
Om Rigsbanksedlernes Inddragelse og en privat Banks Oprettelse m.m., 1815
Lovforslag angaaende Formuesskattens Erlæggelse, 1815
Forslag angaaende Pengevæsenet indgivet til Norges Storthing den 23 Januar 1816, 1816
Etterlatte papirer
Tanks etterlatte papirer finnes i Det Tank-Ankerske familiearkiv, i SA, Oslo
Kilder og litteratur
NFL, bd. 5, 1901
Lindstøl, bd. 1, 1914
A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 1, 1950
K. Mykland: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
d.s. i CNH, bd. 9, 1978
S. G. Eliassen: Herregårder i Østfold, Rakkestad 1997
Portretter m.m.
Maleri (brystbilde); Rød Herregård, Halden
Kobberstikk (skulderbilde) av G. L. Chrétien; gjengitt bl.a. i Eidsvold 1814, 1914, s. 132
Forfatter







http://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_Tank





Carsten Tank


Fra Wikipedia, den frie encyklopedi





Carsten Tank (også kalt Carsten Tank d.y. eller Carsten Nielsen Tank) (født 24. april 1766, død 28. januar 1832) var en norsk forretningsmann i Halden og politiker, bl.a. statsråd i 1814 og president i lagtinget i 1821.

Forretningsvirksomhet [rediger]

Carsten Tank var grosserer, skipsreder og trelasthandler i Halden og eide Rød herregård der han bl.a. anla terrassehage med dammer og lysthus. Visstnok skal han ha eid bl.a. omkring hundre eiendommer, tobakksfabrikk, flere sagbruk og store skogeiendommer. Ved opprettelsen av universitetet ga han 10 000 riksdaler. Han var venn av prins Christian Frederik som ble konge i 1814, levde på stor fot og Jacob Aall karakteriserte ham med at han "farer frem med en Bram og en Ostentation som ingen hans Lige". Trelastkonjunkturene gikk ham imot, han lyktes da ikke i å få solgt eiendommene til tidligere markedspris, slik at han tapte sin formue og i desember 1829 måtte inngi oppbud og gå konkurs.

Familie [rediger]

Slekten var fra Danmark og innvandret med hans farfars far til Vestby. Carsten Tanks farfar, kjøpmann Carsten Nielsen Tank var borger i Halden og ervervet Rød herregård gjennom familien til ektefellen Karen Krabbe Colbjørnsdatter, søster til Anna Colbjørnsdatter og halvsøster til brødrene Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen i Halden. Carsten Tanks far Niels Carstensen Tank (død 1801) fortsatte og utvidet virksomhetene, samt var gift med Sophie C. Leuch død 1778) av den kjente familien i Christiania som drev omfattende forretningsvirksomhet.





Maleri av Cathrine Tank født von Cappelen (død 1837).
Carsten Tank var gift 1. gang med Bartha Sophie Leth (død 1795) fra Halden, og 2. med Cathrine von Cappelen (1772-1837) fra Skien, datter til Diderich von Cappelen (død 1794) og søster til bl.a. eidsvollsmannen Didrich von Cappelen i Skien. Carsten og Cathrine var foreldre til misjonæren Otto Tank og Petronelle Didrikke Cathrine («Dikka») (død 1833) som ble gift med Peter Martin Anker som kjøpte Rød herregård.

Litteratur [rediger]
Jostein Vormeland: Otto Tank - Pioneren fra Rød herregård, Oslo 1999.
E.A.Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896.




Kategorier: Norske statsråder 1814X1884
Stortingsrepresentanter
Stortingspresidenter
Norske godseiere
Fødsler i 1766
Dødsfall i 1832
Norske skipsredere
Norske handelsfolk
Norske eiendomsinvestorer

Carsten giftet seg med 19 Aug 1796, Skien, Skien, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://wangensteen.net/Bibliotek/storgarder/index.html#/228/

Niels giftet seg med Sophia Catherina Cathrine Leuch 5 Sep 1759, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. Sophia (datter av Peder Mortensen Leuch, til Bogstad og Anna Cathrine Cathrine Hellesen) ble født cirka 1740 , Christiania, Christiania, Christiania, Norge; døde cirka 1778, Halden, Halden, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carsten giftet seg med Karen Krabbe Colbjørnsen cirka 1720, Halden, Halden, Ostfold, Norway. Karen (datter av Colbjørn Torstensen Arneberg, Sogneprest og Catharina Kjeldsdatter Kjeldsdatter Arneberg) ble født cirka 1681 , Sørum, Skedsmo, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kjøpmann i Christiania

Peder giftet seg med Anna Cathrine Cathrine Hellesen. Anna (datter av Helle Michelsen og Sophie Cathrine Vogt) ble født 2 Okt 1708; døde 4 Jul 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann og gaXrdbruker i Hof i Solør

{geni:about_me} '''Colbjørn Torstensen Arneberg''' ble i 1659 kapellan i Sørum, og fra 1662 var han sogneprest og lærer samme sted. Han tilbragte hele sitt liv som prest, ialt 62 år, i Sørum. Han etablerte seg også som en stor jordeier i distriktet, med blant annet Sørum gård, der han hadde sin prestebolig. Mye av inventaret i Sørum kirke er gaver fra Colbjørn Torstensen Arnebergs barn.

Colbjørn Torstensen Arneberg er begravet ved Sørum kirke, og på hans grav finnes dette gravskriftet:

Under denne iern Plade
hviler de iordische levninger
af den
welærværdige og wellærde
nu salige mand
Her Colbjøren Tostensen
Fordum Sognepræst til Sørum præstegiæld
Udi Nedre Rommeriges provstiie
Hvis liv
Begyndte af en god og ærlig herkomst
Den 24 augusti aar 1628
Endtes efter en Christelig Fræmdragelse
Den 20 october aar 1720
Efterat han havde oplevet
I en opbyggelig præste stand 62 aar
I en fornøielig ægtestand 59 aar
Med de ærdyderige hustruer
Den første Johanna Jacobsdatter Kraft i 12 aar
Og efter de aars enchemands sæde
Catharina Kieldsdatter Stub i 47 aar
Sine graae haar
Førde han til graven i sin høie alders 93 aar
Sine børn og børnebørn
Saa han med glæde i et velsignet tal av 67
Med hvilche og alle Guds børn
Han haaber at samles
I de troendes glædelige
Opstandelse

Kilder
Hans Marius Trøseid - Hof bygdebok, bd. 3, Åsnes kommune 1995
Blaker og Sørum historielag X Sørum-speilet
Dansk biografisk leksikon
CapLex
Gravskrift, Sørum kirkegård
--------------------
Jeg hadde 18 barn. 11 Vokste opp.
Han var født på Arneberg og virket i Sørum i 60 år, hvorav Sogneprest fra 1662. Biskop Hersleb skrev etter en visitas at presten Colbjørn Thorstensen var den største bjørneskytter i Norge, 'og dugde mer hertil enn å være prest'. Colbjørn hadde store investeringer i jordeiendommer og sagbruk, som førte til stor rikdom. Ved finnemanntallet i 1686 var han eier av Løvhaugen på Grue Finnskog etter faren.


===Kilder===

* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Colbj%C3%B8rn_Torstensen_Arneberg Colbjørn Torstensen Arneberg]

Landmark:
Han skal tilsammen ha hatt 18 barn, hvorav 10 ble voksne. Han var prest i
Sørum i 60 år. Mer i Th. Bull: "Slekten Colbjørnsen i Sørum".

Colbjørn giftet seg med Catharina Kjeldsdatter Kjeldsdatter Arneberg cirka 1675, Arneberg, Åsnes, Hedmark, Norway. Catharina (datter av Kjeld Lauritzen Stub, Sogneprest og Maren Mikkelsdatter Aalborg) ble født 5 Jul 1653 , Ullensaker, Ullensaker, Akershus, Norge; døde 5 Mai 1731, Fredrikstad, Fredrikstad, Ostfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Jeg var Colbjørns andre hustru og syv av hans barn hadde vi felles.

Landmark:
Hun og hennes barn førte en årelang og delvis bitter arvestrid med barna av 1.
ekteskap.

Notater:

{geni:occupation} Eide Bogstad gård 1717-1756

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann & Eiendomsbesitter i Christiania

{geni:about_me} '''Rik Kjøpmann & Eiendomsbesitter i Christiania.'''

'''Gift med Sofie Cathrine Vogt f. i Christiania 1685.'''

'''Helle Michelsen eide og bebodde Heftyegården''', som han arvet etter sin far.
Han etterlot til sine barn en formue stor 33 400 Rdlr. , som han, som en dyktig forretningsmann, tross den ufredens tid hvori han levde, hadde spart sammen.

Helle giftet seg med Sophie Cathrine Vogt. Sophie (datter av Poul Petersen Vogt og Catharina Braumann) ble født 17 Jan 1685; døde 23 Apr 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]