Anna Vogt

Anna Vogt

Kvinne 1683 - 1766  (83 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Anna Vogt ble født 23 Mar 1683 , Christiania (datter av Poul Petersen Vogt og Catharina Braumann); døde 25 Mar 1766, Bærum.

    Notater:

    {geni:about_me} De hadde 7 barn
    --------------------
    http://www.snl.no/.nbl_biografi/Anna_Krefting/utdypning

    Maleri:
    http://www.digitaltmuseum.no/things/maleri/NF/NF.09207?pos=124
    --------------------
    Store norske leksikon:
    Anna Krefting, Anna Paulsdatter Vogt Krefting, født 23. mars 1683, fødested Christiania, død 25. mars 1766, dødssted Bærum, Akershus, begr. i gravkapellet i Tanum kirke, Bærum. Jernverkseier. Foreldre: Magasinforvalter, kjøpmann og kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646X1708) og Catarina Brauman (1658X1742). Gift 26.10.1699 med jernverkseier Herman Krefting (17.3.1656X3.6.1712), sønn av jernverkseier Johan Krefting (1618X74) og Anna Felber (1634X1701). Tante (mors søster) til Michael Heltzen <.nbl_biografi/Michael_Heltzen/utdypning> (1712X70).
    Anna Vogt Krefting drev Bærums jernverk i vel 50 år og ble kjent som en myndig og dyktig bedriftsleder med utpreget sosial samvittighet. Hun var trofast mot kongen i København og utviste stort patriotisk mot under svenskenes angrep 1716.
    Annas far, dansken Paul Pedersen Vogt, var magasinforvalter på Akershus festning og etablerte seg 1694 som kjøpmann, senere sagbrukseier, reder og kommerseråd i Christiania. Hennes mor var datter av land- og krigskommissær Dominicus Brau(n)man, tidligere magasinforvalter på Akershus.
    Anna Vogt giftet seg 16 1/2 år gammel med Herman Krefting, arving til Bærums jernverk. Han var eldste sønn av Johan Krefting, som hadde kjøpt jernverket 1665. I løpet av årene 1672X82 ble store eiendommer innkjøpt til jernverket,herunder Nesøy-godset, som bl.a. omfattet gårdene Vøyen, Kjørbo og Blommenholm, i alt 60 gårder i Asker, Bærum og på Romerike.
    Da Herman Krefting døde 1712, hadde ekteparet seks barn, og Anna var gravid med det sjuende. I de neste 50 år ledet hun selv Bærums jernverk, en av tidens største norske bedrifter, ofte i urolige tider og med økende konkurranse. Hun opprettet skole for barn av jernverkets ansatte og hadde stor omsorg for de ansatte og deres familier. Hennes religiøse livssyn var fremtredende, og hun viste stor interesse for Tanum kirke, hvor hun bidrog til restaureringen og forsynte kirken med utskåret prekestol, døpefont med baldakin, knefall og lysekrone samt gravkapell og gravkjeller for familien.
    Foruten å drive selve jernverket med produksjon, salg og drift av store eiendommer, inkluderte ansvaret også trekullfremstilling og gruvedrift. Anna Krefting hadde stadig konflikter og rettssaker med grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig om malmbrytingen på Langøy utenfor Kragerø, der grevens folk til stadighet trengte seg inn på hennes rettmessige gruvefelt.
    1719 fikk Anna Krefting kongelig privilegium til å drive Dikemark jernverk, som hun overtok og drev sammen med Andreas Walleur, som var gift med hennes eldste datter Anna Katarina. Da svigersønnen døde 1745, trakk Anna Krefting seg ut av Dikemark jernverk, og datteren drev verket videre alene til 1778.
    Anna Krefting opplevde tre kongebesøk på Bærums Verk. Frederik 4s besøk 1704 og Christian 6s 1733 var vennligsinnede, men 1716 kom Karl 12 som fiende. Anna fikk sendt beskjed til de norske styrkene ved Gjellebekk skanse og på Krokskogen om svenskenes ankomst. I tingboken heter det at Xsvenskene var ville og truet med å ruinere jernverket og annet som madame Krefting eide, fordi hun hadde gitt kunnskap til vår armé og fordi verkets folk var i gevær og sto imot dem ...X.
    1762 brant store deler av Bærums Verk. Nærmere 80 år gammel tok Anna Krefting fatt på gjenoppbyggingen. Fordi ingen av hennes etterkommere ønsket å overta jernverket da hun døde, ble det 1766 solgt på auksjon etter å ha vært i Krefting-familiens eie i mer enn 100 år.

    Anna giftet seg med cirka 1699. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


Generasjon: 2

  1. 2.  Poul Petersen Vogt ble født 29 Nov 1646 , Sønderborg, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 3 Jun 1708, Christiania.

    Notater:

    {geni:occupation} Tømmerhandler, Commerceråd & Trelasthandler, Commerceråd og trelasthandler

    {geni:about_me} Commerceråd og Trelasthandler i Christiania.

    '''I året 1669 kom en ung Slesviger opp hit for å søke sin lykke i Christiania.''' Hans navn var '''Paul Petersen Vogt. Sønn av Husfogden over over Sønderborg Slott og Amt Peter Vogt,''' om sistnevnte så vet man at han levde ennåi året 1674.

    Den nykommne var kun 23 år gammel, men som de fleste av sine landsmenn visste han snart at slå seg opp. Det er alminnelig kjent, hvor mange av våre norske Handelsfamilier, som nedstammer fra innvandrede Slesvigere, og hvor mange av dem, som er blitt formuende borgere i våre byer. Oppdratt halvt på dansk og halvt på tysk, talende begge språk, beregnende oh husholderiske, hørte disse folk til en rase, som særlig her oppe var egnet til å gjøre sin lykke, idet de besatt, hva som manglet de innfødte Nordmenn i næringsvett og selvfornektelse. De hadde et skarpt blikk, for hva som kunne gi penger av seg, og stor utholdenhet i å legge daler til daler.
    Paul Vogt kunne således ved sin ankomst til Norge ikke mangle dem, til hvem han hadde å henvende seg, og som var villige til å ta seg av han. Blant disse har visstnok ingen fra første hånd av stått ham nærmere enn hans senere svigerfar Dominicus Braumann ( navnet skrives også Braunmann og Brounmann ). Den eldste av døtrene til D. Braumann, Catharina, ble Paul Vogts hustru :
    " Anno 1679 den 18 martz som innfalt på en Tirsdag ble mitt bryllup holdt med min Kjæreste Cathrina Brounmanns i min svigerfars hus her i Christiania " - er med brudgommens hånd tilført i hans bibel, hvori opptegnelsene senere eroppført av hans sønn Peter Vogt.
    Bryllupet innfaller som det vil sees, samtidig med krigens avslutning ; Paul Vogts stilling ved denne tid kjennes ikke, men året etter ble han Proviants-, Ammunisjons- og Magasinforvalter på Akershus, som kanskje har vært en forfremmelse fra en mindre post i Kongens tjeneste.

    Kommerceraad; proviant- og magasinforvalter på Akershus; købmand og skibsreder i Christiania . I 1696 omtales han blandt Christianias største skibsredere. Han døde som en meget formuende kjøbmann.
    --------------------
    Commerceråd og Trelasthandler i Christiania.

    I året 1669 kom en ung Slesviger opp hit for å søke sin lykke i Christiania. Hans navn var Paul Petersen Vogt. Sønn av Husfogden over over Sønderborg Slott og Amt Peter Vogt, om sistnevnte så vet man at han levde ennå i året 1674.

    Den nykommne var kun 23 år gammel, men som de fleste av sine landsmenn visste han snart at slå seg opp. Det er alminnelig kjent, hvor mange av våre norske Handelsfamilier, som nedstammer fra innvandrede Slesvigere, og hvor mange av dem, som er blitt formuende borgere i våre byer. Oppdratt halvt på dansk og halvt på tysk, talende begge språk, beregnende oh husholderiske, hørte disse folk til en rase, som særlig her oppe var egnet til å gjøre sin lykke, idet de besatt, hva som manglet de innfødte Nordmenn i næringsvett og selvfornektelse. De hadde et skarpt blikk, for hva som kunne gi penger av seg, og stor utholdenhet i å legge daler til daler. Paul Vogt kunne således ved sin ankomst til Norge ikke mangle dem, til hvem han hadde å henvende seg, og som var villige til å ta seg av han. Blant disse har visstnok ingen fra første hånd av stått ham nærmere enn hans senere svigerfar Dominicus Braumann ( navnet skrives også Braunmann og Brounmann ). Den eldste av døtrene til D. Braumann, Catharina, ble Paul Vogts hustru : " Anno 1679 den 18 martz som innfalt på en Tirsdag ble mitt bryllup holdt med min Kjæreste Cathrina Brounmanns i min svigerfars hus her i Christiania " - er med brudgommens hånd tilført i hans bibel, hvori opptegnelsene senere er oppført av hans sønn Peter Vogt. Bryllupet innfaller som det vil sees, samtidig med krigens avslutning ; Paul Vogts stilling ved denne tid kjennes ikke, men året etter ble han Proviants-, Ammunisjons- og Magasinforvalter på Akershus, som kanskje har vært en forfremmelse fra en mindre post i Kongens tjeneste.

    Kommerceraad; proviant- og magasinforvalter på Akershus; købmand og skibsreder i Christiania . I 1696 omtales han blandt Christianias største skibsredere. Han døde som en meget formuende kjøbmann.

    Poul giftet seg med Catharina Braumann. Catharina ble født 15 Jul 1659; døde 28 Nov 1742, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Catharina Braumann ble født 15 Jul 1659; døde 28 Nov 1742, Christiania.

    Notater:

    {geni:about_me} Gift 18 mars 1679 med Paul Petersen Vogt.
    --------------------
    Gift 18 mars 1679 med Paul Petersen Vogt

    Barn:
    1. 1. Anna Vogt ble født 23 Mar 1683 , Christiania; døde 25 Mar 1766, Bærum.
    2. Peter Vogt ble født cirka 1685; døde cirka 1767.
    3. Sophie Cathrine Vogt ble født 17 Jan 1685; døde 23 Apr 1723.
    4. Eleonora Paulsdatter Vogt ble født 27 Mai 1691 , Oslo, Norge; døde 5 Jun 1750, Oslo, Norge.