Niels giftet seg med Cathrine Hellesen. Cathrine (datter av Helle Michelsen og Sophie Cathrine Vogt) ble født cirka 1710; døde cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Eide Bogstad gård 1717-1756

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann & Eiendomsbesitter i Christiania

{geni:about_me} '''Rik Kjøpmann & Eiendomsbesitter i Christiania.'''

'''Gift med Sofie Cathrine Vogt f. i Christiania 1685.'''

'''Helle Michelsen eide og bebodde Heftyegården''', som han arvet etter sin far.
Han etterlot til sine barn en formue stor 33 400 Rdlr. , som han, som en dyktig forretningsmann, tross den ufredens tid hvori han levde, hadde spart sammen.

Helle giftet seg med Sophie Cathrine Vogt. Sophie (datter av Poul Petersen Vogt og Catharina Braumann) ble født 17 Jan 1685; døde 23 Apr 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsborger, Rådmann i Christiania

{geni:about_me} Rådmann i Christiania

De neste seks i eierrekken kan vi også gå raskt forbi. Men det kan være grunn til å stanse ved Peder Pedersøn Müller, som eide Nordseter fra 1697 til 1714. Hvem var Peder Pedersøn Müller? Vi har en liste fra 1713 over de 17 besteskatteyterne i Christiania på den tiden, og her figurerer Peder Pedersøn helt på toppen sammen med tre andre (OBH2, s. 219). Han kjøpte Hvitebjørnsgodset i 1669 og giftet seg til Stubljan i 1694. I likhet med den noenlunde samtidige Morten Lauritsen omkring Lysakerelva grunnla han et gods bygget på sagbruksvirksomhet ved Gjersjøelva og utskiping av trelast i stor stil. Han ervervet seg etter hvert et stort antall gårder og plasser, ikke minst på begge sider av Bunnefjorden (OBH 2, s. 22).

Men det er naturligvis ingen grunn til at heller ikke en slik størrelse skulle velge en så beskjeden gård som Nordseter som bosted. Den var så ubetydelig at slektsboken (Schilbred) ikke engang nevner Nordseter på listen over hansmange eiendommer (i alt 26). Så hvorfor likevel stoppe opp ved Peder Pedersøn Müller?

Sammenhengen er den at datteren Birgitte, hans yngste barn (nr. 10) i hans andre ekteskap, giftet seg med Christiania-kjøpmannen Hans Thomassøn Røer (eller Røhr), som eide Nordseter fra svigerfarens død i 1714 til han selv døde i1720. Og Birgitte Müller og Hans Thomassøn har etter all sannsynlighet bodd på Nordseter, i det minste deler av året. Vi har i alle fall to belegg som tyder på dette. Det ene finnes i matrikkelen av 1723, hvor det er en liste over gårder som eies av oppsitteren. Her figurerer også nr. 151 Nordseter, hvor Birgitte Müller sitter som eier(*8). På dette tidspunkt hadde hun vært enke i tre år, og hun beholder eiendomsretten til gården enda et år. I 1724 selgerhun til guardein Jacob Nilssøn(*9).

kolde: http://www.sondreaker.com/artikkel/artikkel-2005-02.html

Peder giftet seg med Karen Olsdatter Gjerdrum cirka 1664. Karen (datter av Ole Evenssøn Gjerdrum og Elline Olsdatter Olsdatter Grue) ble født cirka 1640 , Gjerdrum, Akershus, Norge; døde cirka 1694; ble begravet cirka 1694, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1694, Skifte. 10 barn

Notater:

{geni:occupation} Kjøpmann, Stadskaptein

Michel giftet seg med Anne Hellesdatter Pharo. Anne (datter av Helle Christophersen Pharo og Anne Jensdatter) ble født cirka 1645 , Oslo, Norge; døde cirka 1704, Oslo, Norge; ble begravet cirka 1704. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tømmerhandler, Commerceråd & Trelasthandler, Commerceråd og trelasthandler

{geni:about_me} Commerceråd og Trelasthandler i Christiania.

'''I året 1669 kom en ung Slesviger opp hit for å søke sin lykke i Christiania.''' Hans navn var '''Paul Petersen Vogt. Sønn av Husfogden over over Sønderborg Slott og Amt Peter Vogt,''' om sistnevnte så vet man at han levde ennåi året 1674.

Den nykommne var kun 23 år gammel, men som de fleste av sine landsmenn visste han snart at slå seg opp. Det er alminnelig kjent, hvor mange av våre norske Handelsfamilier, som nedstammer fra innvandrede Slesvigere, og hvor mange av dem, som er blitt formuende borgere i våre byer. Oppdratt halvt på dansk og halvt på tysk, talende begge språk, beregnende oh husholderiske, hørte disse folk til en rase, som særlig her oppe var egnet til å gjøre sin lykke, idet de besatt, hva som manglet de innfødte Nordmenn i næringsvett og selvfornektelse. De hadde et skarpt blikk, for hva som kunne gi penger av seg, og stor utholdenhet i å legge daler til daler.
Paul Vogt kunne således ved sin ankomst til Norge ikke mangle dem, til hvem han hadde å henvende seg, og som var villige til å ta seg av han. Blant disse har visstnok ingen fra første hånd av stått ham nærmere enn hans senere svigerfar Dominicus Braumann ( navnet skrives også Braunmann og Brounmann ). Den eldste av døtrene til D. Braumann, Catharina, ble Paul Vogts hustru :
" Anno 1679 den 18 martz som innfalt på en Tirsdag ble mitt bryllup holdt med min Kjæreste Cathrina Brounmanns i min svigerfars hus her i Christiania " - er med brudgommens hånd tilført i hans bibel, hvori opptegnelsene senere eroppført av hans sønn Peter Vogt.
Bryllupet innfaller som det vil sees, samtidig med krigens avslutning ; Paul Vogts stilling ved denne tid kjennes ikke, men året etter ble han Proviants-, Ammunisjons- og Magasinforvalter på Akershus, som kanskje har vært en forfremmelse fra en mindre post i Kongens tjeneste.

Kommerceraad; proviant- og magasinforvalter på Akershus; købmand og skibsreder i Christiania . I 1696 omtales han blandt Christianias største skibsredere. Han døde som en meget formuende kjøbmann.
--------------------
Commerceråd og Trelasthandler i Christiania.

I året 1669 kom en ung Slesviger opp hit for å søke sin lykke i Christiania. Hans navn var Paul Petersen Vogt. Sønn av Husfogden over over Sønderborg Slott og Amt Peter Vogt, om sistnevnte så vet man at han levde ennå i året 1674.

Den nykommne var kun 23 år gammel, men som de fleste av sine landsmenn visste han snart at slå seg opp. Det er alminnelig kjent, hvor mange av våre norske Handelsfamilier, som nedstammer fra innvandrede Slesvigere, og hvor mange av dem, som er blitt formuende borgere i våre byer. Oppdratt halvt på dansk og halvt på tysk, talende begge språk, beregnende oh husholderiske, hørte disse folk til en rase, som særlig her oppe var egnet til å gjøre sin lykke, idet de besatt, hva som manglet de innfødte Nordmenn i næringsvett og selvfornektelse. De hadde et skarpt blikk, for hva som kunne gi penger av seg, og stor utholdenhet i å legge daler til daler. Paul Vogt kunne således ved sin ankomst til Norge ikke mangle dem, til hvem han hadde å henvende seg, og som var villige til å ta seg av han. Blant disse har visstnok ingen fra første hånd av stått ham nærmere enn hans senere svigerfar Dominicus Braumann ( navnet skrives også Braunmann og Brounmann ). Den eldste av døtrene til D. Braumann, Catharina, ble Paul Vogts hustru : " Anno 1679 den 18 martz som innfalt på en Tirsdag ble mitt bryllup holdt med min Kjæreste Cathrina Brounmanns i min svigerfars hus her i Christiania " - er med brudgommens hånd tilført i hans bibel, hvori opptegnelsene senere er oppført av hans sønn Peter Vogt. Bryllupet innfaller som det vil sees, samtidig med krigens avslutning ; Paul Vogts stilling ved denne tid kjennes ikke, men året etter ble han Proviants-, Ammunisjons- og Magasinforvalter på Akershus, som kanskje har vært en forfremmelse fra en mindre post i Kongens tjeneste.

Kommerceraad; proviant- og magasinforvalter på Akershus; købmand og skibsreder i Christiania . I 1696 omtales han blandt Christianias største skibsredere. Han døde som en meget formuende kjøbmann.

Poul giftet seg med Catharina Braumann. Catharina ble født 15 Jul 1659; døde 28 Nov 1742, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift 18 mars 1679 med Paul Petersen Vogt.
--------------------
Gift 18 mars 1679 med Paul Petersen Vogt