Notater:

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Lisbeth/Elisabeth Ottesdatter Orning from Vatne Stord married to Lauritz Johannesen Galte ca 1610.

http://www.n-kh.no/index.php?s=artikkel&search=135_3_201

En mektig ættetavle

I leksikon kan vi bl.a. lese: XGaltung, norsk adelsslekt, hvis ættesete Torsnes i Jondal, Hardanger, allerede 1306, eides av Sigurd Gautesen Galte. (X) Lauritz Johannessønn Galtung (død 1659) var fogd over Halsnøy og Hardanger, gift med Lisbeth Ottesdatter Orning.X

Slektsboka Jon Jonsens Haalands slekt (Dreyer Grafiske Anstalt, Stavanger 1933) har en ættetavle, som ender hos prestefruen på Hovland,

Anna Lauritsdatter Galtung #132_3_201. Her skal det bare tas med noen av anene, et eksempel fra hvert hundreår. Eksemplene har samme formen som i slektsboka, hvor ættetavla begynner med Annas mor,

Lisbeth Ottesdtr. Orning, død 1676. Hennes oldemor var

Maren Sørensdtr. Munk, levde 1537, g.m. Sven Madsen Orning til Eget. Hennes tippoldemor var

Johanne Andersdr. til Asdal, død 1479. Gift 2. gang med Nils Eriksen Banner til Vintrup, død 1447. R.D.R.R. Hennes tipptippoldefar var

Otto, greve av Eberstein, død 1279, lehnsmann på Neugarten i Pommern. Hans oldefar var

Sigfried, død 1206, greve av Orlamünde, g.m. Sofie av Danmark, datter av kong Valdemar I den store. Hans oldemor var

Elika, død 1142, g.m. Otto den rike, greve av Ballenstedt. Hennes oldefar var

Olav den hellige, ca.995-1030, konge av Norge. Norges nasjonalhelgen. Hans tippoldefar var

Harald Haarfagre, 850-930, Norges første konge.



--------------------

http://www.n-kh.no/index.php?s=artikkel&search=135_3_201

En mektig ættetavle

I leksikon kan vi bl.a. lese: XGaltung, norsk adelsslekt, hvis ættesete Torsnes i Jondal, Hardanger, allerede 1306, eides av Sigurd Gautesen Galte. (X) Lauritz Johannessønn Galtung (død 1659) var fogd over Halsnøy og Hardanger, gift med Lisbeth Ottesdatter Orning.X

Slektsboka Jon Jonsens Haalands slekt (Dreyer Grafiske Anstalt, Stavanger 1933) har en ættetavle, som ender hos prestefruen på Hovland,

Anna Lauritsdatter Galtung #132_3_201. Her skal det bare tas med noen av anene, et eksempel fra hvert hundreår. Eksemplene har samme formen som i slektsboka, hvor ættetavla begynner med Annas mor,

Lisbeth Ottesdtr. Orning, død 1676. Hennes oldemor var

Maren Sørensdtr. Munk, levde 1537, g.m. Sven Madsen Orning til Eget. Hennes tippoldemor var

Johanne Andersdr. til Asdal, død 1479. Gift 2. gang med Nils Eriksen Banner til Vintrup, død 1447. R.D.R.R. Hennes tipptippoldefar var

Otto, greve av Eberstein, død 1279, lehnsmann på Neugarten i Pommern. Hans oldefar var

Sigfried, død 1206, greve av Orlamünde, g.m. Sofie av Danmark, datter av kong Valdemar I den store. Hans oldemor var

Elika, død 1142, g.m. Otto den rike, greve av Ballenstedt. Hennes oldefar var

Olav den hellige, ca.995-1030, konge av Norge. Norges nasjonalhelgen. Hans tippoldefar var

Harald Haarfagre, 850-930, Norges første konge.









Lisbeth Ottesdatter Orning

Død 1676.



Gift _____med

Laurids Johannesen Galte

Født 158821.

Død 24 apr. 165921.

Søn af Johan Galtung og Herborg Torbjørnsdatter.

Fogd over Halsnø Kloster og Hardanger Lehn.41





Børn af Lisbeth Ottesdatter Orning og Laurids Johannesen Galte:



75.66. Johan Galtung

76.66. Laurids Galtung, d. 1661

77.66. Elisabeth Lauridsdatter Galtung, d. 1690

78.66. Magdalena Lauritsdatter Galtung

79.66. .... Lauritsdatter Galtung

80.66. Katarina Helvik Lauritsdatter Galtung, f. omkr. 1635, d. 1693, Eidfjord i Hardanger

81.66. .... Lauritsdatter Galtung

82.66. .... Lauritsdatter Galtung

Til Vatne og Valvatne

var datter av den danske adelsmannen Otte Tomassen Orning.

Elisabet giftet seg med Lauritz Johannesson Galtung cirka 1610, Jondal. Lauritz (sønn av Johannes Lauritsson Galte til Torsnes og Herborg Torbjørnsdtr. Sandven) ble født cirka 1588 , Torsnes, Hordaland, Norge; døde 24 Apr 1659, Jondal, Hordaland, Norge; ble begravet cirka Apr 1659, Jondal, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Johan Lauritzson Galtung ble født cirka 1611 , Jondal, Hordaland, Norway; døde cirka 1661, Jondal, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1648.
2. Lauritz Lauritsen Galtung ble født cirka 1615 , Hardanger, Hordaland, Torsnes, Jondal, Norway; ble døpt cirka 1661; døde cirka Okt 1661, Farsund, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka Okt 1661, Farsund, Vest-Agder, Norge.
3. Magdalena Lauritzdatter Galtung ble født cirka 1617 , Torsnes, Jondal; døde cirka 1681, Håbrekke, Strandebarm, Kvam, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1681, Jondal Kirk Hordaland Norway.
4. Kirsten Lauritsdatter Lauritsdatter ble født cirka 1620 , Torsnes; døde cirka 1659.
5. Elisabeth Lauritzdatter Galtung ble født cirka 1630 , Torsnes; døde cirka 1690.
6. Anna Lauritzdatter Galtung ble født cirka 1626 til cirka 1631 , Torsnes; døde cirka 1666, Galtung; ble begravet cirka 1666, Karmøy.
7. Johannes Lauritsson Galtung ble født cirka 1631 , Torsnes, Hordaland, Norway; døde cirka 1659, Danmark.
8. Kristi Lauritzdatter Galtung ble født cirka 1637 , Torsnes.
9. Katarina Helvig Galtung (Galte) ble født cirka 1635 til cirka 1650 , Thorsnes,Jondal,Hordaland,Norway; døde cirka 1693, Laegreid,Hordaland,,Norway; ble begravet cirka 1693.

Notater:

{geni:occupation} Skibsmand, Generaladmiral over den dansk-norske krigsmarinen. Lensmann over Hardanger og Halsnøy 1555-1633, Dansk adelsmann 1567

{geni:about_me} http://www.progressus.se/mormor_morfar/tree/ps25/ps25_200.html
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/wc01/wc01_353.htm
--------------------
Dansk adelsmann 1567
--------------------
Han var av den danske adelsfamilien Orning. Orningætta kan førast attende til den kjende Johanna av Asdal i Danmark, død 1479, og gjenom henne inn i tyske adelsætter, attende til Ulvhild, dotter av Olav den Heilage.

var av den danske adelsfamilien Orning. Orningætta kan førast attende til den kjende Johanna av Asdal i Danmark, død 1479, og gjenom henne inn i tyske adelsætter, attende til Ulvhild, dotter av Olav den Heilage.

Otte giftet seg med Anne Eriksdatter Orm cirka 1567 til cirka 1587, Stord. Anne (datter av Erik Erikson Orm og Magdalena Christophersdatter Rustung) ble født cirka 1560 , Vatne, Stord, Hordaland, Norge; døde cirka 1633, Kvinherad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://ans.hsh.no/home/so/Oddenes.web/per00845.htm#0

Til Vatne og Valv

var av den norske lågadelsætta Orm.

Notater:

{geni:occupation} Skibsmand (1556 -1569 ejer af Ellinggaard)

{geni:about_me} Thomas (Tomas) Orning er født på Ellingård - Danmark, skipshøvedsmann og gift med Dothe (Dorthe?) Christensdatter (Christer?) Munk, født Ellingård. Thomas tilhørte Orningslekta (IV). Han studerte i Rostock.

--------------------

Eier av Ellingaard 1556 - 1569

bodde på Ellinggård i Danmark. Han levde i 1584.

Thomas giftet seg med Dorte Christensdatter Munk. Dorte ble født cirka 1520 til cirka 1525 , Elingaard, Østfold, Norge; døde, Stord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1556 ejer af Ellinggaard

{geni:about_me} Eier av Ellinggård i 1556 og 1584 - 1587

Solgte til Jacob Sparre

--------------------

Dothe er født Ellingård. tilhørte Viinranke Munk ætta.Bodde i 1584 på Ellinggård og fikk da skjøte på gården Vennebjerg H i Hundeslev.Hun ble i 1582 nevnt blant Jens Grøn`s arvinger.Hun var tidligere gift med Lüdewig Skeel.

Barn:

Munk-slekten av 1 Rose, eide Ellinggaard og som gjennom kvinneledd nedstammer fra en sønn, stamfar til Løvenbalk-slekten, som var en uekte sønn av Christoffer II på slutten av 1200-tallet.

bodde på Ellinggård i Danmark.

Notater:

{geni:occupation} Væpnar, lensherre, Lensherre

Erik giftet seg med Magdalena Christophersdatter Rustung. Magdalena (datter av Kristoffer Trondsson Trondsson Rustung, på Seim og Karen Knutsdatter Skanke, på Seim) ble født cirka 1535 , Seim i Kvinnherad,; døde cirka 1614, Vatna; ble begravet cirka 1568. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Nevnt 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/rustung.htm

Maren ble gift med Olof Theiste

--------------------

Sources Sunnhordalandsslekter and



The Landmark Family Genealogy Project



--------------------------------------------------------------------------------Husband: Erik Erikssøn Orm

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Married: at:

Died: 1564 at:

Father:Erik Ormssøn

Mother:

Other Spouses:

-------------------------------------------------------------------------------- Wife: Magdalene Tronds

-------------------------------------------------------------------------------- Born: at:

Died: at:

Father:Christopher Trondsen

Mother:Karen Knudsdatter Schanche

Other Spouses:

--------------------------------------------------------------------------------CHILDREN

-------------------------------------------------------------------------------- Name: Anna Eriksdatter Orm

Born: at:

Married: at:

Died: før 1633 at:

Spouses: Otte Thomassen Orning Jens Mogenssøn

--------------------------------------------------------------------------------

| HOME | EMAIL | SURNAMES |



This page is sponsored by

"Docent Theodor Landmark and his spouse Elise f. Gude's Family Foundation"

Oslo - Norway



Page built by Gedpage Version 2.05 ©1997 on 21 April 2001


--------------------
Reference: Book

Lista II.435

Bjerkreim I.135.

Nes I.345.

Lista II.83.

Jeg giftet meg med Oluf i 1570

Gift med Olaf Theiste Bjelland.

Notater:

{geni:occupation} Offiser

{geni:about_me} =Svend Madsen Orning=

* '''Død''': eft. 1556

==Notater==
* til Eget
* var 1499 nærværende ved Julegilde paa Aagaard og kaldes Svend Orning
* kaldes 1515 Væbner og beseglede da et Vidne af Horns Herredsthing, nævnes 1536 i Recessen og endnu 1556 i en Rusttjenesteliste.

==Kilder==
# Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1907:333.
# http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I41868&tree=2

Svend nevnes site gang som væpner i 1556.

bodde i Eget i Danmark. Han var væbner (lavadel). Etter Fr.Grønvolds 'Slækte-Krøniker' skal både Svend og faren ha vært skibshøvedsmenn (kapteiner) i Danmark. Etter Grønvold skal Svend ha vært gift annen gang med Anne Wiffert.

Offiser og Skipshøvedsmann

Svend giftet seg med Maren Sørensdatter Munk cirka 1518. Maren (datter av Søren Pedersen Munk, til Havbro og Gjertrud Jensdatter Rotfeld) ble født cirka 1490 , Havbro, Nordjylland, Danmark; døde cirka 1538, (eft. 1537). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} =Maren Sørensdatter Munk=

* '''Død''': eft. 1537
* '''Boede''': Eget, Skærum sogn, Hjørring amt

==Kilder==
# Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1905:307.
# http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I41866&tree=2
# http://www.polyjo.dk/navne_sogne/pfb10186d.html

Notater:

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Lensherre og admiral.
Døtre: Kristina, Margarete, Magdalene, Maren og Else.

Kristoffer omtales som adelsmann og sjøkriger.

* RESIDENCE: Nevnt 1527-. Befalingsm. Kroneborg, Sjæll. 7 døtre
* OCCUPATION: Væpner. Admiral
* BIRTH: ABT 1500, Norge (Rustung ? [gml.n.: Hvalross])
* BAPTISM: til Ebelholt kloster, Sjæll. (til Seim, Kvinnherad, HO)
* DEATH: 1565, (1567 ?) Ænes, Mauranger (Danmark ?)

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0120.HTM

Vigerust:'Christoffer Trondsson (Tronds) til Ebelholt. Nevn t fra 1533
(VII:703). Væpner Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557 ; Schønning,
Hedemarken). Tituleres 1536 av Claus Bille so m 'ærlig og velbyrdig'
(VII:725). FaXr Ebelholt kloster paX S jælland i forlening 1540-tallet.
Bosted i Norge før flukte n med Olav Engelbretsson p.t. ukjent. (Litt.
opplysn. om bo stedet Seim i Kvinnherred ikke stadfestet ved
kildegjennomg aXelse, men han eide Seim, jfr. OEJ.)'
http://www.vigerust.net/adel/adel_vaepner.html Fra 'Strandebarm og
Varaldsøy i gamal og ny tid', (Næss/Kol ltveit) :' Kristofer Trondson har
gjort Rustung-slekti ti l ei av dei mest namngjetne paX 1500-talet. I han
var det ga malt norsk vikingto og han synte eit paXgangs-mot og ein vi
rketrang som er utan sidestykke hjaX den norske adelen paX re
formasjonstidi.Rustung- eller SeimsættiEin høyrer fram ette r 14. og 15.
aXrh. gjete fleire med namnet Rustung eller Ro stung, men om desse har
noko med ætti paX Seim aX gjera er uv isst. Stamfaren her er Tron.
Rustung-Slekten (Sunnhordland-slekter, Erik Bakkevig, Vos s 1984) Navnet
Rustung betyr paX gammelnorsk hvalross. Slekten benyt tet ikke navnet
selv, men av andre er det benyttet i omtale . Kanskje det fra begynnelsen
har vært et klengenavn. Christopher Trondsen (Rustung) til Seim er
slektens mest kj ente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et
omtumlet liv. Christo pher var visstnok i slekt med den siste erkebiskop
i Norge , Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er ha n
fører et av erkebispens krigsskib. Da erkebispen senere k om i feide med
Vincents Lunge og hans svigermor fru Inger t il Østraat blev Christopher
anfører for en flaXte paX 300 man n mot dem. Han plyndret da Østraat for
første gang. PaX bisp ens foranledning drepte han Vincents Lunge i
Trondheim i 15 35. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske
riksr aXd, vilde efter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian I II som
konge og forsøkte aX reise nordmennene mot kongen. Ha n motarbeidet ogsaX
den inntrengende lutherdom, og holdt p aX at nordmennene skulde styre i
landet. Olav sendte en trop peavdeling for aX. forsøke aX ta Akershus, og
en annen avdeli ng med Christopher som anfører for aX ta Bergenhus. Det
lykt es imidlertid ikke og Christopher blev fanget. Men da lensh erren
over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen , blev disse 2
utvekslet, saX. Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i
Kjøbenhavn, maXtte erkebi spen rømme fra landet, og det var Christopher
som med en li ten flaXte førte ham til Nederlandene. PaX utturen plyndret h
an Østraat for annen gang. Nu begynte Christopher som kaper eller
sjørøver. Han fikk k aperbrev av Phalzgrev Fredrik, og det var meningen
han ogs aX skulde forsøke aX befri grevens svigerfar, den fangne kong e,
Christian II. Med 3 skib kapret han 9 franske skib. Ha n flyttet senere
til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden.
Han røvet i Østersjøen o g langs den norske kyst. I 1539 plyndret han
Utstein Kloste r og bispegaXrden i Stavanger. Imidlertid synes han aX være
blitt lei av sitt urolige liv o g søkte i 1542 tilnærmelse til Kong
Christian III. Det tegn et til krig, og kongen trengte dugelige
sjøkrigere. Konge n tok ham til naXde, og gjorde ham til admiral over
flaXten . Da det blev fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltof t
Kloster pa Sjælland, og senere ogsaX med Eskildsø. Han maXt te bo i
Danmark, for kongen vilde ha ham i nærheten av sig. SlektsgaXrden Seim
fikk han tilbake av kongen, og som gave f ikk han ogsaX mange gaXrder i
Sunnhordland og Hardanger, deri blandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland,
Guntveit, Lothe, Lægreid, Hereid, Gravdal, Kysnes m. fl. Kongen brukte
ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og ti l aX nedkjempe en opstand paX
Island i 1551. Han var ogsaX me d i syvaXrskrigen i Østersjøen, og var ute
i kongens tjenest e like til 1564, men aXret efter er han død. Hans kone
het Karen/Karine, men var hun en Schankedtr? Brev sendt til Eske Bille
Dato: 15 Mai 1536. Sted: Fosen. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Mynn
jdmigelige kierlige helsenn tilforne sendt mett wor he rre Jesu Christo.
Kiere her Eske tacker ieg ether for all g ott som j meg langsommeligen
beuist haffuer, huelchet ieg y dmig oc gerne forskylle will vtaff all myn
yderste macht o c formwe ehuar somhelst ieg kand och maa. Kiere her Eske
be ther ieg ether kerligenn attj icke tager meg till mysteck e att ieg
foer szaa hasteligenn aff byenn, och ycke bød eth er gode natter, forthij
meg komme mange tyender fore som ti ll ewentyr, kand were møget løgen
eblant, och therfor dro g jeg szaa hasteligen aff, Maaj witte att ther
jeg kom till Boud laa ther ein boyr nyes kommen af f Hollandtt och siiger
for visze tyender at keyserlig Mtta t haffuer ein mechtig hopp kriigs
folch forsamblet j Braban t, Sellandt, och Hollandt, och er Jørgen
Schenchell theri s øffuerste, och schall hand fylgie palsgrewenn jnd wdj
Dan march mett same kriigs follch, och war ther lxxx orloffz skiippe
vtrustett, Siiger the ocsza a for wisze att palsgrewenn haffuer ther
forudhen paa syn n egne hand twolff twszind knechter, och fyre twszind
rexse nner och haffuer keyserlig Mttat vdsendt thuo grewer till h ertug
Cristiernn, och ther effther forbiider same krigs ffo lch effther swar
etc., Maaj witte att biisp Hans och her Cl auus komme well till Oslo och
Erich Hach drog ned mett he r Clauus. Er her inghen andre tyender som ieg
kand schriffu e ether till, meen nar jeg faar thalet mett myn herre, er t
haa noghen wiszer tyender thaa will jeg gierne byude ethe r them till
mett thet allerfyrste. Kiere her Eske bether ie g ether kerligenn att j
ycke wille achte huad myn vuenner s iige meg oppo meg fforhobis nest gwdz
helpp att j schwlle y cke andet fornemme eller beffynde aff meg, end
gotth. Her m ett ether then alswoldugiste gwd beffalindis, Bether ieg gi
erne j wille well giøre atsiige mynn ffenche mange godenatther paa myn
wegne, lader ocszaa Karin e helsze ether och myn ffenche mett mange
godenatther. Scre ffuit paa Foeszenn sancti Haluardz dag aar etc. mdxxx
sext o Cristoffer Trundsonn ether fattig wenn Se digitalarkivet :
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=25033&sok=&startnr=&antall=&s praak= Knut
Handeland: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=lis
tinnlegg&debatt=brukar&temanr=37458&sok=&startnr=&antall=&s
praak=&nr=7&antinnlegg=8#anker '-Christoffers kone Karine er omtalt i
Likpreken som datte r av Erkedegnen Knut Pedersson ved Nidarosdomen (Knut
av Sc hanke-Rytter ætt.)Det er veldig lite som stemmer med virkel igheten
i den teorien.Erkedegnens mor blir oppgitt til aX he te Botilda av
smørætta,men det henger heller ikke paX grei p da hans mor het
Christine.Knut,s far het vel mer sannsynl ig Peder Den eldre Rytter og
hans mor av Schankeætta. Troli g ville kona Karine ogsaX ha vært et
frillebarn i en saXnn sa mmenheng og det stemmer ikke med at barna hennes
blir titul ert som av høyadelen. Christoffer var omtalt i flere diplom er
som velbaXren og av god gammel Adel. b.XII s.737 Sammendrag: Inventarium
paa Degnegaarden i Thro ndhjem, optaget efter Hr. Knut PederssoXns DoXd i
Nærværels e af 3 Kanniker,Lagmanden, Hr. Knuts Moder,Hustru Christine ,
og en Borger i Throndhjem.Kilde: IndfoXrt i Throndhjems Ka pitelsbog No. 2
p. Papir i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.,Ny kgl. S aml. fol. No. 998, fol. 11.
b. (b.XII s.738.Nummer: 593.)Da to: 8 Septbr. 1539. Sted: Throndhjem. -I
Erkebiskop Olav Engebrechtssons tjeneste frem til Reform asjonen. Han
nevnes for første gang i 1527 da han kommander er Erkebispens skip mot
den kjente ' Sjørøveren Klemet '. o g derfor kan man gaX ut fra at
Christoffer naX bodde i Trondh eim. -Stange bygdebok 2.Side 695. forteller
at Olav var hans onk el. (Vincent røvet Christoffers gaXrd (Seim ?) i
1529.Austrepoll en, paX vestsida av Folgefonntunnelen) b.X s.606
Sammendrag : En Optegnelse af Erkebiskop Olafs Skriver om de Rygter,so m
om Foraaret bragtes til Throndhjem af Olaf ErikssoXn fra T unsberg samt
JoXrgen OlssoXn og Johan HyppertssoXn fra Bergen , angaaende hvad Hr.
Vincentius (Lunge) havde udrettet ho s Kongen med Hensyn til Bestyrelsen
af Prælaturer, Kirker , Klostre og Len, hvilke Tidender snart fik en stor
Udbrede lse og satte mange i Uro, hvortil endelig er kommen hans Pl
yndring af Christopher (Rustungs?) Gaard, i hvilken Anledni ng denne har
bedet Erkebispen om Hjælp.Kilde: Efter Concept . (med Erkebiskop Olafs
Skrivers Haand) i norske Rigsarki v (MuXnch.Saml. No. 4088). Helark,
hvoraf de to foXrste Side r beskrevne; uden Spor af Forsegling.(Se
foregaaende No. o g Dipl. Norv. VII No. 662 og 663).Nummer: 578.Dato:
[Juni 1 529?] Sted: [Throndhjem.] b.VIII s.595 Sammendrag: Gaute
TharaldssoXns RedegjoXrelse fo r en Del af det af Erkebispens Folk tagne
Bytte, som fandte s i Christopher ThrondssoXns Kuffert.Kilde: Efter Orig.
p. P apir i norske Rigsarkiv (MuXnch. Saml. No. 3979).Uden Segl . Nummer:
584.Dato: [1528-29.] Sted: [Throndhjem?] Nevnt 1533 (VII:703). -Væpner
Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557; Schønning, Hedemark en). (11 Juli 1535 i
Trondheim) b.XI s.713 Sammendrag: Syv Væbnere, hvoriblandt en Lagmand ,
13 Raadmænd i Throndhjem og 4 Lagrettemænd kundgjoXre, a t de efter
Begjæring af Erkebiskop Olafs fuldmyndige Befali ngsmand, Christopher
ThrondssoXn (Rustung), paakjendte Hr. N ils Lykkes Sag, efter at han var
fangen paa Grund af det Kj ætteri, han havde bedrevet med Lucie
Nilsdatter, hans afdoXd e Hustrues SoXster, hvorfor han nu var villig til
at underka ste sig Norges Lov; de doXmte ham derfor i Erkebispens Hænde r
paa Norges Krones Vegne med Liv og Gods, dog saaledes, a t Norges
Rigsraad endnu skulde doXmme i Sagen med Hensyn ti l hans Liv.Kilde: Efter
Vidisse af 9 September 1535 (se ned enfor No. 628) i norske
Rigsarkiv(MuXnch. Saml. No. 3358).b. XI s.714 .Nummer: 624.Dato: 21 Juli
1535. Sted: Throndhjem. b.XVI s.725 Sammendrag: Olaf Vigfastssøn og Hans
Bagge, Lag mænd i Throndhjem og paa Stegen,Væbnerne Thrond Benkestok o g
Christopher Throndssøn (Rostung) samt 5 andre Mænd tildøm me Finn Hanssøn
(Rostvig) paa hans Hustru Margrete Pedersda tters Vegne Halvparten af
Samsal og Samsals Gods (paa Rings aker), der var i Helmingsfelaget mellem
hendes Moder Hustr u Anna og dennes første Mand Peder Svenssøn.Kilde:
Efter Af skr. af 16 Juli 1688 i Hedemarkens Fogedregnskaber (1689-92 .
II.Antegn. 1680-92) i norske Rigsarkiv; efter Orig. p. Pe rg. med 9
hængendeSigiller. (Se Saml. t. d. norske Folks Sp rog og Hist. I S.
406-7).Nummer: 577.Dato: 11 Juni 1535. St ed: Throndhjem. -Tituleres 1536
av Claus Bille som 'ærlig og velbyrdig' (VI I:725) Dvs.født Adelig.
(b.VII s.777.1536)' erliig oc welby rdig mandt Christoffer Trondsszen her
y Trondem po hans nad es wegne ' -Christoffer sendte brev til Esge Bilde
1536 fra fosen,og h ilser fra Karine (Lykke ?) eller sin Karine
Knutsdatter (Ru d?) i den sammenheng. b.XI s.737 Sammendrag: Christopher
ThrondssoXn (Rustung) bed er Hr. Esge Bilde om Undskyldning, fordi han
forlod Berge n uden at tage Afsked med ham, og beretter, at han i Bod ha
r hoXrt nye Tidender fra Holland, om at Keiseren har en sto r Del
Krigsfolk samlet under JoXrgen Schenckels (dvs Schenck s) Befa- ling samt
80 Orlogsskibe, der skulle understoXtte P falzgreve (Frederik) paa et
Indfald i Danmark; Biskop Han s (Reff) og Hr. Klaus Bilde ere lykkelig
komne til Oslo, hv orfra Erik Hack (Gyldenstjerne, HoXvedsmand paa
Akershus) fu lgte den sidste til Danmark.Kilde: Efter Orig. p. Papir i k
gl. Bibl. i Kbhvn. (Breve t. d. danske Adels Hist. fasc. 57 ,Christoffer
Trundsen). Brevform; udvendig forseglet. (Tryk t i Aktstykker til
Nor-dens Hist., udg. af C. Paludan-MuXlle r, II S. 276-77).b.XI s.738
.Nummer: 637.Dato: 15 Mai 1536 . Sted: Fosen. b.XI s.722 Sammendrag: Fire
Borgere af Bergen afgive Forkla ring om sin Samtale med Christopher
ThrondssoXn (Rustung), a ngaaende hans Erende og udviste Forhold i Bergen,
hvorhos d e berette om de Underhandlinger, de efter dennes OXnske foXrt e
med Thord Roed og Stig Bagge paa Bergenhus om en Sammenko mst, uden at de
dog dengang (16 Marts) kunde blive enige o m Stedet, hvor de skulde
moXdes.Kilde: Efter Orig. p. Papi r (2 Bl. in fol., hvoraf 31/2 Side
beskreven) i kgl. Bibl . i Kbhvn.(Breve t. d. danske Adels Hist. fasc.
57, Christo pher Trundsen). Spor af 31 paa-trykte Segl. Sammenheftet me d
foXlgende No.b.XI s.723 .Nummer: 632.Dato: 21 Marts 1536 . Sted: Bergen.
b.VII s.777 Sammendrag: Hans Reff, Biskop i Oslo, stadfæste r en
Overenskomst mellem sig og Erkebiskop Olaf af Throndhj em i Anledning af
sin Frigivelse af Fangenskabet og lover i kke at understoXtte HoXvedsmanden
paa Akershus Erik Gyldenstj erne i den mellem ham og Erkebiskoppen
udbrudte Feide. Kild e: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv (MuXnch.
Saml. No . 3369) med Biskoppenspaatrykte Segl men uden Underskrift .
Nummer: 725. Dato: 4 April 1536. Sted: Throndhjem. b.XI s.725 Sammendrag:
Syv Borgere af Bergen, der vare udse ndte af Lagmanden, Raadet og
Borgerskabet, afgive Forklarin g om de Underhandlinger, der foXrtes, og de
Sammenkomster, d er fandt Sted 17-19 Marts mellem Christopher ThrondssoXn
(Ru stung) paa den ene Side samt Thord Roed, Stig Bagge og Besæ tningen
paa Bergenhus Slot paa den anden, tildels angaaend e Hr. Esge Bildes
Fængsling, hvilket ledede til, at Thord R oed lod Christopher foXre fangen
til Slottet, da dennes Fol k med Skyts og Vaaben sagdes mod Leidet at
ligge ved Nordne s.Kilde: Efter Orig. p. Papir (10 Bl. in fol., hvoraf
51/ 2 beskr.) i d. kgl. Bibl. i Kbhvn.(Breve t. d. dan. Adels H ist.
fasc. 57, Christopher Trundsen). Spor af 8 paatrykte S egl.Sammenheftet
med foregaaende No.b.XI s.726Nummer: 633.D ato: 21 Marts 1536. Sted:
Bergen. -Sammen med Kansler Gaute paX tur til Keiseren i 1537. b.XVI s.744
Sammendrag: Thord Roed anmoder Hr. Esge Bilde , Høvedsmand paa Bergenhus,
om at være ham behjælpelig ho s Kongen til at erholde Hammer Gaard med
Gudbrandsdalen o g Hedemarken for en rimelig Afgift. En af Erkebispens
Tjene re, der er kommen til Norge, beretter, at Christopher Trond ssøn
(Rustung) og Gaute Kantsler (Norveger) ere dragne ti l Keiseren.Kilde:
Efter Orig. p. Papir i danske Rigsarkiv ( Norge, Afd. I fasc. 7, b No.b
128).Brevform; Helark, udv. f orsegl. med Ringsignet (Vaaben) i grønt
Vox.(Jfr. Reg. Dipl . Hist. Dan. 2 ser. II. 2. S. 11). Nummer: 591.Dato:
29 Jul i 1537. Sted: Hammer Gaard. Han seilte antagelig ut fra Trondheim
1. april 1537 samme n med Erkebiskopen Olav til Brabant. b.XII s.714
Sammendrag: Fortegnelse paa nogle af Erkebisko p Olafs Baadsmænd, der
doXde paa Skibet Christopher, nemli g 2 i Sveggesund (paa NordmoXre) 8 og 9
April samt 2 til SoX s 12 og 17 April.Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske
Rigsa rkiv (MuXnch. Saml. No. 4198). SammenlagtHalvark uden Forseg ling.
Nummer: 575.Dato: 8-17 April [1537]. Sted: [NordsoXen? ] -Christoffer ble
omtalt av den mektige Vincent Lunge so m ' Den unge vaXghalsen '. -I aXr
1537 forlater han Trondheim i sammen med Olav Engebre tsen og reiser til
Nederland. Grunnen til at de reiser, e r fordi at Olav maX rømme fra
landet. (12 Februar 1538, som Marschalk av Norge i Neumarkt,Holland )
b.XIII s.723 Sammendrag: Pfalzgreve Frederik medgiver si n Tjener
Christopher Marschalck af Norge (d. e. Christophe r TrondssoXn Rustung)
FoXlgeskrivelse i Anledning af det ha m paalagte Hverv at soXge hans
Svigerfader Kong Christiern I I be- friet af sit haarde Fængsel.Kilde:
Indtaget i Brev No . 650 nedenfor. Nummer: 641.Dato: 12 Februar 1538.
Sted: Ne umarkt. b.XIII s.731 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn
(Rustung) a nmoder Befalingsmanden paa Bergenhus, Thord Rodt, der har f
anget hans Capitain Gert van MuXnster og dennes Folk, om e i at behandle
dem anderledes end andre Krigsfanger til UdloX sning, for at han ikke skal
behoXve at gjoXre Gjengjæld og mu ligens fremkalde stoXrre Forviklinger. En
Kopi af Pfalzgrev e Frederiks FoXlgeog Fuldmagtsbrev for dem intages i
hans Sk rivelse. Kilde: Efter Afskr.(?) p. Papir i danske Rigsarki v
(Dan. Kongers Hist. fasc. 19).Helark uden Segl.Nummer: 65 0.Dato: 8 Juni
1539. Sted: Norge. Perioden 1537-1543 som Kaper i Holland: -Senere bor
Christo ffer og Karen paX forskjellige plasser. Grunnen til at de of te
maXtte flytte paX seg, var fordi at Christoffer i denne pe rioden jobbet
som sjørøver. Noen av plassene: Emden, Lie r i Brabant, Veer i Zeeland og
Øst-Frisland. Han fikk Kapre rbrev (Dvs : Tillatelse.) av Grev Friedrich
av Pfalz, til p iratvirksomhet(Friedrich var svigersønn av Christian 2 .)
-Christoffer ble Danmarks første Riks-Sjø-Admiral under Kon g Christian 2
av Danmark-Norge. b.XI s.791 Sammendrag: Chri stopher Huitfeldt giver
Indberetning til Kong Christian II I om den UndersoXgelse, som han, Peder
Godske og Christophe r ThrondssoXn (Rustung) have foretaget af
Beholdningerne a f Krudt, Svovl og Salpeter i KjoXbenhavn og paa Krogen,
sam t udtaler sig om den beleiligste Plads for den KrudtmoXlle , Kongen
agter at bygge.Kilde: Efter Orig. p. Papir i kgl . Bibl. i Kbhvn. (Breve
t. d. danske Adels Hist. fasc. 33,H uitfeldt). Brevform; Spor af udvendig
Forsegling.Nummer: 69 1.Dato: 12 Marts 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XII
s.806 Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) ti l Ebelholt meddeler
Rigskantslerens Skriver Michel JenssoX n Fuldmagt til at indtale og
oppebære 16 Daler med Kost, Tæ ring og Skadegjæld af JoXrgen Bryske efter
dennes udgivne Ha andskrift. Kilde: Efter Orig. p. Papir i d. kgl. Bibl.
i Kb hvn. (Breve til danske Adels Hist. fasc.57, Christopher Thr
undssen). Med paatrykt Vaabensegl.b.XII s.807. Nummer: 657. Dato: 5
Oktbr. 1555. Sted: KjoXbenhavn. b.XXI s.825 Sammendrag: Christoffer
Walkendorf til Glorup , høvedsmann paX Bergenhus, Evert Bild til Ravnholt,
høvedsm ann paX KongsgaXrden i Trondheim, Mats Størsson, Bergens og G
ulatings lagmann, borgermester og raXdmenn i Bergen dømmer e tter klage
framført paX tre etter hverandre følgende Olsok-l agting av Ingelbret paX
Netteland over at Christoffer Tronds son forholdt ham hans odelsbrev paX
arven etter Rike-Torstei n (AXskjellsson). Christoffer dømmes til aX møte
paX lagtinge t aXret etter med de atkomstbrev til eiendommene som han maXt
te ha. Kilde: Original paX pergament i Riksarkivet. 3 seglre mmer henger
ved.Nummer: 1072.Dato: 1. august 1558. Sted: [B ergen.] b.XII s.822
Sammendrag: Christopher ThrondssoXn (Rustung) be retter Hr. Mogens
Gyldenstjerne til Stjernholm, Statholde r paa KjoXbenhavns Slot, at Grev
Johan af Ostfries- land o g hans FoXlge har opholdt sig hos ham en Nat og
udtalt sig m ed stor Ros om den Modtagelse og Behandling, de have nyd t i
Danmark; om de svenske Forhold mente han, at 'Hertug' E rik (XIV) og hans
BroXdre ikke længe vilde forblive enige, o g at han ikke vilde opnaa at
faa FroX- kenen af England (Eli sabeth) tilægte.Kilde: Efter Orig. p.
Papir p. d. kgl. Bibl . i Kbhvn. (Br. t. d. dan. Adels Hist. fasc.
57.Christophe r Thrundsen). Brevform; Spor af udvendig Forsegling.Nummer
: 672.Dato: 11 Novbr. 1560. Sted: Tryggevelde. -I ' Danske Adelsmenn som
døde i aXrene 1563-66 ' under ' Af f SkaXne & Halland ' staXr det '
Christoffer Thrunnsseenn.Esp eholt-Len.Gydinge-Herred '. Ebelholt :
1544-174 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloste r ; Rustung Christoffer
Trondsen til Æbelholt kloster ; Bli strup s Holbo h ; Eskilsø ø, Selsø s,
Horns h, Sjælland ; H elsinge s Holbo h ; Helsingør kbst Helsingør
hospital (opre ttet 1536 i Sankt Nikolaj kloster, 10.5.1541 afløst af Vo
r Frue kloster) ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holbo h ; *Æbel holt kloster
Tjæreby s, Strø h 1544-181 ; Anders Ibsen abbed i Æbelholt kloster ;
Rustun g Christoffer Trondsen til Æbelholt kloster ; Blistrup s Ho lbo h
; Helsinge s Holbo h ; Kregme s Strø h ; Vejby s Holb o h ; *Æbelholt
kloster Tjæreby s, Strø h I Dansk tjeneste fra 1543: -Danske Kongen
(Christian 3. 1536 - 1559) paXla senere Chris toffer aX flytte til Danmark
saX han kunne kontrollere Christ offers paXfunn, og sikre seg hans
tjenester. -Christoffer begynte som kaptein paX en liten jakt i aXr 154 3
under den Burgundiske krigen, som Danmark var med i. Me n Kong Kristian
den tredje maX ha vært kjempefornøyd med Chr istoffer og den jobben som
han gjorde. For 3 - 4 maXneder se nere er Christoffer forfremmet og naX var
han blitt nestkomm anderende for den dansk - norske flaXten. -FlaXten besto
av cirka 40 skip med en besetning paX 5000 - 1 0000 menn. Den store flaXten
drev kaprervirksomhet paX kyste n av Nederland og 6 Burgundiske skip ble
tatt paX det toktet . Senere var flaXten oppe paX norskekysten paX jakt etter
Keis eren sine skip, som forstyrret trafikken mellom Norge og Da nmark.
-Tyskland var i krig med Danmark paX denne tiden. Kongen va r meget godt
fornøyd med Christoffer og han gav Christoffe r det vakre Ebelholt
klosteret paX Sjælland i forlening 1540 -tallet. -Christoffer og Karen
bosatte seg i klosteret i sammen me d barna sine . -Christoffer ble
utnevnt til Høvedsmann paX Croneborg paX Sjæ lland. -Den gamle Mogens
Gyldenstjerne var i navnet den Danske flaX tes øverstkommanderende. Men
det var som sagt kun i navnet , I virkeligheten var det Christoffer som
styrte alt. -I aXr 1544 ble det fred og Christoffer kunne slappe av paX k
losteret sitt. Senere fikk han ogsaX Eskildsø kloster. Frede n varte et
par aXr. Men da var det paX an igjen. Christoffe r fikk naX nye oppdrag. -I
aXr 1551 reiser Christoffer med flaXten sin opp til Islan d for aX roe ned
urolighetene som paXgikk der oppe og legge ø ya under dansk styre. -I
1554/55 gjaldt det overgrep fra franske, Engelske og Sko tske kapere som
gjorde farvannene utrygge i Nordsjøen og p aX norskekysten. Begivenhetene
gir Christoffersen sjansen ti l aX utmerke seg enda mer. -GaXrden Seim i
Kvinnherad i Norge fikk han tilbake, etter a t den ble beslaglagt av
Kongen i den tiden som Christoffe r drev sitt sjørøveri paX det verste. I
tillegg fikk han e n god del av gaXrdene, som Kongen selv eigte i Norge.
-Han fikk i 1556 gaXrdene Ænes (Erkebispegods), Nes & Helvi k i gave av
Kongen. I tillegg hadde Christoffer fra før ætt egaXrden Seim. ( 35 lauper
smør,1 laup salt.)Disse gaXrdene l aXg paX Vestlandet, nærmere bestemt i
Rogaland, Sunnhordlan d og i Hardanger. Man vet ikke hvor mange gaXrder
han fikk , men i skiftebrevet er disse gaXrdene nevnt : Flatebø, Øyre,
Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid , Gravdal, Nedre nes,
Nedretun, Bakke, Kysnes, Hæreid, Stei ne, Hatteberg, Grinde, Kvelnes og
Sortland. Men Christoffe r fikk ikke noe glede av disse gaXrdene, siden
han hadde lov et Kong Kristian den tredje av Danmark aX bo i Danmark reste
n av sitt liv. -I 1557 fikk Christoffer av Kong Kristian den tredje av
Dan mark overoppsynet med den med den danske orlogsflaXten og de t
kongelige verftet Bremerholm.Han ble samtidig Riks Admira l over den
danske flaXten. -I aXr 1559 var han med paX aX bekjempe Ditmarskerene og
blokk ere kysten. Sønnen Enno deltok ogsaX i denne krigen. -I aXr 1559
kommer det ogsaX en ny Konge til makten i Danmark . Fredrik den 2 overtar
tronen. Men ogsaX denne kongen var m eget fornøyd med Christoffer og med
den jobben som han gjor de for Danmark. -I aXr 1560 flytter familien for
godt inn i Eskildsø kloster , der de bor til Christoffer dør. -I aXr 1563
bryter syvaXrskrigen ut mot Sverige. En svensk av deling som ble ført av
franskmannen Claude Colart brøt se g inn i Norge, og inn i Trøndelag og
besatte Trondheim og t vang den naX avdøde erkebiskopen Olav Engebretsen
sin tidlig ere festning, Steinsvikholm, til aX kapitulere. - -Christoffer
kom seg opp til Bergen og utrustet en flaXteavd eling, som skulle seile
nordover til Trondheim. Claude Cola rt,s folk ble jaget ut av landet,
fanget eller drept, og fr anskmannen selv maXtte gaX i fengsel i Danmark.
Dette var de t siste oppdraget som Christoffer hadde. Sønnen Enno delto k
ogsaX i syvaXrskrigen. - Christoffer ble siste gang nevnt i live
08.05.1564. - Konen Karen er nevnt som enke 26.05.1565. -Man tror at
liket av han skal være flyttet fra Danmark hje m til en sarkofag under
kirkegolvet i Kvinnherads kirka so m ligger like ved hjemgaXrden hans
Seim. Der ligger flere be rømte Adelsmenn fra samme periode i Sarkofager.
-Skiftebrevet etter Christoffer finnes paX Bergen bymuseum . Da
Christoffer døde, flyttet resten av familien tilbake t il Seim, i
Kvinnherad i Norge. -PaX gaXrden Nes, bodde senere barnebarnet Anna,
avkommet ett er Skotten John William Stuart, og Dorothea Rustung. Anna p
aX Nes ble muligens oppkalt etter sin tante som omtales so m Skottefruen.
Hun som ble forlovet med Jarlen av Bothwell . Anna ble gaXende og vente paX
han i Bergen sies det. -Datteren Elsa Tronds satt til slutt med
mesteparten av gaXr dene etter faren sin. Sønnen til Elsa, Aksel Mowat,
overta r gaXrdene etter sin mor og gir dem videre til sin eneste da tter
Karen Mowat, som gifter seg med Baronen Ludvig Holgers en Rosenkrants .
Dermed ble Baroniet eiger av mange gaXrde r paX Vestlandet. Kilder : Seim i
Kvinnherad var Christoffer Trondssons gods . OEJ (1533), s. 70. Maren
Staur,s Likpreken.(Terkel Kleven feldts kopi i Københavns,Riksarkiv.)
aaroenes@online.no Sta nge Bygdebok.2.695 (Slektskap med Erkebiskop Olav
Engebrech tsson.) Dipl.Norw.7.789 (Slektskap med Erkebiskop Olav Enge
brechtsson.) Dipl.Norw.8.589-97 (Rovlister haXndskrevne av C hristoffer i
1527.) Norsk Biografisk Leksikon.12. Skiftebre v av 1578 Bergen-Bymuseum.
' Fra Strandebarm i Ny & Gamme l tid ' av Næss & Kolltveit. Hardanger
Tidsskrift ( 1919 ) . Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættesog a 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' S tamtavle over admiral
Christoffer Trundsens efterslekt Utar beidet før 1670 av Sandvig ( jf
K.O. Kleppe i Norsk Slektsh istorisk Tidsskrift XVI s. 6). Hardanger
Tidsskrift ( 191 9 ). Haugesund Dagblad ( 1942 ). Kvinnherad Gards- og
Ættes oga 3. Sunnhordalandslekter 1. Gards- og Ætt for Nedstran d (
Notater ). Diplom fra ca. 1536 ( NORV. VII 789 ). Absal on Pedersen sin
dagbok fra 1567. Aschehoug Konversasjons Le ksikon. Rosendal, Baron og
Bygning. Olavskirken paX Avaldsne s. Aschehoug og Gyldendal M.Leksikon
Stamhuset Rosendal. 19 33 - 'Den yngre Galtung' 1935 - ADet norske folks
liv og hi storie, bind IV 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bi nd
XIII 1954 - 'Jondal i gamal og ny tid' 1972 Kvinnherad 1 , bygdesoga 1974
- xx: 'Galtungslekten i fortid og nutid' a rtikkel i A-magasinet -
ukebilag nr. 45, 12/11-1938 - skrev et av Olav Myre.' AV GOD GAMMEL ADEL:
Salmund fød i Quinheret af godt gamme l adell, oc er slecht til
Christofer Trondsøn, han ble heng t i 1567 (Absolon, s. 128). Da bør
Christoffer sannsynligvi s være det. (Ref
:Tore.H.Vigerust.http://www.genealogi.no/a del/adeltitler.html

Halvbror til Anna (?) Fartegnsdatter.

Øivind Ask, BT, 6. juni 2003:

"Omkring 1490 ble Kristoffer Trondsen "Rustung" født på gården Seim ved Rosendal. Han vokste opp til å bli en av Norges store sjøkrigere, og ble første norske admiral. Etterslekten hans teller flere tusen.

Gutten ble trolig tidlig vant til båter og sjø på fjorden nedenfor gården, og etter hvert har båtene blitt større og turene lengre. Han utviklet seg til å bli en erfaren sjømann. Det var flere som hadde bruk for motet og kunnskapene hans, og begge deler skulle vise seg å bli svært verdifulle. Kristoffer Trondsen levde i en urolig tid. Det var fortsatt var kamp om Norge mellom den danske kongemakten, den danske adelen og de spredte restene av de gamle norske stormannsslektene, som hadde felles interesser med den norske geistligheten. For disse gjaldt det å beholde Norge som selvstendig kongedømme, for de geistlige i tillegg å unngå at protestantismen ble innført i landet.

Alt tillatt i maktkampen En del av det danske spillet var å gifte adelsmenn inn i de viktigste norske slektene. En av dem som brutalt søkte makt i Norge, og tilranet seg selv store jordeiendommer, var Vincens Lunge. Han arbeidet for å bevare Norges unionsforhold til Danmark, men også for å sikre den danske kongemaktens grep på landet, samtidig som han drev sitt eget maktspill. Da passet det godt å gifte seg med Margrete i 1523, samme året han ble sendt til Norge som riksråd og høvedsmann på Bergenhus. Margrete var datter av fru Inger til Austrått. I 1523 ble Olav Engelbrektsson valgt til erkebiskop i Nidaros. Det var aldri noe godt forhold mellom Olav og Vincens Lunge, selv om de til å begynne med respekterte hverandre. I 1528 utviklet dette seg til full strid, ogde ble bitre fiender. Kristoffer Trondsen, med ættetilnavnet "Rustung" (gammelnorsk for "hvalross"), var øverstkommanderende for de militære styrkene til erkebiskop Olav Engelbrektsson. De to var også sannsynligvis fjerne slektninger. Som leder av erkebiskopens beskjedne flåte drev Kristoffer piratvirksomhet mot alt som kunne settes i forbindelse med Vincens Lunge, og to ganger angrep han gården til fru Inger til Austråt ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kristoffer ble et alvorlig hinder for Vincens Lunges egne ambisiøse planer.

Kristoffer hevet sverdet X Kristoffer Trondsen gjorde en god jobb både på sjøen og som diplomat, og biskopen i Oslo ble begeistret. 14. august 1535 skrev han om Kristoffer: "Han er dyktig og kan være nyttig for riket både til lands og til vanns". Dagen etter kom Kristoffer og Vincens Lunge i en solid krangel, og i fylla ga Vincens Kristoffer en kraftig ørefik. Det skulle han aldri gjort, for nå hadde Kristoffer også en personlig grunn for å akseptere erkebiskopens anmodning 3. januar året etter. Da Fredrik I døde i 1533 ble det kamp om kongemakten i Danmark, kalt "grevefeiden". Olav øynet muligheten, og tok ledelsen for en gruppe som ville løsrive Norge og unngå den protestantiskeChristian III som konge i Norge. Da var det nødvendig å bli kvitt den forhatte Vincens Lunge, og han ba Kristoffer Rustung fjerne ham. Rustung var ikke redd for å ta opp stridshansken, og 3. januar 1536 ble Vincens Lunge tatt av dage i Trondheim. Olav Engebrektson hadde spilt høyt, men med for små militære styrker hadde han ingen mulighet. Han fikk heller ikke overvettes støtte i folket, som ikke talte mer enn 200.000-300.000. Landet var fortsatt svekket etter Svartedauen.

Gården Indre Arna Men Kristoffer Rustung sto ut løpet. Under denne maktkampen seilte han til Bergen som leder for en militær styrke i mars 1536, og innledet forhandlinger med den danske lensherren på Bergenhus, men ble tatt til fange. Senere ble han igjen satt fri. I august bestemte herredagen i København at Norge skulle utslettes som eget selvstendig kongerike, og innlemmes i Danmark som en provins. 1. april 1537 flyktet Olav på et av skipene til Kristoffer Trondsen Rustung som fraktet ham sørover til venner i Nederlandene. Med seg hadde Olav arkivet sitt og en samling sølv- og gullgjenstander fra kirker og prestegårder i bispedømmet. Kristoffer gikk inn i tjeneste hos phalzgrev Fredrik som kommandør for piratflåten. I denne perioden blir han kalt "Christopher von Drontheim". Dette var en urolig periode, og statene lå stadig i konflikt med hverandre. Kongene hadde derfor bruk for dyktige sjøoffiserer, og kong Christian III tok ham til nåde. Kristoffer var profesjonell, og steg i gradene. I 1543 ble han Mogens Gyldenstjernes underadmiral, senere "kongens admiral over flåten og på Bremerholm". Rustung ble belønnet med store eiendommer både i Norge og Danmark, og ble en styrtrik mann. Likevel skrev Kristoffers hustru til kongen om hjelp da hun ble enke i 1565. Her ba hun om å få beholde gården Indre Arna i Haus. Rustung døde trolig på ættegården Seim, og det sies at han ble lagt i hvelvingen under Kvinnherad kirke.

Enorm etterslekt I løpet av de 500 årene som er gått er det nok tusenvis på Vestlandet som kan finne admiralen i anerekken sin. Ca. 1536 tok Kristoffer Trondsen Rustung seg ektemake. Den utvalgte var datter til dekanus ved Nidaros domkapittel, Karen Knudsdatter Schanke, og han brakte henne med til Seim i Kvinnherad. Karen og Kristoffer fikk syv jenter og en gutt, kalt Enno, etter greven han da tjente for. Enno ble også kriger, akkurat som faren, men ikke av samme støpning. I 1571 ble han henrettet for et mord. Datteren Magdalena ble giftet inn i Orm-slekten i Hardanger, mens Dorthea reiste med John Stuart til Shetland, en halvbror av Maria Stuart. Kristine fikk fogd Torbjørn Olavsen i Sunnhordland til ektemann, mens Maren ble gift på garden Bjelland sør for Husnes. Margarete kom til Onarheim. Til slutt sitter vi igjen med Else Tronds. Hun var gift tre ganger, sist med Andrew Mowat, en skipper som kom til Norge fra Skottland eller Orknøyene. På denne tiden var det viktige forbindelser mellom Skottland og Vestlandet, og i Sunnhordland kjøpte de store mengder tømmer. Skottene var godt likt, mange giftet seg her og ble stamfedre til kjente og betydningsfulle slekter.

Baroniet I første ekteskapet med Jon Haar "den eldre" i Gjersvik i Tysnes fikk hun to barn. Andre ekteskapet med den tyske adelsmannen Axel Fridag, lagmann i Bergen, var barnløst, men med Andrew Mowat fikk hun to sønner, Aksel ogKristoffer, og datteren Karen, oppkalt etter mormor. Begge guttene gikk i morfars fotefar og ble sjøoffiserer i Marinen, Aksel til og med viseadmiral. Omkring 1620 fikk han en uekte sønn med Margrethe Eriksdatter, kalt Anders. Margrethe var av gammel Hardanger-slekt, men i 1625 giftet Aksel seg med Karen Knutsdatter Bildt fra Bergen. De fikk to barn, Aksel jr., også han marineoffiser, som i 1643 ble drept i en duell med slektningen sin Laurits Galtung tilTorsnes, og Karen Mowat. Til tross for at hun fødte ni barn, var det ingen av dem som klarte å bringe hennes slekt videre. Karen Mowat var enearving til foreldrenes store jordegods, og et utrolig godt parti for Ludvig Rosenkrantsda de giftet seg omkring 1658. Han var av dansk adelsslekt, men selv lutfattig og i dyp gjeld. Da svigerforeldrene døde og han fikk tilgang til formuen begynte han å bygge herresetet på Hatteberg i Rosendal. Vi er nå i 1661. I 1678 søkte han til kongen om at godset skulle opphøies til "baroni" under navnet Rosendal, med Hatteberg som hovedgård og Mel og Seim som sædegårder. Karen arvet også gårdene Hovland, Onarheim, Gjersvik og Malkenes på Tysnes, sammenmed Ask (Lindås) og Axelvold (Fonnes) i Austrheim. I Baroniet står fortsatt to brudekister etter henne. Karen og Ludvig fikk seks barn som vokste opp, men på grunn av regelen om arv i mannslinjen, gikk godset til kronen i 1750. De fire sønnene fikk en tragisk skjebne. De tre eldste døde i krigene, mens Axel aldri klarte å få barn. De to døtrene ble også barnløse. Den yngste, Catharina Justine var kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, men ble dømt til døden da hun forsøkte å forgifte en annen kammerjomfru hun var sjalu på. Hun ble imidlertid benådet med fengsel på livstid, og døde bak slå på Bornholm.

kilder: Hopstock/Tschudi Madsen: Rosendal, baroni og bygning (1965). R. Scheen: Sjørøver og admiral (1942) E. Bakkevig: Sunnhordlandslekter, bind I (1941) Hardanger historielags skrifter 1919 H. Lindebrække: Slegtstavler (1915) Statsarkivet ved Yngve Nedrebø Cappelens Norgeshistorie Aschehougs Norgeshistorie Bergens Tidende "

er Rustung-slektens mest kjente mann. Han var en stor sjøkriger og førte et omtumlet liv. Christopher var visstnok i slekt med den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbregtsen, og det første vi hører om ham, er han fører et av erkebiskopens krigsskip. Da erkebispen senere kom i feide med Vincent Lunge og hans svigermor fru Inger i Østraat ble Christopher anfører for en flåte på 300 mann mot dem. Han plyndret da Østrått for første gang. På bispens foranledning drepte han Vincent Lunge i Trondheim i 1535. Erkebispen, som var den ledende mann i det norske riksråd, ville etter Fredrik I.s død ikke anerkjenne Christian III som konge og forsøkte å reise nordmennene mot kongen. Han motarbeidet også den inntrengende lutherdom, og holdt på at nordmennene skulle styre i landet. Olav sendte en troppeavdeling for å forsøke å ta Akershus, og en annen avdeling med Christopher som anfører for å ta Bergenhus. Det lyktesimidlertid ikke og Christopher ble fanget. Men da lensherren over Bergenhus, Esge Bilde, var fanget av erkebispen, ble disse 2 utvekslet, så Christopher kom løs. Da Christian III var blitt herre i København, måtte erkebispen rømme fra landet, og det var Christopher som med liten flåte førte ham til Nederlandene. På utturen plyndret han Østraat for annen gang. Nå begynte Christopher som kaper eller sjørøver. Han fikk kaperbrev av Phalzgrev Fredrik, og de var meningen han også skulle forsøke å befri grevens svigerfar, den fangne konge, Christian II. Med 3 skip kapret han 9 franske skip. Han flyttet senere til Øst Frisland, drev sjørøveri under beskyttelse av grev Enno i Emden. Han røvet i Østersjøen og langs den norske kyst. I 1539 plyndret han Utstein Kloster og bispegården i Stavanger. Imidlertid synes han å være blitt lei av sitt urolige liv og søkte i 1542 tilnærmelse til Kong Christian III: Det tegnet til krig, og kongen trengte dugelige sjøkrigere. Kongen tok ham til nåde, og gjorde ham til admiral i flåten. Da det ble fred i 1544, forlenet kongen ham med Ebeltoft Kloster på Sjælland, og senere også med Eskildsø. han måtte bo iDanmark, for kongen ville ha ham i nærheten av seg. Slektsgården Seim fikk han tilbake av kongen, og som gave fikk han også mange gårder i Sunnholdland og Hardanger, deriblandt Flatebø, Øyre, Helvik, Bjelland, Guntveit, Lothe, Lægreid, Heried, Gravdal, Kysnes m.fl. Kongen brukte ham senere mot sjørøvere i Østersjøen og til å nedkjempe en oppstand på Island i 1551. Han var også med i syvårskrigen i Østersjøen, og var ute i kongens tjeneste like til 1564, men året etter er han død.

Var erkebiskop Olav Engelbrektsson's betrodde mann, og spilte en hovedrolle
ved drapet på riksråd Vincens Lunge i Tr.heim den 3 jan. 1536.
Han var senere fører av flåten som seilte avsted med Erkebiskopen fra Tr.heim
1 April 1537.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Skanke, på Seim. Karen (datter av Knut Pedersson Schancke og Dorthea Håkonsdatter Adelsten, av Egge) ble født cirka 1510 til cirka 1518 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 18 Sep 1578, Kvinnherad, Hordaland, Norway; ble begravet , Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} levde 1568

{geni:about_me} http://home.online.no/~torerlan/rustung/

--------------------

Levde i 1568.

Ætten hennes var trolig fra Jemteland.

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps02/ps02_351.htm

Når det gjelder forfedrene til Kristoffer Trondsons kone, Karen, er lite eller ingenting dokumentert. Navna på denne tavla har riktignok stått sterkt historisk sett blant mange slekts historikere. Men usikkerheten og mangelen på dokumentasjon har de seinere årene gitt grobunn for mange nye teorier - som heller ikke er skikkelig dokumentert, f. eks. at Karen kan ha vært datter av Joachim Lykke, og søster til Nils Lykke som ble henrettet av erkebiskop Olav Engel brektson i 1535. (Knut Handeland på i januar 2003). Andre, f.eks. Tore Vigerust, har antydet at Karen kan ha hatt dansk opprinnelse. Hardest medfart blant de som står på tavla har nok Dorthe (Adelstein) fått. Hun blir - bl.a. av Vigerust - oppfattet som en ren fantasifigur. Man vet ikke sikkert om Kristoffers svigermor het Dorthe, men hun het slett ikke Adelstein. Når det gjel der Dorthes foreldre, er usikkerheten like stor, og det finnes i dag en rekke alternativer, men lite dokumentasjon

--------------------

Peder den eldre Lafransson Rytter, sønn av Lafran Rytter, ble født omkring år 1470 i Jemtland, som tilhørte Norge på denne tiden. Kildene nevner to gårder der Peder skal bodd sammen med sin hustru. Noen kilder skriver at han bodde på gården Baache i Jemtland og andre kilder skriver at han bodde på gården Herkja i Jemtland. Mye kan tyde på at han hadde bodd på begge disse gårdene, siden han fikk en sønn på hver av gårdene. Peder døde før år 1539.

Peder giftet seg omkring år 1480/85 med Christine Jensdatter Schanke, som ble født omkring år 1465/70 på gården Andvigsgaard eller på gården Billsta i Hackås i Jemtland. Noen kilder skriver at Christine ble født i år 1485. Men dette er nok en skrivefeil, da de fleste kildene skriver at Knut Pedersson, som var sønnen til Christine, ble født i år 1485/90. Da Knut døde i år 1539, var Christine hos han i Trondheim. I et diplom fra år 1539, står det følgende (sammendrag av diplom Dip-Norw b.XXI ): Inventarium paa Degnegaarden i Throndhjem, optaget efter Hr. Knut Pederssons død i nerværelse af 3 kanniker, Lagmanden, Hr. Knuts moder, Hustru Christine, og en Borger i Throndhjem " . Christine døde etter år 1539.

Jens Karlsson Schanke, som ble født i år 1407 på Hov i Hackås i Jemtland og som døde omkring år 1488 på Billsta i Hackås, var gift med Chatarina Wibjørnsdatter, som ble født i år 1440 på Marieby i Jemtland og som døde omkring år 1490 på Billsta. De to bodde på Billsta i Hackås i Jemtland, der de hadde barna Inger Jensdatter, som ble født omkring år 1465 og som døde omkring år 1535 på Bjårne i Hackås, og Karin Jensdatter, som døde før år 1507. Karin var gift med Peder Kempe og Inger var gift med Jens Kjetilsson. Det kan også hende at Jens og Chatarina hadde bodd på gården Andvigsgaard i Jemtland i en periode, før de bosatte seg på gården Billsta i Hackås.

Karl Pederson på Hov var faren til Jens Karlsson Schanke og ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så var Harald Hårfagre en av forfedrene til Karl. Med det så kan man si at Karl stammet fra norske kongeslekter. Karl ble født omkring år 1360 på Hackås og han døde omkring år 1430 på Hackås. Karl var sysselmann på Jemtland og han var gift med Radgerd Kjetilsdatter, som fremdeles levde i år 1430. Schanke navnet ble skrevet på mange forskjellige måter: Skunck, Skanke, Skånke, og så videre. De kildene jeg har brukt angående Christine Jensdatter Schanke, skriver at hun stammet fra både svenske og norske kongeslekter. Kan Christine være datteren til Jens tro?.

Christine Jensdatter ble født omkring år 1465/70 og den ene datteren til Jens Karlsson, Inger, ble født omkring år 1465. Det betyr at Christine og Inger var jevngamle. Desuten hadde de begge to en far som bar navnet Jens, som stammet fra Scanke ætta, og som bodde på Jemtland. Jens Karlsson hadde en søster, som bar navnet Christina Karlsdatter, som ble født omkring år 1435 på Hov i Hackås. Christine Jensdatter kan ha blitt oppkalt etter henne. Christine Jensdatter hadde også en bror, som bar navnet Peder Jensson Schanke. Han ble født omkring år 1470 på Andvigsgaard eller på Billsta i Hackås i Jemtland. Han kan være oppkalt etter Peder Karlsson, som var broren til Jens Karlsson, eller etter Peder Nilsen, som var far til Karl Pedersson. Peder Nilsen ble nevnt i år 1410 på Jemtland.

På denne tiden var det normalt at navnene gikk videre i slektene og det gjorde det nok også i denne slekten. Derfor er det mye som tyder på at Christine Jensdatter Scanke og Peder Jensson Schanke var barna til Jens Karlsson og Chatarina Wibjørnsdatter på Jemtland. Men dette er selvsagt bare en teori...

Peder den eldre Lafransson Rytter og Christine Jensdatter Schanke hadde 2 barn (?).

1. Peder Pedersson Schanke ble født omkring år 1500 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Helle Håkonsdatter Adelsteen, som ble født i omkring år

1510 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hennes foreldre var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis. Helle hadde en søster, som bar navnet Dorothea, som ble gift med Knut Pedersson, som var broren til Peder. Peder og Helle boddepå gården Baache i Jemtland, der de fikk et kjent barn.

A. Christopher Pedersson Schanke ble født omkring år 1540 på gården Baache i Jemtland. Han var gift med Maren, som kom fra kabell i Jutland. De to bodde i Sarpsborg i Østfold, der de fikk to barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn.

A1. Oluf Christophersson Schanke ble født omkring år 1575 og han levde fremdeles i år 1647. Han giftet seg omkring år 1613 med Maren Mogensdatter Rosensverd, som var født omkring år 1585/90. De to bodde på Østby i Østfold, der defikk fem barn. Denne familien brukte tittelen Rytter, som nok var et slektsnavn.

A2. Peder Christophersson Schanke ble født omkring år 1570 og han giftet seg omkring år 1616 med Elsebe Olavsdatter Teiste. De to bodde på Fosser i Rakkestad

i Østfold. Man vet ikke om de hadde barn. Denne familien brukte tittelen Rytter.

2. Knut Pedersson Schanke ble født omkring år 1485/90 på gården Herkja i Jemtland og han døde i år 1539 på erkebispegården i Trondheim . Christine, som var hans mor, var hos han da han døde. Knut var domprovst (Dekanus) ved domkapitlet i Trondheim, under ledelse av erkebiskopen. I følge en kilde var Knut også leder for omlag 100 mann, som forsvarte Steinvikholm festning mot protestantene i år 1537. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde på denne festningen i år 1537 for å beskytte seg mot protestantene og de danske soldatene, som hadde i oppdrag med å ta Olav til fange. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut.Ifølge de fleste kildene ble Knut gift med Dorthe Håkonsdatter Adelsteen, som ble født omkring år 1490 på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hun var søsteren til Helle Håkonsdatter Adelsteen, som var gift med Peder, som var broren til Knut. Foreldrene til Dorthe var Håkon Torstenson og Anne Henriksdatter Friis, som bodde på Steinkjer. Noen kilder skriver at Knut giftet seg med Dorthe Adelsteen ( Adel ) Egga fra Jemtland, som også ble født omkring år 1490. Men mye kan tyde på at disse to personene er den samme personen. Det hele er nok kun basert på en misforståelse. Dorthe ble nok født på Steinkjer i Nord-Trøndelag, men flyttet nok til Jemtland da hun giftet seg med Knut. Senere flyttet hun og Knut til Trondheim. Både Trøndelag og Jemtland låg i samme landsdel i Norge på denne tiden. Siden Knut stammet fra en adelsfamilie, så kunne han nok leve i et slags borgelig ekteskap, selv om han var domprovst i Trondheim. I de fleste kildene står det at Dorthe døde omkring år 1570 i Trondheim. Men en kilde antyder at Dorthe kan ha dødd før år 1539, da hun ikke er nevnt i diplomet ( Dip-Norw b.XXI ) fra 1539, da hennes mann døde. Knut og Dorthe bodde på erkebispegården i Trondheim, der de nok hadde flere barn enn bare Karen, som er det eneste kjente barnet til de to. Selv om både diplomet fra år 1539 ( Dip-Norw b.XXI ) og noen kilder skriver at Knut Pedersson Schanke kom fraJemtland og at Christine Jensdatter Schanke og Peder den eldre Lafransson var hans foreldre, så er det likevel noen kilder som skriver noe helt annet. En kilde skriver at Knut ble født på Seim i Kvinnherrad og giftet seg med Dorthe Adelsten, som også ble født i Kvinnherrad. Foreldrene til Knut ifølge denne kilden var Peder Karlson Schancke, som ble født før år 1438 på Hov i Jemtland og som fremdeles levde i år 1469 på Seim i Kvinnherrad, og Bothilda Svalesdatter Smør, som forsatt levde i år 1485 på Seim i Kvinnherrad. Peder og Bothilda hadde også datteren Anna Pedersdatter. En annen kilde skriver at foreldrene var Peder Karlson Schancke, som var født før år 1438 i Jemtland og somdøde etter år 1469 i Jemtland, og Bothilda Svalesdatter Smør, som ble født i Kvinnherrad og døde i Jemtland etter år 1485. Denne kilden skriver også at Bothilda arvet gården Hatteberg i Kvinnherrad i år 1442 etter sin far Svale Jonson Smør bortgang, men at hun nok ikke bodde der. Hun skal også ha arvet gården Hananger på Lista og flere andre gårder.

Peder og Bothilda, som er nevnt her, kan være de samme som er nevnt over her i den første kilden. Det er kun hvor de bodde hen, som ikke er likt i disse to kildene. Peder Karlson Schancke, som blir nevnt i begge avsnittene over her, skal i følge den ene kilden være sønn av Karl Pederson og Radgerd Kjetilsdatter på Hov i Hackås i Jemtland. Ifølge boken " Slekten Skunck ", som ble utgitt i år 1978, så hadde Karl følgende barn: Peder, Erik, Ørjan, Olav, Jensog Kristina. Jens ble født i år 1407.

Hvis Peder var sønn av Karl må han ha vært født før år 1430, da Karl døde omkring år 1430 og da var han omtrent 70 år gammel, siden han ble født omkring år 1360. Hvis Peder eksempelvis ble født i år 1430, ville han ha vært mellom55 og 60 år gammel, da Knut Pedersson Schanke ble født. Knut ble jo født omkring år 1485/90. Derfor er det tvilsomt at Peder Karlson var far til Knut.

Siden kildene over her, som beskriver Peder Karlson Schancke, skriver at Peder var født før år 1438 og at han var sønn av Karl Pederson, som fikk sønnen Jens i år

1407, bør man gå ut fra at også Peder ble født engang på den samme tiden som Jens. Derfor er nok mer sannsynlig at Peder ble født mellom år 1380 og år 1420 i Jemtland. I år 1380 var Karl 20 år gammel og han hadde nok begynte å stifte familie omtrent på denne tiden. Karl ble født omkring år 1360. Desuten var Peder gift med Bothilda og ikke med Christine Jensdatter, som ifølge et diplom fra år 1539 var moren til Knut. Hvis denne Peder, som er nevnt i avsnittene over her, var sønn av Karl, så var han nok bare onkelen til Christine, som var moren til Knut Pedersson. En tredje kilde nevner en Peder Olavsen Schanke på Jemtland, som ble født mellom år 1401 og år 1449 på jemtland, og som døde mellom år 1440 og år 1527 i Herjedalen, som også låg i Norge på denne tiden. Peder var gift med Margit Joensdatter, som ble født mellom år 1407 og år 1452, og som døde mellom år 1440 og år 1534. Disse to skal i følge kilden vært foreldrene til Knut Pedersen, som flyttet til Trondheim og ble domprovst (Dekanus) der. Som nevnt over her, så hadde Knut og Dorthe barnet Karen.

A. Karen ( Karine ) Knutsdatter Schanke ble født i år 1510 i Trondheim. De fleste kildene skriver at Karen ble født mellom år 1495 og år 1500. Men dette er nok feil. Hvis Karen var født i år 1500, ville hun vært over 50 år gammelda de siste barna hennes ble født. De siste barna hennes ble født mellom år 1550 og år 1557. En av de nyeste kildene skriver at Karen ble født i år 1510, som er mer sannsynlig. Dessuten ble moren hennes født omkring år 1490 og hun var nok over 16 år gammel før Karen ble født. Derfor passer år 1510 som en cirka årstall på Karen sitt fødeår. Mellom år 1527 og år 1530 ble Karen kjent med Christoffer Trondsen, som hadde kommet opp til Trondheim i år 1527 fra Seim i Kvinnherrad i Hardanger, for å jobbe for sin onkel erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde sitt bosted og sin rbeidsplass i Trondheim og derfor var nok Christoffer også en del i Trondheim, selv om han for det meste var ute på et av skipene til sin onkel. Christoffer ble nok kjent med Karen via erkebiskopen Olav og domprovst Knut i Trondheim. Både Christoffer og Knut jobbet for Olav, og derfor ble de to nok godt kjente med hverandre, og på den måten ble Christoffer kjent med Karen, som var datteren til Knut. I et par kilder nevnes det et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, som var søskenbarnet til Knut. Bryllupet mellom Christoffer og Karen i år 1533 ble nok holdt i Nidarosdommen i Trondheim og de to ble nok viet av erkebiskopen Olav Engelbrektsson. Det nygifteparet bosatte seg på storgården Fosen i Sør-Trøndelag. En kilde skriver følgende: " I Trond Teistes aner findes også en: " Dorthe Adelsteen gift med Knud Skanke ", et ægtepar hvis datter " Karen Skanke anføres gift med

Christopher Rustung ", aner der alle genfindes i ligprædiken og anetavlen for " Maren Jørgensdatter ( Staur ) død 1685 " ". Trond Teiste døde i år 1660 på Lunde. Men hvetebrødsdagene til Christoffer og Karen varte nok ikke så lenge. Christoffer måtte ut på nye oppdrag for sin onkel. Men det første året, i år 1533, fikk nok Christoffer og Karen en god del tid i lag, siden Christoffer dette året jobbet som kommendant på erkebiskopen sin festning på Steinsvikholmen. På grunn av urolighetene som oppsto i Trondheim i år 1536, så ville nok Christoffer sende Karen og deres to døtre til en trygg plass. Engang mellom år 1536 og år 1537 reiste Karen, som da var gravid, og hennes to døtre til gården Seim i Kvinnherrad, som var hjemgården til Christoffer. Det var nok et av skipene til erkebiskopen som fraktet Karen og barna hennes ned til Kvinnherrad i Hardanger og det var nok Christoffer som sto bak roret. På Seim fødte Karen det tredje barnet sitt i år 1536/37, mens Christoffer var i Trondheim.

På grunn av urolighetene i både Trondheim og ellers i Norge, så måtte Christoffer og erkebiskopen forlate Norge i begynnelsen av år 1537. Christoffer tok med seg sin kone Karen og deres tre døtre, og flyttet til Nederland, der debosatte seg i byen Lier i Brabant. Erkebiskopen Olav Engelbrektsson bodde hos dem fram til sin død i

år 1538. De kildene som beskriver et ekteskap mellom Olav og Maren Pedersdatter Schanke, nevner ikke noe mer om Maren etter år 1520 og derfor vites ikke om hun

ble med ned til Nederland i år 1537 eller om hun flyttet tilbake til sitt barndomssted i Jemptland i år 1536 med barna, da urolighetene begynte i Trondheim. Christoffer og hans lille familie forlot Nederland i år 1538 og i slutten av dette året bosetter de seg byen Emden i det såkalte Østfriesland. I år 1538 fødte Karen en sønn, som fikk navnet Enno. Han ble født kort tid etter at familien hadde bosatt seg i byen Emden. Den lille familien bodde i Østfriesland fram til år 1542.

I slutten av år 1542 bor Karen og hennes familie på Ebelholt kloster i Danmark. Klosteret, som låg på Sjælland, fikk Christoffer i gave av Kong Christian den tredje av Danmark. Grunnen til gaven var at Christoffer gjorde en god jobb som

kaptein på krigsskipene til den danske Kongen. I perioden mellom år 1545 og år 1557 fikk Karen og Christoffer fire døtre til. Den store familien var i år 1557 også blitt adlet og de hadde fått adelsnavnet "Rustung". Men navnet ble ikke brukt av den store familien. Familien hadde også et hus i København på denne tiden. Karen flyttet tilbake til Norge og bosatte seg på gården Seim i Kvinnherrad, da Christoffer døde i år 1565 i Danmark. Karen tok med seg sinavdøde mann til Norge og fikk han gravlagt i en sarkofag under kirkegulvet i kirken i Rosendal i Kvinnherrad. Karen arvet gården Seim etter sin mann. Datteren Elsa arvet gården da Karen døde i år 1578. Mest sannsynlig ble nok Karen gravlagt ved siden av sin mann, inne i kirken. Christoffer og Karen hadde totalt åtte barn.

A1. Kristine Christoffersdatter Tronds ble født i år 1534 i Trondheim og hun døde i år 1594 på Sandven i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun eternavnet Tronds, som en slags tittel.

A2. Magdalena Christoffersdatter Tronds ble født i år 1535/36 i Trondheim og hun levde fremdeles i år 1614 på Vatne og Valvatne på Stord. Da foreldrene hennes ble

adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A3. Anna Christoffersdatter Tronds ble født i år 1536/37 på Seim i Kvinnherrad og levde fremdeles i år 1607 på Utstein kloster på Rennesøy. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A4. Enno Christoffersen Trondsen ble født i år 1538 i Emden og han døde i år 1571 i Tyskland. Da foreldrene hans ble adlet i Danmark, fikk han etternavnet Trondsen,

som en slags tittel.

A5. Dorthea Christoffersdatter Tronds ble i år 1545/50 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Steine i Steinsdalen i Kvam. Da foreldrene hennes ble adlet i

Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A6. Elsa Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/51 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1625 på Seim i Kvinnherrad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A7. Maren Christoffersdatter Tronds ble født i år 1550/52 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Bjelland i Kvinnherad. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

A8. Margrete Christoffersdatter Tronds ble født før år 1557 i Danmark og hun levde fremdeles i år 1578 på Malkenes i Tysnes. Da foreldrene hennes ble adlet i Danmark, fikk hun etternavnet Tronds, som en slags tittel.

http://www.home.no/torerlan/rustung.htm


--------------------
Karen Knutsdatter Schanke giftet seg med Christopher Trondsen Rustung til Sem før 1536.1
Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem
Karen Knutsdatter Schanke
F

Karen Knutsdatter Schanke||p277.htm#i11420|Knut Pedersson Skanke|d. 1 apr. 1539|p277.htm#i11418|Dorthea Haakonsdatter Adelsten|f. c 1500|p277.htm#i11419|||||||Håkon Torsteinsson til Egge||p320.htm#i13197|Anne H. Friis|f. c 1480|p320.htm#i13196|

Barn av Karen Knutsdatter Schanke og Christopher Trondsen Rustung til Sem
Dortea Christophersdatter Rustung+
Margrethe Christophersdatter Rustung til Sem+
Anna Christophersdatter Rustung f. c 1535
Enno Brandrøk f. c 1538, d. jan. 1572
Magdalena Christophersdatter Rustung+ f. c 1540, d. c 1566
Kristina Christophersdatter Rustung f. c 1545
Else Christophersdatter Rustung+ f. c 1550, d. c 1622
Kilder:
[S34] Wilhelmine Brandt, Slægten Benkestok.

--------------------
www.look.no/anita/slekt

Det er usikkert om Knut er Karens far.

* RESIDENCE: 8 Sep 1578, Bodde på Seim, Kvinnherad
* BIRTH: ABT 1510, (usikre foreldre) (Koll/Kold ?)
* DEATH: ABT 1580, Seim, Kvinnherad ?

SOURCE NOTES:
http://www.weis.dk/gen_data/gen_data/PER0121.HTM

Born: 1. Enno (vart avrette for mord i Tyskland), 2. Anna (
'skottefrua'), 3. Margrete, 4. Magdalene, 5. Dortea, 6. Kri stine, 7.
Maren, 8. Else.

Gift 1536. Også nevnt som Karina.

Karen og Christopher bor på Seim i Kvinnherad og de får åtte barn

flyttet etter mannens død, omkring 1565, til slektsgården Seim i Sunnholdland. Hun skifter der med sine barn den 18. september 1578. Døtrene er i skiftebrevet titulert med frue, så det viser at faren ble regnet til høyadel. Lavadelens gifte kvinner brukte tittelen hustru.

Som en høyt bedaget enke satt hun på Seim i Kvinsherad i 1578, å delte ut
gods til sine døtre og svigersønner.