Notater:

{geni:about_me} Nils Jonson Benkestok

http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000072.html#I12628

* RESIDENCE: Nevnt 1599

* BIRTH: ABT 1575, (?)

Adelsprosjektet: Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 August 1999 (Oslo, 1999), side 38

Notater:

{geni:occupation} Væpner og Godseier i Meløy, Jon var adelsmann, men da han giftet seg med en uadelig kvinne mistet han adelskapet., Godseier i Meløy., Godseier, adelsmann, Meløy, Nordland, Norge

{geni:about_me} Jon (2) Trondson Benkestok

-----

Forbud mot g. mell. fri og ufri ble delvis innf. 1582, fullstendig fra 1591). Jon skiftet i Bergen år 1570 jordegods med sine søsken, og han fikk da Meløy gård samt jordegods i Helgeland, Salten, Vesterålen og noe i Hordaland. (Heftet 'Helgelendinger før 1570', utgitt av Helgeland Historielag).

----

http://vestraat.net/iea-o/p213.htm#i9018

http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000095.html#I8599

Adelsprosjektet: Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 August 1999 (Oslo, 1999), side 38

----

Han er med når Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.

--------------------

Jon Benkestok til Meløen og Birgitte hadde ni barn.

1) Torolf

2)Anders

3 Trond

4)Johan

5)Tord

6)Christopher

7) Niels

8)Anna

9)Margrethe

Skifte etter Jon var 8.august 1599

--------------------

Benkestok-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til Kong Erik, da han var forfulgt av fiender. Ved å velte en benkestokk over han.

Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustruen Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsmann i Bergen. Han var sønn av Halvard Jonsen smør, fehride (skattmester )i Oslo, d.1391, sønn av Jon Ragnvaldsøn smør, riksråd og ridder, d.1303. Trond Benkestoks sønn Torleif Benkestok, f.1490, herre til Meløy i Nordland, jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenshus, d. 14 feb.1558 g.m. Anna Jonsdatter Haar, f.1510, d.27 nov.1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter d. 1592. Hun var uadelig og Jon mistet saledes sitt adelspatent.

--------------------


Det er neppe riktig at Jon B. mistet sine adelige privilegier. Det beviser innholdet i skiftet, hvor barn og hustru arvet. Skiftet ville neppe ha blitt gjennomført som ført i pennen 8. august 1599, hvis de adelige begrensningene av 1582/1591 hadde vært fulgt. Jon levde i et ikke-ekte samliv da de første barna ble født. Slike slegfredbard, frillebarn, uekte barn eller leiarmål, om man vil, skulle ikke arve sin biologiske adelsfar, og det samme gjaldt hansufrie ikke-adelige hustru. Skiftets fravikelse av de adelsbegrensningene kan muliggens ha årsak i at Jon og Birgitte/Beritte giftet seg før 1582, og at det selvsamme lovverket vedr. adelens rettigheter ikke hadde tilbakevirkende kraft.

Det er mere sansynlig at foranledningen til at De Benkestokker mistet sine adelige privilegier, og medførte bl. annet at godset i Meløy ikke lengre kunne kalles en setegård, var kong Christian IV brev
av 2. april 1619 til lensherren i Nord om å innstevne 4 grupper/personer som ikke betalte skatt av sitt odelsgods. Benckestochene var en av disse 4 grupperinger. Trond måtte inngå et forlik med konen, og innholdet i dette forliket kan vel tolkes som et direkte tap av adelsrettighetene, og at sete- og odelsgårdene i eie av De Benckestocher heretter ble ansett som bondegods, og endret følgelig også eierne fra adel til bonde. (Innskrevet 6. sep. 2012 av Viggo Vatne).

--------------------------------------------------------------------------





Overtok alt jordgods på Helgeland. Giftet seg med den borgelige Birgitte Nielsdatter. De hadde 7 sønner og 2 døtre. På grunn av Jons ikke adelige ekteskap kan vi si at familien mistet sitt adelskap på slutten av 1500-tallet
--------------------
Født i Meløy, Nordland. Giftet seg med Birgitte Nilsdatter ca 1580.
--------------------
Til Melø; nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup; mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599.

Gift med "en ufri (uadelig) kvinde" Birgitte Nielsdatter, der 1599 levede i Ægteskap med Hr. Jens Christensen "Læsemester" i Bergen.
--------------------
Data henta fra
http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516

Giftet seg med en ufri kvinne. dvs ikke-adelig.

Jon var adelsmann, men da han giftet seg med en uadelig kvinne mistet han
adelskapet.

Til Meløy: 1581 - 1591 nemd 1565

SOURCE NOTES:
SB4,5,13-15,24,303. BS 37
http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000039.html#I8599
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg42.htm#759

RESEARCH NOTES:
Arvet Meloygodset og flere andre storre gXrder i 1570.
Jon var adelsmann, men da han giftet seg med en uadelig kvinne, mistet han
adelskapet.
9 kids :
# Torleiv (2) Jonson BENKESTOK
# +Anders (3) Jonson BENKESTOK
# +Trond (5) Jonson BENKESTOK
# +Johan Jonson BENKESTOK
# Tord (5) Jonson BENKESTOK
# +Christoffer Jonson BENKESTOK
# Nils Jonson BENKESTOK
# +Anna Jonsdatter BENKESTOK
# +Margrete Jonsdatter BENKESTOK

Nevnes i søsteren Brynhildas bryllup i 1565. Møtte i 1570 på skiftet etter foreldrene, men var død i 1593. Kilde: Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok

Utdrag av skiftebrevet er gjengitt i Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok

Jon giftet seg med Berit Nielsdatter cirka 1560, CA 1565. Berit ble født cirka 1540 , Meløy, Nordland, Norway; døde cirka 1620, Skårhaug, Eid, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet , Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Om Birgitte Nielsdatter står det "en ufri (uadelig) kvinde" som i 1599 levde i Ægteskab med Hr. Jens Christensen, "Læsemester" i Bergen. Han var lektor ved Latinskolen i Bergen. Han tok avskjed i 1602, på grunn av alderdom og skrøpelighet.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p217.htm#i9216

http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000012.html#I8600

--------------------

Birgitte er også kjent som Berit

------------------------------------------------------------
I skiftet etter Jon Trondsøn Benkestok er hans frillekone og senere hustru nevnt som Birgitte (Bergitte), og Beritte. Berit er kanskje et normalisert navn, jfr Benkestokk-seminaret av 1999 hvor hun benevnes som Berit Nilsdotter. Hun fikk et barn som ble gitt navnet Niels, og han kan være oppkalt etter sin morfar. En slik vurdering gir hans mor navnet Beritte Nielsdatter, normalisert til Berit Nilsdatter. (6. september 2012, Viggo Vatne)
-------------------------------------------------------------


Berit Nilsdotter aka Birgitte ?

* BIRTH: ABT 1540, (av uadelig slekt)

* BAPTISM: (Berit)

* DEATH: 1620, Nordfjordeid (?) (1599 ?)

Family 1 : Jon (2) Trondson BENKESTOK

* MARRIAGE: ABT 1560, (et. at fl. av b. var f., før 31/7-91)

Family 2 : Jens Christenssøn DULL

* MARRIAGE: 1599

--------------------


--------------------
Data henta fra
http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516

Var ikke adelig, og man tror det var derfor at de senere Benkestokene mistet sitt adelskap. Kilde: Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok

RESEARCH NOTES:
9 kids
bergstedt gives parents as Adelus Erichsd. Kruckow (44 years dead!) and
Torleif Benkestok (45 years dead!)

Birgitte var "ufri". Dvs. at hun var ikke av adelig slekt. Etter at manne Jon døde, giftet hun seg paX nytt med en lærer i Bergen. Familien til Jon var i strid henne og mente at hun ikke kunne arve Meløy gods siden hun var "ufri".

SOURCE NOTES:
SB5, http://www./weis.dk/gen_data/gen_data/PER01011.HTM
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/wc23/wc23_242.htm
http://vestraat.net/iea-p/p107.htm#i9216
http://www.bergstedt.org/familytree/paulandreaspaulsen/paulingvaldpaulsenances
orsbook.pdf

Notater:

{geni:occupation} Væpner, fogd på Bergenhus festning, Sysselmann i Lærdal, skipsreder og væpner, Skibsreder, væpner, Fogd, Godseier og Fogd i Bergen, lensherre og fogd for Lærdal, Herjedalen og Sunnmøre, Væpnar, Lensherre og godseier, Adel. Til Melø og Jordanger

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

III. 1) Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø, (Rødø Prestegjeld, Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hannanger i Vanse Prestegjeld; f. omkring 1490, 1523 forenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sundmøre Len 1).

1555 Foged paa Bergenhus, d. 14/2 1558, begravet i Bergens Domkirke. Skiftet efdfter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570. Se bilag I.

* med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27/11 1569 og begravet i Domkirken, hun om tales ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen 1565, se senere herom.

6 Børn: 1) Jon, 2) Berete, 3) Adelus, 4) Kirstine, 5) Brynhilda og 6) Tord

---

Fotnote 1)

Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle, Persh. Tidssk. 5 B. 1896.

Trond Benkestok fik Brev paa "Mellø Kapel" i Rødø Prestegjeld paa Helgeland med alt sammes Gods, Rente og Rettighed, dog at han skal holde samme Kapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hævd og Magt.

Kjøbenhavn, Onsdag efter St. Halli Dag (19. Oktober) 1541.

(Norske Rigsregistranter 1ste B., S. 63)



------------------------------

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6884

Name Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)



Spouses

1 Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)





Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter

Adelus Trondsdatter (1530-1607)

Kristine Trondsdatter (1530-1572)

Brynhilda Trondsdatter (-1569)

Tord Trondson (ca1530-1587)



Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

Herre til Meløygodset på Helgeland, herre til Jordangergodset i Hafslo prestegjeld, herre til Hanangergodset i Vanse prestegjeld og eiendommer helt vest på Færøyene. Lensherre over Lærdal i Sogn og flere skipsrederier i 1523. Lensherre over Herjedalen i 1529. Lensherre over Sunnmøre i 1541-47. Fogd på Bergenshus i 1555.

--------------------

Trond Torleivsson Benkestok (født 1490, død 1558 i Bergen) var en norsk adelsmann (væbner, ridder) og fogd på Bergenhus.

Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537.

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær.

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

BENKESTOK- RINGEN.

Benkestok familien har eget våpenskjold og det finnes også en egen ring, nedenfor er det litt mere info om ringen , skrevet av Solvår Hegge.

"Benkestok-ættens navnkundige ring"

Meget få av de gamle norske adelsætter overlevde middelalderen. En av disse få er Benkestokætten. Om denne forteller Wilhelmine Brandt i XSlægten BenkestokX, som utkom i 1904 og som er kalt et Xgenealogisk magasin for NordlandsslekterX (Finne-Grønn).

Slekten kan føres tilbake til Tord Benkestok, ca. 1400. Hans sønn, Trond Tordssøn Benkestok, Xtil TalgøX (Ryfylke), var norsk riksråd. Dennes sønnesønn, som også het Trond Tordssøn Benkestok, var utvilsomt slektens mektigste og rikeste representant. Han var født ca. 1490, og døde 1558 som foged på Bergenhus. Han var stor godseier, og kalles Trond Benkestok til Melø (Nordland), Jordanger (Sogn) og Hananger (Lista), ble i 1523 forlenet med Lærdal og flere skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Sunnmør len.

Et malende bidrag til slektens sosiale posisjon på denne tiden, gir Absalon Pederssøn Beyer, (gift med Anne Pedersdotter) i en skildring av Tronds datter, Brynhildas flotte bryllup i Bergen, med foged Erik Hanssøn Schønnebøl (i 1565, etter farens død).

Bryllupet varte i 3 dager, og Absalon Pederssøn var selv til stede. Vielsen fant sted en søndag, men festlighetene begynte lørdag. Da holtes middag hos høvedsmann på Bergenhus, Erik Rosenkrantz, med 8 retter. XBruden havde en guldkjæde kring Panden og oven for et Haalsband, fuldt av Eddel-Steene, og en Perlekrantz og Perlefjer udi en rød Damaskens Kjortel.X På bryllupsdagen Xvar Bruden udi en brun Fløgels Kjortel og herlig udstaffered med en Krone og mange Guldkjæder kring Halsen, Skuldrene og om Albuen havde hun Guldkjæder hængende ned mot Jorden, og hendes haar udslagetX. Bryllupet var nok en stor begivenhet i byen, og hadde samlet byens og distriktets fornemste menn og kvinner.

Wilhelmine Brandt fremholder at det er lite sannsynlig, som før antatt, at slekten døde ut på mannssiden omkring midten av det 17de århundre. Brynhildas eldste bror, Jon Benkestok, hadde ikke mindre enn 7 sønner, som alle nådde voksen alder, og en må anta at slekten gjennom en av disse er fortsatt ned i mannslinje ned til våre dager, selv om sporene har gått tapt. Før enevoldsmakten ble innført, 1660, tapte adelsskap ved giftermål med uadelige kvinner. Det gikk tilbake med slekten, den tapte sitt adelsskap og formue, og gikk etter hånden over i bondestanden. Men gjennom kvinneledd kan slekten med sikkerhet påvises til denne dag, og en mengde Nordlandsslekter regner seg for å høre til XBenkestok-adelenX, den gjengse betegnelse i Nordland for Benkestokkenes etterkommere.



Over: Benkestok-ringen, norges eldste bevarte signet ring (400 år gammel). Og første utgaven av boken om "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt fra 1904.

Slektens hovedsete var Meløy gård, på øya av samme navn, nordligst på Helgelands kysten. Fra 1500 til 1700 var eiendommen udelt i slektens besittelse, men ble så stykket ut. De fleste oppsittere er inngiftet med descendenter av Benkestok-slekten.

Og på Meløy finnes også bevart en eneste liten synlig levning av fordums storhet. Det er Trond Jonnsøn Benkestoks signetring (Benkestok-ringen).

Trond Benkestok til Meløy var den tredje av Jon Benkestok 7 sønner, og antagelig den mest fremtredende og mest velstående av dem. Han døde i 1626 og ble begravd i Meløy kirke. Ringen er altså fra før 1626. Mens en ikke kan påvisebrødrenes etterkommere, kan en følge Tronds tallrike etterslekt gjennom datteren Ermegaard, like frem til nåtiden, og i denne etterslekt er ringen bevart i over 400 år.

Vi hører om ringen i et skifte i 1721, i boet til Ermegaards eldste sønn, Trond Jonssøn. Under Pretosia er oppført; "1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj...5 Rdlr." Beløpet sier oss lite, før vi hører at i samme skifte var 18 "Malche-Kiør", verdsatt til 45 Rdlr., eller 2 Rdlr. 3 Ort pr.stk. Ringens verdi var altså ansatt som verdien av 2 melke-kjør. Den var da 100 år gammel, og hadde sikkert allerede dengang betydelig affeksjons-verdi i slekten, men denne takseres jo ikke i skifteoppgjør.

Biskop Eiler Hagerup omtaler Trond Jonsøn i opptegnelser fra en visitasreise i Nordland i 1734: "Udi Gaasvær paa Helgeland, 46 Mile nordenfor Trondhjem, boer en gammel Mand, Bondelehnsmand, som er 89 Aar gammel, ved Navn Tron Jonsen, som ved Brerver kan bevise sin Herkomst av gammel norsk Adel, Benkestok til Meløen. Meløens Gaard og Gods har været conserveret i hans Slægt og af ham til denne Dag." Skjønt det gjalt Trond Jonssøn Benkestoks dattersønn, altså bare tredje slektledd, var slektens fornemme opprinnelse allerede da blitt en tradisjon, som måtte bevises ved brev.

Da Benkestok-boken kom ut i 1904 eides ringen av en av Trond Jonssøns etterkommere, gårdbruker og viseordfører Peder Andreas Tostrup på Øren i Meløy (for øvrig også en etterkommer av Ludvig Holbergs søster, Sophia Holberg, gift med sogneprest Nicolai Jacobsen Tostrup). P.A. Tostrup var da enkemann uten barn. Han døde i 1926. Ringen vandret da videre gjennom hans søster Anne Elisabeth Tostrup, hennes datter Alberta Christine Døsvig (min oldemor). Videre fikk min bestefar Asmund Hegge ringen, som igjen gav den til sin sønn Asbjørn Hegge (min far).

Wilhelmine Brandt "forfatter av Slægten Benketok", nevner at ringen er omtalt av professor Ludvig Daae i "Norske Bygdesagn" og av Jonas Lie i "Tremasteren Fremtiden" Professor Daaes samling utkom i 1870. Han refererer et sagn om opprinnelsen til adels-navnet Benkestok, fra Tromsø Stiftstidende 1866, men tilføyer: "Fortællingen er øiensynlig fra først til sist oppdiktet." Det heter til innledning: Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland)skader endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet, hvorpaa skal være indgravet en Stok, hvorover en Mand bøier sig med en Øx i Haanden." Betegnelsen av seglet er altså uriktig, men passer til den derpå skildrede tildragelse, som mentes å være foranledning til Benkestokkenes adelsskap.

I innledningen til "Tremasteren Fremtiden", hvis undertitel også er "Livet nordpaa", nevner Jonas Lie som et trekk til belysning av forholdene der nord:" Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet - de er de siste av Ætten, og i flere Familier bevares endnu Traditioner om en eventyrlig Opprindelse. Den, som reiser deroppe, kan høre noksaa romantisk klingende Fortællinger, ogsaa fra dette Aarhundrede."

"Tremasteren Fremtiden" kom ut i 1872, to år etter Daaes Bygdesagn, som antagelig har vært Jonas Lies kilde, skjønt han vel også har hørt om Benkestoktradisjonen på sin Nordlandsreise i 1871. Senere har Wilhelmine Brandt påvist hvor tallrik Benkestok-slekten fremdeles er.

"Slægten skal ifølge et i Nordland endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at desn Stamfader frelste sin forfulgte Konges Liv ved at skjule ham under en Stok. - Nogle siger, at der hermed menes en Løibænk eller Sengebænk, andre fortæller det saaledes, at Kongen paa Flugten for sine Forfølgere skjultes, idet en udhulet Stok, der var under Arbeide (udhules til et eller andet Brug paa Gaarden) væltedes over ham, saa han slap fra det med Livet. For sin troskab og Aandsnærværelse blev Redningsmanden, heder det, ophøiet i Adelsstanden og fik til Minde om denne Begivenhed Tilnavnet Benkestok eller Benchestoch, som det skreves i fordums tider"



--------------------

Reference Book:

Lista II.434.

Trond Torleifsen Benkestokk Meløy was sysselmann. He was born circa 1490 at Meløy, Helgeland, Norway. He married Anna Jonsdtr

Haar, daughter of Jon Olufsen Haard and Elene Aslaksdtr. He 9.6.) Eiendommer som tilfalt ham etter arveoppgjøret i Bergen etter Magdalena Olufsdatter Hatteberg. Det var Trond Benkestokk til Meløy og Erik Ormsen til Vatne på Stordsom var blit uenige om delingen av det såkallte Smørs

godset.

Hananger 10 tønner korn

Grimsby 6 huder

Stokke 4 huder 1 tønne korn

Buland 3 huder

Fjellestad Austre 2 huder 5 meller korn

Fjellestad vestre 3 huder

Lunde 4 huder 5 meller korn

Lunde det andre 4 huder 5 meller korn

Nesheim 2 huder 5 meller korn

Austhassel 2 huder 10 meller korn

Langåker 2 huder 15 meller korn

Brekne 2 huder

Kalleberg 2 tønner korn

Elle 3 huder

Udal 2 meller korn

I tillegg til gardene på Lista kom 19 garder eller gardparter i Hidra, Spind, Kvinesdal, Lyngdal og andre bygder i Vest Agder. Og endelig en rekke garder i

Sunnhordaland og Hardanger.

----------------

Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 14 feb. 1558, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk (Torleivsson). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. Fornavnet ble normalt skrevet Trondh,

Trond eller Trund. Tituleres av våpen 1534, væpner 1532-1547, kanskje ennå i 1550-årene, ærlig og fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, gode

mann 1541, fattig riddersmandsmand av Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (ikke lenger fattig), av herr Claus Bille omtalt som «dend acteste och

forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls» 1541. At adelstitlene ikke er blitt tildelt ham, men arvet, går frem av titulaturene velbyrdig mann 1541, ærlig

og velbyrdig mann 1557 og velboren mann (welgeboeren man) 1543. Titlene som oppgir byrd, dvs rang og stand vunnet ved fødsel, var mer eksklusive enn

væpnertittelen.21

I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher Huitfeldts fravær.22

Trond skrev seg til Meløy på Helgeland første gang i 1539 og ennå i 1557, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de seneste årene bodde han i Bergen. Før

1537 bodde han sikkert på Joranger i Luster i Sogn, siden han samlet gods der i 1527, men det kan ikke påvises at han noensinne skrev seg til denne

setegården. Sønnen, Tord Benkestokk (Trondsson), skrev seg derimot til Joranger 1574-1582.23

Vi vet ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, der han var oppvokst, til Meløy. To årsaker peker seg ut. Han kan ha vunnet Meløy ved de pågående

rettstvistene med herr Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter til Austrått (i henholdsvis 1528-29 og 1539) - gården kan ha vært pantsatt eller solgt - og

funnet den bedre enn Joranger, eller han har måttet vike fra Joranger for søsken.23

Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hananger i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523

med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5

Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570 [Se skiftet i Wilhelmine Brandts bok].5

Gift _____med in 1557. He was buried on 14 1558 at fra Domkirken, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He nevnt Lista II.434.

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk . She Trond Benkestokk

Death February 14. 1558, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Slektens best known member is Trond Bench Log (Torleivsson). Trond mentioned from 1525 until his death 14. February 1558. First name was usually written Trondh, Trond or tRundt. Style of the arms 1534, armed 1532-1547, perhaps still in 1550-years, honest and fornumstig mann 1539, velfornumstig mann 1555, 1541 good man, poor riddersmandsmand of Nordland 1541, riddermandsmand 1547 (no longer poor), of Mr. Claus Bille discussed that "DEND acteste och sense este noble man, that is where Noren fiæls" 1541. That noble titles have been awarded him, but inherited, present in the titulaturene velbyrdig man 1541, honest and velbyrdig man 1557 and velboren man (welgeboeren Monday) 1543. The titles that provide byrd, that rank and position gained by birth, was more negative than væpnertittelen.21 In 1555, he was a bailiff on Bergenhus, 1555-56 officers and men on Bergenhus in honest and velbyrdig man Christopher Huitfeldt fravær.22 Trond wrote to Meløy at Helgeland first time in 1539 and yet in 1557, where he may have lived from no later than 1537. In recent years he lived in Bergen. Prior to 1537 he lived securely in Joranger of Luster in Sogn, since the goods in which he collected in 1527, but it can not prove that he ever wrote for this seat farm. Son, Tord Bench Log (Trondsson), wrote the other hand to Joranger 1574-1582. We do not know why he moved from Joranger in Luster, where he was raised, to Meløy. Two reasons stand out. He may have won Meløy by the ongoing legal proceedings with Mr. Vincents Lunge and Mrs. Ingerd Ottesdotter to Austrått (in 1528-29 and 1539) - the farm may have been mortgaged or sold - and found it better than Joranger, or he has had to recede from Joranger for søsken.23 Trond (Tordsson) Benkestok to Melo (Rodó Prestegjeld, Nordlan Soil Anger (Hafslo Prestegjeld in Sogn) and Hanang in Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 with Lærdal and more Skibreder, 1529 with Herje Dalen, 1541 and 1547-58 with Søndmøre Len. 1555 Foged paa Bergenhus.5 shift after him and Wife held in Bergen in 1570 [see the shift in Wilhelmina Brandt's book] .5 Gift _____5med in 1557. He was buried Wednesday at 14 1558 from the Cathedral, Bergen, Norway. He died in Feb 1558 at Bergen, Norway. He mentioned Lista II.434.

Født omkring 1490.

--------------------

Occupation Sysselmann i LAX?rdal, Skibsreder, vAX?pner

Alias/AKA Trond Benkestokk til MelAX?y og Hananger, Tordsson, Benkestok til MelAX?y og Jordanger

--------------------

Trond Benkestok til Melø (Rødø Prestegjeld, Nordland),og Jordanger( Hafslo prestegjeld i Sogn),og Hananger i Vanse prestegjeld.Var født ca 1490, Han var i 1555 Foged på Bergenhus. Døde 14. februar 1558, begravet i Bergens domkirke.Skifte etter han og hans hustru holtes i Bergen i 1570. Anna Jonsdatter Haar hadde seks barn.

1) Jon

2) Berete

3) Adelus

4) Kirstine

5) Brynhilda

6)Tord

--------------------

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

--------------------

Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Også kalt: Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

--------------------

Hananger i Vest-Agder,

Jordanger i Sogn,

Meøy på Helgeland.

Han var den som grunnla familiestedet på Meløy

--------------------

Notes for Trond Torleivsson Benkestok til Talgje

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok
--------------------
Født i Meløy, Nordland.
Døde i Vanse, Farsund, Vest-Agder.
Hadde 6 barn.
--------------------
Også kjent som; Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger
Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_224.htm
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
I 1523-1525[1] dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland.

Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[2] Det er også trolig at han bodde på Joranger.[3] I 1528 og 1529 var Vincent Lunge (DN IX nr 607)i strid om noe arvegods, herunder Joranger.[4] Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik.

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.[5]

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til Alstahaug og XRøddhenX.[6] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland.

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[9] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534[10] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.[11]

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn XetcX.[12] Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - straffefritak - for sin oppstand mot kongen.

[rediger] Kongens tjener
I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[13] I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[14] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som XRiddermenntsmennX.[15] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[16]

[rediger] Familie og arvesaker
Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29.7.1539.[17] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken.

I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og Xvil bli ved bogenX. Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.[18]

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[19] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[20] 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke. [21]

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

Kilde wikipedia; http://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok
--------------------
Til Melø, (Rødø Prestegjeld i Nordland) Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og Hardanger i Vanse Prestegjeld; født omkring 1490, 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmøre Len.

1555 Foged paa Bergenhus, død 14. februar 1558, begravet i Bergen Domkirke.

Skiftet etter ham og Hustru holdest i Bergen 1570.

Gift med Anna Jonsdatter (Haar), d. 27. november 1569 begravet i Domkirken; hun omtales ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565.
--------------------
http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning

http://vestraat.net/rossfjord-o/p58.htm#i6884

SOURCE NOTES:
SB4,289; BS
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_224.htm

Levde i fyrste halvdel av 1500-talet. Nemd i manuskript ang aXande arven
etter jomfru Magdalena Olsdtr. Han budde visstn ok paX Hananger. Han var
sysselmann i Lærdal, samt skibsred er i Sogn 1523-29, i Jemtland
1529-40, paX Sunnmøre 1541-5 8. Skiftet etterTrond ble holdt i Bergen i
1570. Barn: Jo n , Adelus, Brynhild gm Erik Hansen Schønnebøl, Hr Tord,
Kr istine gm Axel Henrichsen Gyntersberg (GuXntelberg), Bereth e. Trond
og Annas bolig brant i Bergen den 19.12.1561. Fra Absalon Pederssøns
dagbok: '14.2.1558, Trond Benchestok døde vdi it brøllup han giord e til
en aff sine piger.' Født omkring 1490 Død 14 feb. 1558, begravet _____,
Domkirken i Bergen. Slektens best kjente medlem er Trond Benkestokk
(Torleivsso n). Trond nevnes fra 1525 til sin død 14. februar 1558. For
navnet ble normalt skrevet Trondh, Trond eller Trund. Titul eres av vaXpen
1534, væpner 1532-1547, kanskje ennaX i 1550-aX rene, ærlig og fornumstig
mann 1539, velfornumstig mann 155 5, gode mann 1541, fattig
riddersmandsmand av Nordland 1541 , riddermandsmand 1547 (ikke lenger
fattig), av herr Clau s Bille omtalt som adels man d, som er der Noren fiæls> 1541. At adelstitlene ikke er bl itt
tildelt ham, men arvet, gaXr frem av titulaturene velbyr dig mann 1541,
ærlig og velbyrdig mann 1557 og velboren man n (welgeboeren man) 1543.
Titlene som oppgir byrd, dvs ran g og stand vunnet ved fødsel, var mer
eksklusive enn væpner tittelen. I 1555 var han fogd paX Bergenhus, og
1555-56 befalingsman n paX Bergenhus i ærlig og velbyrdig mann Christopher
Huitfe ldts fravær. Trond skrev seg til Meløy paX Helgeland første gang i
1539 o g ennaX i 1557, der han kan ha bodd fra senest 1537. I de se neste
aXrene bodde han i Bergen. Før 1537 bodde han sikker t paX Joranger i
Luster i Sogn, siden han samlet gods de r i 1527, men det kan ikke
paXvises at han noensinne skrev s eg til denne setegaXrden. Sønnen, Tord
Benkestokk (Trondsson ), skrev seg derimot til Joranger 1574-1582. Vi vet
ikke hvorfor han flyttet fra Joranger i Luster, de r han var oppvokst,
til Meløy. To aXrsaker peker seg ut. Ha n kan ha vunnet Meløy ved de
paXgaXende rettstvistene med her r Vincents Lunge og fru Ingerd Ottesdotter
til AustraXtt ( i henholdsvis 1528-29 og 1539) - gaXrden kan ha vært
pantsat t eller solgt - og funnet den bedre enn Joranger, eller ha n har
maXttet vike fra Joranger for søsken. Trond (Tordssøn) Benkestok til Melø
(Rødø Prestegjeld, Nord land), Jordanger (Hafslo Prestegjeld i Sogn) og
Hanange r i Vanse Prestegjeld. Forlenet 1523 med Lærdal og flere Sk
ibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-58 med Søndmør e Len. 1555
Foged paa Bergenhus. Skiftet efter ham og Hustru holdtes i Bergen 1570
[Se skift et i Wilhelmine Brandts bok]. Trond Benkestokk (Torleivsson).
Av vaXpen 1534 (IV:1104). Væ pner, Trondheim 1535 (DN XVI nr. 557), Bergen
1543, 1544 (D N I-II), Oslo 1547 (III:1164). Adelsmann 1541. Riddermandts
mann, Bergen 1547. Til Meløy, Helgeland, 1547, fra senest 1 540. Bodde
før 1535 trolig paX Joranger i Sogn, kjenner ikk e belegg. Trond
Benkestokk, vebner. Bergen 1543 20/6, NMa g I s. 579. Trond Benkestokk
til Meløy paX Helgeland, væpner , Oslo 1547, DN III nr. 1164.

Person Source

til Meløly (Rødøy prestegjeld i Nordland) og Hanange. I 1555 var han 'Foged paa Bergenhus'. Begravet i Bergen Domkirke. Fikk 'Brev paa Mellø Kapel I Rødø Prestegjeld paa Helgeland mad alt sammas Gods, Renter og Rettigheter, dog at han skal holde sammeKapel og Gods ved skjellig Bygning og ved Hevd og Magt. København, onsdag efterSt. Galli Dag -19 oktober- 1541.

aka : Trond-Torleivsen Adelsmann - Sysselmann i Lærdal - Skipsreder - Væpner Nevnt 1523-1558 6 barn

RESEARCH NOTES:
Parentage uncertain. SB says Tordson; modern research says Torleivsson.
6 kids; >Jordanger,Hafslo,Sogn>Hananger,Vanse>Bergen;
*

Adelsmann til Meløy, Jordanger(Hafslo Pr.gjeld i Sog og Hananger(Vanse Pr.gj), 1523 forlenet med Lærdal og flere Skibreder, 1529 med Herjedalen, 1541 og 1547-1558 med Sundmøre Len. Kilde:Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok(som her viser ti
l kilde Nogle Opl. om den adelige Fam. Benkestok af E. A. Thomle Persh. Tidsskr. 5 B 1896.).I 1530-årene lå han i en langvarig godsstrid med fru Inger Ottesdtr og hr. Vincents Lunge, synes derfor i politisk henseende å ha sluttetseg nær til Eske Bilde på Bergenshus. Han synes å ha hatt en dansksinnet politisk holdning: Kilde: Nor
sk Biografisk LeksikonI stridighetene før trosskiftet i 1536 stilte håløygene seg på erkebispens side. Da de gikk til åpent opprør mot kongen, stilte Trond seg i spissen og drepte den danske fogden i Salten på sengen. I tumultenesom var på den tiden, virker det
ikke som om han fikk noen straff. Kilde: "Adelen i Norge", art. i Årbok for Meløy 1987.
Døde under et bryllup han holdt for en av døttrene sine. Kilde: Norsk Biografisk Leksikon

Trond giftet seg med Anna Johnsdatter Hård, til Gjerresvig cirka 1530, Bergen, Hordaland, Norway. Anna (datter av Jon Olofsson Haar Haar, (Haard) og Elene Aslaksdotter av Lund) ble født cirka 1510 , Gjersvik, Tysnes, Hordaland, Norway; døde 27 Nov 1569, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 30 Nov 1569, Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alias: Anne Jonsdatter Haar, Hår

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. (kan være død 1567)

Kan være død Lundegård, Denmark

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."



Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen



XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

--------------------

Name Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)



Spouses

1 Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)





Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter

Adelus Trondsdatter (1530-1607)

Kristine Trondsdatter (1530-1572)

Brynhilda Trondsdatter (-1569)

Tord Trondson (ca1530-1587)



Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."



Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter av Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen



XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

Notes for Trond Torleivsson (Spouse 1)

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p168.htm#i6885

Death Location: Lundegård, Denmark?

--------------------

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 27 nov. 1569, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Datter af Jon Olufssøn (Haard).

Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).5

«Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 30te Novbr. vart hun

hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede.» (N. Mag. I, 363).24

Death on November 27. 1569, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Daughter of Jon Olufssøn (haard). She referred to [as Anne Benkestoch] by daughter Brynhild Weddings Bergen in 1565 (See Wilhelmina Brandt or Norwegian Magazin I, p. 290 ff.) .5 "Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), died 27de Novbr. 1569, Morning at Seven deletions in a good Bekjendelser. 30te Novbr. hæderlig she was buried in the Cathedral, a UDI opmuret burial, as the sig seams. "(N. Mag. I, 363) .24

--------------------

Alias: Anne Jonsdatter Haar, HAX?r

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

HaarvAX?penet - tre liljer

Det med (2) merkede vAX?pen som til hAX?rte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt vAX?re slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det vAX?pen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru An ne virkelig var en Haar. 2) Sollied fAX?yer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke fAX?l ges lAX?ngere til bake end til fAX?r ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter HAX?rd som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sAX?nnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter HAX?rd som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjAX?reise, hvorpAX? han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.aX??."



Anna (Jonsdatter) HAX?rd (+notater)

fAX?dt: 1500, Gjersvik pAX? Tysnes

dAX?d: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

DAX?d 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff. ). (N. Ma g. I, 363).

VAX?penet viser helt klart at hun er av HAX?rdAX?tta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter HAX?rd, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). SAX?vidt eg kan sjAX?, f AX?yer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson HAX?rd og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til BAX?jerud, stamf ar ti l ei av dei svenske HAX?rd-slektene som visstnok fAX?rte eit oksehovud i vAX?penet sitt. StAX?tte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson fAX?rte eit anna vAX?pen enn den svenske s lekta han skal ha hAX?yrt til i fAX?lgje Kleppe. Men det gjorde visst ogsAX? 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. SAX? vidt eg skjAX?ner er dAX? indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mAX? drene vAX?pen et ter teikningane etter vAX?pentavla i BrAX?nnAX?y kyrkje er temmeleg likt det vAX?penet Jon Olufsson H AX?rd fAX?rte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' ieit par sekundAX?rkjelder, c ) om ho sAX?leis hAX?yrte til sle kta HAX?rd, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I fAX?lgje Vigerust finst det nye kjeldeopp lysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvAX?pen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter HAX?rd, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i BAX?jerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hag enson argumenterer med stAX?tte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er sAX?ster av Gaute IvarsAX?n Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). OvenstAX?ende er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en 15.11.1999 pAX? Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'AX?ttebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av AX?ystein Angell RAX?tvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av TjAX?ttAX?, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sAX?nn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av TjAX?ttAX?

VAX?penet er likt Brynjulf pAX? Agas vAX?pen



aX?XJag har ett tillAX?gg till Anna Jonsdotter HAX?rd, vapen 2 har aldrig anvAX?nts inom slAX?kten HAX?rd, dAX?rfAX?r AX?r anmAX?rkningsvAX?rt att vapen 8 liljesparren fAX?rdes av Olof Pedersson i BAX?jeryd.aX?? mvh Bo.

--------------------

Anna Jonsdatter Haar, ble gravlagt i Bergen Domkirke.

--------------------

Source: Slegten Benkestok pp. 4, 16, 301

--------------------

Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."



Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen



XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.
--------------------
kiolde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_192.htm
--------------------
Alias: Anne Jonsdatter Haar, Hår

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen. (kan være død 1567)

Kan være død Lundegård, Denmark

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen

XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

--------------------

Name Anna Jonsdatter Hård14, 12G Grandmother

Birth ca 1510, Gjersevik, Sundhordaland

Death 27 Nov 1569, Lundegård, Danmark

Burial Domkirken i Bergen

Alias/AKA Anne Jonsdatter Haar, Hår

Father John Olsen Hård (ca1460-1537)

Mother Elene Aslagsdotter av Lund (1484-)


Spouses

1 Trond Torleivsson Benkestok til Talgje14, 12G Grandfather

Birth 1495, Meløy, Nordland

Death 14 Feb 1558, Bergenhus, Bergen

Occupation Sysselmann i Lærdal, Skibsreder, væpner

Alias/AKA Trond Benkestokk til Meløy og Hananger, Tordsson, Benkestok til Meløy og Jordanger

Father Torleiv Trondsson Benkestok (ca1460-1504)

Mother Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger (1460-1530)



Children Jon Trondsson (1530-ca1593)

Berete Trondsdatter
Adelus Trondsdatter (1530-1607)
Kristine Trondsdatter (1530-1572)
Brynhilda Trondsdatter (-1569)
Tord Trondson (ca1530-1587)

Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter av Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen

XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo.

Notes for Trond Torleivsson (Spouse 1)

Adelsmann

Nevnt 1523-1558

6 barn.

Trond eide mye jordegods på Vestlandet, deriblandt en part i Åse i Strandebarm. Denne parten gjekk i 1570 i arv til sonen Jon til Meløy som døde i 1598. og har stor etterslekt i Nordland. Slekten ble etterhvert spredt og jordegodset solgt.

(Trond Benkestok til Melø og Jordanger var søn av en Torleif Benkestok, hvis mor "Bergiuth" var en datterdatter av Ulvilde Jonsdatter Smør, søster av N.R.R. hr Svale Jonssøn Smør. ??)

Han var skrevet til Hananger i Vest-Agder, Jordanger i Sogn og Meløy på Helgeland. Det var han som grunnla familiesetet på Meløya.

1523 fekk han som len Lærdal og andre skipreider

1523-29 var skibsreder i Sogn

1529 18. august, Esge Bilde anbefaler Thrond Benkestok, der er indstevnet til Oslo af Hr. Vincents Lunge, til (sin Svigerfaders) Hr. Henrik Krumedikes Bistand hos Hertug Christian, til hvem han nu reiser. [DN (b.II s.809)]

1529 fekk han som len Herjedalen [1928]

1529-40 var (:skibsreder?) i Jemtland [www]

1532 8. februar, Thrond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste tilraades at komme til Bergen og hjælpe med Raad og Daad til Rigets Bedste, i Anledning af Kong Christiern II.s Indfald i Riget. [DN (b.XVI s.675)]

1532 10. juni, nevnes som væpner Thrond Benkestok

1540? Thrond Benkestok minder Hr. Esge Bilde om sine Tab ved Christiern IIs. sidste Ophold i Norge, og beder ham som Erstatning herfor om at forlenes med Erkebiskoppens Rente af Nils Skredders Len Gildeskaal (i Nordland). [DN (b.II s.842)]

1541 13. okt, Thrond Benkestok anbefales at erholde en Forlening, hvorom han ansøger, da han er den mest anseede og forstandige Adelsmand nordenfjelds, hvor han vil kunne gjøre Kongen megen Nytte. [DN (b.XVI s.763)]

1541 og 1547-48 fekk han som len Sunnmøre [1928]

1541-58 var (:skibsreder?) på Sunnmøre. [www]

1545 22. juni, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XVI s.789)]

1547 11. juli, nevnes ved en landsskyldsak i Oslo som væpner Trond Benkestok til Melöen [DN (b.XII s.755)]

1547 30. juli, nevnes som væpner Trond Benkestok [DN (b.XII s.757)]

1532 6. juni, nevnes Thrond Benkestok i forb. med en sak i Stavanger [DN (b.XI s.775)]

1554 17. juni, nevnes [DN (b.IV s.835)]

1555 fogd på Bergenhus [1965]

1555 vart han fut på Bergenhus [1928]

1555 1.-2. august, Thrond Benkestok nevnes som "Befalingsmand paa Bergenhus i Christopher Huitfeldts

Fraværelse" [DN (b.XV s.766)]

0000 De første vi med sikkerhet vet eide gården Bø i Karmsund, er adelsmannen Trond Benkestok, gm Anna Jonsdtr (d 27.11.1569) av den adelige Hårætta. De eide en mengde jordegods omkring i landet. Foruten Bø eide de i Rogaland, Sundfør og Fjon, og i Melhus ved Egersund. Dette går fram av dødsboskiftet deres som ble holdt i

Bergen 6.9.1570. I Bø eide de jord til en skyldverdi av 3 tønner korn, d.v.s. 1 1/2 pund eller 36 spann etter

skyldverdien i 1661/68, ca en tredjedel av Bø. Det er ikke utenkelig at gården kan ha vært adelssete (i såfall frigård).

1568 18. juli (Ørsta), 3 svorne lagrettemenn i Sørluten på Sunnmøre gir Olav Urbansson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Clausson hadde pantsatt til Trond Benkestokkfor et sølvstaup til 16 lodd, og som Tronds arvinger har beholdt. [DN (b.XXI s.877)]

1570 skiftet etter ham er utgangspunktet når det gjelder eierforholdene til Meløy gard og Meløy-godset. Hans eldste sønn Jon fikk alt jordegods på Helgeland med hovedgården Meløy.

Relaterte linker:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trond_Torleivsson_Benkestok

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3057184.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Benkestok

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p168.htm#i6885

Death Location: Lundegård, Denmark?

--------------------

Anna Jonsdtr Haar was born at Tysnes, Sunnhordaland, Norway. She married Trond Torleifsen Benkestokk Meløy, son of Torleiv Trondsen Benkestokk and Adelus Eriksdtr. Her married name was Benkestokk. She Trond Benkestokk

Født omkring 1490.

Død 27 nov. 1569, begravet _____, Domkirken i Bergen.5.

Datter af Jon Olufssøn (Haard).

Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.).5

«Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), døde 27de Novbr. 1569, Formiddag ved Syv Slet i en god Bekjendelse. 30te Novbr. vart hun

hæderlig begravet i Domkirken, udi en opmuret Grav, som det sig sømmede.» (N. Mag. I, 363).24

Death on November 27. 1569, _____, buried in the Cathedral Bergen.5. Daughter of Jon Olufssøn (haard). She referred to [as Anne Benkestoch] by daughter Brynhild Weddings Bergen in 1565 (See Wilhelmina Brandt or Norwegian Magazin I, p. 290 ff.) .5 "Sal. Trond Benkestoks Efterleverske, Anna (Jonsdatter), died 27de Novbr. 1569, Morning at Seven deletions in a good Bekjendelser. 30te Novbr. hæderlig she was buried in the Cathedral, a UDI opmuret burial, as the sig seams. "(N. Mag. I, 363) .24

--------------------

Alias: Anne Jonsdatter Haar, HAX?r

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

HaarvAX?penet - tre liljer

Det med (2) merkede vAX?pen som til hAX?rte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt vAX?re slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det vAX?pen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru An ne virkelig var en Haar. 2) Sollied fAX?yer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke fAX?l ges lAX?ngere til bake end til fAX?r ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter HAX?rd som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sAX?nnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter HAX?rd som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjAX?reise, hvorpAX? han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.aX??."

Anna (Jonsdatter) HAX?rd (+notater)

fAX?dt: 1500, Gjersvik pAX? Tysnes

dAX?d: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

DAX?d 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff. ). (N. Ma g. I, 363).

VAX?penet viser helt klart at hun er av HAX?rdAX?tta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter HAX?rd, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). SAX?vidt eg kan sjAX?, f AX?yer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson HAX?rd og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til BAX?jerud, stamf ar ti l ei av dei svenske HAX?rd-slektene som visstnok fAX?rte eit oksehovud i vAX?penet sitt. StAX?tte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson fAX?rte eit anna vAX?pen enn den svenske s lekta han skal ha hAX?yrt til i fAX?lgje Kleppe. Men det gjorde visst ogsAX? 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. SAX? vidt eg skjAX?ner er dAX? indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) FruKirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mAX? drene vAX?pen et ter teikningane etter vAX?pentavla i BrAX?nnAX?y kyrkje er temmeleg likt det vAX?penet Jon Olufsson H AX?rd fAX?rte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundAX?rkjelder, c ) om ho sAX?leis hAX?yrte til sle kta HAX?rd, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I fAX?lgje Vigerust finst det nye kjeldeopp lysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvAX?pen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter HAX?rd, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i BAX?jerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hag enson argumenterer med stAX?tte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er sAX?ster av Gaute IvarsAX?n Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). OvenstAX?ende er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo Rune Ugul en 15.11.1999 pAX? Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'AX?ttebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av AX?ystein Angell RAX?tvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av TjAX?ttAX?, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sAX?nn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\\\\v Peiter av TjAX?ttAX?

VAX?penet er likt Brynjulf pAX? Agas vAX?pen

aX?XJag har ett tillAX?gg till Anna Jonsdotter HAX?rd, vapen 2 har aldrig anvAX?nts inom slAX?kten HAX?rd, dAX?rfAX?r AX?r anmAX?rkningsvAX?rt att vapen 8 liljesparren fAX?rdes av Olof Pedersson i BAX?jeryd.aX?? mvh Bo.

--------------------

Anna Jonsdatter Haar, ble gravlagt i Bergen Domkirke.

--------------------

Source: Slegten Benkestok pp. 4, 16, 301

--------------------

Notes for Anna Jonsdatter Hård

1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant.

1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer

Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen av vi kel se fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri lig ger da be vi set for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til:
ten Haar, men for ti den kan den ne slekt ikke føl ges længere til bake end til før ste halv del av 1500-tal let>. 3)

----

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var

sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var

g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av

sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble

halshugget den 31 Mai s.X."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater)

født: 1500, Gjersvik på Tysnes

død: 27 Nov 1569, Bergen

gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569

, begravet _____, Domkirken i Bergen.. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tron ds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (S e Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s. 290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokke rs historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Soll ied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Klepp e set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfar ti l ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte fo r hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske s lekta han skal ha høyrt til i følgjeKleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar a v Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrene våpen et ter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson H ård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård, var det den svenske som etter at den kom til Noreg, va rt inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne had de Olof Pedersson som stamfar.I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om persona r og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarar e identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotte r til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne H olst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og e r datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Er ik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal- slekt en.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av JoRune Ugul en 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ:

Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe

Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller

at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson

Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter.

Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av

Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med

en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at:

Died: 27 NOV 1569 at: Bergen,

Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr.

datter a\v Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen

XJag har ett tillägg till Anna Jonsdotter Hård, vapen 2 har aldrig använts inom släkten Hård, därför är anmärkningsvärt att vapen 8 liljesparren fördes av Olof Pedersson i Böjeryd.X mvh Bo. -------------------- kiolde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps29/ps29_192.htm

19. desember 1561 brant boligen ned til grunnen.

SOURCE NOTES:
SB4,16,301

RESEARCH NOTES:
6 kids; buried in Bergen's dome church, naturalized 19 DEC 1561 Bergen

Person Source

aka : Anna-Jonsdatter Burial: Bergen-Dom-Krk.Hordaland.Norway Cause of Death: In Flames.The house burned down Christening: Tree-Lilys Fra www.look.no :

"Notes for Anna Jonsdatter 1561 19.des, Trond og Annas bolig i Bergen brant. 1565 Anna Jonsdtr er nevnt ved datteren Brynhildas bryllup i Bergen.

Haarvåpenet - tre liljer Det med (2) merkede våpen som til hørte Kirstine Benkestoks mor, skal utvilsomt være slekten Haars, tiltrods for nogen avvikelse fra det våpen Adelslexikonet angir, og heri ligger da beviset for at Trond Benkestoks hustru Anne virkelig var en Haar. 2) Sollied føyer til: . 3)

"Den Anne Jonsdatter Hård som hadde Else Chr.d. Tronds til mor var sønnedatter av broren Nils til den Anne Jonsdatter Hård som var g.m. Trond T. Benkestok. Else's datter Anne ble i 1616 myrdet av sin mann under en sjøreise, hvorpå han (Palle Lauritzen Friis) ble halshugget den 31 Mai s.'."

Anna (Jonsdatter) Hård (+notater) født: 1500, Gjersvik på Tysnes død: 27 Nov 1569, Bergen gift med: Trond Benkestok

Død 27 nov. 1569, begravet, Domkirken i Bergen. Datter af Jon Haar og Else Kristoffersdatter Tronds. Hun omtales [som Anne Benkestoch] ved Datteren Brynhildas Bryllup i Bergen 1565 (Se Wilhelmine Brandt eller Norske Magazin I, s.290 ff.). (N. Mag. I, 363).

Våpenet viser helt klart at hun er av Hårdætta

Kven var kona til Trond Torleivsson Benkestokk? Vigerust skriv i sin artikkel 'De Benkestokkers historie ca. 1350 - 1550' at ho var Anne Jonsdotter Hård, og viser til Sollied (NST 1932 ) og Kleppe (NST 1958). Såvidt eg kan sjå, føyer ikkje Vigerust nye indisium til dei som Sollied og Kleppe serverer. Sollied tenkjer seg at Anne var dotter til Jon Olufsson Hård og Kleppe set fram hypotesa at Jon Olufsson har vore son til Olof Pedersson til Böjerud, stamfartil ei av dei svenske Hård-slektene som visstnok førte eit oksehovud i våpenet sitt. Støtte for hypotesa finn han i Dansk Adelseksikon. Jon Olufsson førte eit anna våpen enn den svenske slekta han skal ha høyrt til i følgje Kleppe. Men det gjorde visst også 'andre' etterkomarar av Olof Pedersson. Så vidt eg skjøner er då indisia for sambandet mellom 'fru Anna Benkestoks' , Jon Olufsson og Oluf Pedersson: a) Fru Kirstine Jonsdotter Benkestokk sitt mødrenevåpen etter teikningane etter våpentavla i Brønnøy kyrkje er temmeleg likt det våpenet Jon Olufsson Hård førte, b) ho er kalla 'Anne Haar' og dotter til 'Jon Haar' i eit par sekundærkjelder, c ) om ho såleis høyrte til slekta Hård,var det den svenske som etter at den kom til Noreg, vart inngifta i Teiste, Benkestokk og fleire, som det heiter i Dansk Adelslesikon, d) denne hadde Olof Pedersson som stamfar. I følgje Vigerust finst det nye kjeldeopplysningar om personar og slekt som m.a. gjeld deira adelsvåpen. Gjeld dette opplysningar om 'fru Anna' som klarare identifiserer henne som Anne Jonsdotter Hård, som dotter til Jon Olufsson og som sonedotter til Olof Pedersson i Böjerud?

19 Dec 1561, Bergen. Boligen brant.

Anne Ivarsdatter, 1510-27.11.1569, Bergen. 6 barn i ekteskapet med Trond iflg.(Kilde: Hogne Holst, Web, nov.97), Jon er nr. 1 i rekken. Hittil angitt at hun het Anna Jonsdatter Haar og er datter av Jon Olsen Haar, men Norodd Hagenson argumenterer med støtte av Trond Teiste og Erik Bakkevig (Sunnhordlandsslekter) at hun er søster av Gaute Ivarsøn Valen av Slee Dal-slekten.(apr. 1997). Ovenstående er skiftet ut med opplysninger slik de fremkommer av Jo RuneUgulen 15.11.1999 på Internett NG.

Annet alternativ: Publikasjonen: 'Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter', samlet av Øystein Angell Røtvold, Sarpsborg 1997, forteller at foreldrene til Anna Jonsdatter Haar, som var gift med Trond Tordson Benkestokk, var Jon Olsen Haar ( ? - 1534), gift med Sissel Peitersdatter. Faren til Jon Olsen Haar var Ole Haar, gift med en etterkommer av Mechlenburg. Faren til Sissel Peitersdatter var Peiter av Tjøttø, gift med en etterkommer av Friis/Friisland.

Detaljer om disse: Born: at: Died: 27 NOV 1569 at: Bergen, Father:Jon Olsen Haar sønn av Ole Haar

Mother:Sissel Peitersdtr. datter av Peiter av Tjøttø

Våpenet er likt Brynjulf på Agas våpen"

Slekten Haar er en eldgammel norsk stormannsætt. Navnet betyr "den høge"; en hedensk gudetreenighet; Odin, Jafnhaar og Predr. Kilde: Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres ætter

Notater:

{geni:occupation} Lensherre til Haraldseid, Embedsmann i Sogn, Embedsmann, Sogn, Lensherre

{geni:about_me} Utdrag fra Benkestokk-seminaret, Meløy 14.-15. august 1999:"Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er en dom i Bergen 18. april 1502...Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk. Svaret på dette spørsmålet er like vanskelig som for herr Anders ovenfor. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var; han kunne være en etterkommer etter Jon 1 Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje som sønnesønn.Han kunne også være sønn av Tord 3 Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tord 3s eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg (Tore Hermundsson Vigerust) vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders 2 Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders1 passer derfor inn som en eldre bror av Torleiv Benkestokk.Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders sin familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond 2 Benkestokk i Bergen.. (innskrevet av Viggo Vatne, 15.8. 2012)

http://vestraat.net/iea-o/p167.htm#i6882

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps42/ps42_340.htm

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37387&sok=benkestok&startnr=&antall=&spraak=&nr=5&antinnlegg=24#anker

1450 født, Tord (Torleif) Trondssøn Benkestok

1450 født i Skjold, Torleif Trondsen Benkestok, av Trond Tordsen Benkestok og Bergiuth Torleifsdtr. Kjellingmule

Benkestok rapporten s. 18:

'Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje. Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken. NårTorleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93]



--------------------

Torleiv Trondsen Benkestokk. Født omkring 1450 i Skjold. Sønn av Trond Tordsen Benkestokk til Talgø og Brynhild Torleifsdatter Kjellingmule. Torleiv er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18. april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av.

"Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Vi[Tore H. Vigerust] vet ikke sikkert hvem hans far var; han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk. Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningenNår Torleiv ikke nevnes i yngre alder, til tross for sin høye rang og embede, hender det , at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen."

sammen at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går fram av en slektstavle. Trolig også gift med Anne Boesdatter Flemming. Døde etter 1505.

giftet seg med:

--------------------

Torleiv Trondsen Benkestok. Torleiv Benkestok Torleiv Benkestok is mentioned in the living live in only one preserved source. It is a verdict in Bergen 18 April 1502. Her style Thorleif Benkestok that velbåren man, a titulatur that was more exclusive than væpnertittelen. He must have had a royal embede (i Sogn) and also have noble status from birth onwards. The verdict was Torleiv counterpart modest woman Margarethe Iver dotter. She was meeting him for the sake of the two countries tun, Sebjørnstun and Ystetun, in the yard Rønnei Gaupne in the parish of Luster, who she believed Torleiv with wrongly had taken from her. Torleiv argued that the properties were his wife heimanfølgje. Margarethe Iver dotter won the case by showing a previously lagtingsdom from Bergen, where Olav Sebjørnsson, perhaps of the genus in Sebjørnstun, was tildømt these properties. Torleiv, who had taken the country to blame the properties were in turn required to legally go forward if he would make more out of saken.15 When Torleiv Benkest not mentioned in the younger sources, despite his high rank and embede, it hangs together with that he went away early. That he was Trond Page Benkestokks [død 1558] father, identified in a family billboard [descendants of the genus Kane and Butter, see among others NSA 36 (1997), p. 93] . Where to Torleiv Benkestok placed genealogy? The answer to this question is as difficult as for Mr. Anders. We're not sure who his father was; he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435, but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, fit hand in glove with Mr. Anders' familiebakgrunn. Here are the best to choose the easiest solution, that Mr. Anders and Torleiv were sons of the deposed riksråden, væpneren Trond Benkestok in Bergen.16. He married Adelus Eriksdtr, daughter of Erik Andersen on the Bold and Margrete Iversdtr.

Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestok , son of Trond Tordsen Benkestok and Bergit Torleivsdtr. She Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Olav Aslaksson his frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he skull laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part av Torleiv Benkestok mentioned in living live in only one preserved source. It is a verdict in Bergen 18 April 1502. Her style Thorleif Benkestok that velbåren man, a titulatur that was more exclusive than væpnertittelen. He must have hada royal embede (i Sogn) and also have noble status from birth onwards. The verdict was Torleiv counterpart modest woman Margarethe Iver dotter. She was meeting him for the sake of the two countries tun, Sebjørnstun and Ystetun, in the yard Rønnei Gaupne in the parish of Luster, who she believed Torleiv with wrongly had taken from her. Torleiv argued that the properties were his wife heimanfølgje. Margarethe Iver dotter won the case by showing a previouslylagtingsdom from Bergen, where Olav Sebjørnsson, perhaps of the genus in Sebjørnstun, was tildømt these properties. Torleiv, who had taken the country to blame the properties were in turn required to legally go forward if he would make more out of saken. When Torleiv Benkestok not mentioned in the younger sources, despite his high rank and embede, it hangs together with that he went away early. That he was Trond Benkestokks [død 1558] father, identified in a family billboard [descendants of the genus Kane and Butter, see among others NSA 36 (1997), p. 93] .15 Where to Torleiv Benkestok placed genealogy? The answer to this question is as difficult as for Mr. Anders. We're not sure who his father was; he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435, but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, pas he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435,but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, fit hand in glove with Mr. Anders' familiebakgrunn. Here, it is best to choose the easiest solution, that Mr. Anders and Torleiv were sons of the deposed riksråden, væpneren Trond Benkestok in Bergen.16 Gift _____med Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Ola Aslakssonhis frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, 3 laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part of the farm which he bought in 1575 by Lord Day 1604, after having been to court already in 1601. Interestingly NOK says Lord daily that the ruling party in the yard as wife Adelus Erik dotter got in 1505, had been odlet in the meantime. The farm must have been in the inheritance from his wife Adelus to Trond and from him the inheritance Tord. The latter is confirmed also in changing the letter by Trond in 1570, where Tord inherited Høgi (Hoem). It is mentioned right after the main farm Joranger in Hafslo, Tord main lott, and has certainly been an important part of Joranger estate. Wife Adelus should have been Torleiv widow and Trond's mother. Her acquisition of property in 1505 shows that she was about to develop Joranger hovedgård.17 In a weapon Brønnøy board in the church from 1572 to Mrs Kirstine Trond dotter Benkestok [see NSA 3 (1932), p. 274-300], attributed her farmor, the ie wife Adelus Erik dotter (mentioned 1505), the Kruckowers relatives weapons. This source languages or in English, combined with the close it was between the Bold and Joranger, underscores the theorythat the wife Adelus Erik dotter was a daughter of the knight Mr. Erik Andersson on Fet.18 Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:

9.6.

Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558

10.6.

Anders Benkestok.



Torleiv Trondsen Benkestokk Torleiv Benkestokk

Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren

mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I

dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården

Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje.

Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse

eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken.15

Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond

Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].15

Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Svaret på dette spørgsmålet er like vanskelig som for herr Anders. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var;

han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også

være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle

sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne

Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk.

Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og

Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.16. He married Adelus Eriksdtr, daughter of Erik Andersen på Fet

and Margrete Iversdtr.

Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestokk , son of Trond Tordsen Benkestokk and Bergit Torleivsdtr

. She Adelus Eriksdotter Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter,laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen avTorleiv Benkestokk

Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren

mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I

dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården

Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje.

Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse

eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken.15

Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond

Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].15

Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Svaret på dette spørgsmålet er like vanskelig som for herr Anders. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var;

han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også

være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle

sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne

Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk.

Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og

Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.16

Gift _____med

Adelus Eriksdotter

Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.

I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3

laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond

Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere

av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han

kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru

Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arv fra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da

også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært

en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å

bygge ut Joranger hovedgård.17

I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru

Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger,

underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.18

Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:

9.6.

Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558

10.6.

Anders Benkestok.



--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p322.htm#i13421

Var gift med Sigrid Urup ELLER Anne Flemming Bosdatter.

Was married to Sigrid Urup OR Anne Flemming Bosdatter.

-----

[Innlegg av Ove Kristensen, 05 feb 2009:]

Sitat side 4 i "Slægten Benkestok" av Wilhelmine Brandt (ISBN 82-90438-00-1):

II. 2) Tord (Trondssøn) Benkestok til Haraldseid (Skjolds Prestegjeld i Ryfylke).

* med Sigrid Urup (?) eller Anne Flemming Bosdatter (?); formentlig 2 Sønner - 1) Trond og 2) Anders

--------------------

Tord Trondsson Benkestok til Hareide (Skjold prestegjeld i Ryfylke) var gift med Sigrid Urup (?) eller Anne Flemming Bosdatter (?)
--------------------
Født i Skjold. Døde en gang etter 1505.
--------------------
Torleiv Trondson BenkestokFrom Wikipedia, the free encyclopediaJump to: navigation, search
Torleiv Trondson Benkestok (fl. 1502) was a Norwegian nobleman.

Torleiv was a son of the nobleman Trond Tordson Benkestok and Birgitte (probably Torleivsdotter Kjællingmule). Torleiv is mentioned in only one known source while alive, at a sentence in Bergen in 1502. He is here titled as "velbåren mann" ("well-born man"), which means he must have held a title higher than that of a væpner (squire). He must also have held a royal office, as well as being born into nobility.

Torleiv was married to Adelus Eriksdotter Kruckow. Together they at least had the son Trond.

[edit] SourcesVigerust, Tore H.(1999) Benkestokk-seminaret p. 18
Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Torleiv_Trondson_Benkestok"
Categories: Norwegian nobility

Kilde; Wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/Torleiv_Trondson_Benkestok
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
--------------------
Til Haraldseid (Skjolds Prestegjeld i Ryfylke).

Gift med Sigrid Urup eller Anne Flemming Bosdatter.

Formentlig to sønner.
--------------------
Alias/ AKA: Torleif (Tord), Tollef

RESEARCH NOTES:
Is Torleif same as Tord? Do documents confuse the two? Benkestokk
seminar in 1999 leaves this as question, but says likely they are
different & Torleif is father of the Trond Benkestok who is Norum
ancestor.
Civil servant in Sogn. Lived 1502

SOURCE NOTES:
BS35-37; http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000079.html#I8870
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07721.htm

Torleiv var første gang gift med Sigrid Urup eller Anne Borsdatter
Fleming. Ekteskapet var barnløst.

RESEARCH NOTES:
"of MelXy". 1523>LXrdal/Skibreder. 1529>Herjedalen. 1541 & 1547-58 in SXndmXre
Lan 1555 bailiff? ("Foged") in Bergenhus

SOURCE NOTES:
SB4, BS36

Nevnd 1473.

Nevnt 1502. I en vaXpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirsti n
Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], ti llegges hennes
farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotte r (nevnt 1505), de Kruckowers
slektsvaXpen. Denne heraldisk e kilden, kombinert med den nærhet det var
mellom Fet og Jo ranger, underbygger teorien om at hustru Adelus
Eriksdotte r var en datter av ridderen herr Erik Andersson paX Fet.
Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en enest e bevarte
kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. He r tituleres Thorleif
Benkestok som velbaXren mann, en titula tur som var mer eksklusiv enn
væpnertittelen. Han maX ha hat t et kongelig embede (i Sogn) og dessuten
ha adelsrangen fr a fødselen av. I dommen var Torleivs motpart
beskjedelig kv inne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for
land skyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gaXrden Rønne i i Gaupne
sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urett e hadde tatt fra henne.
Torleiv hevdet at eiendommene var h ans hustrus heimanfølgje. Margarethe
Iversdotter vant sake n ved aX vise til en tidligere lagtingsdom fra
Bergen der Ol av Sebjørnsson, kanskje av slekten paX Sebjørnstun, ble tild
ømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskyl da av
eiendommene, ble paX sin side paXlagt aX gaX lovlig fre m hvis han ville
gjøre mere ut av saken. NaXr Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre
kilder, til tros s for sin høye rang og embede, henger det sammen med at
ha n gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558 ] far, gaXr
frem av en slektstavla [etterkommere til slekten e Kane og Smør, se bl.a.
NST 36 (1997), s. 93].

aka : torleiv-trondsen

Bodde i Haraldseid i Skjolds prestegjeld i Ryfylke

Torleiv giftet seg med Adelus Eriksdatter Kruckow, til Talgje cirka 1494. Adelus ble født cirka 1460 , Jordanger; døde cirka 1530, Jordanger, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet cirka 1506, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Norsk adelsslekt som antas å stamme fra Pommern., Til Jordanger, Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger

{geni:about_me} I Hirtzholms våpenbok[34] fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige!

Adelus Eriksdatter Kruckow giftet seg med Torleiv Trondsen Benkestokk, sønn av Trond Tordsson Benkestok til Talgø og Bergiut Torleivsdatter.1 Adelus Eriksdatter Kruckow ble født circa 1460 i Hafslo. Hun var datter av Erik Andersen Kruckow.

Barn av Adelus Eriksdatter Kruckow og Torleiv Trondsen Benkestokk

Anders Benkestokk+

Trond Torleifson Benkestokk+ f. c 1495, d. 2 feb. 1558

Sitater

[S117] Tore Hermundsson Vigerust, Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 august 1999, 36.

Adelus Eriksdatter Kruckow. Født 1470 i Hafslo. Datter av Erik Andersen Kruckow på Fet og Margarethe Iversdatter Aspa. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdatter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Jordanger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, ikke salg. Hennes sønn Trond kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Jordanger i Luster kjøpte i 1575 enda mer av gåden.

I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet. Adelus var og i to andre ekteskap, hvor det siste varmed Hans Jenssen Rostvig.

Barn:

------------

Mer om Kruckow-slekten i Norge, av Tore Vigerust:

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=10482

--------------------

Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestok , son of Trond Tordsen Benkestok and Bergit Torleivsdtr. She Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Olav Aslaksson his frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he skull laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part av Torleiv Benkestok mentioned in living live in only one preserved source. It is a verdict in Bergen 18 April 1502. Her style Thorleif Benkestok that velbåren man, a titulatur that was more exclusive than væpnertittelen. He must have hada royal embede (i Sogn) and also have noble status from birth onwards. The verdict was Torleiv counterpart modest woman Margarethe Iver dotter. She was meeting him for the sake of the two countries tun, Sebjørnstun and Ystetun, in the yard Rønnei Gaupne in the parish of Luster, who she believed Torleiv with wrongly had taken from her. Torleiv argued that the properties were his wife heimanfølgje. Margarethe Iver dotter won the case by showing a previouslylagtingsdom from Bergen, where Olav Sebjørnsson, perhaps of the genus in Sebjørnstun, was tildømt these properties. Torleiv, who had taken the country to blame the properties were in turn required to legally go forward if he would make more out of saken. When Torleiv Benkestok not mentioned in the younger sources, despite his high rank and embede, it hangs together with that he went away early. That he was Trond Benkestokks [død 1558] father, identified in a family billboard [descendants of the genus Kane and Butter, see among others NSA 36 (1997), p. 93] .15 Where to Torleiv Benkestok placed genealogy? The answer to this question is as difficult as for Mr. Anders. We're not sure who his father was; he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435, but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, pas he could be a descendant by Jon Tordsson Benkestok in 1435,but the chronological reasons, not the son, perhaps son. He could also be the son of Tord Trondsson, mentioned 1473. What speaks against this is that Torleiv, who had embede 1502, must have been of legal age in 1497, something Tord any sons can not have been. I [Tore H. Vigerust] will later argue that Torleiv must have had a son or close relative Anders Benkestok. This Anders ga daughters name Adelus, probably named after Torleiv wife. Mr. Anders, therefore, in which an older [half] brother of Torleiv Benkestok. Torleiv title, velboren man, fit hand in glove with Mr. Anders' familiebakgrunn. Here, it is best to choose the easiest solution, that Mr. Anders and Torleiv were sons of the deposed riksråden, væpneren Trond Benkestok in Bergen.16 Gift _____med Adelus Erik dotter Daughter of Erik Andersson and Margarethe Iver dotter. In a source from 1505 we must have found Torleiv wife. This year ga Ola Aslakssonhis frenke, that his close relative of the mother's side, wife Adelus Erik dotter, 3 laupsbol soil property in the farm Høgi (Høyum) in Joranger parish in Luster (former Hafslo) in Sogn, to property. It was a gift however, no sales. Trond Benkestok [her son] bought in 1527 a further 5 laupsbol in the same farm, and his son, Tord Benkestok in to Joranger Luster, bought in 1575 even more of the farm. Tord not fully paid the price as he was and why was his heirs (or should I, his father's heirs) fradømt the part of the farm which he bought in 1575 by Lord Day 1604, after having been to court already in 1601. Interestingly NOK says Lord daily that the ruling party in the yard as wife Adelus Erik dotter got in 1505, had been odlet in the meantime. The farm must have been in the inheritance from his wife Adelus to Trond and from him the inheritance Tord. The latter is confirmed also in changing the letter by Trond in 1570, where Tord inherited Høgi (Hoem). It is mentioned right after the main farm Joranger in Hafslo, Tord main lott, and has certainly been an important part of Joranger estate. Wife Adelus should have been Torleiv widow and Trond's mother. Her acquisition of property in 1505 shows that she was about to develop Joranger hovedgård.17 In a weapon Brønnøy board in the church from 1572 to Mrs Kirstine Trond dotter Benkestok [see NSA 3 (1932), p. 274-300], attributed her farmor, the ie wife Adelus Erik dotter (mentioned 1505), the Kruckowers relatives weapons. This source languages or in English, combined with the close it was between the Bold and Joranger, underscores the theorythat the wife Adelus Erik dotter was a daughter of the knight Mr. Erik Andersson on Fet.18 Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:

9.6.

Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558

10.6.

Anders Benkestok.

Adelus Eriksdtr married Torleiv Trondsen Benkestokk , son of Trond Tordsen Benkestokk and Bergit Torleivsdtr

. She Adelus Eriksdotter Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter,laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen avTorleiv Benkestokk

Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren

mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I

dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården

Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje.

Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse

eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken.15

Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond

Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].15

Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Svaret på dette spørgsmålet er like vanskelig som for herr Anders. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var;

han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også

være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle

sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne

Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk.

Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og

Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.16

Gift _____med

Adelus Eriksdotter

Datter af Erik Andersson og Margarethe Iversdotter.

I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3

laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond

Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere

av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han

kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru

Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arv fra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da

også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært

en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å

bygge ut Joranger hovedgård.17

I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru

Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger,

underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet.18

Børn af Torleiv Benkestokk og Adelus Eriksdotter:

9.6.

Trond Benkestokk, f. 1490, d. 1558

10.6.

Anders Benkestok.

--------------------

"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.

Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret)

---

"I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999)
--------------------
Datter av Erik Andersen Kruckow.
--------------------
Også kjent som Adelia Krückow
Kilde; http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm
--------------------
http://snl.no/.nbl_biografi/Trond_Benkestokk/utdypning

Ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.
Alias/ AKA: Adelia Kruckow.

Notes for Adelus Eriksdatter Kruckow til Jordanger
"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.

Datter av Erik Andersson og Margarethe Iversdotter. "I en kilde fra 1505 må vi ha funnet Torleivs hustru. Dette året ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektning på morssiden, hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jordeiendom i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var en gave forøvrig, intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i 1527 ytterligere 5 laupsbol i samme gården, og hans sønn, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården. Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skulle og derfor ble hans arvinger (eller rettere, hans fars arvinger) fradømt den delen av gården som han kjøpte i 1575 ved Herredagen 1604, etter å ha vært til doms allerede i 1601. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parten i gården som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var blitt odlet i mellomtiden. Gården må ha gått i arvfra hustru Adelus til Trond og fra ham i arv til Tord. Det siste bekreftes da også i skiftebrevet etter Trond i 1570, der Tord arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter hovedgården Joranger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en viktig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleivs enke og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 viser at hun var i ferd med å bygge ut Joranger hovedgård." (s. 18 i rapporten fra Benkestook seminaret)
---
"I en våpenanetavle i Brønnøy kirke fra 1572 for fru Kirstin Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s. 274-300], tillegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotter (nevnt 1505), de Kruckowers slektsvåpen. Denne heraldiske kilden, kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Joranger, underbygger teorien om at hustru Adelus Eriksdotter var en datter av ridderen herr Erik Andersson på Fet." (s. 20 Benkestokk seminaret 1999)
Notes for Torleiv Trondsson (Spouse 2)
1450 født, Tord (Torleif) Trondssøn Benkestok
1450 født i Skjold, Torleif Trondsen Benkestok, av Trond Tordsen Benkestok og Bergiuth Torleifsdtr. Kjellingmule

Nevnt 1502

Benkestok rapporten s. 18:

'Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres Thorleif Benkestok som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embede (i Sogn) og dessuten ha adelsrangen fra fødselen av. I dommen var Torleivs motpart beskjedelig kvinne Margarethe Iversdotter. Hun hadde stevnet ham for landskyld av to tun, Sebjørnstun og Ystetun, i gården Rønnei i Gaupne sogn i Luster, som hun mente Torleiv med urette hadde tatt fra henne. Torleiv hevdet at eiendommene var hans hustrus heimanfølgje. Margarethe Iversdotter vant saken ved å vise til en tidligere lagtingsdom fra Bergen der Olav Sebjørnsson, kanskje av slekten på Sebjørnstun, ble tildømt disse eiendommene. Torleiv, som hadde tatt inn landskylda av eiendommene, ble på sin side pålagt å gå lovlig frem hvis han ville gjøre mere ut av saken. NårTorleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavla [etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93].'

Relatert debatt i Brukarforumet til Digitalarkivet:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=37387&sok=benkestok&startnr=&antall=&spraak=&nr=5&antinnlegg=24#anker

Ekteskapet med Tord er usikkert

Ekteskapet med Tord er usikkert

Nemd i 1505, daX ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafsl o av sin frænde
Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55). Datter av Erik Andersson og Margarethe
Iversdotter. I en kilde fra 1505 maX vi ha funnet Torleivs hustru. Dett e
aXret ga Olav Aslaksson sin frenke, dvs sin nære slektnin g paX morssiden,
hustru Adelus Eriksdotter, 3 laupsbol jorde iendom i gaXrden Høgi (Høyum)
i Joranger sogn i Luster (tidl igere Hafslo) i Sogn, til eiendom. Det var
en gave forøvrig , intet salg. Trond Benkestokk [hennes sønn] kjøpte i
152 7 ytterligere 5 laupsbol i samme gaXrden, og hans sønn, Tor d
Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mer e av gaXrden.
Tord betalte ikke fullt ut prisen som han skul le og derfor ble hans
arvinger (eller rettere, hans fars ar vinger) fradømt den delen av gaXrden
som han kjøpte i 1575 v ed Herredagen 1604, etter aX ha vært til doms
allerede i 160 1. Interessant nok forteller herredagsdommen at den parte
n i gaXrden som hustru Adelus Eriksdotter fikk i 1505, var b litt odlet i
mellomtiden. GaXrden maX ha gaXtt i arv fra hustr u Adelus til Trond og fra
ham i arv til Tord. Det siste bek reftes da ogsaX i skiftebrevet etter
Trond i 1570, der Tor d arvet Høgi (Høem). Den nevnes rett etter
hovedgaXrden Jora nger i Hafslo, Tords hovedlott, og har sikkert vært en
vikt ig del av Jorangergodset. Hustru Adelus bør ha vært Torleiv s enke
og Tronds mor. Hennes eiendomservervelse 1505 vise r at hun var i ferd
med aX bygge ut Joranger hovedgaXrd. I en vaXpenanetavle i Brønnøy kirke fra
1572 for fru Kirsti n Trondsdotter Benkestokk [se NST 3 (1932), s.
274-300], ti llegges hennes farmor, det vil si hustru Adelus Eriksdotte r
(nevnt 1505), de Kruckowers slektsvaXpen. Denne heraldisk e kilden,
kombinert med den nærhet det var mellom Fet og Jo ranger, underbygger
teorien om at hustru Adelus Eriksdotte r var en datter av ridderen herr
Erik Andersson paX Fet.

"Nemd i 1505, då ho fekk 3 løpsbol i garden Høynum i Hafslo av sin frænde Olav Aslaksson (H.D.D. VI s. 55-56)." oversettelsen av denne dommen er å finne i Benkestokk rapporten.

RESEARCH NOTES:
3 marriages; 6 children; til Joranger hovedgXrd Kendt 1505
husbands: Hans Jensson ROSTVIG w/ son Finn Kruckow; NN w/ sons Hans & Johan
Kruckow

SOURCE NOTES:
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm
http://nermo.org/slekt/d0000/g0000056.html#I8869
http://nermo.org/slekt/d0012/g0000016.html#I8869
http://home.online.no/~er-joha/db/fam/fam07721.htm
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Kruckow/Norge.htm

NBL art. som omtaler Hans Krukow: Slekten innvandret fra Pommerellen under Erik av Pommern. Ættmerket var en sølv enhjørning over to røde bjelker i blått felt.Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III: Ifølge Kirstine Benkestoks epitafium var Trond Benkestoks mor av slekten Krukow. Tronds hustru var formentlig Adelus Eriksdtr, som nevnes i 1505 og da vistnok må ha vært enke. Etter våpentavlen var hun
altså en Krukow og det synes da meget rimelig at hun var søster av Hans Erikss som N. Stene("Krukowene i Norge" av N. Stene art. NSLH III) formoder må være identisk med Hans Krukow, som nevnes som erkebispens høvedsmann i 1530-årene.Art. "Litt om den gamle norske adelsslekt Benkestok" av statsarkivar Thomle i Dansk Personalhistorisk Tidsskrift for 1932: Her omtaler Thomle muligheten for at Adelus var datter av ridderen Hr Erik Anderssøn til Fet i Hafslo. Han skal ha levd i 1471 og hva vært g.m. Margrete Iversdtr. NSLH III mener at denne antagelse også har mye for seg. I hvertfall vet man at gården Fet senere tilhørte slekten Krukow. Thomle antyder videre muligheten av at hr Erik Anderss eller snarere hans hustrus mor var fru Christine Toraldesdt(med tilnavnet "Smørhette") i et av hennes to siste ekteskap(hun var gift 4 ganger). Hennes 2. ektemann skal ha bodd på Fet. Fru Christine var datter av riksråden hr. Toralde Sigurdss, som nevnes 1388 og 1397, og fru Adelus Erlingsdt, som ennå levde 1437. Tilnavnet, navnet Adelus og forbindelsen til Fet peker mot et slektsskapsforhold mellom fru Christine og Adelus Eriksdtr. Men Thomles løsning er i hvertfall lite sannsynlig, da fru Christines 2. mann ennå levde i 1454, og hun således i et nytt ekteskap vanskelig kan være bestemor til Adelus Eriksdtr, som ikke kan være født stort senere enn 1470(snarere flere år tidligere). En rimelig forklaring kan være at Adelus var dtr av Christine og slik har fått mormorens navn. Om Adelus far da kan ha vært Erik Anderss er et annet spørsmål; han må i så fall ha vært gift 2 ganger. Diplomatarium Norvegicum I nr 864 synes imidlertid å tyde på at fru Christine ikke hadd
e livsarvinger.

http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps31/ps31_280.htm

angir aner for adelus ekriksdatter. Ønsker imidlertid å sjekke flere kilder rundt benkestokkene for å se om dette er vill fantasi eller noe som er gjengse teorier.

Notater:

{geni:occupation} Ridder

{geni:about_me} Name John Olsen Hård14, 13G Grandfather

Birth ca 1460, Gjersvik, Tysnes

Death 1537

Alias/AKA Jon Hård Olofsson, Jon Olofsson Hård, Jon Olofson Haar, Jon Olavsson Hård

Father Olav Pedersson til Bøjerod

Mother Gunnil Haard Laurentsdatter Sparre



Spouses

1 Elene Aslagsdotter av Lund14, 13G Grandmother

Birth 1484, Bergen

Alias/AKA fru Elene Aslagsdotter av Lund, Aslaksdatter

Father Hr. Aslag Thuresson Båt

Mother Ragnfrid Knutsdatter til Manvik av Tre rosor





Children Nils Jonson (ca1500-<1562)

Hallstein Jonsson

Anna Jonsdatter (ca1510-1569)

Eline Jonsdotter (~1515-)



Notes for John Olsen Hård

NB! Jeg har fra et annet sted at han er gift med Sidsel Pedersdatter Kragh. (Kragh er fra Reidar Kårings bok om sine Aner)

---

1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born:

a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562.

Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602

b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend

c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569.

Gift med Trond Benkestokk. Død 1558.

Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod?

Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre?

Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson.

Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard.

Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak=

Notes for Elene Aslagsdotter (Spouse 1)

Den Anne Jonsdotter (Hård) som var dotter av Jon Nilsson Hård d.e. og Else Kristoffersdotter (Tronds), var gift med Palle Friis til Lundegård. Ho vart myrda av mannen sin i 1616, og Palle Friis vart avretta for drapet seinare same året.

--------------------

Jeg har fra et annet sted at han er gift med Sidsel Pedersdatter Kragh. (Kragh er fra Reidar Kårings bok om sine Aner)

1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born:

a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562.

Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602

b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend

c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569.

Gift med Trond Benkestokk. Død 1558.

Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod?

Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre?

Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson.

Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard.

Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak=
--------------------
Notes for John Olsen Hård

NB! Jeg har fra et annet sted at han er gift med Sidsel Pedersdatter Kragh. (Kragh er fra Reidar Kårings bok om sine Aner)

---

1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born:

a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562.

Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602

b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend

c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569.

Gift med Trond Benkestokk. Død 1558.

Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod?

Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre?

Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson.

Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard.

Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak=

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III: Anne Haars kan ha vært en Jon Olss (Haar) som levde i 1534. Ifølge Kirstine Benkestoks våpentavle var Anne Haars farmors( i tilfelle Jon Haars mor) våpen et delt skjold med 2 halve liljer i første felt
og en "stub" i andre felt. Våpenet er ukjent.

SOURCE NOTES:
http://www.my-ged.com/db/page/reque/1433 +
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0000/g0000043.html#I8519
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps42/ps42_358.htm
http://www.mortenhals.no/anitasten/pafg56.htm#1326

Nemd i 1534, Gjersvig, Tysnes. I 'Nyt Dansk Adelslexikon' s ies denne
slækts vaXpen aX være en 'guld bjelke mellem tre li ljer, 2 over og 1 under
bjelken, i blaat felt' Henning Sol lied sier at 'en interessant
omstændighet er at nøiaktig d et av Adelslekixikonet for slekten Haar
opgitte vaaben ført es av herr Sigurd Brynjulfssøn paa Aga (levde i
1311). Vaab enet staar paa hans gravsten.' Det er ikke fullstendig sik
kkehet for at Jon Olavsson HaXrd var far til Anna, men det e r *trolig*.

RESEARCH NOTES:
Mortenhals has wife: Sissel -- different from other resources
Bodde i Gjenesvik. Haar er en kjent slekt fra senmiddelalderen. Om hans hustru
er det bare sagt at hun var av TjottaXtten. Forfedre ukjent

Jon giftet seg med Elene Aslaksdotter av Lund. Elene ble født cirka 1484 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1534, Tysnes, Hordaland, Norway; ble begravet , Gjenesvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Elene Aslaksdtr married Jon Olufsen Haard. Her married name was Hård.

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0000/g0000043.html#I8519
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps42/ps42_359.htm

RESEARCH NOTES:
Den Anne Jonsdotter (HXrd) som var dotter av Jon Nilsson HXrd d.e. og Else
Kristoffersdotter (Tronds), var gift med Palle Friis til LundegXrd. Ho vart
myrda av mannen sin i 1616, og Palle Friis vart avretta for drapet seinare
same Xret.
3 children Nils(~1500- BEF 1562), Hallstein, and Anna (~1510-1569)