Notater:

{geni:about_me} Bodde ugift i Kristiania. (kilde8).

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Kvinherad, Prest

{geni:about_me} http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden

Ble først undervist av broren Niels i Kvinnherad, senere 2 år ved bergen skole. Så ble han student i 1794 med laud, cand. theol. i 1799 med haud. 13.01.1800 ble han pers. kap. og huslærer hos sognepresten i Rakkestad. I 1803 ble Peder kalt til sogneprest i Kvinnherrad av grev Rosenkrone for å ta over etter sin bror Niels. I 1830 prost i Sunnhordland etter broren Christian. (kilde8).

Peder giftet seg med Henninge Dorothea Dahl 3 Jan 1823. Henninge (datter av Henning Frimann Dahl og Inger Dorothea Nielsdatter Alstrup) ble født 1 Mai 1789 , Tysnes, Hordaland, Norway; døde 15 Nov 1874, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} '''Peder Hertzberg''', Sogneprest

Født 4. juli 1728, fødested Davik i Eid (nå Bremanger), Sogn og Fjordane, død 1. januar 1802, dødssted Finnås (nå Bømlo), Hordaland. Prest. Foreldre: Sogneprest Niels Jensen Hertzberg (1693X1764) og Dorothea Cathrine Harboe (ca. 1695X1743). Gift 21.9.1758 med Christiane Winding (10.9.1737X22.6.1801), datter av sogneprest og prost Niels Jensen Winding (1697X1757) og Johanne Christine Sims (1708X1801). Far til Niels Hertzberg (1759X1841); farfar til Nils Hertzberg (1827X1911); farfars far til Halfdan Hertzberg (1857X90; se NBL1, bd. 6).

Peder Hertzberg var sogneprest i Finnås i nesten 40 år og en fremtredende representant for 1700-tallets XnaturteologiskX tenkende prestestand.

Hertzberg var født i Norge, men vokste opp i Danmark, der faren i noen år var prest i Viborg på Jylland, og han fulgte med faren tilbake til Norge da denne 1744 ble utnevnt til sogneprest i Finnås. Han begynte å studere ved universitetet i København 1746, men måtte av økonomiske årsaker reise hjem etter tre år og ble ansatt som klokker i farens prestegjeld. 1752 tok han teologisk embetseksamen og vendte deretter tilbake til klokkerstillingen. 1754 ble hanpersonellkapellan hos faren; 1759 ble han XadjungeretX og utpekt til å overta sogneprestembetet, noe han også gjorde da faren døde 1764. Hertzberg satt som sogneprest i Finnås til sin død, og fra 1785 var han også prost i Sunnhordland.

Sogneprest Hertzberg var godt orientert om den teologiske utvikling i samtiden, og han hadde brede kunnskaper innenfor både klassiske og moderne språk. I tillegg hadde han naturvitenskapelige interesser. Allerede i barndomshjemmet ble han av faren innsatt i studiet av legekunst og botanikk, og i studietiden orienterte han seg videre innenfor naturvitenskap og medisin. Vitenskapelig kjent ble han særlig gjennom sin oppdagelse av det han tolket som en mineralholdig vannkilde på Finnås prestegård 1778. Dette funnet publiserte han en artikkel om ti år senere, og han reiste også en marmorstøtte ved kilden.

På jordbrukets og det lokale næringslivets område formidlet han nye innsikter til bøndene, bl.a. gjennom driften av prestegården. 1758 begynte han forsøk med dyrking av poteter, og den kunnskap han ervervet, spredte han videre til sognets bønder. 1763 forfattet han også et skrift om potetdyrking. I begynnelsen av 1770-årene var han med på å etablere et marmorbrudd i prestegjeldet (se Werner Christie, 1746X1822), og han ivret for at allmuen skulle produsere og ta i bruk tresko. Hans ideal var at landets innbyggere skulle øke produksjonen og bli mest mulig selvhjulpne, samtidig som moderat forbruk og XtarvelighetX skulle være den sosialetiske rettesnor.

Hertzberg ble også kjent gjennom sin legepraksis. I likhet med faren X og senere sønnen, prost Niels Hertzberg X hadde Peder Hertzberg store praktiske og teoretiske kunnskaper i medisin, og folk kom langveisfra for å søke hjelp hos ham. I sine kurer var han bl.a. opptatt av urtemedisin, elektrisitet og vannet fra prestegårdskilden.

Uten egentlig å kunne kalles opplysningsprest, forente Hertzberg i sin tenkning og praksis et bredt kulturelt og sosialt engasjement, der ortodoks forkynnelse og myndig administrasjon gikk hånd i hånd med klassisk dannelse og vidtgående naturvitenskapelig og medisinsk kunnskap. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1781. Som embetsmann forstod han seg selv som forbilde og foregangsmann i videste forstand. Han var sine menighetslemmers XfaderX, han brakte dem kunnskap og erfaring, han hadde vitenskapelig innsikt X og mente i alle disse aktiviteter å formidle Guds tale gjennom naturen og i åpenbaringen.

Som prest og embetsmann fikk Peder Hertzberg et meget godt omdømme blant sine overordnede, og 1796 gav kongen selv skriftlig uttrykk for sin anerkjennelse av hans mangeårige arbeid. Ved hans død utgav sønnen Niels en omfattende og meget sympatisk biografi over ham.

===Verker===

''Trykt materiale''
*Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge, Bergen 1763 (faksimileutg. Trondheim 1961)
*Forsøg til Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, I DKNVS Skr., Nye Samling, bd. 2, Trondheim 1788, s. 89X124

''Etterlatte papirer''
*Forsøg til en Beskrivelse af en mineralsk Kilde paa Findaas Præstegaard, funden 1778, i Håndskriftsaml., NBO (MS 4° 3182)
*materiale om en kompetansestrid 1793 mellom Hertzberg og sorenskriver Schiøtz vedrørende en søknad fra en prest Leganger om å sitte i uskiftet bo, i Håndskriftsaml., NBO (MS 8° 2148)
*brev fra Hertzberg 1785 om fossile funn, i DKNVS, Trondheim


===Kilder og litteratur===

*N. Hertzberg: Provst Peder Harboe Hertzbergs Biographie, København 1803
*biografi i Lampe, bd. 1, 1895, s. 203X205
*biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927
*N. Hertzberg: Familien Hertzberg, dens oprinnelse og slektshistorie, 1932
*S. Steen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
*J. N. Brun: Visitats-Journal 1794X1812, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ, bd. 19, 1951
*R. Kvideland: XPrestefolket som lækjararX, i Maihaugen 1999, s. 67X79


===Kunstneriske portretter===

*Maleri av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt i N. Hertzberg: Familien Hertzberg (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 13



*Norsk biografisk leksikon: [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peder_Hertzberg/utdypning Peder Hertzberg]

*arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Sogneprest-Hertzberg-og-prestegaarden Sogneprest Hertzberg og prestegården]

*Til boka - Statsarkivet i Bergen:[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=212&storleik= Peder Harboe Hertzberg]

*vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I76885&tree=IEA Peder Harboe Hertzberg]

Peder giftet seg med Christiane Nielsdotter Winding. Christiane ble født 1 Apr 1737 , Ullensvang, Hordaland, Norge; døde 3 Jul 1801, Finnås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Krigskommisær

Henning giftet seg med Inger Dorothea Nielsdatter Alstrup cirka 1775. Inger (datter av Niels Griis Alstrup og Inger Worm Furstenberg) ble født cirka 1758; døde cirka 1825. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst, Sogneprest

Niels giftet seg med Dorothea Cathrine Pedersdatter Harboe 3 Jun 1722, Daaviken. Dorothea (datter av Peder Nielsen Harboe og Margrethe Nielsdatter Randulf) ble født cirka 1695 , Norge; døde 1 Jan 1743, Viborg, Midtjylland, Danmark; ble begravet 29 Jan 1743, Viborg, Midtjylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forvalter av Baroniet Rosendahl 1725-1744, Forvalter på baroniet Rosendahl

{geni:about_me} Merknad om bildet: det er sannsynligvis IKKE Matthias, selv om det er antatt i slekten. Maleriet henger på Baroniet i Rosendal.

Mathias beskrives som høy, lyshåret og vakker. Familiemann, Han var skrivefør og hadde gode kunnskaper i Hollandsk, P-L.D spør om han kan ha skolegang derfra. Mulig han var sjømann før han kom til Rosendal, men han snakket ikke mye om fortiden sin eller forfedre.

Mathias ble rik gjennom arv fra konas far, han fikk bl.a. Indre Fet av svigerfar(og en rekke andre gårder).

Mathias var ii København og hørte at Ditlef Vibe søkte tjener. Oppsøkte Vibe på hotellet og ble ansatt. Ble så forvalter på Baroniet Rosendahl.

Kilde: Paul-Lauritz Dahl, privat slekstbok, håndskrevet protokoll datert 1956. Flere i slekten skal ha fått tilsendt kopi, den jeg har sett er på Kapteinsgården og består av tre protokoller. ( EE)

--------------------------

'Det er flere teorier om Matias herkomst:

a) Han er etterkommer av den adelige norske middelalderslekten Dal (viser til slekten Rynning). I Kristiansand bodde det på samme tid som skpper Dahl (Mathias sin far) også kapteinløytnant Offe Dal av den nevnte adelsslekt. Og i Dal`enes herresete Sandvik i Kvindherred treffer vi dels i Sunnhordalands-Dahlene, dels i de inngiftede slekter Frimann og Segelcke..

b) En beretning sier at Niels Dahl skal ha stammet fra Hitterø anneks til Flekkefjord (Hitra?)

c) De kan også komme fra gården Nesseldal (Nasledal, Nasselsal) i Vestre Moland sogn, 6-7 km sydvest for Lillesand. Her finner man kilder. (Riise velger disse i sitt oppsett, men det er usikkert).

Kilder: Per Riise: De eldste kjente ledd i den søndhotdalandske Dahl-slekt. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XII 1950 s. 397-402.

Forvalter over baroniet i Rosendal.

Mathias giftet seg med Marie Wilhelmsdatter Fuiren Frimann. Marie (datter av Wilhelm (Willum) Johansen Frimann og Maren Pedersdatter Arentz) ble født 22 Aug 1700 , Kvinnherad, Hordaland, Norge; døde 5 Mai 1778, Kvinnherad, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Inger Worm Furstenberg. Inger ble født cirka 1724 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1807, Indre Fet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]