Notater:

{geni:occupation} Oberste og general vejmæster

{geni:about_me} Fra 1800: Krohg, født 10. mai 1732, fødested Gjerdrum, Akershus, død 1. mai 1801, dødssted Munkvoll i Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Kapteinløytnant, senere oberstløytnant Christian Nielsen von Krogh (1693X1752) og Gurine Torsdatter Sørum (1696X1779). Gift 22.11.1768 med Anna Meincke (11.4.1743X30.1.1823), datter av kjøpmann, kammerråd Hilmar Meincke (1710X71) og Catharina Mølmann (1720X48). Navneendring til Krohg 1800. Bror av Georg Anton Krohg (1734X97; se NBL1, bd. 8); svoger til Catharina Lysholm (1743X1815) og Henrik Meincke (1746X1827); far til Hilmar Krohg (1776X1851) og Broder Lysholm Krohg (1777X1861); farbror til Christian Krohg (1777X1828).

Nicolai Frederik Krogh hadde, typisk for sin tid, utdanning og erfaring fra det militære da han ble ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen og 1768 generalveimester i det nordafjelske, en stilling han hadde til sin død.

Krogh vokste opp på Nitteberg i Gjerdrum. Faren var gårdbrukersønn og hadde avansert fra korporal til oberstløytnant for det sønnafjelske dragonregiment; som offiser la han seg til slektsnavnet Krogh (etter farens gård, Kroken i Høland). De fire sønnene valgte alle i starten en militær løpebane; Georg Anton ble senere generalveimester i det sønnafjelske. Familiebåndene synes å ha vært tette og nære, og dette vedvarte også i voksen alder, etter Kroghs private opptegnelser å dømme. Søsknene skiftet alle navn til Krohg omkring 1800, for å unngå forveksling med den andre militærslekten von Krogh.

Etter militær utdannelse ved Den frie matematiske skole (den senere Krigsskolen) i Christiania tjenestegjorde Krogh ved 1. og senere 2. sønnafjelske dragonregiment frem til 1768, da han ble konstituert som generalveimester i Trondhjems og Bergens stift. I mellomtiden hadde han arbeidet som ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen 1759X67 og var med på dens arbeid fra Verdal og nordover. Observasjoner og erfaringer fra denne tjenesten gav ham inngående kjennskap til topografi, naturforhold og ferdselsleier i Norge og Sverige, noe som kom til nytte i det som senere skulle bli hans hovedstilling gjennom 33 år.

Veibygging og samferdsel var et lite prioritert område i denne perioden. Det var i hovedsak minimumsforetak som var veltet over på lokalsamfunnet gjennom arbeidsplikt, skyssplikt og rene pengeutgifter. Krogh så det som sin oppgave å bedre veinettet i Norge og arbeidet for det parallelt med broren Georg Anton Krohg og senere Peder Anker i det sønnafjelske. Men de første veidistriktene var uoverkommelig store, så etter forslag fra Krogh ble Bergen stift unntatt Sunnmøre fogderi utskilt fra hans embetsdistrikt 1788.

Krogh gikk planmessig til verks da han tiltrådte embetet og utformet beskrivelser for hvordan veier og broer burde anlegges. Disse ble kunngjort for lokalbefolkning og øvrighet på tingene. Imidlertid var interessen liten for nye veitraseer og bedret fremkommelighet, så Krogh møtte på stor motstand blant allmuen, som jo skulle bekoste brorparten av arbeidet. Motstanden mot veibygging til tross hadde han et godt rykte på folkemunne, noe bl.a. en allmuevise fra Romsdalen vitner om. Imidlertid fikk han også motbør fra regionale embetsmenn, men det skyldtes nok mye hans myndighetsutøvelse og kan best defineres som kompetansestrid. I alle fall ble i det nordafjelske de første virkelige veier, dvs. veier som var farbare med vogn, anlagt i hans tid, bl.a. veien sørover fra Trondheim over Steinberget og veien gjennom Gauldalen til Røros kobberverk (Krogh var dessuten første overdirektør ved kobberverket fra 1773 til sin død). Finansieringsmåten gjorde Krogh noen ganger så utålmodig at han finansierte veibygging ved selv å yte forskudd eller å oppta lån privat. Slik sett var generalveimesteren mye av en privat entreprenør.

1768 giftet Krogh seg med Anna Meincke, datter av en av Trondheims rikeste kjøpmenn. De skal ha fått 14 barn, men vi kjenner bare navnet på 10 av dem. Krogh kjøpte gården Munkvoll i Strinda 1773, og familien bosatte seg der. 1778ble også begge Kystad-gårdene kjøpt og senere gården Nedre Selsbakk. Nye bygninger ble oppført på Munkvoll, der det ble holdt stort hus med tjenerstab og dertil husmenn.

I tillegg til generalveimesterembetet og jordbruksdriften engasjerte Krogh seg i byutviklingsprosjekt i Trondheim. I samarbeid med generalmajor Georg Frederik von Krogh (ikke en slektning) foreslo han 1775 å bedre vannkvaliteten i byen ved å legge en vannledning fra Ilaelva til Trondheim. Prosjektet ble gjennomført under deres ledelse og var ferdig 1777.

Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nicolai_Frederik_Krogh/utdypning
--------------------
Nicolai Frederik Krohg (født 10. mai 1732 på Niteberg i Gjerdrum, død 1. mai 1801 på Rotvoll) var en norsk veiingeniør.

Han tilhørte en norsk militærslekt utgått av bondestand; navnet ble først skrevet «Krogh», men fra 1800 «Krohg». Han var sønn av oberstløytnant Christian Krogh og Gyri Thorsdatter. Han gjennomgikk den matematiske skolen i Christiania, og ble premierløytnant ved 1. søndenfjældske Dragonregiment i 1756. Fra 1757 gjorde han tjeneste i Danmark og fra 1759 i flere år som ingeniør ved den norske-svenske grensekommisjonen. 1762 ble han kaptein og kom til 2. søndenfjældske Dragonregiment 1766. 1768 ble han generalveimester i Throndhjems og Bergens stifter. Da de to bergenhusiske amter fikk egen generalveimester 1788, beholdt han Romsdals og de to trondhjemske amter. Han kjøpte 1777 gårdenRotvoll ved Trondheim, hvor han senere bosatte seg.

Krohgs navn er knyttet til den store nybyggingen av det norske veinettet i andre halvdel av 1700-tallet. Denne ble ledet av ham selv, broren Georg Anton Krogh og Peder Anker. I 1788 hadde han fullført byggingen av landeveien fra Dovrefjell til Trondheim, som da ble befart av kronprins Frederik. Som generalveimester hadde han store vanskeligheter, som måtte overvinnes med begrensede midler, slik at han ikke sjelden måtte gjøre betydelige forskudd av egen kasse. Han var stort sett henvist til å hjelpe seg med almuens pliktarbeid, uten å kunne anvende soldater, slik som hans sønnenfjeldske kolleger.

Fra 1773 til sin død var han 1. overdirektør ved Røros kobberverk. Han hadde også en vesentlig del i å skaffe Trondheim byens første vannledning, som ble ferdig 1777. Han ble gift med Anna Meincke (1743X77) 22. november 1768.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Frederik_Krohg)

Nicolai giftet seg med Anna Meincke 22 Nov 1768. Anna (datter av Hilmar Meincke og Cathrine Möllmann) ble født 11 Apr 1743 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 19 Apr 1743 , Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 30 Jan 1823, Munkvold, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 12 Feb 1823, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Katrine Sara Marie Krogh ble født 17 Aug 1769; ble døpt 27 Aug 1769 , Denmark; døde 19 Des 1772.
2. Christian Krogh ble født 10 Des 1771; døde cirka Nov 1801, Munkvold; ble begravet 22 Nov 1801, Domkirken.
3. Georgine Catharine Krogh ble født 18 Nov 1774 , Danmark; ble døpt 29 Nov 1774; døde 23 Aug 1819, Odense Municipality, Syddanmark, Denmark; ble begravet 27 Aug 1819, Sct Knud, Odense, Danmark.
4. Hilmar Meinche Krohg ble født 1 Jan 1776 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Aug 1851, Bolsøya; ble begravet 13 Aug 1851, Bolsøya.
5. Broder Lysholm Krohg ble født 19 Aug 1777; døde 16 Okt 1861.
6. Marta Marie Krogh ble født 20 Sep 1778; døde cirka 1801.
7. Stine Meincke Krogh ble født 1 Jul 1781 , Munkvold, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 11 Jul 1781 , Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 23 Okt 1841, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 3 Nov 1841, Domkirken.
8. Theodor Kristian Krohg ble født 8 Jan 1783; døde cirka 1799.
9. Johan Bernt Krohg ble født 11 Sep 1786 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 29 Sep 1786 , Domkirken; døde 24 Nov 1855, Kragerø, Telemark, Norway; ble begravet 30 Nov 1855, Oslo, Norge.
10. Anna Nicoline Krohg ble født 19 Jun 1788; døde cirka 1841.