Notater:

{geni:occupation} Amtmann og Eidsvollsmann

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Krohg/utdypning
* http://snl.no/Hilmar_Meincke_Krohg

Hilmar Meincke Krohg, født 1776, død 1851, født i Trondheim, norsk embetsmann, 1807 amtmann i Finmarken, 1811X40 i Romsdal, hvor han gjorde en stor innsats for å fremme jordbruket; særlig opptatt var han i arbeidet for opprettelsen av en landbruksskole. Representerte Romsdals amt på Riksforsamlingen og på det overordentlige storting 1814, senere på stortinget 1824 og 1830.

---------------------

Hilmar Meincke Krohg (født 1. januar 1776 i Trondhjem, død 13. august 1851 i Molde) var en norsk amtmann, sønn av generalveimester Nicolai Frederik Krohg.

Krohg ble født i Trondhjem 1. januar 1776. Fra sin fødebys katedralskole ble han student 1794, oppholdt sig 1795-97 i Norge og tog juridisk eksamen 1799. Efter i nogen tid å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Frederik Moltkes privatsekretær dro han 1801 med titel av kansellisekretær til Norge og levede på en ejendom ved Trondhjem, inntil han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finmarken. 1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt, hvilket han tiltrådte umiddelbart efter sin fratredelse av Finmarken. 1811-januar 1814 var han konstitueret stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tog han avskjed 1840 med tilkjennegivelse af kongens "naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste".

1814 møtte han på riksforsamlingen og ble senere valgt til amtets første repræsentant ved Stortingene 1814, 1818 (da han ikke kunne møte), 1824 og 1830. 1826 berejste han Finmarken som formann i den kongelige kommisjon, der havdeat foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tog avskjed, ble der av Molde og Aalesunds kommuner slået en medalje til hans erindring, amtsformannskapets medlemmer subskriberede 1841 til et legat i samme hensikt, og de 2 nevnte kommuner rejste et minnesmerke på hans grav. Krohg døde på sin gård Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851.

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (1786-1864). Han var far til Otto Theodor Krohg.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Hilmar_Meincke_Krogh)

http://www.worldstatesmen.org/Norway_counties.html

Hilmar giftet seg med 7 Jul 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hilmar giftet seg med 31 Mar 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberste og general vejmæster

{geni:about_me} Fra 1800: Krohg, født 10. mai 1732, fødested Gjerdrum, Akershus, død 1. mai 1801, dødssted Munkvoll i Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag. Offiser og veiembetsmann. Foreldre: Kapteinløytnant, senere oberstløytnant Christian Nielsen von Krogh (1693X1752) og Gurine Torsdatter Sørum (1696X1779). Gift 22.11.1768 med Anna Meincke (11.4.1743X30.1.1823), datter av kjøpmann, kammerråd Hilmar Meincke (1710X71) og Catharina Mølmann (1720X48). Navneendring til Krohg 1800. Bror av Georg Anton Krohg (1734X97; se NBL1, bd. 8); svoger til Catharina Lysholm (1743X1815) og Henrik Meincke (1746X1827); far til Hilmar Krohg (1776X1851) og Broder Lysholm Krohg (1777X1861); farbror til Christian Krohg (1777X1828).

Nicolai Frederik Krogh hadde, typisk for sin tid, utdanning og erfaring fra det militære da han ble ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen og 1768 generalveimester i det nordafjelske, en stilling han hadde til sin død.

Krogh vokste opp på Nitteberg i Gjerdrum. Faren var gårdbrukersønn og hadde avansert fra korporal til oberstløytnant for det sønnafjelske dragonregiment; som offiser la han seg til slektsnavnet Krogh (etter farens gård, Kroken i Høland). De fire sønnene valgte alle i starten en militær løpebane; Georg Anton ble senere generalveimester i det sønnafjelske. Familiebåndene synes å ha vært tette og nære, og dette vedvarte også i voksen alder, etter Kroghs private opptegnelser å dømme. Søsknene skiftet alle navn til Krohg omkring 1800, for å unngå forveksling med den andre militærslekten von Krogh.

Etter militær utdannelse ved Den frie matematiske skole (den senere Krigsskolen) i Christiania tjenestegjorde Krogh ved 1. og senere 2. sønnafjelske dragonregiment frem til 1768, da han ble konstituert som generalveimester i Trondhjems og Bergens stift. I mellomtiden hadde han arbeidet som ingeniør ved den norsk-svenske grensekommisjonen 1759X67 og var med på dens arbeid fra Verdal og nordover. Observasjoner og erfaringer fra denne tjenesten gav ham inngående kjennskap til topografi, naturforhold og ferdselsleier i Norge og Sverige, noe som kom til nytte i det som senere skulle bli hans hovedstilling gjennom 33 år.

Veibygging og samferdsel var et lite prioritert område i denne perioden. Det var i hovedsak minimumsforetak som var veltet over på lokalsamfunnet gjennom arbeidsplikt, skyssplikt og rene pengeutgifter. Krogh så det som sin oppgave å bedre veinettet i Norge og arbeidet for det parallelt med broren Georg Anton Krohg og senere Peder Anker i det sønnafjelske. Men de første veidistriktene var uoverkommelig store, så etter forslag fra Krogh ble Bergen stift unntatt Sunnmøre fogderi utskilt fra hans embetsdistrikt 1788.

Krogh gikk planmessig til verks da han tiltrådte embetet og utformet beskrivelser for hvordan veier og broer burde anlegges. Disse ble kunngjort for lokalbefolkning og øvrighet på tingene. Imidlertid var interessen liten for nye veitraseer og bedret fremkommelighet, så Krogh møtte på stor motstand blant allmuen, som jo skulle bekoste brorparten av arbeidet. Motstanden mot veibygging til tross hadde han et godt rykte på folkemunne, noe bl.a. en allmuevise fra Romsdalen vitner om. Imidlertid fikk han også motbør fra regionale embetsmenn, men det skyldtes nok mye hans myndighetsutøvelse og kan best defineres som kompetansestrid. I alle fall ble i det nordafjelske de første virkelige veier, dvs. veier som var farbare med vogn, anlagt i hans tid, bl.a. veien sørover fra Trondheim over Steinberget og veien gjennom Gauldalen til Røros kobberverk (Krogh var dessuten første overdirektør ved kobberverket fra 1773 til sin død). Finansieringsmåten gjorde Krogh noen ganger så utålmodig at han finansierte veibygging ved selv å yte forskudd eller å oppta lån privat. Slik sett var generalveimesteren mye av en privat entreprenør.

1768 giftet Krogh seg med Anna Meincke, datter av en av Trondheims rikeste kjøpmenn. De skal ha fått 14 barn, men vi kjenner bare navnet på 10 av dem. Krogh kjøpte gården Munkvoll i Strinda 1773, og familien bosatte seg der. 1778ble også begge Kystad-gårdene kjøpt og senere gården Nedre Selsbakk. Nye bygninger ble oppført på Munkvoll, der det ble holdt stort hus med tjenerstab og dertil husmenn.

I tillegg til generalveimesterembetet og jordbruksdriften engasjerte Krogh seg i byutviklingsprosjekt i Trondheim. I samarbeid med generalmajor Georg Frederik von Krogh (ikke en slektning) foreslo han 1775 å bedre vannkvaliteten i byen ved å legge en vannledning fra Ilaelva til Trondheim. Prosjektet ble gjennomført under deres ledelse og var ferdig 1777.

Kilde: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Nicolai_Frederik_Krogh/utdypning
--------------------
Nicolai Frederik Krohg (født 10. mai 1732 på Niteberg i Gjerdrum, død 1. mai 1801 på Rotvoll) var en norsk veiingeniør.

Han tilhørte en norsk militærslekt utgått av bondestand; navnet ble først skrevet «Krogh», men fra 1800 «Krohg». Han var sønn av oberstløytnant Christian Krogh og Gyri Thorsdatter. Han gjennomgikk den matematiske skolen i Christiania, og ble premierløytnant ved 1. søndenfjældske Dragonregiment i 1756. Fra 1757 gjorde han tjeneste i Danmark og fra 1759 i flere år som ingeniør ved den norske-svenske grensekommisjonen. 1762 ble han kaptein og kom til 2. søndenfjældske Dragonregiment 1766. 1768 ble han generalveimester i Throndhjems og Bergens stifter. Da de to bergenhusiske amter fikk egen generalveimester 1788, beholdt han Romsdals og de to trondhjemske amter. Han kjøpte 1777 gårdenRotvoll ved Trondheim, hvor han senere bosatte seg.

Krohgs navn er knyttet til den store nybyggingen av det norske veinettet i andre halvdel av 1700-tallet. Denne ble ledet av ham selv, broren Georg Anton Krogh og Peder Anker. I 1788 hadde han fullført byggingen av landeveien fra Dovrefjell til Trondheim, som da ble befart av kronprins Frederik. Som generalveimester hadde han store vanskeligheter, som måtte overvinnes med begrensede midler, slik at han ikke sjelden måtte gjøre betydelige forskudd av egen kasse. Han var stort sett henvist til å hjelpe seg med almuens pliktarbeid, uten å kunne anvende soldater, slik som hans sønnenfjeldske kolleger.

Fra 1773 til sin død var han 1. overdirektør ved Røros kobberverk. Han hadde også en vesentlig del i å skaffe Trondheim byens første vannledning, som ble ferdig 1777. Han ble gift med Anna Meincke (1743X77) 22. november 1768.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Frederik_Krohg)

Nicolai giftet seg med Anna Meincke 22 Nov 1768. Anna (datter av Hilmar Meincke og Cathrine Möllmann) ble født 11 Apr 1743 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 19 Apr 1743 , Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 30 Jan 1823, Munkvold, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 12 Feb 1823, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:event_description} En av fadderene var Trondheims Borgemester Hans Christian Hagerup

Notater:

{geni:occupation} købmand, KammerraXd

{geni:about_me} * http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Meincke/utdypning
* http://snl.no/Hilmar_Meincke

Hilmar Meincke, Hilmar Helmer Meincke, født 1710, død 1771, født i Flensburg i Sønderjylland, norsk kjøpmann; far til Henrik M. og Catharina Lysholm. Meincke innvandret til Trondheim i 1738, og tok borgerskap i 1741. Han var medeier i kobberverkene på Løkken og Røros, organiserte et vestindisk kompani og et tobakksspinneri. Meinckes gård Ilsviken var en av Trondheims flotteste lystgårder. Testamenterte et stort beløp til veldedige formål.

-----------------

Født 17 jul. 1710, Flensborg.

Død 21 jan. 1771, Trondhjem.

Grosserer i Trondhjem. Kongelig kammerraad. Fra ham nedstammer slægten Meincke i Norge.

Fik borgerskap i Trondhjem 8. mai 1741.

7 børn.

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/meincke.html#3

--------------------

Født i Flensburg, Slesvig Holstein, Tyskland 17 juli 1710, på denne tid tilhørte Flensburg

Danmark. Han kom til Norge, Trondheim i år 1738. Han fikk borgerskap den 8 mai 1741 fri til å bo i byen og anledning til å starte handelsvirksomhet der.

Han ble grunnleggeren av det største forretnings/handelshus i Trondheim.

Virksomheten opphörte i 1830.

Han byggde til seg og sin første kone en fornem villa i Ilsviken utenfor Trondheim.

Han var gift 2 ganger.

Første gang med Katharina Möllmann

(2) gang med Sara Maria Müller den 16 april 1749.

Sara levde mellom 1726-1751.

Han hadde i alt 6 barn, fire i første ekteskap, to i det andre ekteskapet.

Den kjente dikteren Johan Nordal Brun var som student i 1760 årene huslärer for Hilmar Meinckes barn.

I 1767 fulgte Nordal Brun familiens yngste sønn Lorentz til Sorö, Danmark og overleverte han til Professor Gerhard Schönings videre omsorg.

Meincke var ved siden av Kjöpmann, også Kammeråd.

Hilmar giftet seg med Cathrine Möllmann 27 Jul 1741, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Cathrine (datter av Thomas Møllmann og Christiane (Stinchen) Hansdatter Tyrholm) ble født 24 Okt 1720 , Trondhjem, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Feb 1748, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} købmand, Handelsmagnat T.heim

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0009/g0000046.html#I8909

11 Dec 1686 - 18 Jul 1762

* BIRTH: 11 Dec 1686, Trondheim

* DEATH: 18 Jul 1762, Trondheim

Father: Johann MØLLMANN

Mother: Anne Thomasdatter HAMMOND

Family 1 : Christiane (Stinchen) Christensdatter TYRHOLM

* MARRIAGE: ABT 1710

1. +Anna Thomasdatter MØLLMANN

2. +Hans Ulrich MØLLMANN

3. +Catharina Thomasdatter MØLLMANN

4. +Bernt MØLLMANN

Thomas giftet seg med Christiane (Stinchen) Hansdatter Tyrholm 14 Sep 1713. Christiane (datter av Hans Ulrich Tyrholm og Catarina Johansdatter) ble født cirka 1693; døde 27 Aug 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I have found to versions: Stincken Christiansdatter and Stincken Hansdatter.

But even those who adopted "Christiansdatter" have added the surname "Thyrholm" (Hans) and not "Justensen" (Christian).

According to the church records (Nidaros Domkirke - Trondheim Folke bibliotekk) - Sticken was married to Thomas Möllmann on September 14, 1713 (Nidaros/Trondheim). She was born about 1693 (or after), i.e. she was married in age of 20 or younger (typical in that time). She could NOT be a daugther of Justensen since he died in 1688.

The most credible source (Holtermanstavler) says: Stiken HANSDATTER.

Therefore - I have corrected her profile to "Hansdatter"

She was a daugther of:

Hans Ulrich Thyrholm (custom officer/toller and later the president of town counsel in Trondheim), born ab.1650 and Cathrine Johansdatter Pettersen (they were married in Nidaros Domkirke on Aug. 2nd 1691. Sticken was born a little later.

Thyrholm - it was not really family name it was rather nickname/adopted name. His original surname/family name was Ölrich (Ølrich/Oelrich). Hans was a son of Behrend Õlrich (Oelrich) born in ab. 1620 in Bakholmen/Østfold and the most probable his second wife i.e. NN Mikkelsdatter from Bak(g)holmen.

Sticken's grandmother and grandfather from her mother side (farmor and mormor) were:

Johan Pettersen vel Petersen vel Petersøn (member of town counsel in Trondheim/rådman) died in 1669, burried in Vår Frue kirke Dec. 26th, 1669

and

Stinchen Sommerschield (born 1620,died 1671, burried May 2nd, 1671 in Vår Frue kirke.

Wojciech Kauczynski / Trondheim

-------------

ABT 1688 - 27 Aug 1727

* BIRTH: ABT 1688, (noe usikre foreldre) Trondheim ?

* DEATH: 27 Aug 1727, Trondheim

Father: Christen JUSTESEN

Mother: Catrina JOHANSDATTER

Family 1 : Thomas MØLLMANN

* MARRIAGE: ABT 1710

1. +Anna Thomasdatter MØLLMANN

2. +Hans Ulrich MØLLMANN

3. +Catharina Thomasdatter MØLLMANN

4. +Bernt MØLLMANN

Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000027.html#I8910