Notater:

{geni:occupation} gårdbruker og leilending.

{geni:about_me} Faddere: Johannes Larsen Rogn, Rasmus Olsen Sælle, Mons monsen og Kari Hansdtr. Toft, Guri Johannesdtr.Rogn.

1865-telling for Manger: gårdbruker og leilending på gården Toft. Bor sammen med kona Brithe og datteren Martha Malene. 3 kyr, 4 sauer, havre og poteter.

1900-telling for Herlø: Føderaadsmand på Toft hos datteren Martha og hennes familie.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} gårdbruker og leilending.

{geni:about_me} Faddere: Erich Næsse, Niels Ingebrigtsen, Michel Olsen, Brithe Andersdtr., Christie Rasmusdtr. Sælle.

Kona Marthe Johannesdtr.Toft var Martinus`s kusine (Hans mor Kari var søster til hennes mor: Gjertrud).

Folket.1865 Manger: Martinus er gårdbruker og leilending under Toft. 3 kyr, 2 sauer, dyrker havre og poteter. Bor sammen med barna Marthe f.1853, Britha f.1855 og Ole f.1861.

Martinus giftet seg med Marthe Johannesdtr. Toft. Marthe ble født cirka 1810 , Toft; døde cirka 1849, Toft; ble begravet 19 Mar 1849, Manger, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døde av Cholera.

Utdrag: "Michael Sars og koleraen i Manger 1849".
(Av Hogne Sandvik).

"I desember 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen. De neste månedene herjet sykdommen også bygdene rundt byen, og distriktslegen i Nordhordland ble selv rammet. I Manger prestegjeld var det sogneprest Michael Sars (1805-1869) som ledet sunnhetskommisjonens arbeid mot koleraen. Han overtalte amtet til å sende en egen koleralege til prestegjeldet, og sammen med lensmannen overtok de alle fullmaktene til sunnhetskommisjonen. Nye kirkegårder ble utlagt, medisiner og materialer til likkister innkjøpt og nye kirkegårdsgravere ansatt. Selv om det var å gå ut over sunnhetskommisjonens fullmakter, opprettet de også et kolerasykehus i prestegjeldet. Befolkningen var uvillige til å begrave sine døde på de nye kolerakirkegårdene, og dette medførte politianmeldelser og rettstvister.

Kolerakirkegårdene
Det var gitt nøyaktige bestemmelser om hvordan koleralik skulle begraves (12), og de grunnlente kirkegårdene i Manger oppfylte ikke disse kravene. Nye kirkegårder var derfor blitt utlagt ved alle kirkene: "Ikke destomindre, og uagtet ovennevnte Bestemmelse blev der bekjendtgjort, vægrede dog en Deel Mænd fra Gaarden Rogn, som den 24de og 27de f.M. kom til Herlø Kirke for at begrave 5 Choleraliig, sig ved at nedsætte disse i den nye Begravelsesplads, men lædende haant ad de givne Advarsler begravede de dem paa den gamle Kirkegaard, hvor Jorden langtfra har den lovbefalede Dybde, ja, hvor Liigene ofte næsten staaer jævnt med Jordens Overflade" (4). Michael Sars anmeldte disse mennene til lensmannen, og anbefalte at de måtte grave opp igjen likene og flytte dem til den nye kirkegården.

Dette var bare ett eksempel på en rekke slike konflikter. Befolkningen var misfornøyd med ekstrakostnadene som de nye kolerakirkegårdene medførte, og det hendte faktisk at de grov opp igjen lik fra de nye kirkegårdene og flyttet dem over på de gamle (4).

Det var koleralege Berg som hadde anbefalt at mennene fra Rogn måtte grave opp igjen likene ved Herlø kirke, men noen dager senere måtte Sars gi kontrabeskjed til lensmannen: "Efter Hr. const. Districtslæge Hørbyes Udsagn, med hvem jeg idag havde en Conference i denne Anledning, ansees det urigtigt og farligt at Choleraliig opgraves igjen naar de have ligget over 8 Dage i Jorden. De Choleraliig som altsaa maatte være begravne paa Herlø Kirkes gamle Kirkegaard og have ligget der længere end 8 Dage, bør derfor blive liggende der, men maa med det aller Første bedækkes af en Jordhøi saa stor, at Liiget staaer overalt mindst 3 Alen under Jordens Overflade" (4).