Notater:

{geni:about_me} Morten Henrik Borchgrevink

Født 04.08.1738, Røros

Død 23.03.1801, Røros

Far Leonhard Christian Borchgrevink f.01.07.1698 d.19.09.1772

Mor Magdalene Brun f.06.08.1705 d.07.11.1753



Ektefeller/partnere og barn

1. Anne Cathrine Bredal d.11.03.1844

Gift 19.07.1771, Røros

Barn

1. Leonhard Christian Borchgrevink f.04.05.1772 d.1809



Notater

G6. Morten Henrik Borchgrevink

Født 4. august 1738 på Røros. Død 21. mars 1801 på Røros.

Hyttemester ved Røros Verk 20. mai 1760. Foretok fra 10. februar 1761 en studiereise til svenske hytter. Konstituert overstiger fra 5. mai 1765. Interims hytteskriver 1762-63. Han søkte avskjed fra stillingen 17. november 1784, hvilket ble innvilget 19. februar 1785. Som hytteskriver fungerte han tillike som bestyrer av Verkets mølle til ca. 1773.

Gift 19. juli 1771 på Røros med Anne Cathrine Bredal, død 11. mars 1844, 87 år gammel. Datter av Abraham Bredal og Mette Busch.

- - - -

I folketellingen av 1801 oppgis han som enkemand, 73 år gammel, dvs. født i 1728. Det må være uriktig. Det er også grunn til å tvile på at hans hustru ble 87 år gammel og døde i 1844. Folketelleren har kanskje hatt det travelt. -- - - I "Trondheims byleksikon" side 521 nevnes at gården Tesli var fra 1778 (1787 er trolig riktig, byleksikonet har ombyttet de to siste tall idet Jens Finne overtok Tesli i 1779) eiet av bergskriver Morten Borchgrevink. Han overtok/kjøpte av regiments- kvartermester Jens Finne. Han reiste kanskje tilbake til Røros efer å ha overlatt Tesli til sin sønn Leonhard. Han kan også være død der.

(Sist endret 29.02.2004)

Notater:

{geni:occupation} Direktør ved Røros Kobberverk

{geni:about_me} Leonhard Christian Borchgrevink

Født 01.07.1698, Trondheim

Død 19.09.1772, Røros

Far Henrik Christian Borchgrevink f.1643 d.1701

Mor Catharina Krag d.17.02.1758



Ektefeller/partnere og barn

1. Magdalene Brun f.06.08.1705 d.07.11.1753

Gift 18.09.1727, Røros/Trondheim?

Barn

1. Anne Margrethe Borchgrevink f.28.08.1728 d.10.03.1798

2. Catharina Borchgrevink f.16.09.1730 d.17.12.1804

3. Henrik Christian Borchgrevink f.10.10.1732 d.04.11.1807

4. Magdalena Borchgrevink f.18.11.1734 d.26.03.1813

5. Johannes Borchgrevink f.02.05.1736 d.07.05.1742

6. Jens Finne Borchgrevink f.22.06.1737 d.18.10.1819

7. Morten Henrik Borchgrevink f.04.08.1738 d.23.03.1801

8. Peder Borchgrevink f.11.04.1740 d.26.10.1779

9. Johanna Margrethe Borchgrevink f.05.06.1741 d.02.05.1742

10. Marie Borchgrevink f.28.12.1745 d.25.02.1749

11. Johanne Margrethe Borchgrevink f.22.03.1747 d.

12. Johannes Borchgrevink f.21.09.1748 d.07.04.1824

13. Maria Borchgrevink f.15.04.1750 d.19.11.1836

14. Christiana Borchgrevink f.15.08.1752 d.12.08.1754



Notater

G5. Leonhard Christian Borchgrevink. (*1)

Fra ham nedstammer den norske slekt BORCHGREVINK.

Født ca. 1. juli 1698 i Trondheim. Død 19. september 1772 på Røros.

Bergverksutdannet. Ansatt i 1719 som verksbetjent ved Røros Kobberverk, overstiger 1727-1738, og fra 1732 også probermester. Han fungerte som markscheider fra 1728 og ble i 1736 ansatt som sådan. Utnevnt til direktør ved Kobberverket 1. januar 1738.

Gift 18. september 1727 med Magdalena Brun, født 6. august 1705, begravet 7. november 1753. Hun var datter av organist på Røros, Johannes Brun og Anne Margrethe Svendsdatter Busch. Hun var således søster av Mathias Volqvarts Brunog tante til biskop Johan Nordal Brun.

Leonhard Christian og Magdalene Borchgrevink fikk 14 barn, fra hvem slekten har forgrenet seg: A6. Anne Margrethe 1728-98, gift Irgens;

B6. Catharina 1730-1804, ugift;

C6. Henrik Christian 1732-1807;

D6. Magdalena 1734-1813, gift Holst;

E6. Johannes 1736-42;

F6. Jens Finne 1737-1819;

G6. Morten Henrik 1738-1801;

H6. Peder 1740-79;

I6. Johanna Margrethe 1741-42;

K6. Maria 1745-49;

L6. Johanne Margrethe 1747-?;

M6. Johannes 1748-1824;

N6. Maria 1750-1824, gift (1) Lehmann, (2) Finne;

O6. Christiana 1752-54.

Av disse har Henrik Christian (C6) og Johannes (M6) stor efterslekt både her i landet og i USA.

---

Som nevnt ovenfor døde hans far i 1701 og hans mor giftet seg for 2. gang med bergskriver på Røros, Jens Finne d.e.. Leonhard Christian må ha kommet som meget ung til Bergstaden og fattet interesse for bergverksdrift. Han skaffetseg grundig utdannelse og erfaring, derunder ved studier i Sverige. Ca. 20 år gammel ble han ansatt som verksbetjent ved Kobberverket og kom til å bli i verkets tjeneste i over 50 år. Med sine solide kunnskaper ble han en uhyre verdifull ressursperson for Kobberverket. (*2) I 1727 ble Borchgrevink utnevnt til overstiger. Det sies om Borchgrevink at han var . Spesielt nevnes at det ble innført mindering efter akkord i steden for at det tidligere ble betalt efter tommemål.

I 1732 overtok Borchgrevink som probermester ved smeltehyttene ved siden av at han fortsatt var overstiger. Da han ble ansatt som direktør, fortsatte han ennå ett år som overstiger. Som direktør fikk Borchgrevink enda flere krevende oppgaver. I hans instruks fra 1737 er bl.a. følgende nevnt: Befare grubene, påse at partisipantene leverer sine innskudd, kalle sammen betjentene for å diskutere driften, kontrollere proviantens kvalitet og at takstene ble overholdt, ha oppsyn med skogene, verkets kirurg, kirkens inntekter, skolevesen m.m. I det hele tatt skulle direktøren være orientert om alt som rørte seg i grubesamfunnet. I tillegg hadde direktøren dømmende myndighet, for Bergstaden med dens såkalte circumferense utgjorde en egen jurisdiksjon - Røros var altså en stat i staten.

I 1760-årene begynte alder og sykdom å gjøre seg gjeldende. Imidlertid hadde Røros Kobberverk også en annen ressursperson i sin tjeneste, bergskriver Peder Hiort. Direksjonen bestemte nå at Peder Hiort skulle ta seg av saker som krevde en rask avgjørelse, og at vanlige saker som angikk gruber og hytter skulle tas opp en gang i måneden av direksjonen i samråd med Peder Hiort. At det kanskje ikke var så lett å gå inn på direktørens enemerker, kan en vel aneav det faktum at direktør Borchgrevink ble underrettet om ordningen først efterat avtalen var inngått med Peder Hiort. I 1770 var Borchgrevink blitt så svak at han måtte holde seg innendørs. Peder Hiort fikk nå titel som "Adjungeret Directeur", og ved Borchgrevinks død i 1772 overtok han direktørembedet .(*3)

Allerede like sin ansettelse ved Kobberverket fikk den unge betjent et viktig oppdrag. Tidene var urolige, og da det kom beskjed om at svenske soldater nærmet seg Røros i desember 1718, marsjerte Røros' eget forsvar, Bergkorpset,nordover for å møte svenskene efterat Bergkorpset først hadde ødelagt Korthaugen Skanse på Røros og brent de militære magasinene og proviantlageret. Imidlertid var en avdeling svenske soldater under ledelse av generalmajor Barre kommet til Bergstaden sørfra og hadde inntatt byen uten motstand.

Første nyttårsdag 1719 ble Borchgrevink i hemmelighet sendt nordover for å underrette major Emahusen, sjefen for de nordenfjeldske skiløpere, om situasjonen på Røros. De møttes på Holtålens prestegård. Borchgrevink reiste straks efter samtalen tilbake til Røros, der han umiddelbart ble sendt til Holtålen med en ny rapport. Denne hadde han lært seg utenat forat budskapet ikke skulle bli oppsnappet av fienden. Den videre utvikling tør være kjent nok, med Carl XIIs fall, svenskenes tilbaketrekning og general Armfeldts og de svenske soldatene skjebne i Tydalsfjellene.

Den kjente svenske videnskapsmann, og fremfor alt botaniker, Carl von Linné (Carl Linnæus) besøkte Røros sommeren 1734. Han tok inn hos overstiger Borchgrevink hvor han skal ha holdt forelesninger i botanikk og mineralogi. I sin dagbog beskriver han <öfwerstigare Bortgrevin, Hr. Leonh.> som ). Linné skriver også i sin dagbok at man "Tracterades med öhl, doch stod altid på bordet franskt bränwin, hwaraf tillsöpsesom oftast, doch litet i sänder>. Borchgrevinks sønn Jens Finne (F6) var i 1766 elev hos Linné i Uppsala.

---

Fotnote *1:

Hans portrett henger i Røros kirkes sakresti sammen med portrett av hans hustru Magdalena.

Fotnote *2:

Astrid Nyhus ved Røros Museum i , 1982.

Fotnote *3:

Astrid Nyhus, op. cit.



--------------------

Leonard Christian Borchgrevink Født ca.1.7.1698 død 19.9.1772.Han ansattes 1719 som Verksbetjent ved Røros Kobberverk,var fra 1727-1738 Overstiger samme sted og fra 1732 tillige Probermester.Udnævnt til direktør fra 1.1.1738.Hansportrett skal visstnok henge i kommunelokale i Røros.Gift med Magdalene Brun født 6.8.1705 begravet 7.11.1753.Datter av organist på Røros Johannes Brun og Anne Margrethe Svendsdatter Busch.

Leonard og Magdalene hadde følgende 14 barn:

1.Anne Margrethe f.28.8.1728 d.10.3.1798. Gift med Johannes Irgens f.14.8.1723 d.1781 bodde i Tromsø.

2.Cathrine f.16.9.1730 d.17.12.1804 etter 6 år sykeleie.Hun var forlovet med Theodurus Møllmann f.21.6.1725 d.1.3.1772.Han var en særdeles rik mann som eide store områder rundt og i Røros.Cathrine arvet alt.Når hun døde ble arven som var på 79 040 Rdlr.fordelt mellom søskene hennes.

3.Henrik Christian f.10.10.1732 d.4.11.1807 Sogne prest i Toten.Gift 1 gang med Barbra Lemvigh f.12.12.1754 d.29.2.1788.Gift 2 gang med Sophie Cathrine Mandahl f.10.12.1765 d.6.9.1841.

4 Magdalena f.18.11.1734 d.26.3.1813.Gift med Claus Paulsen Holst f.1714 d.19.6.1786.

5.Johannes f.2.5.1736 begr.7.5.1742.6 år gammel.

6.Jens Finne f.23.6.1737 d.18.10.1819 gift med Christine Bagge f.26.10.1749 d.11.9.1821.

7.Morten Henrik f.4.8.1738 d.21.3.1801.Gift 19.7.1771 med Anne Cathrine Bredal f.1757 d.11.3.1844.

8.Peder f.10.4.1740 d.26.10.1779.gift 5.3.1772 med Cathrine Margrethe Krenckel f.1744 d.?

9.Johanna Margretha f.1741 begr.2.5.1742 på Røros.1.år.

10.Marie f.28.12.1745 begr.25.2.1749 på Røros.3 ½ år.

11.Johanne Margrethe f.22.3.1747. gift med Peter Heiberg Fabricius f. 15.12.1729 d.18.1.1790.

12 Johannes f.21.9.1748 d.7.4.1824.

13.Maria f.1750 d.19.11.1836 gift 1 gang med Andreas Schytte Lehmann f.1.8.1743 omkom i drukning 21 7 1783.Gift 4.2.1790 2 gang med Jens Finne f.?d.9.6.1821.

14.Christiana f.1752 begr.12.8.1754. 2 år.

Under felttoget 1718-19 var den unge Leonhard kunnskapsmann eller spion for de norske styrkene. Det var her Linné bodde under sitt Rørosbesøk sommeren 1734. Av den store barneflokken (sønnene ble kjente bergmenn) var det datterenCatharina somarvet bygården da faren døde i 1772, og hun fikk samtidig hånd om gården nedenfor. Hun arvet også sin formuende forlovede, Theodorus Møllmann.

Jomfruen førte et herskapelig hus. Da Frederik VI som kronprins besøkte Norge sommeren 1788, bodde den kongelige gjest hos henne under sitt opphold på Røros. Hun var Bergstadens mest representative vertinne, og Frederik forærte henne et kaffe-og teservise i porselen som takk for gjestfriheten.

Catharina Borchgrevink drev stort gårdsbruk med seter i Mølmannsdalen, sørøst for Røros. Hun hadde 3 hester, 2 kjøreokser og 17 kyr i 1804. Den formuende damen, som levde fra 1730 til 1804, var svært velstående og var kjent som en velgjører. Hun testamenterte før sin død, 74 år gammel, 2.000 riksdaler til skolen på Røros. Hun hadde da ligget til sengs i seks år på grunn av gikt.

He was Works Director at Røros Copper Mine and Refinery.

Leonhard giftet seg med Magdalena Johannesdatter Brun 18 Sep 1727, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Magdalena ble født 6 Aug 1705 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 7 Nov 1753, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 7 Nov 1753, Røros, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

1103. Foreg.s [Leonhard Christian Borchgrevink (1698 - 1772)] Hustru Magdalene Brun, Søster af No. 1105 [Mathias Volqvartz Brun (1702 - 1761)], f. 1705, d. 1753, begr. 7/11.

Paa Maleriet staar urigtigt, at hun døde 7/11 1758.