Daniel Danielsen Hoff

Daniel Danielsen Hoff

Mann Ca 1698 - Ca 1766  (68 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Daniel Danielsen Hoff ble født cirka 1698 (sønn av Daniel Christophersen Christophersen og Ellen Johansdatter Mentzen); døde cirka 1766.

Generasjon: 2

  1. 2.  Daniel Christophersen Christophersen ble født 13 Sep 1657 , Sunndal, Møre og Romsdal, Norway (sønn av Christoffer Danielsen og Karen Nilsdatter Balg); døde 17 Apr 1704.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest i Sunndal 1693-1704, Sokneprest 1693-1704

    Daniel giftet seg med Ellen Johansdatter Mentzen 28 Nov 1697. Ellen (datter av Johan Mentzen Darre og Gjertrud Hansdatter Holm) ble født cirka 1660 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Ellen Johansdatter Mentzen ble født cirka 1660 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge (datter av Johan Mentzen Darre og Gjertrud Hansdatter Holm).
    Barn:
    1. 1. Daniel Danielsen Hoff ble født cirka 1698; døde cirka 1766.


Generasjon: 3

  1. 4.  Christoffer Danielsen ble født cirka 1631 , Trondheim, Sør-Trøndelag (sønn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter Schancke); døde 8 Nov 1696, Sunndal.

    Notater:

    {geni:occupation} Prest

    * RESIDENCE: 1655, Kapellan i Sunndal til 1688
    * OCCUPATION: Sognepr. Sunndal 1688-92
    * BIRTH: 1630, Trondheim
    * DEATH: 8 Nov 1696, Sunndal

    Kilde Per Nermo

    Christoffer giftet seg med Karen Nilsdatter Balg. Karen (datter av Niels Pederson Balg og Sara Jensdatter Bull) ble født cirka 1620 , Støren Parish, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Jul 1680 til 1 Jul, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1680. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Karen Nilsdatter Balg ble født cirka 1620 , Støren Parish, Sør-Trøndelag, Norway (datter av Niels Pederson Balg og Sara Jensdatter Bull); døde 1 Jul 1680 til 1 Jul, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1680.
    Barn:
    1. 2. Daniel Christophersen Christophersen ble født 13 Sep 1657 , Sunndal, Møre og Romsdal, Norway; døde 17 Apr 1704.
    2. Maren Christophersdatter
    3. Sara Christophersdatter
    4. Niels Christophersen
    5. Jens Christophersen
    6. Svend Christophersen
    7. Ane Christophersdatter
    8. Lucia Christophersdatter

  3. 6.  Johan Mentzen Darre ble født 21 Jul 1641 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (sønn av Mentz Christophersen Darre, Sogneprest og Maren Pedersdatter Schielderup); døde cirka Okt 1704; ble begravet cirka 1704, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Magister, sogneprest og prost, Sogneprest i Stangvik 1669-1704, Prest i Stangvik

    Johan giftet seg med Gjertrud Hansdatter Holm cirka 1670. Gjertrud (datter av Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander) ble født cirka 1630 , Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  Gjertrud Hansdatter Holm ble født cirka 1630 , Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norway (datter av Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander); døde cirka 1705.
    Barn:
    1. 3. Ellen Johansdatter Mentzen ble født cirka 1660 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge.


Generasjon: 4

  1. 8.  Daniel Rasmussen ble født cirka 1589 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde cirka 1637, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Borgermester i Trondheim

    {geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6086&tree=IEA
    --------------------

    Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

    Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

    Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.



    Simon Ellefsen skriver følgende:

    Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

    Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

    Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

    Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

    er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

    Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

    samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

    Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

    det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

    blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

    hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

    innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

    Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

    Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

    I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

    som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

    De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

    Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

    hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

    Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

    at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

    tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

    bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

    og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

    Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

    "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

    Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

    sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

    Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

    forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

    være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

    indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

    naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

    R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

    der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

    Barn:

    1 Riborg Danielsdtr.

    2 Rasmus Danielsen

    3 Hans Danielsen

    4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

    5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

    6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

    7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

    --------------------

    Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

    Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

    uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

    Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

    s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

    1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

    borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

    1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen -

    Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

    utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driftensom borgere og ga den

    i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

    tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

    1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

    borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

    om vinteren.

    Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

    Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen,

    således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

    visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

    29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

    1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

    Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

    --------------------

    Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

    Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
    --------------------
    http://vestraat.net/iea-o/p143.htm#i6086

    --------------------

    Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.

    Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

    Riborg Danielsdatter ble gift med Jens Christensen Hveding, som er 2. ledd i Hveding slekta.

    Simon Ellefsen skriver følgende:

    Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

    Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

    Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.

    Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,

    er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland.

    Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson

    samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

    Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble

    det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var

    blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj.

    hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte

    innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

    Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.

    Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

    I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen

    som da var død, ble avholdt 29.11.1638.

    De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre.

    Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher,

    hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

    Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider,

    at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have

    tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa

    bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,

    og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv.

    Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

    "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom

    Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette,

    sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl.

    Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have

    forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa

    være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er,

    indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores

    naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626.

    R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab

    der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

    Barn:

    1 Riborg Danielsdtr.

    2 Rasmus Danielsen

    3 Hans Danielsen

    4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679

    5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg

    6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661

    7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg 8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

    --------------------

    Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

    Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og

    uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

    Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5.

    s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i

    1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som

    borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i

    1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenni handelen Bergen -

    Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av

    utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde siden å slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den

    i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den

    tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i

    1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og

    borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen

    om vinteren.

    Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og

    Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården avSøfren Bundsen,

    således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som

    visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter.

    29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru Maren Jacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i

    1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle

    Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

    --------------------

    Fogd in Jamtland 1621 - 25 then mayor of Trondheim 1630 to 1 July 1635.He was given the farm Halset in Strinda in 1626 by the King for his services in Jamtland.

    Since Daniel in 1626 specifically asked to get the farm Halset, it is reason to believe that he was related to that Rasmus Christensen who owned one "spand" in the farm in 1615.Fogd and mayor of Trondheim. Where Daniel Rasmussen was born cannot be said with certainty, but it is possible that he was born in Denmark and as a Danish public official came to Norway. He was fogd over Jämtland from about 1620-30, which then belonged to Norway, but was ceded to Sweden in 1645. About 1630 was he appointed mayor of Trondheim where he also had several large business interests, and beside this he owned several properties in Northern Norway, so he was without a doubt well of
    --------------------
    ''''''Daniel Rasmussen var Borgermester i Trondhjem. Han giftet seg med Maren Jensdotter, datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter.1 Daniel Rasmussen ble født circa 1595. Han døde circa 1635 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
    Barn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdotter
    XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
    XRasmus Danielsen f. 1623
    XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
    XHans Danielsen f. 1626
    XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
    XChristopher Danielsen+ f. 1630
    XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
    XKaren Danielsdatter f. 1633
    Kilder:
    1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38


    Jeg [S.T.Dahl] finner ham første gang nevnt i 1617 da han var skriver på Trondheims gård (lensregn. 15.2). Han nevnes deretter som fogd på Reinskloster i 1620/21 (lensr. 20.3). I tiden 1621-25 var han fogd i Jemtland. Den 23. mars 1626 og den 27. april 1626 blir det nevnt at han urettmessig var blitt fratatt sin fogdestilling i Jemtland og kongen ba derfor lensherren om å gi han en ny bestilling så snart som mulig (NRR bd. V, s. 511, 529). I 1629 var han igjen skriver på Trondheimsgård (lensr. 43.3). Han mottok, den 20. april 1630, 48 riksdaler i lønn for et års mønsterskriveri. Dette ble utbetalt i 8 spesier (lens. 43.3). Han hadde også ansvaret for utrustningen av Trondheims galei i 1630 og han fikk 20 dl. for sin umake med dette arbeidet (lensr. 40.1). I årene 1630/31 var han toller i Trondheim. Han var i 1630 i Helsingborg med småtollen fra Trondheim. Han nevnes siste gang som toller den 11. nov. 1631.Jeg [S.T.Dahl] finner ham ikke nevnt som rådmann, men trolig ble han rådmann i 1632. Han nevnes som borgermester den 27. april 1634 og må da ha vært andre borgermester (Domkirkens regnskap, kirkestol 1629-1708). Trolig sto han som første borgermester fra fastelaven 1635 til i juli 1635 da Hans Busch ble innsatt som fast borgermester. Trolig var han da rådmann frem til sin død.2
    Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han et prebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2
    Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3
    Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørteNorge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4
    Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gårdödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5
    I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte.
    Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..
    Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

    "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve.Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.


    --------------------
    1615-1618 Skriver på Trondhjem kongsgård ?

    1621-1624 Fogd i Jämtland, Sverige.

    Borgermester i Trondheim.

    Kilde: Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38.
    --------------------
    Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han etprebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2 Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.3 Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.4 Skrivare i Trondheims kungsgård 1615-1618, fogde i Jämtland 1621-24, byxlade 1622 Anders Pederssons [Skanke] gård i Skede om 4 tunnor säd i Hackås sn (RA ppr I Kungsgården 19. mar. 1622, kontrakt), byxlade Jörgen Olsens gård ödesbølet Bude som till «forne Gundhild änka påbebott» i Sunne sn (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623, kontrakt), borgmästare i Trondheim. Vapen: ett bomärke i en sköld (RA ppr I Kungsgården 23 sept. 1623).5 I borgermester Daniel Rasmussens skifte år 1638 nævnes det at han efterlader 4 sønner og 4 døtre, hvoraf de 3 døtres navne listes opp: Riborg, Anne og Karen. Den fjerde datter er ikke nævnt da hun på dette tidspunkt sikkert er gift, og her er det mest sannsynligt at hun er identisk med hr Mikkel Andersens hustru Dorothea Danielsdatter. Hr Mikkel Andersen er formynder ved borgermester Daniel Rasmussens skifte. Skifte 29 nov. 1638, Trondheim.6,7,8: Avdøde Daniel Rasmussen. E. Maren Jensdatter, 4 s. 4 dtr. 1800 Rd. Arent Joensen gullsmed form. for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher,herr Michel Andersen [? Pristroph, sogneprest i Bynesset ?] for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen [fra overformynderprotokollen der skulde ventes bare å ta med skifter med umyndige barn]..

    --------------------
    Muligens bror av Christen Rasmussen (Flensborger), f.1619 i Kragelund i Flensburg, sk. 6. 7.1679, skredder, g.m. Margrethe Hansdatter Røst, d.1715.

    Fra Trondhjemske Samlinger 2b, 2h - 1914, s.120: "Daniel Rasmussen - Fastelavensborgermester, hadde kgl. tilatelse til å kreve 1 skilling pr. tønne som ble målt, pluss en gammel rettighet som tilsto borgermesterne å holde vinkjeller med utsalg og
    uttapping av rhinskvin, spanskivin og brændevin.

    Ifølge Ole M. Kinnapel. Foged Rasmussen og Assesor Bryghmanns Slekt. "Daniel Rasmussen, foged og borgermester, født ca.1595, død i Trondheim i 1637, skifte 29.11.1638. Gift ca. 1620 med Maren Jensdatter (Bull), d.ca.1644, skifte etter henne 2. 5. s.å. ( 4. 5.1644). Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom han til Norge. Han var foged over Jemtland fra ca.1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Fra Henry Berg, s.320. Christen Rasmussen Rasbech, som 1624 ble forordnet til foged i Jemtland, 1631 ønsket seg befridd for dette embete, men ville forbli i sin kapteins bestilling, og dette ønske ble også innvilget. Ca.1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleier i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående." Trondhjemsborger med borgerleie i Skrova syd for Svolvær. Fogden Schønnebøl forteller i 1591 at det lå trondhjemsborgere på fiskekjøp i Lofoten. Denne fisken førte de ikke hjem, men dro til Bergen med nordlandsvarene og kjøpte der varer til forhandling nordpå. Trondhjemsborgerne på denne tiden var nermest mellommenn i handelen Bergen - Nordland. Så sent som i 1780-årene kalles Senjen for trondhjemsborgernes forjettede land. I Tromsø fogderi, var det i 1611 8-9 stykker som hadde borgerleie. Senere ble det færre. Den store brannen i Trondhjem i 1681 rammet også mange av utliggerborgerne hardt. Noen ble så fattige at de helt måtte oppgi sitt borgerskap i Trondhjem. De prøvde sidenå slå seg igjennom som småhandlere, jekteskippere eller bønder i Nordland. Det var også andre som fortsatte driften som borgere og ga den i arv til senere slektsledd, som under gunstige forhold var med å skape de store handelstedene. De som stod seg best hadde egen gård i Trondhjem og bodde der med familien om vinteren. Mange hadde ikke eget hus, men leide seg inn hos andre. Den tilknytning de hadde til andre familier i byen, var nok ofte av stor betydning for deres stilling. I byen kunne de fra først av til en viss grad drive handel. De solgte nordlansvarene sine til andre borgere, og enkelte hadde vel også krambu. Men i 1662 ble det forbudt nordlandshandlerne å drive krambuhandel i byen. Da Trondhjems len ble erobret av svenskene i 1657-60, var det naturlig at mange av borgerne slo seg til for godt nordpå. Etter befrielsen fikk Trondhjem nye privilegier i 1662, og borgerne ble da pålagt å flytte tilbake til byen, men det hjalp ikke. Nordlandshandlerne fant mange utveier til å bli boende nordpå. Da de fra 1670 også fikk anledning til å delta i sildefiske nordenfjells kunne de påstå det var ura å komme til byen
    om vinteren.

    Se videre N.A.Ytreberg : Nordlandske Handelssteder, side 9 Skifte 29.11-1638. Død: Daniel Rasmussen (borgermester) Enke Maren Jensdatter, 4 sønner, 4døtre. 1800 rd. Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne. Mads Christensen for Karen. Berg:, s.317: Søfren Bundsen. Gård nr.303. Besiktigelsen av gatene i 1651 viser at eieren dengang var Anders Pedersen. Ti år senere eides gården av Søfren Bundsen, således som ledingen 1660-62 viser. Han ble 1632 oppnevnt som formynder for to av borgermester Daniel Rasmussens etterlatte 7 barn, og nevnes 1645 blandt borgere av noen formue. Han var 1659-69 overformynder og administrerte oftere bytinget som
    visebyfogd. Han ble gift i desember 1638, men må atter som enkemann ca.1660 ha inngått nytt ekteskap, som det synes med enken etter en Jacob Lund, kanskje fogden over Toten, Hadeland og Valdres, som ledingen 1659-60 viser bodde iDomsognets 1. kvarter. 29. mars 1683 kaller således hans leieboer Jacob Omeyer (nr.304) gift med Else Jacobsdatter Lund, flere ganger Søfren Bundsen for sin værfar. Else må være søster til Arnoldus von Westens første hustru MarenJacobsdatter Lund, ialfall ble Jacob Omeyer i 1682 oppnevnt til formynder for hennes etterladte barn. Gården lå på nordsiden av Nedre almenning, den østre hjørngård mot Bredgate, og gikk ved reguleringen helt bort i den nye Søndre gate, hvor Søfren Bundsen fikk utvist ny tomt ute på den gamle Nedre almenning som skulle gjenbygges, straks syd for nr.302.

    Notater: Han var skriver ved Trondheims kongsgård fra 1615 til 1618. I 1621-24 var han fogd i Jämtland. En periode var han også borgermaster i Trondheim. Han bykslet flere gårder i Jämtland. Etter at Daniel er avsatt som fogd i Jemtland blir det sendt et brev datert 27. apr. 1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene avden årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve. Han døde circa 1635 i Trondheim. Skiftet ble avholdt den 29 Nov 1638 i Trondheim; De gjenlevende var enken Maren Jensdatter og fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 rdl.

    Daniel Rasmussen
    Dette er hentet fra Kjell Høyers Hjemmeside

    Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638.
    Første gang Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter,er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, MogensLauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med). Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde
    "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

    Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås.
    Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

    I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638.
    De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.Arent Joensen gullsmed
    formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen. Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelsesom fogd i Jemtland:

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst
    supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge,og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da enanden Gaard efter
    sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."
    "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af denAarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes,at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maavære fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendeser, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."
    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

    Barn:
    1 Riborg Danielsdtr.
    2 Rasmus Danielsen
    3 Hans Danielsen
    4 Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
    5 Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
    6 Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
    7 Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
    8 Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

    Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter) d. 1644. Daniel døde 1638. Første gang jeg har registrert Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

    Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626. I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann. Antagelig ble han født omkring 1570. Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

    Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

    I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.

    Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

    Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussønanrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaardmaa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626. T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

    "Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

    "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t. Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626. T. IV. Afskr. VII. 770.

    Barn:
    i Riborg Danielsdtr.
    ii Rasmus Danielsen
    iii Hans Danielsen
    iv Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
    v Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
    vi Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
    vii Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
    viii Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

    * RESIDENCE: 9 barn (?)
    * OCCUPATION: Skriver i Trondh., sen. Fogd i Jämtland til ca.1625
    * BIRTH: ABT 1575, Skrova ? (Trondheim ?) (1588/1595 ?)
    * DEATH: 1637, Trondheim (som Borgermester)

    Kilde Per Nermo

    Fødd omkring 1590 iflg. Roger de Robelin: Skanke ätten, s. 468

    Foged i Jemtland. Borgermester i Trondhjem.

    Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan
    ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som
    dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra
    ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i
    1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og
    her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han
    flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående.

    Daniel giftet seg med Maren Jensdatter Schancke. Maren (datter av Jens Pedersson Schancke og Gullov Mogensdatter) ble født cirka 1582 , Hov; døde 4 Mai 1644, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  Maren Jensdatter Schancke ble født cirka 1582 , Hov (datter av Jens Pedersson Schancke og Gullov Mogensdatter); døde 4 Mai 1644, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me}
    --------------------
    Ble født i 1582 i Hov, Hackås, Jamtland i Sverige.

    Ca i 1615 giftet hun seg med Daniel Rasmussen
    Hun døde i 1644 i Trondheim, sør-Trøndelag
    --------------------
    Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.
    Barn av Maren Jensdotter og Daniel Rasmussen
    XDorthea Danielsdatter+ f. c 1617, d. 1666
    XRasmus Danielsen f. 1623
    XRiborg Danielsdatter Skunck+ f. 1625, d. 1696
    XHans Danielsen f. 1626
    XJens Danielsen+ f. c 1628, d. c 1690
    XChristopher Danielsen+ f. 1630
    XAnne Danielsdatter+ f. 1632, d. 1672
    XKaren Danielsdatter f. 1633
    Kilder:
    1.[S18] Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 38
    --------------------
    Maren Jensdotter giftet seg med Daniel Rasmussen.1 Maren Jensdotter ble født circa 1582 i Hov, Hackås, Jämtland. Hun var datter av Jens Pedersson og Gullov Mogensdatter. Maren Jensdotter døde i 1644 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.

    Korrigering til slektshistorien, se her
    http://siec.winnem.com/nskanke.htm#Jens8%20Pedersson

    Barn:
    1. Dorthea Danielsdatter ble født cirka 1617 , Trondheim; døde 15 Okt 1665, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. Rasmus Danielsen ble født cirka 1623 , Trondheim; døde cirka 1644.
    3. Riborg Bull ble født cirka 1625 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt , Riborg Danielsdtr Bull, var dtr av; døde cirka 1696, Sørvik, Trondenes, Harstad, Troms, Norge; ble begravet , borgerleie i Skrova. Bullnavnet hadde.
    4. ukjent Danielsen ble født cirka 1625; døde cirka 1668.
    5. Hans Danielsen ble født cirka 1626; døde cirka 1644.
    6. Jens Danielsen ble født cirka 1628 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1690, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
    7. 4. Christoffer Danielsen ble født cirka 1631 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 8 Nov 1696, Sunndal.
    8. Anne Danielsdatter ble født cirka 1632 , Trondheim; døde cirka 1672.
    9. Karen Danielsdatter ble født cirka 1633 , Trondheim.

  3. 10.  Niels Pederson Balg ble født cirka 1585 , Balle, Balleus (sønn av Peder Balle og nn); døde 25 Mai 1652, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest på Støren 1610-1652

    {geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0000541.html#I33697

    http://home.online.no/~a-tilset/einar_vigtil.htm

    694. Niels Pedersen Balle

    http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000041.html#I7763

    Niels Pedersen BALG

    ABT 1580 - 25 May 1652

    * OCCUPATION: Sogneprest på Støren 1610-1652

    * BIRTH: ABT 1580, (Balle, Balleus) Danmark (?) [1161]

    * DEATH: 25 May 1652, Støren, Midtre Gauldal, ST

    Dahl, Svein T.: Geistligheten i Norge, PAGE: 152

    --------------------

    Nils Pedersen Balg var reskapellan i Støren fra 1607 eller1609 og ble sogneprest der etter sin svigerfar, Jens Andersen Bull, 1610 (Erlandsen s. 187).

    11 barn, hvorav to sønner Peder og Nils tok slektsnavnet Støren.

    Kilder:

    -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


    --------------------
    Niels Pedersen Balg var sogneprest til Støren. Han ble res. kap. til Støren i 1607, men ble sogneprest samme sted 1610-1652. Han giftet seg med Sara Jensdatter Bull i 1610, datter til Jens Andersen Bull som var sogneprest i Støren fram til da.

    RESEARCH NOTES:
    vicar for StXren

    SOURCE NOTES:
    http://home.online.no/~nermo/slekt/d0016/g0000010.html#I7763

    Niels giftet seg med Sara Jensdatter Bull cirka 1610. Sara (datter av Jens Andersen Bull og Lucia Jensdatter, Af Jylland) ble født cirka 1585 , Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde 25 Mai 1652, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 11.  Sara Jensdatter Bull ble født cirka 1585 , Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway (datter av Jens Andersen Bull og Lucia Jensdatter, Af Jylland); døde 25 Mai 1652, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000019.html#I5163

    http://genealogy.munthe.net/database/g0003164.html#I44333

    * RESIDENCE: 17 barn

    * BIRTH: ABT 1585, (1578 ?) Støren, Midtre Gauldal, ST

    * DEATH: 25 May 1652, Støren, Midtre Gauldal, ST

    Gift med sogneprest Nils P. Balg.

    Kilder:

    -Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

    SOURCE NOTES:
    http://vestraat.net/ettersl/bull0001.htm#id76786

    RESEARCH NOTES:
    16 or 17 children

    Barn:
    1. Kirsten Nielsdatter Balg ble født cirka 1610 , Støren, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka 1689, Støren, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. Kirsten Nilsdatter Balg ble født cirka 1610; døde cirka 1670.
    3. Lucie Nilsdatter Balg ble født cirka 1615 , Støren; døde cirka 1652, Stjørdal.
    4. Elisabeth Nielsdatter Balg ble født cirka 1615 , Støren.
    5. Dorothea Nielsdatter Balg ble født cirka 1618 , Støren; døde cirka 1685, Øksnes prestegård, Øksnes, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1685.
    6. Peder Nilsen Støren ble født cirka 1620 , Støren; døde cirka 1703, Trondheim.
    7. 5. Karen Nilsdatter Balg ble født cirka 1620 , Støren Parish, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Jul 1680 til 1 Jul, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1680.
    8. Lucie Nielsdtr. ble født cirka 1620; døde cirka 1652.
    9. Peder Nielssøn Støren ble født cirka 1620 , Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1703, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1703.
    10. Elisabeth Nilsdatter Balg ble født cirka 1625 , Støren.
    11. Anne Nilsdatter Balg ble født cirka 1630 , Støren.
    12. Nils Nilssøn Støren ble født cirka 1630 , Støren.
    13. Anne Nilsdatter Balg ble født cirka 1635 , Støren; døde cirka 1722, Sparbu.
    14. Maren Nielsdatter Balle (Balg?) ble født cirka 1635 , Støren Parish, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1723 til 23 Feb 1; ble begravet cirka 1723.
    15. Ole Nilsen Støren ble født cirka 1635 , Støren.
    16. Jens Nilsen Balg
    17. Ole Nielsen
    18. Anne Nielsdatter Balg ble født cirka 1635; døde cirka 1722.
    19. Karen Nilsdatter Balg ble født cirka 1640 , Støren; døde cirka 1710, Sunndal.
    20. Nils Hansen Støren
    21. Nils Nilsen Balg
    22. Jens Nilsen Balg
    23. Erik Nilsen Balg
    24. Lisbeth Nilsdatter Balg

  5. 12.  Mentz Christophersen Darre, Sogneprest ble født 30 Sep 1598 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge (sønn av Christopher Bjørnssøn Darre og Sophie von Ravensborg); døde 9 Des 1657, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 15 Des 1657, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

    Notater:

    {geni:occupation} Stiftsprost og sogneprest til Trondhjems Domkirke fra 1630, Konrektor ved Trondheim Katedralskole fra 1621.

    {geni:about_me} "4. ledd ved magister, borgemester og stiftsprost Mentz Christophersøn Darre. Han regnes som stamfar til de fleste nålevende ættelinjer, født i Trondheim 30. september 1598. Han var en meget sterk personlighet i den nordenf jeldske geistlighet, skriver Olaus Schmidt, utfoldet ved siden av prestegjerningen en omfattende sosial-veldedig virksomhet og var på disse områder en pioneer her til lands. Han døde i september 1657"

    av Karl Andreas Høvde (1905-1993), sorenskriver i Drammen

    --------------------

    Mentz D: D.dato angis også til 9.des.1657 og *.9.1657. Tolv barn kjennes. NST XXXIII, s.99: Han ble satt i skole i Odense på Fyn dem 4/7 1611 hvorfra han deponerte 4/4 1618 ved København universitet. Ble innsatt som konrektor vedTrondhjems Katedralskole 11/10 1621 og notarius capituli ved Trondhjems Domkapitel 1625.

    Tok magistergraden 24/3 1627, ble residerende kapellan ved Vor Frue kirke 1629, innvidd 28/10, og endelig sogneprest ved Trondhjems Domkirke 30/3 1630. Han døde 9/12 1657 samme sted.

    Riiber, Baard:" Mentz Christophersen DARRE var sogneprest. Han ble født den 30 sep 1598 i Trondheim. Mentz var domkirkens sogneprest fra 1630 til han døde 1657. På midten av 1600 årene tilhørte samtlige 7 løkker langs Sandstredetfra Nykirkegården til Hospitalet Mentz Darre. På skiftet ettet Ments Chr. Darre fikk dattersønnen Peder Mogensen Blix utlagt løkkene som en arv etter bestefaren. Den 9. august 1675 pantsetter enken Maren Schjelderup disse løkkene. 1688 fikk Peder Blix en prosess med Homprey Bryghman om disse løkkene. Mentz sin private eiendom og bolig lå i Bredgata, sydøst for Vår Frue kirke. Enken Maren bodde her fram til 1681. Dette huset var et "stenmuret hus" og lå nærmere bestemt på det sydvestre hjørne av Frimurerlosjens tomt. Etter byloven fra 1276 er dette stedet utpekt som plassen for Korskirken. Det kan derfor være kirken som er ombygget til privat hus.

    Mentz Christophersen var først rektor ved Trondheim Katedralskole, deretter ble han sogneprest til Trondheim Domkirke. Han har skrevet en del likprekener som er trykket, men et merkverdig arbeide er "MENZERI JOURNAL" som var en slags dagbok som omtalte begivenheter i Trondheim på den tiden. Dette bokverk er omtalt av bl.a. Andreas Erlandsen i sitt verk om Geistlige Nordenfjelds. Om bokverket "Mentzeri Journal" finnes i dag kjenner jeg ikke til. Ludvig Daae påstår i sin presteomtale at de beste deler av Andreas Erlandsens bok er tatt fra notiser i "Menzeri Journal". Dessuten har han skrevet 3 likpredikener bl.a. over Lagmann Jacob Pedersen Falch og Hans Gjertsen Busch. Mentz Christophersen var meget godt økonomisk situert, han ga et utall av veldedige donasjoner til forskjellige formål. Han eiet flere bygninger i Trondheim. Det bør også tas med at Mentz ble stamfar for en hel rekke med rektorer ved Trondheim Katedralskolei det 17. århundre. Tre av hans sønner og to svigersønner hadde slike stillinger i nevnte tidsrom.

    Andreas Erlandsen skriver i sin bok om de geistlige at Ments "nedstammer fra den gamle norske familie Darre, hvorav Thorer Darre forekommer allerede i 1197 som kong Sverres sysselmann i Nordfjord, hvor han ble drept av baglerne, og en Jon Reidarsen Darre bekledde den høye verdighet av Norges rikes råd i 1388, og var høvedsmann på Bergenhus, senere på Tønsberghus, og var i 1397 med i Kalmar at stifte unionen, og ble her av dronning Margretha opphøyet til ridder." Han døde den 9 des 1657 i Trondheim i en alder av 59 år. Han ble begravet den 15 des 1657 Trondheim."

    (Innskrevet av Remi Pedersen 13. april 2009.)
    --------------------
    Sogneprest til Trondheim Domkirke fra 1630.

    Residerende kapellan ved domkirken i Trondhjem

    Mentz giftet seg med Maren Pedersdatter Schielderup cirka 1632, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Anne Nielsdatter Nielsdatter) ble født 19 Feb 1610 , København, Hovedstaden, Denmark; døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jan 1683, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 13.  Maren Pedersdatter Schielderup ble født 19 Feb 1610 , København, Hovedstaden, Denmark (datter av Peder Jensen Schielderup, Biskop i Trondheim og Anne Nielsdatter Nielsdatter); døde 2 Jan 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Jan 1683, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

    Notater:

    {geni:about_me} Datter til en biskop nordpå
    --------------------
    Hennes mor Anna Nielsdatter Holck er her:
    http://www.geni.com/people/Anne-Holck/6000000001506700675

    Maren fikk 12 barn.

    Barn:
    1. Peder Mentzsøn Darre ble født 27 Jan 1633 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 21 Jan 1688, Gildeskål, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1688, Gildeskål, Nordland, Norway.
    2. Anna Mentzdatter Darre ble født 25 Apr 1634 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka Feb 1696, Aure, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka 1696, Aure, Møre og Romsdal, Norway.
    3. Oluf Mentzsøn Darre ble født 6 Jun 1635 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Apr 1636, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1636, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
    4. Oluf Mentzsøn Darre ble født 8 Nov 1636 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 20 Jan 1693, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1636, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
    5. Christopher Mentzsøn Darre ble født 12 Nov 1638 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka Des 1699, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet cirka Des 1699, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
    6. Herman Mentzsøn Darre ble født 12 Feb 1640 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 12 Mai 1670, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka Mai 1670.
    7. 6. Johan Mentzen Darre ble født 21 Jul 1641 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde cirka Okt 1704; ble begravet cirka 1704, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norway.
    8. Giedschen Mentzdatter Darre ble født 27 Jul 1643 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Mar 1725, Valle prestegård, Lidesnes, Vest-Agder, Norway; ble begravet cirka Mar 1725, Valle, Lindesnes, Vest-Agder, Norway.
    9. Peder Mentzsøn Darre ble født 28 Sep 1646 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1712, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway.
    10. Sophie Mentzonia Mentzdatter Darre ble født 19 Des 1649 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 2 Apr 1738, Aure, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet cirka Apr 1738, Aure, Møre og Romsdal, Norway.
    11. Niels Mentzsøn Darre ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
    12. Friedrich Mentzsøn Darre ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

  7. 14.  Hans Christensen Holm ble født cirka 1577 , Danmark (sønn av Christen Andersen Holm); døde 5 Feb 1654.

    Notater:

    {geni:occupation} Sogneprest i Stangvik 1619-54 12 barn, Sognepr. Stangvik

    {geni:about_me} Hans Christensen Holm

    http://www.nermo.org/slekt/d0020/g0000071.html#I8023

    * RESIDENCE: 1609, Prest i Surnadal. 12 barn

    * OCCUPATION: Sognepr. Stangvik 1619-54

    * BIRTH: 1577, Danmark (?)
    --------------------


    Prest i Stangvik

    Hans giftet seg med Birgitte Samuelsdatter Arctander. Birgitte (datter av Samuel Lauritsen Arctander og Margrethe Stephansdatter) ble født cirka 1590 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  8. 15.  Birgitte Samuelsdatter Arctander ble født cirka 1590 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge (datter av Samuel Lauritsen Arctander og Margrethe Stephansdatter).

    Notater:

    {geni:about_me} Birgitte Samuelsdatter Arctander

    http://www.nermo.org/slekt/d0022/g0000071.html#I8025

    * RESIDENCE: 12 barn

    * BIRTH: ABT 1600, (ca. 1590 ?) Stjørdal, NT

    Barn:
    1. 7. Gjertrud Hansdatter Holm ble født cirka 1630 , Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1705.
    2. Hans Hanssen Holm
    3. Margrete Hansdatter Holm ble født cirka 1630 , Stangvik, Møre og Romsdal, Norge; døde, Settem, Stangvik,.