Notater:

{geni:occupation} Prokurator i Hadsel

Erik giftet seg med Margrethe With With Randulf cirka 1750. Margrethe (datter av Herman Pedersen Randulf og Gjertrud Margrete Nielsdatter Brønlund) ble født cirka 1727 , Hadsel, Nordland, Norway; døde cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Margrethe Bloch ble født cirka 1749; døde 13 Mai 1822, Lenvik, Troms, Norway.
2. Herman Randulf Bloch ble født cirka 1754.
3. Sophia Amalia Bloch ble født cirka 1755.
4. Hermichen Margrethe Randulf Bloch ble født cirka 1757; døde cirka 1775.
5. Anne Elisabeth Bloch ble født cirka 1758.
6. Johan Ruberg Bloch ble født cirka 1759; døde cirka 1763.
7. Olina Bergitta Bloch ble født cirka 1761.
8. Ove Schelderup Bloch ble født cirka 1762.
9. Martha Johanna Bloch ble født cirka 1766.
10. Niels Brønlund Bloch ble født cirka 1767.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Selbu

Jens giftet seg med Sophia Amalia Eriksdatter Tønder cirka 1721, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Sophia (datter av Erik Madssøn og Gidsken Olsdatter Tønder) ble født 16 Okt 1692 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 20 Feb 1764, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sophia Amalia Eriksdatter Tønder


Sophia Amalia Eriksdatter Tønder ble født den 16 oktober 1692 i Trondhjem, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Erik Madssøn og Gidsken Olsdatter Tønder. Sophia Amalia Eriksdatter Tønder giftet seg med Jens Christensen Bloch, sønn avChristen Jenssøn Bloch og Sophia Eriksdatter Bredal, i 1721 i Trondhjem, Sør-Trøndelag.(1) Sophia Amalia Eriksdatter Tønder døde den 20 februar 1764 i Trondhjem, Sør-Trøndelag, i en alder av 71.

==Kilder==
# K. Bloch, NST XXI 1968 'Nordlandsslektene Hveding og Bloch', s. 293.
# http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I17841&tree=IEA

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Selbu

{geni:about_me} Alt Birth location: Hadsel

Christen giftet seg med Sophia Eriksdatter Bredahl cirka 1688. Sophia ble født cirka 1658 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1718; ble begravet 2 Mai 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftsamtskriver, Stiftsamtskriver i Trondhjem

{geni:about_me} Stilling: Stiftamtskriver i Trondhjem.

Han ble utnevnt til stiftamtskriver i Trondheim den 15. okt. 1691. Han sto som stiftamtskriver ut denne perioden.

Han startet sin karriere som kammertjener hos den unge Christian Gyldenløve men gikk i 1688 over i tjeneste som kammertjener for dennes bror Ulrik Gyldenløve. Tønder sier i sin stamtavle at Erik, på grunn av en alt for flott levevis, kom skjevt ut og ble skyldig kongen en masse penger. Dette måtte hans sønn Ulrich Fredrich [Dahl, nevner ikke denne som barn av Erik] ordne etter farens død.

Siden hans karriere startet som kammertjener i Danmark var han trolig dansk (Han hadde også en bror Søren eller Morten som var tollskriver ved tollboden i København). Han var første gang gift med NN (Apoteker Eitel kaller Erik sin svoger). Andre gang var han gift med Gisken Olsdatetr Tønder.

Børn af Gidsken Olsdatter Tønder og Erik Madsen:

133.41. Christian Ulrich Eriksen, d. 1751, Molde.

134.41. Stinken Tønder Eriksdatter

135.41. Anne Catharina Eriksdatter

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#41

Erik giftet seg med Gidsken Olsdatter Tønder 26 Jun 1698, Trondheim Domkirke, Sør-Trøndelag, Norge. Gidsken (datter av Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schielderup) ble født cirka 1669 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Børn af Gidsken Olsdatter Tønder og Erik Madsen:

133.41. Christian Ulrich Eriksen, d. 1751, Molde.

134.41. Stinken Tønder Eriksdatter

135.41. Anne Catharina Eriksdatter

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#41

Notater:

{geni:occupation} Prost i Lofoten og Vester, Prost og sogneprest, Sogneprest til Hadsel i Nordland, Sokneprest i Hadsel, Sogneprest til Hadsel, Sogneprest i Hadsel, Prost, prost i Lofoten., Præst

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/bloch2.html#2

Residerende kapellan i Hamarøy, Salten prosti fra 1648.
Sogneprest 1667 til Hassel (Hadsel) og provst i Lofoten og Vesteraalen.
Portræt hænger i Hassel kirke.

--------------------
Data henta fra
http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516
--------------------
Jens Christensen Bloch var student fra Bergen 1645.

Etter avsluttet teologisk studium ble han i 1648 residerende kapellan til Hamarøy under Steigen prestegjeld.
Ved ankomsten til Hamarøy fant han at «dend gamble forraadnede Stauff Kierche» ikke lenger kunne gjøre tjeneste, og kirkeregnskapene for 1652-55 (vedlegg til Nordlandenes lensregnskaper) forteller at han allerede i 1649 hadde «Hammerøe kierche gandsche aff nye ladit opbyge» og noe senere også et våpenhus i tilknytning til den nye kirken.

I 1650 bekostet han og hans hustru «en schieldrit Alter Taffle». Hustruen skjenket også en alterduk av dreil, besatt med kniplinger.

I 1667 ble han sogneprest til Hadsel - et av de største og beste kall i Nord-Norge - og kort etter tillike prost i Lofoten og Vesterålen.

I 1690 fratrådte han sine embeter og ble etterfulgt av sønnen Jens som i lengre tid hadde vært hans kapellan.

I tidens løp var han eier av endel jordegods, delvis arvet etter faren, fogd Christen Jenssøn. Halvparten - 3 våger - i dennes hovedjord, Horsdal i Gildeskål, eide han ennå i 1661, men hadde før 1671 overdratt parten til sin svoger, fogd Storm.
Etter faren overtok han bygslen av kronens gård Hjelseng i Hamarøy, den sees i 1661 å ha tilhørt hr. Jens. Arv etter faren var videre gården Stunes i Ofoten, som han i 1656 - sammen med gården Østervik, likeledes i Ofoten - makeskiftet med kronen. Som vederlag fikk han gården Kallstad i Hamarøy.

I 1675 er han oppført som eier av gårdene Sørkil, Ulsvåg, Kallstad og Indre Kallvåg, alle i Hamarøy; den første og de to siste overdro han før 1682 til svogeren Storm. I Vesterålen eide han visstnok bare en halvpart i gården Lekang på Hadseløya.

I anledning av «familielandhjelpen» i 1675 anga han til beskatning - foruten seg selv, hustruen og sønnen Hans - «5 tienestedrenge, 2de Piiger, 3 quindfolch til fæ at agte». Et såvidt stort tjenerhold, så vel som opplysningene omhans jordegods, tyder på en ikke liten velstand.

Han giftet seg ca. 1650 med Maren Hansdatter Blix, født i 1627, død i 1688. Hun levde ennå 26. juni s. å. da mannen fører henne opp i konsumsjonsoppgaven. Hun var datter til prost i Salten og sogneprest til Bodø, hr. Hans Lauritzsøn Blix og Ingeborg Svendsdatter. Hr. Hans var en av sin tids rikeste og mest fremtredende nordlandsprester og svigersønnens tilsynelatende velstand tør delvis skyldes arv etter ham.

Portretter av hr. Jens og hans hustru finnes i Hadsel kirke, etter all sannsynlighet er de malt av svogeren, Elias Fiigenschoug.

Jens var sogneprest til Hadsel og prost i Lofoten og VesteraXlen.
Portretter henger i Hadsel kirke. "Nordenfjellske gren av slekten Blix"
angir fødselsdato til 29.09.1625.

Jens giftet seg med Maren Hansdatter Blix cirka 1650. Maren (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født cirka 1627 , Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway; døde cirka 1688, Hadsel, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1688, Hadsel, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præstekone og Provstedatter

{geni:about_me} Hun ble gift med Jens Christenssøn Bloch, sogneprest til Hadsel, i ca. 1650 og fikk 5 barn: Christen, Birgitta, Hans, Jens og Mogens. (Kilde: Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 300.)

Erlandsen angir Hans Olsen Blix, sogneprest til Bodø, som far.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Vår frue kirke, Magister, Stiftsprost og Sogneprest, Skiftsprost i Trondheim, Sokneprest i Vår Frue 1633-1684, Stiftsprovst i Trondhjem, Sogneprest ved Vår Frue Kirke i Trondheim., Sogneprest, Stiftsprost, Trondheim, Sør-Trøndelag

{geni:about_me} Ole Christophersen Tønder var Sogneprest Vår frue kirke. Han ble født i 1633 i Kristiansund, Møre og Romsdal. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Ole Christophersen Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup, datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Ole Christophersen Tønder døde den 14 november 1694 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
--------------------
http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000041.html#I3732

------
Magister, Sogneprest til Vor Frue kirke i Thjem, Stiftsprovst. fra 1679

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:
33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.
34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725
35.10. Jørgen Olsen Tønder
36.10. Christopher Olsen Tønder
37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711
38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691
39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723
40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704
41.10. Gidsken Olsdatter Tønder
42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675
43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679
44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10
--------------------
Magister og stiftsprost i Trondheim
--------------------
Ole Christophersøn Tønder var bror til Peder Christophersøn Tønder, som var eier av Dønnes-godset med store eiendommer til sin død den 1. juni 1694. Broren Peder var barnløs, og Oles sønn Reinhold arvet godset etter Peder.

Nedenfor gjengis et utdrag fra Norsk Biografisk Leksikon: "Tønder, Oluf (Ole) Christophersen, 1633-84, prest, sønn av foged og tolder på Nordmøre Christopher Nielsen T. og 2. hustru Karen Olsdatter (datter av borgermester i Trondheim Ole Jensen Skriver), f. antagelig i Lille-Fosen (det senere Kristiansund) 1633, d. i Trondheim 14/1 1684. Gift 1660 med Maren Schjelderup, d. 26/5 1701, datter av sogneprest til skogn Jørgen Pedersen S. (sønn av ovennevnte biskop i Trondheim Peder Jenssøn S.) og Anna Hansdatter Busch.

Slekten stammer fra byen Tønder i Sønderjylland, hvor T.s far var født 1587; han døde i Lille-Fosen 1656. Om T.s utdannelse foreligger intet sikkert; en Olaus Christophori blev student fra Viborg i 1651, en annen fra Hälsingborg i 1752, og antakelig er han identisk med en av disse. Han blev 9/8 1657 ordinert av biskop Erik Bredal (s.d.) til feltprest ved Den Norske Hær, som da var under mobilisering til den nettop erklærte krig mot Sverige. T. blev foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12/8 ser det ut til at han var den eneste prest for troppestyrkene nordenfjelds. han fungerte imidlertid bare til 30/11 1657, da han blev kallet til residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

I denne menighet blev T. meget populær; man ønsket at han i sin tid skulde efterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk skriftlig løfte om dette; det fortelles at T. av denne grunn undlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vor Frue døde 12/5 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn, som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det seg at vicepastoren til Strinda, peder Albrigtsen, som var i Kjøbenhavn som sollicitant, og som påberopte sig fortjeneste under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansbrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim. Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20/5 T. til sogneprest, under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. T. blev tatt i ed 21/5 og innsatt av prosten 22/5. Biskop Bredal, somdeltok i domkapitlets møter i saken, avholdt seg fra å stemme, fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød ham å innsette Albrigtsen i embedet; av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmandens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, udstede kollasen for T., og prosten å besørge innsettelsen. Nu skaffet Albrigtsen sig i Kjøbenhavn et ekstra kongebrev på embedet, og efter dette måtte også T. reise til Kjøbenhavn. Her blev det så ved kongebrev 19/8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vor Frue menighet, T. so pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius, med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin missnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den blev stående ved makt til hans død i 1673.

A. Erlandsens utførlige fremstilling av denne kompliserte ansettelsessak, i hans verk om geistligheten i det nordenfjeldske Norge, er på flere punkter misvisende.

T. tok i 1675 magistergraden. 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Ved den store brand som herjet byen i 1681, mistet han både sitt hus og hjem og storparten av sine eiendeler; ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten nogensomhelst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen, søkte han 4/12 1681 om å få overdradd kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette blev innvilget ved kongebrev 20/1 1682.

I sin kapellantid var T. en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

T. utgav etpar opbyggelige skrifter, bygget over steder i de apokryfiske bøker: "Mana hos Mara eller Trøst hos Sorrig for Gudfryctige Forældre" (dvs. efter barns død), og "De Retfærdiges ypperste Eyendom, som er deris Siæle og Aand", 1670.

Gjennom sine mange barn - deres antall opgis til 12 - blev T. stamfar til en tallrik og vidt forgrenet efterslekt."
--------------------
Ole Christophersen Tønder. Født 1633. Død 1684-01-14 i Trondhjem. Sogneprest Vår Frue fra 1664 til 1684.
Stiftsprost i Trondhjem fra 1679

Oluf (Ole) fikk 11 eller 12 barn.

Jan Tuxen skriver dette:

Ole Tønder var sognepræst til Vor Frue Kirke i Trondhjem 1664-84. Han
blev magister i 1675 og stiftsprovst i Nidaros 1679. Han var desuden
forfatter. Der eksisterer bl.a. en ligtale, som han holdt 14 Mar 1670
over Margrete Hansdatter Pols, gift med købmand og raXdmand Lorentz
Mortensen Angell. Ved Trondhjems brand i 1681 mistede han baXde hus og
ejendele, og ved kongebrev af 20 Jan 1682 fik han overdraget kirketienden
for Alstahaug som kompensation.

Ole giftet seg med Maren Jørgensdatter Schielderup cirka 1660, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Jørgen Pedersen Schielderup og Anna Magdalena Beata Hansdatter Busch) ble født cirka 1642 , Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; døde 26 Mai 1701, Freinstad, Ørland, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1701. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0046/g0000041.html#I3731

-----------------------

Datter af Jørgen Pedersen Skielderup og Anna Hansdatter Busch.

Hun eiede og boede på Fremstad Gård i Ørlandet. 12 børn.

Ifølge Erlandsen døde hun 26. mai 1701, men iflg. en ukendt kilde skulle hun være død 23. marts 1701.

Børn af Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Skielderup:

33.10. Karen Olsdatter Tønder, f. 1661, Trondheim., d. 1735, Trondheim.

34.10. Oluf Olufsen Tønder, f. 1663, d. 1725

35.10. Jørgen Olsen Tønder

36.10. Christopher Olsen Tønder

37.10. Arnoldus Olsen Tønder, d. 1711

38.10. Anna Maria Tønder, f. 1667, d. 1691

39.10. Susanna Olsdatter Tønder, f. 1674, d. 1723

40.10. Reinholdt Olsen Tønder, f. 1681, d. 1704

41.10. Gidsken Olsdatter Tønder

42.10. Ursula (Aarsilla) Olsdatter Tønder, f. 1675

43.10. Christiana Olufsdatter Tønder, f. 1679

44.10. Olava Maria Olsdatter Tønder, f. 1684, d. 1757

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/toender.html#10

--------------------

Maren Jørgensdatter Schjelderup ble født circa 1640 i Skogn, Nord-Trøndelag. Hun var datter av Jørgen Pedersen Schjelderup og Anna Hansdatter Busch. Maren Jørgensdatter Schjelderup giftet seg med Ole Christophersen Tønder, sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver, i 1660 i Trondheim, Sør-Trøndelag.1 Maren Jørgensdatter Schjelderup døde den 26 mai 1701 i Dønnes, Dønna, Nordland

----------------

Gav et oblatskrin i sølv til Dønnes Kirke, Norge