Notater:

{geni:occupation} Hofpræst, kannik, Baastad, Magister. Hoffprest. (13 barn)., Hoffprest

{geni:about_me} Magister. Hoffprest.

Kilde: nermo.org

Christopher giftet seg med Barbara Johannesdatter Paludan cirka 1569, Kolding. Barbara (datter av Johannes von den Broeck "Hans" Paludan, I og Barbara van der Rone) ble født cirka 1549 , Lübeck, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde 30 Jul 1598, Roskilde Municipality, Sjælland, Denmark; ble begravet , Roskilde Cathedral, Domkirkepladsen 1. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} (ved dronning Dorothea's hoff)

Notater:

{geni:about_me} f 1514 i Friedland, Preyssen, TY

Hieronymus giftet seg med Fru Knoph. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Dr.med. og læge, Enkedronning Dorothea's livlege, Livlæge, Doktor, "Medicinæ Doctor & Professor Physices" i Lübeck., Dr. Med., professor i Lübeck, Doctor, Professor, Professor dr. Med, Professor i Lübeck, læge iGent

{geni:about_me} Også kalt Johan van den Broeck (senere latinifisert etternavn til Paludan). Født i Gent i Oost-Flanderen i

Belgia. Livlege hos enkedronning Dorothea. Døde i Lübeck, Tyskland.

--------------------

Enkedronning Dorotheas livlege.

Kilde: nermo.org


http://www.multimodis.no/Slekt/642.html

According to a handwritten genealogy from 1769, he was born in Gent, Flanders, in 1479. He was a doctor there and became a protestant. For this, he was thrown in prison by the Duke of Alba. But the duke became ill, and Dr. Paludan was able to help him. As a reward, he was allowed to emigrate with his family, and he settled as doctor in Luebeck, where he died in 1561. 2

Enkedronning Dorothea's livlege

Johannes giftet seg med Barbara van der Rone cirka 1538. Barbara ble født cirka 1510; døde cirka 1578 til cirka 1599, Brusk, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0002052.html#I8023

Giftet seg i 1535 med Johannes Paludan.

Fikk tre barn med ham:

Elisabeth, se slektstre.

Barbara, 1549-1598 giftet seg med Hoffpredikant i 1569 i Kolding.
http://genealogy.munthe.net/database/g0003824.html#I10475

Hans Paludan, 1538-1615 Hofflege.
http://genealogy.munthe.net/database/g0002785.html#I39411

Notater:

{geni:occupation} Erkebiskop i Riga.Rektor i Treptow, superintendent i Riga i 1522, Erkebiskop

{geni:about_me} Knopke (Knöpke, Knopius), Andreas (ca 1468-1539). Om foreldre i nær Sonnenberg ved Kostrzyn på Oder-fødte presten, deretter ansatt av reformatoren Johannes Bugenhagen (se der) og til slutt første reformator Rigas ikke er kjent. Det er også uklart hvor og hvordan han tilbrakte sin barndom og tidlig ungdom, eller gjorde sin første studiene. Det var ikke før 1492, møtte han en pastor i Great Mollen nær Küstrin og eier av kirken i nabobyen Stretz enn kommer. Inntil det året han ser ut til å også ha en prest i Bublitz, som tilhørte biskopen av Kammin, hadde tilgang til. Fra dette relativt tilbaketrukket tilværelse befridde ham kort tid etter hans bekjentskap med den humanistiske Bugenhagen, bror til Jakob ble formidlet trolig Ks. Dette serveres i Treptow på Rega (Pomorskie) som sogneprest, Canon St. Peter før han kom til Riga like. Byen skole i Treptow var vellykket arbeidsplassen Bugenhagen siden 1504th K. visste godt at hans kunnskap var fortsatt for lav, i fylket til å samarbeide for å Bugenhagen. Derfor refererer kort til Universitet i Ingolstadt i 1515, så for nesten to år, Universitetet i Frankfurt a. O. Etter hjemkomsten til Treptow han var første ansatte i 1521 endelig lyktes Bugenhagen. Perioden før 1520 f.ielen kontakter med Erasmus av Rotterdam som den ubestridte leder av den humanistiske og en første to-års opphold i Riga for å lette bror i der og kanskje å finne seg en god posisjon. Overgangen fra den kritiske humanismen til den lutherske reformasjonen blir som i tilfellet Bugenhagen under påvirkning av Luthers Fangenskap babylonica sent høsten 1520 er gjort.Den påfølgende arbeidet med å reformere skolen kalles ortodokse forståelig motstand på den ene siden og radikale protestantiske tendenser ut den andre. Etter stormende diskusjoner var det stengt, K. gikk igjen til Riga. Også der er nå lutherske og reformerte andre skrifter lese og ofte funnet å være korrekt. K. lyktes så snart, basert på tidligere relasjoner, forpliktelser tidligere Treptowschüler, brev av Melanchthon og personlig overbevisning, støttespillere for å samle tenkende reformasjonen. Mot slutten av 1521, sa han i en preken, før en liten sirkel av romerne, og den effektive kommentaren ble 1524, med en introduksjon Melanchthon, trykt i Wittenberg. Han levde til tre opptrykk. Spesielt takket være to innflytelsesrike støttespillere, nemlig byskriver og ordfører Anton Johann Lohmüller Muther, K. var 12. Juni 1522 i St. Peter med representanter for den gamle kirken på 15 av hans reformatory etablerteteorier hevder vellykket. Så han valgte Rådet og laugene til erkediakon av St. Peter. Vedkommende ortodokse erkebiskop Thomas Schöning var verken et valg eller hindre den etterfølgende reformasjonen Ks stoppe aktiviteten. Var midlertidig farlig for den lutherske erobringen av byen, bare opptøyer, som infiltrasjon av radikale ideer og de første fanatisme siden høsten 1522 i St. Jakobs forkynnelse reformatoren Sylvester Tegetmeyer fra Rostock ble utløst av den. K. Wittenberg foretrakk den forsiktige løpet av gradvis endring og institusjonalisering av den nye ordren som interessene til oligarkiet komme mot byen, for å unngå sosial uro. Sammen med den prøyssiske reformatoren Dr. John Brießmann, 1531 som predikant og inspektør i Riga jobbet til han jobbet i denne forbindelse våren 1529 på vegne av rådet Kurtze en orden i kirken tjenesten, 1533 beslutningen om dette for Reval og Dorpat bindende, var en av. Hans spesielle interesse var også den protestantiske salmer og skoleverket. Kirken Orden 1529, som følger i resten av tendensen Bugenhagen, individuelle samfunnet på grunn av det relativt høye selvstyre ble ledsaget av en salme, der fem sangene er skrevet av K. også inkludert. K. og Brießmann så også opprinnelig, pastor komiteen, som skulle presidere samfunnet, gjennom den øverste presten (i dette tilfellet være veiledet K.,) til. Så tidlig som i 1532, men Rådet vedtok en politikk for å drive Ministerii, som ga en alternativ stol. Denne løsningen viste seg å være gunstig. Når K., 18 Døde i februar 1539, var Riga ikke bare fast forankret i reformasjonen, men ble preget av Koadjutorentätigkeit markgreve Wilhelm av Brandenburg på siden av erkebiskopen allerede reformasjonen av den totale bestillingen fra landet.
--------------------
Erkebiskop.

Kilde: nermo.org

http://www.dendanskesalmebogonline.dk/biografi/662/146

Knöpken, Andreas
(Efternavnet Xndes skrevet i Xere variationer: Knopf, Knoppen, Knöpfchen, Cnophius) menes født i Küstrin. Man ved at han var latinskolelærer hos Bugen­hagen i Treptow, Pommern. Inspireret af Luthers skrift om kirkens babyloniske fangenskab angreb Bugenhagen og K. den lokale helgendyrkelse, og måt­te Xygte. K. drog til Riga, hvor han skabte nyt røre ved at gendrive munkene i en disputation. Der udnævntes han X af byrådet! X til ærkediakon, senere luthersk superintendent v. St. Petri Kirke, og var nøglepersonen i reformationens indførelse i byen og oplandet. K. døde i Riga 1539.

I Burkhard Waldis rimede kirkespil om den fortabte søn 1527 Xndes et tillæg: Volgen ethlike psalme dorch Andream Knöpken. Salmedigtning var en del af det liturgiske arbejde, og 1530 udgav K. sammen med to andre præster en luthersk kirkeordning for Riga: Kurtz Ordnung des Kirchendiensts, Sampt eyner Vorrede von Ceremonien, An den Erbarn Rath der löblichen Stadt Riga ynn LeifXandt. Mit etlichen Psalmen, vnd Götlichen lobgesengen, die yn Chri­stlicher versamlung zu Riga ghesungen werden. Salmerne er navnlig davidssalmer omsat på tysk, og 4 har K.Xs navn under, heriblandt XWat kan vns kamen an vor nothX.
A 662

Kilde:
Jørgen Kjærgaard, Salmehåndbog bd. I, Det Kgl. Vajsenhus' Forlag 2003

Andreas giftet seg med Fru Cnophius. [Gruppeskjema] [Familiediagram]