Notater:

{geni:about_me} Premiereløytnant. Begge sønnene underoffiserer.

Kilde: nermo. org

Notater:

{geni:occupation} offiser; fra 1670-tallet i dansk-norsk tjeneste

{geni:about_me} Kom til Norge like etter 1680. 8 barn. Barnebarn av Abraham Brunneck. Kaptein

Kilde: nermo.org
--------------------
Caspar Georg von Brünnech (e. 1655 - f. 1714 ) antagelig født i Tyskland. Han er den dansk/norske slektgrenens stamfar. Han kom til Danmark og var muligvis i militærtjeneste der - kanskje deltok han i stridighetene i Helsingborg i 1676 - før han nevnes i de danske militærruller første gang 22 juni 1678, da han var secondløytnant under oberst Lütsow. 30 januar 1679 var han løytnant ved samme kompani, da på Rügen under Hans Stensen. Etter å ha tatt avskjed derfra i 1679 har han flyttet til Norge, der han 25 oktober 1681 ble ansatt som premierløytnant ved garnisjonskompaniet i Bergen under kaptein Hans Philip von Bercefelt. Dermed hadde Bruenechslekten kommet til Norge. Fra 2 august 1684 til han tok avskjed 10 oktober 1699, var han kaptein og sjef for Nordre Gudbrandsdals Kompani av Opplandske Nasjonale Infanteriregiment. I den tiden bodde han og familien på sjefsgården Sandbo i Vaage, Gudbrandsdalen. Denne hadde han rustet opp for 172 riksdaler av egne midler. Det 3dje Opplandske regiment besto i 1688 av 1148 mann, hvorav kaptein Brünnech hadde 108 mann. Ved en inspeksjon 10 august 1699 i Lillehammer kirke, fikk de et meget godt omdømme. Han flyttet tilbake til Danmark igjen, og fikk den 26. mars 1701 stilling som kaptein ved Aalborgske Nationale Infanteri. Her var han til 12. april 1704. Han fikk da avskjed under merkelige omstendigheter, visstnok ved intriger og forfølgelser, på grunn av en slektnings rolle i kapitulasjonen av Helsingborg i 1676, - men kongen meddelte ham formelt avskjed i nåde i et brev datert 19 mai 1705.
Oberst Friedrich Wilhelm von Brünneck, som faldt ved Malmø, var hans farbror.

Han ble i Bergen i 1684 gift med Cathrine Margrethe Lillienskjold Montagne, datter av tollforpakter Peder Montagne, og hans hustru Elisabeth Hansdatter Lillienskjold (født 1654 ). Den 8. oktober 1684 betalte han copulasjonspengene i Bergen. Når og hvor han døde er uvisst - en påtenkt reise til Russland kom visstnok ikke i stand - men han var i alle fall død da enken den 24 desember 1714 søkte om pensjon. Den norske familiegrenen stammer på mannssiden fra hans annen sønn Friedrich Wilhelm (død 1768 ). Hans sønnesønns sønn, Johan Christoper Ræder Bruennech, bodde fra 1879 - 1893 i villa "Sorgenfri" i Kalvedalen, Bergen. Han hadde i 1894 etablert et firma med forretningslokale i Strandgaten 7, som han eide. Det var hans eneste sønn, Gabriel William Bruenech i Bergen som i 1927 utga familiens slektsbok, fra hvilken ovenstående er hentet. Han var gift med Signe, datter av Wollert Konow d.e. , og hadde Klyve gård i Os i årene 1915-20.

Caspar giftet seg med Catharina Margrethe Pedersdotter Montagne, de Lilienskjold cirka Okt 1684, Bergen. Catharina (datter av Peder Pedersen Montagne og Else Maria Hansdotter Smidt Lillienschiold) ble født cirka 1665 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Toldforpagter i Bergen, Tolder i Bergen, Toller, PremierloXytnant, senere toller i Bergen

{geni:about_me} Peder Montange, død 1672 eller 1684?

--------------------

Kilde: http://tom.brondsted.dk/genealogi/bruun/1_10.php

Peder Pedersen MONTAGNE tolder.

Født 25. november 1638 i Bergen. Død 18. november 1672 i Bergen. Begr. 25. november. ~ 1664 med VI.57 Else Hansdatter LILLIENSCHIOLD (-1728). · Var 1659 løjtnant under Christen Holberg (digterens far)., 1660 afsked, 1663 (12. sept.) bestalling som tolder i Bergen. Stod som reder for 'Cornelia' av Bergen, som i 1673 hentede 103 slaver fra Guinea. Det blev starten på den dansk-norske slavehandel, som pågik i mere end 100 år. Kilder: [23], [36] mm. 3 børn med VI.57 Else Hansdatter LILLIENSCHIOLD
--------------------
Løytnant under Christen Holberg til 1660. Premierløytnant, senere toller i Bergen.

Kilde: nermo.org

Peder giftet seg med Else Maria Hansdotter Smidt Lillienschiold cirka 1664, Bergen, Hordaland, Norway. Else ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Mai 1728, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 28 Mai 1728, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Adelig

{geni:about_me} Omtalt som slavehandler i Bergens Tidene. Adlet i 1676.

Kilde: nermo.org
--------------------
Bergens kvinnelige slavehandler
I 1673 forlot fartøyet «Cornelia» Bergen med kurs for «Dend guineische guld og slawe Cust». Skipet var eid av Else Hansdatter Montagne fra Bergen, men flere andre interessenter la penger i ekspedisjonen.
BilderVis/Skjul

DOMKIRKEN: Bak alteret er det en gjenmurt dør inn til gravkapellet, som lå under denne rhododendronen, forteller Yngve Nedrebø. Øyvind Ask (Foto) . Skriv ut artikkkelenLiten skriftstørrelseMellomstor skriftstørrelseStor skriftstørrelseØivind Ask
Publisert: 07.nov.2003 06:00,Oppdatert: 07.nov.2003 06:00
Ved den danske utposten i Vest-Afrika hentet pinassen 103 slaver og fraktet dem over Atlanteren til St. Thomas i Dansk Vestindia der de skulle være gratis arbeidskraft. Skuten var armert med 24 kanoner. Bevæpningen var livsnødvendig, for i farvannet utenfor Afrika ble det drevet ivrig kapervirksomhet.
Else Hansdatter Montagne var enke etter nylig avdøde toller Peder Pedersson Montagne og datter av Hans Hansson Schmidt, byens tidligere borgermester. Han hadde trolig medinteresse i ekspedisjonen.

Døde som fluer
Utenfor Cuba ligger Jomfruøyene, eller Virgin Islands. St. Thomas overtok Danmark/Norge fra England i 1670, St. Jan ble kjøpt i 1684 og St. Croix fra Frankrike i 1733.

Da fellesriket skulle kolonisere St. Thomas i 1671, var det få som meldte seg frivillig. I stedet hentet øvrigheten fanger fra Bremerholm og kvinner fra Spindehuset i København, og fraktet dem om bord på skuten «Færø». Den var i så dårlig forfatning at skipperen måtte inn til Bergen for reparasjoner. Her benyttet fangene anledningen og stakk av.

I januar 1672 tok «Færø» fatt på turen sørover, men nå med 190 festningsslaver om bord, mange av dem fra Bergenhus. De som ikke døde på reisen, bukket raskt under i det fremmede klimaet. På slutten av året var færre enn 50 ennå blant de levende, og det var ikke på grunn av dårlig behandling. Myndighetene innså at her nyttet det ikke med hvit arbeidskraft.

Det er nå Else øyner en mulighet, og søker kongen om å utruste ekspedisjonen til den danske utposten på «Slavekysten». I 1673 setter vesle «Cornelia» kurs for Vest-Afrika. Dette var begynnelsen på en 100 år lang dansk/norsk slavehandelsperiode, der også Jørgen Thormøhlen ble engasjert i 1690. For ham ble dette eventyret en økonomisk katastrofe, og endte med dundrende konkurs.

Borgermesteren
Else kom til verden i 1645, som førstefødte barn av Margrethe Jonasdatter og Hans Hansson Schmidt. Else hadde to brødre, Hans og Jonas Hansson. Alle tre har etterkommere i Bergen og på Vestlandet. Vår tipser, Johannes Opstvedt, er etterkommer av Hans Hansson i 10. ledd.

Margrethe var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken og Anna Jensdatter Mechelborg, som begge kom fra Nord-Norge. Da Margrethe døde i 1654 viste boet etter henne en formue på 8.000 riksdaler, etter dagens verdi omtrent 10 millioner kroner.

Hans Schmidt kom til Norge fra Kiel-området i 1630-årene, men tok ikke borgerskap før 1648. Karrieren hans er mildt sagt imponerende, og vi kan lure på hvordan han fikk det til. I 1641 fikk han stillingen som «Slottsskriver» på Bergenhus, det vil si regnskapsfører, en betrodd stilling. Han blir rådmann, i 1650 borgermester, siden lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondheim len og overhoffretsassessor før han ble stiftamtsforvalter for Bergenhus.

Adlet
I 1676 blir han takket for innsatsen og adlet med navnet Lillienschiold. 5. november 1681 dør Hans og blir gravlagt i Domkirken, i et eget kapell han fikk murt bak alteret i 1673. Det betalte han nok godt for, men det er ikke mulig å finne noen dokumenter som bekrefter dette. Trolig gjorde han opp med gaver som utsmykninger eller liknende.

Da han gikk i graven forlot han et herskapshus med tilhørende parkområde i 11. rode, omtrent der Konsertpaleet ligger i dag. Totalformuen hans var på minst flere 100 millioner kroner etter dagens verdi.

Adelskapet ga ham store privilegier, så det var ikke merkelig at han villig betalte dyrt, etter våre verdier et par millioner kroner. Men det var en svært lønnsom investering. Han og etterkommerne fikk enda større inntektsmuligheter og dørene ble åpnet for de aller høyeste stillinger i riket. Han og familien regelrett vasser i penger, i tillegg har han skattefrihet for deler av inntekten, og ikke minst, han kunne ikke dømmes i en vanlig rett, bare av kongen eller likemenn. Ordningen var som vi skjønner ganske praktisk hvis du ville gå utenom loven, og kunne være fristende for den som hadde penger nok til et adelskap.

Sønnene Hans og Jonas
- Sannsynligvis er dette en av Norges største kjeltringer gjennom alle tider, sier statsarkivar Yngve Nedrebø som har lagt mye arbeid ned i å finne gamle dokumenter.

Hans Lillienschiold investerte i eiendommer og kjøpte blant annet Herdla gård med Flatøy, eiendommer på Manger og i Lindås, bygårder, Losnagodset i Eivindvik, eiendommer i Sunnfjord og på Voss og en del av Giske-godset på Sunnmøre.

Men de to sønnene var ganske ulik faren. De var ikke opptatt av å øke formuen, heller «vitenskapelig» interessert og sannsynligvis tæret de sterkt på arven. Mye tyder også på at de ga blaffen i kirkens lære. Hans var kunstneren av dem, og skrev og illustrerte fra en tre-fire års studiereise brødrene la ut på i 1668 til Europas mange universiteter. Den begynner med seilingsleden nordover fra Bergen, gjennom Alverstrømmen og like til Lærdal.

Hans ble senere amtsmann i Finnmark, der han talte de undertryktes sak mot handelsmonopolene som hans bysbarn hadde bygd opp. Fra Finnmarks-tiden har vi bevart manuskripter og tegninger som forteller om folks levekår.

I fattige kår
Hans giftet seg med Maria Lem fra Fana, datter av sokneprest Peder Lem og bispedatter Abel Munthe, som igjen var søster til Ludvig Holbergs mor. Maria opplevde enkestanden i meget trange kår.

Jonas ble også amtmann. Da han døde etterlot han seg blant annet et bibliotek på 400 bind. Det påstås at han tok livet av seg, men det høres merkelig ut, for han hadde det vi kaller et vellykket liv, god råd, kone og barn og en god stilling, men på kant med geistligheten.

22. oktober 1728 ble det holdt skifte i huset til Else Hansdatter Lillienschiold, som var en meget gammel dame i 80-årene da hun døde ca. 20. mai samme året. I protokollen som byfogdfullmektig Mons Poul Jensen førte, finner vi oppramset møbler og en rekke dagligdagse gjenstander som var i de bergenske hjem, pluss noen «skilderier».

Huset hennes i byen ble taksert til 400 daler, ikke noe verdifullt med andre ord. Eiendommen i Gravdal ble det ikke satt verdi på av denne skifteretten.

28. mai, om kvelden, ble kisten til Else plassert i farens gravkapell i Domkirken, men like etter 1800 ble de sannsynligvis fjernet og lagt i grav utenfor kirken og gravkapellet murt igjen. Fortsatt ser vi den gjenmurte døråpningen bak alteret.

Elisabeth Hansdatter fikk etterkommere i flere «fine» familier, men de gikk relativt raskt over i «bondestand», og det gikk ikke mer enn et par generasjoner før de soknet til fattigkirkegårdene i Bergen. Else hadde en datter Cathrine Margrethe som ble gift med kaptein Caspar Georg von Brünnech, tyskfødt, og de fikk etterkommere i Herdla, Manger og Lindås.

- Siste ledd i den adelige delen av slekten var Hans Lillienskiold, som var gullsmed i Bergen. Han døde ung og barnløs i 1748, forteller Johannes Opstvedt.

Notater:

{geni:occupation} RaXdmann i Bergen, Ble byfogd i Bergen i 1645, Rådmann i 1653

{geni:about_me} 25. 6.1632 får han bevilling på 2 laups leie i Mjeldeim i Haus på livstid og

på vilkår av at han holder gården i go hevd og gir den "landskyld og

rettighet" som skal gå av gården. Om han bodde på gården er tvilsomt. Han

bodde antagelig på fogdegården Hordvik eller i Bergen. Portrett av ham i

Norges Historie ( Aschehoug) bd. IV, 2, side 203.

--------------------

Kilde: http://tom.brondsted.dk/genealogi/bruun/1_10.php

Peder JENSEN stiftsskriver.

Født 8. august 1601 i Kolding. Død 26. december 1655 i Bergen. ~ 12. oktober 1630 med VII.113 Karen Thomasdatter RUUS (-1658). · Omkring 1616 i tjeneste hos broderen på Aakjær, 1618 i tjeneste i Lübeck i et år, 1619 skriverdreng i Rentekammeret, 1620-23 hos Kai Rantzau på Kalundborg len, 1623-24 hos Otto Brahe sst., 1624 foged hos Hans Lindenov på Søgaard, Nislevgaard og Volderslev, 1627 ridefoged hos Frantz Rantzau på Dronningborg len, 1628 kgl. foged i Norhordlen i Norge, stiftsskriver over Sogn, Nordfjord og Søndfjord, 1645 (29. april) borgerskab i Bergen, samme år byfoged sst., 1653 rådmand. Efterlod sig 5 børn, men der kendes kun 3. Kilder: [23], [36]. 3 børn med VII.113 Karen Thomasdatter RUUS (se afsn. 1.11):

--------------------

Ble fogd i Nordhordaland. Stiftskriver i Sogn. Byfogd i Bergen 1645, rådmann.

Kilde: nermo.org

Peder giftet seg med Karen Thomasdatter Ruus 12 Okt 1630. Karen (datter av Thomas Hansson Ruus og Adelus Trulsdatter Krogh) ble født cirka 1612 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1658. [Gruppeskjema] [Familiediagram]