Notater:

{geni:occupation} Kommisarius i Bergen

http://siec.winnem.com/nriisbrich_lem.htm

Volquart giftet seg med Else Maria Hansdotter Smidt Lillienschiold 11 Sep 1674, Bergen, NO. Else ble født cirka 1645 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 28 Mai 1728, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 28 Mai 1728, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Adelig

{geni:about_me} Omtalt som slavehandler i Bergens Tidene. Adlet i 1676.

Kilde: nermo.org
--------------------
Bergens kvinnelige slavehandler
I 1673 forlot fartøyet «Cornelia» Bergen med kurs for «Dend guineische guld og slawe Cust». Skipet var eid av Else Hansdatter Montagne fra Bergen, men flere andre interessenter la penger i ekspedisjonen.
BilderVis/Skjul

DOMKIRKEN: Bak alteret er det en gjenmurt dør inn til gravkapellet, som lå under denne rhododendronen, forteller Yngve Nedrebø. Øyvind Ask (Foto) . Skriv ut artikkkelenLiten skriftstørrelseMellomstor skriftstørrelseStor skriftstørrelseØivind Ask
Publisert: 07.nov.2003 06:00,Oppdatert: 07.nov.2003 06:00
Ved den danske utposten i Vest-Afrika hentet pinassen 103 slaver og fraktet dem over Atlanteren til St. Thomas i Dansk Vestindia der de skulle være gratis arbeidskraft. Skuten var armert med 24 kanoner. Bevæpningen var livsnødvendig, for i farvannet utenfor Afrika ble det drevet ivrig kapervirksomhet.
Else Hansdatter Montagne var enke etter nylig avdøde toller Peder Pedersson Montagne og datter av Hans Hansson Schmidt, byens tidligere borgermester. Han hadde trolig medinteresse i ekspedisjonen.

Døde som fluer
Utenfor Cuba ligger Jomfruøyene, eller Virgin Islands. St. Thomas overtok Danmark/Norge fra England i 1670, St. Jan ble kjøpt i 1684 og St. Croix fra Frankrike i 1733.

Da fellesriket skulle kolonisere St. Thomas i 1671, var det få som meldte seg frivillig. I stedet hentet øvrigheten fanger fra Bremerholm og kvinner fra Spindehuset i København, og fraktet dem om bord på skuten «Færø». Den var i så dårlig forfatning at skipperen måtte inn til Bergen for reparasjoner. Her benyttet fangene anledningen og stakk av.

I januar 1672 tok «Færø» fatt på turen sørover, men nå med 190 festningsslaver om bord, mange av dem fra Bergenhus. De som ikke døde på reisen, bukket raskt under i det fremmede klimaet. På slutten av året var færre enn 50 ennå blant de levende, og det var ikke på grunn av dårlig behandling. Myndighetene innså at her nyttet det ikke med hvit arbeidskraft.

Det er nå Else øyner en mulighet, og søker kongen om å utruste ekspedisjonen til den danske utposten på «Slavekysten». I 1673 setter vesle «Cornelia» kurs for Vest-Afrika. Dette var begynnelsen på en 100 år lang dansk/norsk slavehandelsperiode, der også Jørgen Thormøhlen ble engasjert i 1690. For ham ble dette eventyret en økonomisk katastrofe, og endte med dundrende konkurs.

Borgermesteren
Else kom til verden i 1645, som førstefødte barn av Margrethe Jonasdatter og Hans Hansson Schmidt. Else hadde to brødre, Hans og Jonas Hansson. Alle tre har etterkommere i Bergen og på Vestlandet. Vår tipser, Johannes Opstvedt, er etterkommer av Hans Hansson i 10. ledd.

Margrethe var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken og Anna Jensdatter Mechelborg, som begge kom fra Nord-Norge. Da Margrethe døde i 1654 viste boet etter henne en formue på 8.000 riksdaler, etter dagens verdi omtrent 10 millioner kroner.

Hans Schmidt kom til Norge fra Kiel-området i 1630-årene, men tok ikke borgerskap før 1648. Karrieren hans er mildt sagt imponerende, og vi kan lure på hvordan han fikk det til. I 1641 fikk han stillingen som «Slottsskriver» på Bergenhus, det vil si regnskapsfører, en betrodd stilling. Han blir rådmann, i 1650 borgermester, siden lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondheim len og overhoffretsassessor før han ble stiftamtsforvalter for Bergenhus.

Adlet
I 1676 blir han takket for innsatsen og adlet med navnet Lillienschiold. 5. november 1681 dør Hans og blir gravlagt i Domkirken, i et eget kapell han fikk murt bak alteret i 1673. Det betalte han nok godt for, men det er ikke mulig å finne noen dokumenter som bekrefter dette. Trolig gjorde han opp med gaver som utsmykninger eller liknende.

Da han gikk i graven forlot han et herskapshus med tilhørende parkområde i 11. rode, omtrent der Konsertpaleet ligger i dag. Totalformuen hans var på minst flere 100 millioner kroner etter dagens verdi.

Adelskapet ga ham store privilegier, så det var ikke merkelig at han villig betalte dyrt, etter våre verdier et par millioner kroner. Men det var en svært lønnsom investering. Han og etterkommerne fikk enda større inntektsmuligheter og dørene ble åpnet for de aller høyeste stillinger i riket. Han og familien regelrett vasser i penger, i tillegg har han skattefrihet for deler av inntekten, og ikke minst, han kunne ikke dømmes i en vanlig rett, bare av kongen eller likemenn. Ordningen var som vi skjønner ganske praktisk hvis du ville gå utenom loven, og kunne være fristende for den som hadde penger nok til et adelskap.

Sønnene Hans og Jonas
- Sannsynligvis er dette en av Norges største kjeltringer gjennom alle tider, sier statsarkivar Yngve Nedrebø som har lagt mye arbeid ned i å finne gamle dokumenter.

Hans Lillienschiold investerte i eiendommer og kjøpte blant annet Herdla gård med Flatøy, eiendommer på Manger og i Lindås, bygårder, Losnagodset i Eivindvik, eiendommer i Sunnfjord og på Voss og en del av Giske-godset på Sunnmøre.

Men de to sønnene var ganske ulik faren. De var ikke opptatt av å øke formuen, heller «vitenskapelig» interessert og sannsynligvis tæret de sterkt på arven. Mye tyder også på at de ga blaffen i kirkens lære. Hans var kunstneren av dem, og skrev og illustrerte fra en tre-fire års studiereise brødrene la ut på i 1668 til Europas mange universiteter. Den begynner med seilingsleden nordover fra Bergen, gjennom Alverstrømmen og like til Lærdal.

Hans ble senere amtsmann i Finnmark, der han talte de undertryktes sak mot handelsmonopolene som hans bysbarn hadde bygd opp. Fra Finnmarks-tiden har vi bevart manuskripter og tegninger som forteller om folks levekår.

I fattige kår
Hans giftet seg med Maria Lem fra Fana, datter av sokneprest Peder Lem og bispedatter Abel Munthe, som igjen var søster til Ludvig Holbergs mor. Maria opplevde enkestanden i meget trange kår.

Jonas ble også amtmann. Da han døde etterlot han seg blant annet et bibliotek på 400 bind. Det påstås at han tok livet av seg, men det høres merkelig ut, for han hadde det vi kaller et vellykket liv, god råd, kone og barn og en god stilling, men på kant med geistligheten.

22. oktober 1728 ble det holdt skifte i huset til Else Hansdatter Lillienschiold, som var en meget gammel dame i 80-årene da hun døde ca. 20. mai samme året. I protokollen som byfogdfullmektig Mons Poul Jensen førte, finner vi oppramset møbler og en rekke dagligdagse gjenstander som var i de bergenske hjem, pluss noen «skilderier».

Huset hennes i byen ble taksert til 400 daler, ikke noe verdifullt med andre ord. Eiendommen i Gravdal ble det ikke satt verdi på av denne skifteretten.

28. mai, om kvelden, ble kisten til Else plassert i farens gravkapell i Domkirken, men like etter 1800 ble de sannsynligvis fjernet og lagt i grav utenfor kirken og gravkapellet murt igjen. Fortsatt ser vi den gjenmurte døråpningen bak alteret.

Elisabeth Hansdatter fikk etterkommere i flere «fine» familier, men de gikk relativt raskt over i «bondestand», og det gikk ikke mer enn et par generasjoner før de soknet til fattigkirkegårdene i Bergen. Else hadde en datter Cathrine Margrethe som ble gift med kaptein Caspar Georg von Brünnech, tyskfødt, og de fikk etterkommere i Herdla, Manger og Lindås.

- Siste ledd i den adelige delen av slekten var Hans Lillienskiold, som var gullsmed i Bergen. Han døde ung og barnløs i 1748, forteller Johannes Opstvedt.

Notater:

{geni:occupation} Slotsskriver, Fogd, godseier, Fogde

{geni:about_me} Volqvars Brodersen RÜSBRICH was born EST ABT 1604 in Rsbrich (Sleesijk-Holstein), Duitsl.. He died 16 Dec 1660. Volqvars married Karen Nielsdatter LEM about 1639.

Volqvars was employed 1635 slottskriver (secretary) at Bergenhus (Gouv.. He was employed bailiff in Nordhordland. He was employed bailiff at Utstein Kloster. He was employed 1638 licence to operate the Gravdal mill.

--------------------

Volquart Brodersen Riisbrich kom til Bergen før 1636, kjøpte Gravdal gård i Laksevåg og fikk privilegium på mølledriften rundt Bergen. Han var fogd i Nordhordaland og slottsskriver på Bergenshus. Han giftet seg i 1639 med Karen Nielsdatter Lem. Volquart var deres eldste sønn. Han fikk i 1675 betaling som Commisarius i Bergen. 1660 overtok han Gravdal ved skifte etter faren.

---------

Ifølge Randi Helene Breistein: Het han Volkvart Volkvartssøn, f. 1598 d. 1660.

Det er kjent at Mette Riisbrichs far, Folkvard, innvandret til Norge, og i henhold til Personalhistorisk Tidsskrift var han antakelig sonn av Broder Tadersen til Riisbrich og Sille Didriksdatter til Spilbech.[3] Folkvard skal i henhold til LaksevaXgs Historie ha vært i veneziansk eller maltesisk tjeneste som ung, og han skal ha sittet 14 aXr i tyrkisk fangenskap. Han klarte til sist aX romme i en pram, og padlet med hendene for ikke aX bli oppdaget. Fra 1635 var han fogd i Nordhordland, en stilling han sannsynligvis hadde faXtt med hjelp fra broren Thomas, borgermester i Odense. Thomas Riisbrich drev forretninger med den mektige Rosenkrantzfamilien, som ogsaX satt i fremtredende posisjoner i Bergen. Fra 1637 var Folkvard bosatt paX Gravdal i LaksevaXg, et gods han overtok i 1649 og som familien beholdt frem til 1802.[4]



Slottsskriver paa Bergenhus, Foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier

Volquart giftet seg med Karen Johanne Nielsdatter Lem cirka 1638. Karen (datter av Nils Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født cirka 1616 , Brunla, Vestfold, Norway; døde cirka 1660, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter. Hovedkilde for det nedenstående har vært Thomle (1898) [A], med tillegg fra primærkilder og litteratur som anvist i notene.

A. Karen (Johanne) LEM gift ca 1638, Volquard Brodersen RIISBRICH [1] til Gravdal, Slotsskriver paa Bergenhus, foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier, død 16-12-1660 (rimeligvis sønn av Broder Tadersen til RIISBRICH og Sille Didriksdatter til SPILBECH). Karen døde før 1663.

Ifølge Randi Helene Breistein: f. 1620 d. 1663

Notater:

{geni:occupation} Toller og Fogd, Fogd og Toller, Fogd, Toller, Toller og fogd i Bunla len

{geni:about_me} Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn, svarende til landsskyld på 766 riksdaler.

XNils Pederssøn (Lem) bodde en tid på Yttersøen i Hedrum og siden på Huseby i Tjølling. Han fungerte i fra 1615 som fogd i Brunla len. Det er i bygdeboklitteraturen bl.a. hevdet at han var oldefar til Ludvig Holberg og at han varen sønn av Peder Lem i Bergen. Bygdebøker for Hedrum og Tjølling er utgitt og du finner referanser via BIBSYS.

Når det gjelder mulig adelsgods, så er det kjent at Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus. For et nærmere studie av dette anbefales doktoravhandlingen til Tor Weidling: 'Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660', Oslo 1996.X

Kilde Are S. Gustavsen (3):

--------------------

Nils Pederssøn Lem

Kgl. Majestets foged og tolder i Laurvig - skulle være "en Adelsmand fra

Skaane" (N.Mag.II, s. 616). Helt sikkert vet vi bare at han var fogd på

Brunla i 1615 og -17 (i 1608 og -21 nevnes andre fogder). Iflg jordeboken

fra 1632 eide han helt eller delvis over 300 gårder med en samlet landsskyld

på 180 løp smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 tønner korn, 12 daler 3 ort i

penger, 7 tønner laks, 10 spekelakser, 2 slaktenaut, 2 får og 5 bukkeskinn,

svarende til landsskyld på 766 riksdaler.
--------------------
Niels Pedersen LEM

[1525]

ABT 1585 - 1638

RESIDENCE: ABT 1620, Bosatt på Yttersø, Brunlanes (eide over 300 garder)

OCCUPATION: Fogd i Brunla (for Jernskjegg'ene, ca.1615-20) og Toller

BIRTH: ABT 1585, (Belgia ?) (stamfar til Lem-slekte i Norge ?)

DEATH: 1638, Larvik, VF (1642 ?)

Father: Peder LEM

Family 1 : Mette PEDERSDATTER

MARRIAGE: 1616

Johanna Nielsdatter LEM

+Peder Nielsen LEM

+Christopher Nielsen LEM

+Karine Nielsdatter LEM 1525] Niels' forgjenger på Yttersø, Brunlanes, (før ca. 1620) var tingskriver Jørgen Ravn.

Nils slo seg ned på Huseby i Tjølling (gamle Skiringssal?) og betraktet dette som sitt hovedsete.

Han eide etter hvert ca 300 gårder/parter, inkl. 7 i Tjølling og 3 i Hedrum, VF.

(Kilde: Arnstein Rønning / http://home.online.no/~arnsroe/pedjernskjegg.cfm)

+Iver Nielsen LEM

http://www.nermo.org/slekt/d0052/g0000037.html#I10779

Foged og Tolder i Brunla, Norge

Nils giftet seg med Mette Pedersdatter. Mette (datter av Peder Iverssøn Jernskjegg Baden, til Fritsø og Margrethe Joachimsdatter Breide) ble født cirka 1585 , Fritzøe, Larvik, Vestfold; døde cirka 1647, Larvik, Vestfold; ble begravet , Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Album

All Media

Kirkegårder

Gravstener

Steder

Notater

Datoer & jubileer

Rapporter

Kilder

Statistikk

Ta kontakt





Finn Etternavn Bokmerke Steder Datoer Kirkegårder Søk Media Bilder Dokumenter Gravstener Historier Opptak Videoer Album All Media Info Hva skjer ? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Peder Iverssønn

1551 - 1616



Startside Søk Skriv ut Logg inn Legg til bokmerke

Egne data

Aner

Etterkommere

Slektskap

Tidslinje

Foreslå



Personlig informasjon | Alle | PDF



Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal



Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway



Famile ID F6059 Gruppe-skjema







Født 22 Jan 1551

Kjønn Mann

Død 4 Okt 1616 Stange, Hedemark, Norway

Årsak:

Person ID I15292 Larsen / Fjellingsdal



Far Iver Jenssøn, f. Om 1500, d. 19 Feb 1570, Fritsøe, Vestfold, Norway

Mor Karen Olufsdatter Galde, f. Om 1510, d. 12 Apr 1565

Gift 8 Jul 1534 Thom, Råde, Østfold, Norge

Famile ID F1575 Gruppe-skjema



Familie Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Barn 1. Emerense Pedersdatter, f. 1587, d. 1639

2. Iver Pedersen, f. 1593, d. 1615, Rostock, Germany

3. Mette Pedersdatter, f. 1595, Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1647, Larvik, Vestfold, Norway



Famile ID F6059 Gruppe-skjema







? 'Wanted' Rapporter Database-statistikk Notater Kilder Oppbevaringssteder Ta kontakt Mette Pedersdatter

1595 - 1647



personlig informasjon | Alle | PDF



Født 1595 Fritzøe, Larvik, Vestfold, Norway

Kjønn Kvinne

Død 1647 Larvik, Vestfold, Norway

Årsak:

Person ID I15103 Larsen / Fjellingsdal



Far Peder Iverssønn, f. 22 Jan 1551, d. 4 Okt 1616, Stange, Hedemark, Norway

Mor Margrethe Breide, f. 1563, d. Feb 1617

Gift 25 Okt 1579

Famile ID F6059 Gruppe-skjema



Familie Nils Pederson Lem, f. 1585, Flandern/Gent, Belgium , d. 1638, Larvik, Vestfold, Norway

Gift 1616

Barn 1. Johanna Lem, f. 1616, Larvik, Vestfold, Norway

2. Peder Nielsen Lem, f. 1617, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway , d. 1663, Fana, Bergen, Hordaland, Norway

3. Christopher Lem, f. Om 1620

4. Karine Lem, f. 1620, Larvik, Vestfold, Norway

5. Iver Lem, f. Om 1620, Larvik, Vestfold, Norway , d. 1664, Karmøy, Rogaland, Norway



Famile ID F6051 Gruppe-skjema









--------------------------------------------------------------------------------

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2009.





Kapittel 14-2

Riisbrich/Lem



Innledning

Dette kapittelet viser etterkommere etter Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Lem (se kap 14-1 for deres aner). Kapittelet faller litt på siden for SIECs generelle arbeidsområde, som er Ahasverus de Créqui dit la Roche (1617-78) og hans to ektefellers forfedre og etterkommere. Her beveger vi oss ett ledd bakover i forhold til "hovedveien". En av Ahasverus' døtre av 1. ekteskap, Catharina, var gift med godseieren Peder Pederssøn Lem, men etter denne grenen kjenner vi ingen etterkommere. Det var i denne familien forfatteren Ludvig Holberg vokste opp. I sitt 2. ekteskap, med Mette Riisbrich, knyttes Ahasverus selv til Lem-ætten via svigermoren, Karen (Johanne) Nielsdatter Lem.



Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter. Hovedkilde for det nedenstående har vært Thomle (1898) [A], med tillegg fra primærkilder og litteratur som anvist i notene.

A. Karen (Johanne) LEM gift ca 1638, Volquard Brodersen RIISBRICH [1] til Gravdal, Slotsskriver paa Bergenhus, foged i Nordhordlen og til Utsten klostergods, godseier, død 16-12-1660 (rimeligvis sønn av Broder Tadersen til RIISBRICH og Sille Didriksdatter til SPILBECH). Karen døde før 1663.