Notater:

{geni:about_me} Jørgen (Georgius), født i Lund 16/10 1604, død samme sted 1605 "pridie pascatos", begravd i Lunds Domkirke. [Kilde: Lunds Stifts Herdaminne 2:4, side 15, innskrevet av Remi Pedersen 14/4-09]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Magister

{geni:about_me} Født 1577 i Bergen, stud. Rostock 1596, sogneprest Bergen Domkirke 1600. Ble magister 1602 og samme år prest ved domkirken i Lund. Han var innstilt som biskop i Stavanger, men ble i stedet av Kongen forflyttet tilNicolai kirke i København 1606.

Carl Fr. Wisløff:"Norsk kirkehistorie":

"Under stridighetene omkring Resens læreoppfatninger gjorde en nordmann seg sterkt gjeldende. Det var magister Oluf Jensen Kock, som hadde vært sogneprest ved domkirken i Bergen og som nå var sogneprest i St. Nicolai kirke i København. Selv var Oluf Kock kryptokalvinsk både i nattverdslære og kristologi. Han kom med voldsomme utfall mot Resen fra prekestolen: "Jeg vil bevise deg med den gamle, gode, grå bibel at det er løgn og skarn og fantasi du farer med." Det er klart at kirkeledelsen måtte reagere på alle disse ting. Først ble Kock suspendert av biskopen, og en prosterett fant at han ved sin framferd hadde forbrutt seg slik at han burde miste sitt embete. Deretter kom Resens sak frem for domstolen hvor kongen selv (Christian IV) hadde tatt sete. Kock opptrådte som anklager, men Kongen blandet seg i forhandlingene på en alt annet enn upartisk måte og avbrøt Kock gang på gang. Da dommen falt lød den på full oppreising for Resen, som ble frifunnet for anklagen om vranglære. Kock ble dømt til døden, men ble benådet til landsforvisning. (Resen var den som førte den teologiske og kirkelige utvikling bort fra filippismen og over til den strenge lutherske ortodoksi).

Dette var i 1613. Kock reiste først til Nederland, og senere til Sverige, hvor enkedronning Kristina tok seg av ham. Han døde i Stockholm 1619.

(13/7 1602 creered som magister: Oluf Jensen Kock (D. Olavus Coccius, Candidatus S. S. Ministerii) Kort etter Sognepræst ved Domkirken i Lund og 1607 S. Nicolai Kirke i København, afsat 1614. Døde 1619, se Kirkehist. Saml. 3. R. 1, 561-624).

Kock var gift med (Sus)Anne, datter til biskop Jørgen Erikssøn i Stavanger og Adri(a)na Jensdtr. Schjelderup (datter til biskop Schjelderup i Bergen).

Oluf og Anne Kock hadde følgende barn:

1. Datter død før faren.

2. Hans Kock f. 1601.

I "Norske riksregistranter" 1649 står: "Rygge Sogn: Hans Kocks kaalhave i Moss...". Samme sted står også "Oluf Kock's tomt" (Rygge Sogn) - dette kan være sønn av Hans - oppkalt etter farfar.

3. Samuel Kock f. 1602, stud. fra Lund, imm. i Leyden i 1614 - 13 år gml. Imm. København 1621. Stud. 1621-24 releg. atter utvist 1626, atter imm. 1627-29. Det var han som hentet arven etter onkelen Bjørn Kock, se over.

4. Aksel eller Johannes Severin (studentmatr. København september 1618: Johannes Severini Cocckius).

5. Georg Kock f. 1604, død 1605. begravet Lund Domkirke.

Det foreligger ikke bevis for at nedenfor nevnte Niels var sønn av ovennevnte Oluf Kock, bare en arbeidsteori fra min side!

XXX..

Så har vi Teori nr 2:

Søren Rasmussen Kok var såkalt "Mundkok" (må være en parallell til "munnskjenk") for Fredrik II og Christian IV. Seinere Kok(k) på Sorø. Gift med Gjørvel Olufsdatter. De hadde sønnen sogneprest til Asminderup i 1618 Oluf SørensenKoch, født i Pedersborg, død 1650, g.m. Else Nielsdtr fra Tølløse-Aa. Disse to hadde 11 barn, bl.a. sogneprest i Alslev i 1648 Søren Olufsen Kok f 1620, d 1650 og sogneprest i Refsnes Laurits Olufsen Koch 1634-1691, var forfatteraf den bekjendte sang "Danmark deiligt Vang og Vænge".

Dette har jeg funnet i ei gammel bok om prester i Danmark, men der står bare navnet på prester i Danmark. "Vår" Niels Olufsen Kock var jo student fra Helsingør i 1641. Søren var antakelig første sønn, født i 1620 og oppkalt etterfarfar, sønn nr to skulle oppkalles etter morfar. En Niels Olufsen Koch skulle derfor være født ca 1622-25. Det passer svært godt med at han var student 16-19 år seinere. Jemtland lå vel under Danmark på denne tiden, og jeg blir ikke forundret om jeg her har funnet riktig slekt. Jeg har forsøkt å spørre på newsgruppe i Danmark om navn på de 11 barna til Oluf Kok, men uten resultat.

XXX..

Så har vi Teori nr 3 (mer tvilsom):

NST 1946 Til prestesoga for Jamtland og Herdalen, bind X, hefte 3:

"Sokneprest Ola Nilsson i Offerdal (Her Olof i Trång (Mo)) 1620-1642, f 1575, død 1656 g.m. Elen Larsdtr. De hadde datter Agnes Olufsdtr g.m. Morten Hallvardsson Stenius, sokneprest 1637-52 Hammerdal. I 1664 selde Agnes Olsdtr det jordegods som ho hadde ervd etter mor si, ein systerlut i Mo i Alsen, til broren Nils Olsson i Mo."

Her er det veldig mange navn som passer, men jeg har fått opplysninger fra Sverige om Her Olof i Trång som tyder på at dette kan være et blindspor.

(6. Niels Olufsen Kock. stud. fra Helsingør 1641, kom til Jemtland)

Her ligger problemet: Hvem var Nils Olufsen Kock sønn av??



Det er usikkert om Kock var gift med Susanna. Lampe skriver at han var gift med Anne Jensdatter Schelderup som også Hattings Stamtavle viser; men hvem er Anna's far? Kock var valgt til Jørgen (hans svigerfar)'s etterfølger, men det ble ikke anerkjent av kong Christian IV.

Han var først sogneprest i Bergen, reiste til Danmark, ble landsforvist pga sine uttalelser i prekenene; og døde i Sverige. Stockholm er nevnt som dødssted.

I slekten Sundt nevnes en Abelone Nilsdatter Kock ca.:1627-1705, gift med en negotiant/skredder Ole Gudfastesen død 1680 i Stavanger. CHK! slektsforhold.

Lassen: "Hans etternavn kan også ha vært skrevet Kock. Sogneprest til Nikolai Kirke i København, i 1614 ble han avsatt og forvist Kongens Riger og Lander formedelst en theologisk konflikt(?) med prof. H.P. Resen", S. 194B

I Carlquist, Gunnar: Lunds Stifts Herdaminne 2:4, side 15, står det at han døde i 1619 i Stockholm.

Lassen skriver etternavnet som Coccius.

Kilder:

Personalhistorisk Tidsskrift II, side 111-112

J.F. Lampe: Bergens Stifts Biskoper og Præster Efter Reformationen, Christiania 1895

Carlquist: Lund Stifts Herdaminne, Ser. 2:4, side 14-16

Dansk og Norsk Biografisk Leksikon

[Innskrevet av Remi Pedersen]

Oluf giftet seg med Susanna Jørgensdatter Eriksen cirka 1602. Susanna (datter av Jørgen Eriksen, Biskop i Stavanger og Adriane Jensdatter Schielderup) ble født cirka 1588 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde, Lund, Skåne, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Stavanger

{geni:about_me} Jörgen är inte son till Erik Jensson i Bjärme, som är född och levde i Jämtland.

Hans far heter Erik och är född i Danmark.
/J Urban Hallqvist 2009-11-06

Stavangerbispen
--------------------
Jørgen var biskop i Stavanger i perioden 1571-1604. Portrett finns i koret i Stavanger domkirke
og Hjelmeland kirke. Han kalltes den norske Luther da han gjennemførte den nye lutherske kirkeordningen i Norge. (Efter Gyllendals konversasjonsleksikon 1935)
--------------------
http://www.nose.dk/Norge/trane.html#f39

se 9.2.

Sogneprest til Stavanger 1598, kannik 1608. Afskediget på grund af sygelighed 1610. Købmand i Stavanger, da han ved kongelig skrivelse af 2. jan. 1620 erholdt som sådan Skattefrihed indtil en årlig indtægt af 200 rdlr. for sig ogHustru.
Sogneprest, siden kjøpmann i Stvgr.9
--------------------
Birth 1535 Dead 1606

Biscop in Stavanger 1571 - 1604
--------------------
Biskop i Stavanger

==Kilder:==
Slægden Hielm av B. Hielm
--------------------
Biskop i Stavanger

http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Eriksen

Superintendent (Biskop) i Stavanger.
Eit verdfullt bilete av sjølve bisp Jørgen Eriksøn, som har vore kalla Noregs Luther, heng og i kyrkja her [Hjelmeland kirke]. Det er måla 1598 av Reimers [frå Neustadt i Tyskland]. Hans protrett, heng både i Stavanger domkyrkja og i Hjelmeland kyrkja.

http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html#11

Jørgen var biskop i Stavanger i perioden 1571-1604. Portrett finns koret i Stavanger domkirke
och Hjelmeland kirke

Jørgen giftet seg med Adriane Jensdatter Schielderup 21 Okt 1571, Stavanger, Rogaland, Norway. Adriane (datter av Jens Pederssøn Schielderup, Biskop i Bergen og Susanna Leonardsdatter) ble født cirka 1551 , København, Denmark; døde cirka 1599, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hennes mann var gift 3 ganger i følge Bendix de Fines Beskrivelser over Stavanger 1745. Norsk Magasin III, side 188: Jørgen Eriksen's 3. hustru het Barbara Trondhsdatter, -hun var gift 1. gang med Jon Pedersøn Jempt, død 2. september 1571. Gift 2. gang med Lagmann i Stavanger Morten Nilsen, og gift 3. gang i 1601 med J. E. Jempt, død etter 1600. [Kilde: NST II, side 118]

------

Adri(a)na, f. ca 1552 i København, d. før 1602 i Stavanger, ble trolovet 2.11.1570 og gift 21.10.1571 med biskop i Stavanger Jørgen Erikssøn, f. 1535 i Haderslev, Slesvig, d. 5.6.1604 i Bergen, begravet i Stavanger. Han var 1560-66 slottskapellan på Bergenhus, men fortsatte senere sine studier i København, Wittenberg, Rostock og Nurnberg. Tok magistergraden 1570 og utnevntes 2.8.1571 til biskop i Stavanger, hvor han virket i 33 år og fikk orden i kirke ogskole.

Adriana og Jørgen hadde også sønnen Jens Jørgensen (c. 1578-1645), bl.a. sogneprest til Stav. Domkirke (1608) - senere handelsmann i Stavanger - gift med Kirsten Christensdatter Trane (datter av Christen Christenssøn Trane, f. 1533, i Viborg, død 12.7.1600 i Stav., var 5.8.1573 Jørgen Dåes foged på Utstein Kloster og senere kgl. foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene - rådmann 1588 og hustru Magdalena Nilsdatter - ei datter av Nils Jenssøn på Simling.

De hadde også sønnene Samuel Jørgensen, sogneprest til Mandal, og Daniel Jørgensen, sogneprest til Hjelmeland og provst i Ryfylke. [Kilde: Arnstein Rønning]

------

Adriana blleff gifftt till mester Jøren bysp i Staffuanger; ote disse Børn tilsammen: Jens Daniell, Samuell, Susana. Adriane ble forlovet 2. nov.1570; gift 20/21 okt. 1571 med mag. Jørgen Eriksen.

I 1566 ble hun ifølge Absalons Pedersen syk av pesten som dengang herjet i Bergen, men ble frisk igjen. Adriane og broren Daniel var trolig eldst av søskenflokken. Etterat hennes far Jens døde vites det sikkert at minst ett av søskenene, Peder, vokste opp hos sin søster og svoger (Jørgen Eriksen i Stavanger), det vil også være naturlig at også andre etterlevende søsken da kom dit. Om Adriane finnes ikke særlig mye mer skrevet, men siden Jørgen giftet seg 3dje gang i 1601 med en tredje kone, må Adriane ha gått bort et års tid i forveien eller så. Vi ser imidlertid hennes navn dukke opp på Lista etter hvem vi tror er hennes søster Marien (eller Ellin), som ble gift med presten Daniel der; og også hos eldste datter av hennes eldste sønn Jens Jørgenson (Eriksen). [Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift, bind V, side 148.]
(Alle tre innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)
--------------------
http://vestraat.net/ettersl/schjelderup0001.htm#id65656

se generasjon 3 pkt 5.


http://www.nose.dk/Norge/trane.html#f39

s 9.2

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Bergen. Professor i fysikk, Doktor i medisin.

{geni:about_me} '''Jens Pederssøn Schielderup''', (1509-1582) biskop i Bergen

Geistlig. Foreldre: Faren het Peder (død 1563); morens navn er ikke kjent (trolig død etter 1563). Gift med Susanne Lennertsdatter; hennes levetid og foreldre er ikke kjent. Far til Peder Jenssøn Schjelderup (1571X1646); svigerfar til Jørgen Erikssøn (1535X1604).

Som biskop i Bergen 1557X82 var Jens Pederssøn Skielderup sentral i gjennomføringen av reformasjonen i Norge. Mest kjent er han for sin kamp mot Xaffgudiske billederX i kirkene X en kamp han førte i både ord og handling. Han er stamfar til slektene Schieldrop/Schjelderup/Skjelderup i Norge.

Ingenting er kjent om Skielderups bakgrunn og oppvekst. Albert Hatting mente han var født 1499 på Fyn av foreldrene Peder Jensen og Maren Nielsdatter, Gerhard Schøning at han var fra Jylland og at faren var bonde, moren landflyktig fra Holland. Han var nok født et stykke inn på 1500-tallet, og ut fra Absalon Pederssøns dagbok kan man slutte at han var fra Jylland.

Skielderup tok baccalaureus-graden ved universitetet i København 1544. Han tilhørte kretsen omkring teologen Niels Hemmingsen, som gjennomgikk Davids salmer med de viderekomne studentene. Skielderup studerte en periode i Wittenberg og omtales fra ca. 1550 som magister. 1549 ble han professor i fysikk; antakelig hadde han en lavere stilling fra før. Han tok baccalaureus-graden i medisin 1553 i København, og i juni 1556 ser det ut til at han tok både lisensiat- og doktorgraden i medisin i Rostock. Det nevnes titler på flere medisinske skrifter av Skielderup, men bare et lite disputasskrift er å finne i dag.

1557 ble Skielderup uventet utnevnt til biskop i Bergen, og i juni i København ble han innsatt i embetet av biskop Niels Palladius. I Bergen møtte han stiftets prester og diskuterte embetsgjerningen med dem. Senere innførte han praksisen å holde synoder med prestene, første gang 1569, da en av sakene var spørsmålet om voksfigurer og andre billedstøtter i kirkene. Det ble vedtatt at voksfigurene og de fleste støttene skulle fjernes fra domkirken. I juleuken 1570 fikk biskopen fjernet noen bilder X noe som ble tatt ille opp av byrådet. I dialogen En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft om huad en Christen skal holde om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne redegjorde han for sitt syn. Skriftet er formet som en samtale mellom en prest og en bonde. Francis Bull betegner boken som det eneste bidrag fra Norge til den egentlige reformasjonslitteratur.

Bispeembetet var en høy stilling, men kunne også være en byrde. Handelsbyen Bergen bød på store utfordringer, og et brev fra Københavns universitet, der Skielderup får løfte om å kunne vende tilbake til sitt professorat, må være et resultat av hans tvil. Noen år senere, da han for tredje gang klager over bispeboligen, skriver han at den må bringes i orden X hvis ikke drar han tilbake til sitt fødeland, der han kunne ha det mye bedre.

Skielderup var en ansett mann. 1559 fikk han den ære å få bistå ved Frederik 2s kroning. Han gjorde også en danmarksreise 1565, for å hente arven etter faren. I København ble han gjestfritt mottatt av tidligere kolleger ved universitetet og hadde en samtale med kongen. Rostock-professoren David Chytraeus tilegnet 1578-utgaven av boken Onomasticum Theologicum (teologisk ordliste) til ham. Og i det ellers satiriske verket Die nordsche saw (Den norske so) får han det beste skussmål. Her får vi vite at Skielderup var skallet.

Skielderup var gift med Susanne Lennertsdatter, antakelig en stedatter av medisinprofessoren Peter Capeteyn, som i et brev fra 1556 kaller Skielderup for XgenerX (latin for svigersønn). Paret fikk ca. 8 barn, de fleste døde som små. Datteren Adriane giftet seg 1571 med den senere stavangerbiskopen Jørgen Erikssøn, og sønnen Peder ble sogneprest i Mandal og biskop i Trondheim. 1582 døde Skielderup; fru Susanne levde til etter 1584.

Bildestriden berører mange fagfelter X historie, kirkehistorie, kunsthistorie, litteraturhistorie og idéhistorie. Skielderups teologiske synspunkter er omdiskutert: Gir hans skrift uttrykk for kalvinisme, ren lutherdom eller en mellomting? Selv om personen Jens Skielderup er uklar, engasjerer hans verk.


===Verker===


* Medica themata de partibus humani corporis ('Medisinske emner, om menneskekroppens deler'), København 1554 (skriftet er ikke å finne)

* Praeside Iacobo Bordingo,[...] pro licentia in medicina consequenda disputabit de sequentibus propositionibus Iohannes Scheldorp Danus, [...] die XII. Iunii, anno M. D. LVI. Rostochii. [...]Propositiones de temperamento [...] ('Under Jacob Bording som preses vil dansken Jens Skielderup 12. juni år 1556 i Rostock disputere over de følgende teser for licentiatgraden i medisin. Teser om karakteren'), Rostock 1556

* En Christelig Underuisning aff den hellige Scrifft/om huad en Christen skal holde/om Affgudiske Billeder oc Stytter vdi Kirckerne, København 1572 (ny utg., ikke faksimile, 1905)

* Se også bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 7, 1929, s. 383



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup/utdypning Jens Pederssøn Skielderup]
* E. Pontoppidan: Annales Ecclesiæ Danicæ Diplomatici, Oder [...] Kirchen-Historie des Reichs Dännemarck, bd. 3. København 1747, s. 199
* Norske Magasin, bd. 1 1858, bd. 2 1868, bd. 3 1870
* H. Rørdam: Kjøbenhavns Universitets Historie fra 1537 til 1621, bd. 1X4, København 1868X74 (bd. 1X3: se reg., bd. 4: Tillæg 55, 77 og 93)
* W. M. Schjelderup: XDen norske Familie Schjelderups Stamfader. Dr. Jens Pedersen Schjelderup. Biskop i Bergen 1557X1582X, i Mgbl. ekstranr. 51/1901
* Ehrencron-Müller, bd. 7, København 1929
* D. Mannsåker: biografi (Schjelderup) i NBL1, bd. 12, 1954
* NLH/Bull, bd. 2, 1958
* Absalon Pederssøn: Dagbok 1552X1572, utg. ved R. Iversen i Dagbok, og Oration om mester Geble, 1963, med kommentarbind ved H. Nilsen, 1970
* O. Hagesæther: XEt blad av Bergens reformasjonshistorieX, i P. Juvkam (red.): Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970, s. 219X227
* S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 2 bd., 1973
* J. Goderstad: En christelig underuisning aff den hellige scrifft. Bildespørsmålet under reformasjonen. En undersøkelse i tilknytning til biskop Skjelderups skrift fra 1572, h.oppg. UiB, 1974
* I. Montgomery: X'I enlighet med Guds och Kungens ordinans', Jens Skielderup som kunglig superintendent i Bergen 1557X1582X, i Kyrkohistorisk årsskrift, Uppsala 1975, s. 139X155
* S. H. Lindøe: Til kamp mot Xafguders billederX. Idéhistoriske perspektiver på Jens Skielderups ikonoklasme, h.oppg. UiO, 2000
* G. Schøning: De Skelderupers Slegte-Register, digital utg. (etter original i Det kgl. Bibliotek, København)
* N. Gilje og T. Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat, bd. 2 i T. B. Eriksen og Ø. Sørensen (red.): Norsk idéhistorie, 2002, s. 153X165



===Portretter===

* Et kobberstikk i Det kgl. Bibliotek, København forestiller ikke, som hevdet, den biograferte, men hans sønnesønn av samme navn

Jens fikk seks barn.

* RESIDENCE: 1551, Prof. i fysikk. 1554: Dr.med.
* OCCUPATION: Biskop i Bergen 1557-
* BIRTH: 1509, (d.e.) Svendborg, DK (1510 ?) (1499, Skiellerup, Fyn ?)
* BAPTISM: (Skellerup, Hobro, Nord-Jylland ?)
* DEATH: 1582, Bergen
* BURIAL: 1582, Bergen Domkirke

Han var biskop. Født omkring 15105. Død 1582. Han tog i 1544
afgangseksamen i filosofi og kort efter magi stereksamen, 1551 professor
i fysikken ved Kjøbenhavns Univ ersitet, 9. mar. 1553 medicinor
baccalaureus, 1554 docent m ediciner og 16. juni 1557 biskop over Bergens
Stift. Han blev magister i Wittenberg og 1547 professor pædagogicu s i
København. I 1551 er >physicus< Jens Skjelderup assiste nt hos Peter
Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under s in ansættelse hos Capeteyn
og modtog den første licentiatgr ad i medicin fra Københavns Universitet.
Omtrent samtidig æ gtede han Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud,
ønske de physicus Skjelderup at blive læge og indtræde i det medi cinske
fakultet. Hjulpet af sin svigerfar blev han i 1554 i mmatrikuleret ved
Rostock Universitet, hvor han samme aXr bl ev dr. med.6 Den 19. april
1565, drog han til Danmark, for at hente arve n efter sin faders død, og
var udi stor livsfare . Den 25. juli 1565, kom han
tilbage fra Danmark he n mod aften, til land s indtil Hardanger, oc saa til Byen.>2 At han rejste fra Randers
kunne indikere, at hans familie s tammede fra Skjellerup by ved Hobro,
ikke langt fra Randers. Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et
diplom/brev) at: superin tende(n)s oc medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj Be rgen]
sampt hans kere hustru Susanna oc beggis theris elsch elige børn oc
aruinge ...> - udtrykket 'beggis theris' henv iser til forældrene og skal
ikke tolkes som at der 1567 ku n var to børn i ægteskabet. Samtidig
skriver Absalon Peders søn om sønnen Torberns død: <7 Martij 1563,
Dominica Remini scere, lige som klocken slo fult sex, doXde doctor Iens
Sche llerups soXn Torbern, hues moder heder Susanna, och hans els te
broder Daniel och elste soXster, och den eniste igenleffu er Adrian.> -
Dette tyder paX at kun et barn var i live 1563 , datteren Adriane. Bysp i
Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro hede Susana ; othe disse BoXrn:
Peder, Marien, Adriana, Ellin.7 Schøning skriver om hans moder at hun var
, men dette kan tænkes være en
for veksling med biskopens hustru Susanna Leonardsdatter.8

Professon i naturvidenskap i København 1590.
biskop i Bergen i 1557

Han tog i 1544 afgangseksamen i filosofi og kort
efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken
ved Kjøbenhavns Universitet, 9. mar. 1553
medicinor baccalaureus, 1554 docent mediciner
og 16. juni 1557 biskop over Bergens Stift.
Han blev magister i Wittenberg og 1547
professor pædagogicus i København. I 1551 er
*physicus* Jens Skjelderup assistent hos Peter
Capeteyn. Han begyndte at læse medicin under
sin ansættelse hos Capeteyn og modtog den
første licentiatgrad i medicin fra Københavns
Universitet. Omtrent samtidig ægtede han
Capeteyns datter. Da pestepidemien brød ud,
ønskede physicus Skjelderup at blive læge og
indtræde i det medicinske fakultet. Hjulpet af sin
svigerfar blev han i 1554 immatrikuleret ved
Rostock Universitet, hvor han samme aXr blev dr.
med.6
Den 19. april 1565, drog han til Danmark, for at
hente arven efter sin faders død, og var udi stor
livsfare *under Jullandt*. Den 25. juli 1565, kom
han tilbage fra Danmark hen mod aften, *kom fra
Randers til Skien, oc siden til lands indtil
Hardanger, oc saa til Byen.*2
At han rejste fra Randers kunne indikere, at
hans familie stammede fra Skjellerup by ved
Hobro, ikke langt fra Randers.
Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et
diplom/brev) at: *hederlig oc høglerd herre doctor
Jens Schelderop wor superintende(n)s oc
medbroder wdj forne capitel [domkircken wdj
Bergen] sampt hans kere hustru Susanna oc
beggis theris elschelige børn oc aruinge ...* -
udtrykket "beggis theris" henviser til forældrene og
skal ikke tolkes som at der 1567 kun var to børn i
ægteskabet. Samtidig skriver Absalon Pederssøn
om sønnen Torberns død: *7 Martij 1563,
Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult
sex, doXde doctor Iens Schellerups soXn Torbern,
hues moder heder Susanna, och hans elste broder
Daniel och elste soXster, och den eniste igenleffuer
Adrian.* - Dette tyder paX at kun et barn var i live
1563, datteren Adriane.
Bysp i Berenn doctter Jens Skillrop hans hystro
hede Susana; othe disse BoXrn: Peder, Marien,
Adriana, Ellin.7
Schøning skriver om hans moder at hun var
*landflygtig fra Holland f. Dau de Alba*, men dette
kan tænkes være en forveksling med biskopens
hustru Susanna Leonardsdatter.

Han tog i 1544 afgangseksammen i filosofi og kort efter magistereksamen, 1551 professor i fysikken ved Kjøbenhavns Universitet, 9.marts 1553 medicinor [sic] baccalaureus, 1554 docent mediciner og 16.juni 1557 biskop over Bergens Stift. Han var biskop i Bergen fra 16. juni 1557. Han ble utnevnt til biskop uten tidligere å ha hatt noe kirkelig embede. "Som biskop var han en varmhjertet kirkens tjener, som med et klart evengelisk syn og en aldrig svigtende iver arbeide for at fremme reformasjonens gjennomførelse i sit bispedomme" (Dr. Bang).3,2 "Den 19.april 1562, drog ham til Danmark for at hente arven efter sin faders død, og var udi stor livsfare. Den 25.juli 1562, kom ham tilbagefra Danmark hen mod aften." Han reise med båt fra Randers til Skien og deretter over land til Hardanger hvor han igjen brukte båt frem til Bergen.

Arnstein Rønning Har mer informasjon om herremannen:

Jens Pedersøn Schjelderup var sønn av bonde Peder Jenssøn og Maren Nielsdatter, f. ca 1510, trolig i landsbyen Skjellerup ved Hobro i Jylland, død i Bergen 1582 (ukjent dato). Gift med Susanne Lennertsdatter, født i Danmark, død i Bergen 1582, foster- eller stedatter til professor Peter Capeteyn i København (død 1557).

Om ungdomstida hans vet vi ingenting. Han må ha studert ved Københavns Universitet, og i 1543 hørte han til de som dyrket samværet med teologen Niels Hemmingssøn, den siste var nettopp kommet tilbake fra Tyskland, der han hadde studert under Melanchton.

I 1544 tok Jens baccalaurgraden i filosofi, deretter studerte han i utlandet i noen år og tok visstnok magistergraden i Wittenberg, kom tilbake til København og fekk ei lærerstilling ved Universitetet, trolig som "Professor pædagogicus", men ble allerede 1551 utnevnt til professor i fysikk.

Han la seg straks etter legevidenskapen, fikk baccalaureusgraden i dette faget 9.3.1553 og tok doktorgraden i Rostock i juni s.å. En medisinsk avhandling av Jens vart trykt i København i 1554.

Han tok vel sikte på professoratet etter svigerfaren sin, Peter Capeteyn, men da dette vart ledig i 1557, ble en annen utnevnt, og dette gjorde kanskje sitt til at Jens tok imot kallet fra Kongen s.å. om å bli biskop i Bergen etter Gjeble Pederssøn. Han hadde akkurat gitt uttrykk for sin reformatoriske overtydning ved å skrive under på den vedkjenninga om nattverden som Niels Hemmingssøn hadde måttet legge fram, og han hadde sagt fra at han i dette spørsmålet bare ville holde seg til det han hadde lært av lærerne sine i København og Wittenberg. Men det var likevel et særsyn at en medisiner uten teologisk eksamen var biskop, han har vel selv også vært i tvil om han skulle ta imot utnevninga, og med Kongens hjelp fikk han konsistoriet ved Universitetet til å love (28.5.1557) at han skulle få professoratet sitt tilbake dersom han fant at han ikke kunne fortsette som biskop. Han ble utnevnt 16.6.1557 og ordinert i København samme måned.

Ved Kongelig brev av 14.6.1557 fastsatte kongen hans inntekter slik: Kontant gasje 200 rdlr, 24 tdr. malt, 18 tdr. mel, 4 tdr. smør, 30 vog fisk, 8 okser og kjør, 40 får og lam, 1/4 part av all fisketiender som gikk fra Bergens tollbod, fri bolig i Gråbrødrenes kloster i Bergen, samt så meget eng som det medgikk til å fore 8 kuer og 2 hester.

Jens Schjelderup var den andre biskopen (superintendenten) i Bergen etter refomasjonen. På den tid han overtok embetet, var forskjellige katolske kirkeskikker forsatt levende i bispedømmet, selv i Bergen by. Selv om han var en myndig prelat som gjerne ville få gjennomført reformasjonen fullt ut, ser det ut til at han for fram med lempe de første årene. Straks han kom til Bergen, prøvde han å fåbyrådet til å ta bort helgenbildene i Domkirka, gamle kvinner tilba fortsatt disse bildene på gammelt vis. Men rådet nektet, og det ble ikke gjort noe med saken før i 1568, da riksråd Jørgen Lykke og et par andre høye danske herrer kom til Bergen. Jørgen Lykke beklaget at det fortsatt fantes bilder omkring i kirkene i byen. Jens var nærmest glad for å få moralsk støtte på denne måten, han ga riksråden en skriftlig utgreiing om sitt syn på bildene og lovetå gjøre det han kunne for å få de bort.

Året etter kallet han prestene i stiftet sammen til et kirkemøte i Bergen 22.6.1569, 28 av dem møtte, og her fikk han vedtatt at alle gamle voksfigurer i kirkene skulle tas bort. Det samme skulle "saa sagtelig" gjøres med alle helgenbildene, foreløpig med unntak av de på høyalteret. Dessuten skulle det heretter være slutt på all sjeleringing (likringing) under gudstjenesta. Vedtakene var heller moderate, men devarslet en kamp som skulle bli særlig kvass når det gjaldt selve Domkirka.

Rådet ville ennå ikke gi etter, og de reiste kraftig motstand da biskopen mellom jul og nyttår 1570 gikk et skritt videre og tok bort de fleste helgenbildene på høyalteret i Domkirka, kort tid etter krevde han at rådet skulle ta bort resten. Rådet svarte med å true med kirkestreik, og søndag 14.1.1571 stod Domkirka nesten tom.

Biskop Schjelderup gikk da til lensherren Mads Sheel for å få han til å mekle. Det lyktes omsider, og rådet ser stort sett ut til å ha gitt opp motstanden. Hvordan vedtaket fra 1569 ellers ble gjennomført i bispedømmet, kjenner vi lite til.

Året etter striden med rådet ga han ut et skrift mot bildedyrkinga. Det er en dialog mellom en bonde og en prest. Bonden representerer det gamle synet, presten henter argumenter fra bibelen.

Jens preket ofte, men vi kjenner ikke noen av prekenene hans. Derimot refererer Absalon Pedersøn Beyer i Bergens Kapitelsbog et par bønner som han er opphavet til (den ene sammen med Erik Rosenkrantz), de er klart evangeliske i tonen. Argumenteringene hans i bildestriden og vennskapet hans med Niels Hemmingssøn kunne nok tyde på visse kalvinistiske, reformerte tendenser i hans teologi, men det er ellers ikke kildegrunnlag for slike gjetninger. Han tok tvertimot avgjort front mot kalvinistisk forkynning for nattverden. Detvart aktuelt i 1571 da en bergensprest som hadde studert i Skotland begynte å lære at brødet og vinen bare var tegn og symbol. Presten fikk noen advarsler av biskopen og rettet seg senere etter dette.

At han ville gi prestenei bispedømmet teologisk rettledning, er sikkert nok. I 1569 bad han seg fram til å holde filosofiske og teologiske forelesninger for landsprestene dersom de ville komme til Bergen en måneds tid. De takket for tilbudet, men svarteat det ikke passet for dem da.

Som ventet var, interesserte han seg for latinskolen, der de fleste nye prestene i stiftet fikk sin opplæring, han fikk bl.a. tilsatt en lærer til. Vi kjenner også eksempel på at han tok unge menn til seg i huset og kostet skolegang på dem.

Om visitasreisene hans vet vi ikke annet enn at han var i Lindås 1562 og Sunnfjord og Nordfjord 1565. Tidligere hadde han klaget til Kongen over at han ikke kunne visitere bygdenelengst borte, fordi han måtte holde skyss selv. Det førte til at han fikk kongetidende av Voss prestegjeld lagt til embetet.

Kampen mot den moralske oppløsningen må ha vært et alvorlig problem for prestene i Bergen på denne tid. Somme av dem grep til primitive og drastiske tiltak som f.eks. å slå opp skamskrifter mot navngitte personer. Denne trafikken fikk biskopen stoppet ved hjelp av vedtak i domkapitlet. Han prøvde i det hele tatt å unngå unødvendig forarging og uro.

Det hindret ikke at han selv kom i strid med borgere og styresmakter i byen, ikke bare på grunn av bildedyrkingen. Det hadde delvis sammenheng med at han i virkeligheten var en snarsint mann som noen ganger kunne glemme hva som sømte seg for en biskop. Men det kom også av at de verdslige styresmaktene, særlig lensherren og byfogden, flere ganger viste vrangvilje f.eks. i økonomiske saker. Schjelderup hadde mye dårligere inntekter enn Gjeble Pederssøn hadde hatt, og bostedet hans - Gråbrødreklosteret - var i dårlig stand. Lensherren Erik Rosenkrantz saboterte lenge et kongebud om å sette istand bostedet, og tok til og med en byeiendom fra biskopen. Jens klaga personlig til Kongen da han var i København i 1565, og fikk med seg et nytt kongeskriv til lensherren. Det hjelpte ikke stort, først 6- 8 år senere fikk han bedre ytre kår, etter at Kongen hadde gitt et nytt påbud til høvedsmannen på Bergenhus.

I en sak var det likevel godt samarbeid mellom Schj. og de verdslige styresmaktene. Det gjaldt strevet med å få tyskerne til å bøye seg under norsk lov og norsk kirke. De to tyske sogneprestene, som var utnevnt av rådet i Lybeck, nektet å lyde kirkeordinansen og godkjenne biskopen som overhode. Allerede i 1559 klaget Schj. over dette til lensherre Christopher Valkendorf, som straks krevde at de to prestene skulle bøye seg eller reise fra landet. De valgte det første, og det ser ut til at denne underkastingen varte så lenge Schj. levde.

Til tross for alle konfliktene som han kom opp i, var han en aktet mann i samtida. At han stod på god fot med kongen, er alt nevnt, han vart da også kalt til København da Fredrik II skulle krones i 1559. En utgave av et teologisk verk av den kjente Rostock-teologen David Chytræus er tilegnet Schj. og i skriftet "Den norske So", som en tysker gav ut på plattysk i 1582, er det brukt sterke lovord om Schj. Forfatteren hadde vært i Bergen i flere år og hadde fått førstehands inntrykk av hvor god og nyttig mann biskopen var for byen. Den som her mest detaljer å fortelle om Schj. er ellers Absalon Pederssøn Beyer i dagboka "Bergen Kapitelsbok".

"Pestelentze": Fram til 1567 mistet Schjelderup en sønn, en sønnesønn og en tjenestepike, mens datteren overlevde. Schjelderups søstersønn, Jens Jenssøn Bonde, var på denne tiden kapellan til Domkirken i Bergen.

Ei datter, Adri(a)na, f. ca 1552 i København, d. før 1602 i Stavanger, ble trolovet 2.11.1570 og gift 21.10.1571 med biskop i Stavanger Jørgen Erikssøn, f. 1535 i Haderslev, Slesvig, d. 5.6.1604 i Bergen, begravet i Stavanger. Han var 1560-66 slottskapellan på Bergenhus, men fortsatte senere sine studier i København, Wittenberg, Rostock og Nurnberg. Tok magistergraden 1570 og utnevntes 2.8.1571 til biskop i Stavanger, hvor han virket i 33 år og fikk orden i kirke og skole. Adriana og Jørgen hadde igjen sønnen Jens Jørgensen (c. 1578-1645), bl.a. sogneprest til Stav. Domkirke (1608) - senere handelsmann i Stavanger - gift med Kirsten Christensdatter Trane (datter av Christen Christenssøn Trane, f. 1533 i Viborg, død 12.7.1600 i Stav., var 5.8.1573 Jørgen Dåes foged på Utstein Kloster og senere kgl. foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene - rådmann 1588 og hustru Magdalena Nilsdatter - ei datter av Nils Jenssøn på Simling.

En av sønnene hans, Peder (se egne opplysninger), ble biskop i Trondheim og sønnesønnen (Jens) ble biskop i Bergen 1649-1665. Ei datterdatter, Anne, ble gift med "den ulykkelige mag. Ole (Oluf) Coccius eller Cock, sogneprest til Nicolai kirke i København, der 1614 blev afsat og forvist kongens riiger formedelst en theologisk strid."

(Han ble først dømt til døden). Jens Schjelderup hadde dessuten Thorberg Jenssøn f. 2.7.1562, død 7.3.1563, Otto Jenssøn f. 25.2.1565, død 27.10.1566, og Daniel, Katharine og Marien.

Hans våpenskjold er en hånd med tre prestekager, og signatur under

Jens giftet seg med Susanna Leonardsdatter cirka 1540, København, København, Hovedstaden, Denmark. Susanna (datter av Leonard Mitens?? og nn NN) ble født cirka 1510 , Denmark; døde cirka 1584, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet cirka 1584, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun nevnes som pleie- eller stedatter av professor Peter Capeteyn i København, som senere kalles Jens Schjelderups svigerfar. Lampe: - nevner syv barn, mens det fra de Ulldalske Optegnelser nevnes to som Lampe ikke har med: Ellin og Marien. Denne opptegnelsen ble gjort av Jens Schjelderup svigerdatters far, Bergmann Lauritz Nilssen, følgelig kan vi ikke utelukke at disse skal være med i barnetallet. Susanne har vært i Dnk/Kbhn i 1567 da Jørgen Eriksen, senere biskop Stavanger, skriver i sitt brev av 29 mai 1570 fra Kbhn: "- sendte meg dog 10 daler med den fromme og ærlig kvinne, vår biskops hustru -", og side 130; under 22mar1567 "-beuilliget oc vnt hannom och senthannom med Susanna Bispens hustru X Jochim daler, at forfremme sine studia medt." Susanna var også gjest i bryllupet til Hans Badsker 19aug 1565 sammen med øvrige velbårne fruer i Bergen, frw Heluig, Kristin Benkestok, GurunKrukaus Testis m.m.andre. Likedan 26aug 1565 var hun i bryllupet mellom Erik Hanson og Brynnilda Benkestok. "-var bruden vdi en brun fløgels kiortell, och herlig vdstaffered, med en krone och mange guldkæder. kring halsen skuldrene och om albugen hafde hun guldkæder hengende ned mod jorden och hennis haar var vdslagitt." Den 24. juni 1565 holdt Susanna "sin tienestepiges Bryllup med her Jens Sogneprest paa Oes-", dette bryllupet fant sted mens doctor Jens Schellerup var i Danmark. -og hun nevnes også som gjest i Hans Halvardsøns bryllup på Manger.
--------------------
http://genealogy.munthe.net/database/g0001198.html#I35559

Simon Ellefsen:
http://www.nose.dk/Norge/schjelderup0.html
Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter)
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

--------------------
Susanne Leonhardsdatter ble født circa 1510 i Danmark. Hun giftet seg med Jens Pederssøn Schjelderup, sønn av Peder Jensen og Maren Nilsdatter, circa 1550. Susanne Leonhardsdatter døde circa 1584 i Bergen, Hordaland.

Barn av Susanne Leonhardsdatter og Jens Pederssøn Schjelderup
Marien Jensdatter Schjelderup
Ellin Jensdatter Schjelderup
Adriane Jensdatter Schjelderup+ f. c 1551, d. f 1602
Daniel Jensen Schjelderup f. c 1554, d. f 7 mar. 1563
Katharine Jensdatter Schjelderup f. c 1556
Torbern Jensen Schjelderup f. 3 jul. 1562, d. 7 mar. 1563
Otto Jensen Schjelderup f. 25 feb. 1565, d. 27 okt. 1566
Jens Jensen Schjelderup f. 28 jun. 1569
Peder Jenssøn Schjelderup+ f. 7 sep. 1571, d. 27 sep. 1646
Christen Jensen Schjelderup+ f. 1574, d. e 1622

--------------------
Stedatter eller pleiedatter av professor Capeteyn, Danmark.
8 barn:
Torben Jenssøn Schjelderup, født 1562, død 1563.
Otto Jenssøn Schjelderup, født 1565, død 1566.
Jens Jenssøn Schjelderup, født 1569.
Peder Jensøn Schjelderup, født 7. september 1571.
Adriane Jensdatter Schjelderup. Gift 1571 med Jørgen Eriksen, født 1535, biskop i Stavanger, død 1604.
Daniel Jenssøn Schjelderup
Katharine Jensdatter Schjelderup.
Marien Jensdatter Schjelderup.
--------------------
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra
Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en
Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

--------------------
Susanna födde 10 barn. 4 jenter og 6 gutter.
--------------------
http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html

se. 9.1


Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter)
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

--------------------
Birth 1511 in Middelburgh Dead ?
--------------------
hun var pleie- eller stedatter av professor Peter Capteyn, død 1557.
--------------------
Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker på at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig på Færøerne.

Susanna fikk 10 barn, fire døtre og seks sønner.

* RESIDENCE: 10 barn (4 døtre, 6 sønner) (12 ?)
* BIRTH: ABT 1525, (Leinersdatter) Danmark (usikre foreldre)
* DEATH: 1582, (ca. 1584 ?) Bergen

Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter) Datter af Leonhard (Lennert)
(Mitens?). (Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København. Er man
sikker paX at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?

Datter af Leonhard (Lennert) (Mitens?).
(Sted)datter til professor Peter Capeteyn i København.
Er man sikker paX at hun hed Leonhardsdatter/Lennertsdatter ?
Hennes far sies at være en Leonhard Mitens bror av Christopher Mitens (d. 1566) fra
Flanders og prest til St. Morten kirke i Bergen. Christopher Mitens (d. 1566) skal være far til en
Gabriel Mitens (1560-1620) der bosatte sig paX Færøerne.