Notater:

{geni:occupation} Lensmann, Skipper, Jekteeier, Gårdbruker

{geni:about_me} Ved skiftet eide han; 1 pund og 3 merker i gården Halsen i Hamarøy.

opplysninger fra Simon Ellefsen

Han var født ca 1684 Preseidet på Hamarøy

17 år gammel ved manntall 1701.

Giftet seg i 1709 med Sissel(sidsel)Findvedgaard

(datter av Hans Joensen Findvedgaard og Maren Hartvigsdatter)

Han døde 1751 på Fikke Hamarøy

Skifte [http://arkivverket.no/URN:sk_read/24939/210/ 6 okt 1751]

Barn 7 stk

Jens Andersen S døde 1751

Joen Andersen S døde 1795

Peder

Niels

Maren født 1718

Marit(martha) Andersdatter Schjelderup 1718-1809

Ane 1722---1765
--------------------
Født omkring 1684, Presteeidet, Hammarøy.,
(17 år gl. ved manntallet 1701).23,55.
Død 1750, Fikke, Hammarøy.56.
Skifte 175157.

Anders var først styrmann på farens jektbruk. Han overtok senere dette jektebruket. Senere ble han også Lensmann i Hamarøy, og en "meget betroet mann". Skifte etter Anders ble påbegynt 6.10.1751. Boet innehold bl.a. et ganske verdifullt sølvtøy, 1 jekt samt innbo og løsøre av alle slag. Jekta hadde han overtatt etter sin bror Niels. Dette var samme jekta som Niels hadde kjøpt hos hos enken Aarselle, etter Hans Hansen Evele i Ulvsvåg. Niels hadde bygdefar med denne jekta, og betalte skipperskatt på 2 rdl. Sønnen John overtok jektebruket.

I skiftet etter kona Sidselle og Anders åpnet 6.10.1751 etterlader de seg masse innbo. Sønnen John har trolig overtatt jegtebruket tidligere: Formue: 670-0-11. Gjeld: 472-5-7. Boets innhold: Sølv: 1 kande med Jens Schjelderup og Marit Nielsdatter 1683 - 1 stort beger: A:J:S:S:S:H:D:F 1709 - 1 do: C:M:S:T:M:J:D:H - 1 do: H:H:S:F 1689 - 1 do: H:J:S:F:M:D:H . 1 Sølw laaget krus Med Anders Jensen Schjelderup og Sicilla Hansdatter - 2 spisse skjeer: H:M:H C:H:D - 1 do: HJ:S:F:S:P:D:L 1678 - 1 do: J:D:S - 1 do: DO:S:G:P:D:N:W - 1 do S:E:D - 1 do: L:H:S:M 1654 - 1 do: H:J:S:F:S:P:D:L 1678

Anders giftet seg med Sidselle Hansdatter Finvedgaard cirka 1708, Hamarøy, Nordland, Norway. Sidselle (datter av Hans Joensen Finvedgaard og Maren Hartvigsdatter) ble født cirka 1690 , Ness, Hamarøy, Nordland, Norway; døde cirka 1750, Fikke, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1751, Hamarøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hennes far var skipper Hans Finvegaard, Hamarøy. Formue: 670-0-11. Gjeld: 472-5-7. Boets innhold: Sølv: 1 kande med Jens Schjelderup og Marit Nielsdatter 1683 - 1 stort beger: A:J:S:S:S:H:D:F 1709 - 1 do: C:M:S:T:M:J:D:H - 1 do: H:H:S:F 1689 - 1 do: H:J:S:F:M:D:H . 1 Sølw laaget krus Med Anders Jensen Schjelderup og Sicilla Hansdatter - 2 spisse skjeer: H:M:H C:H:D - 1 do: HJ:S:F:S:P:D:L 1678 - 1 do: J:D:S - 1 do: DO:S:G:P:D:N:W - 1 do S:E:D - 1 do: L:H:S:M 1654 - 1 do: H:J:S:F:S:P:D:L 1678

Skiftet etter Sidsel er åpnet 6 okt. 1751

Notater:

{geni:occupation} Pastor i Hamarøy, Pastor til Hamarøy, Prest, Kapelan til Hamarøy

{geni:about_me} Han ble i følge Ch. Delgobe student fra Trondheims skole 1666, og Erlandsen forteller at han ble res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20/5-1706. Skifte 16. nov. 1716. Fra ham stammer Schjelderup'ene i Hamarøy.

[Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok, side 216.]

--------------

Han drev også jektebruk.

-----------------

Jens Nielsen Schjelderup, kapellan til Hamarøy 1677 - 1706. Gunnerus (Statsarkivet i Trondheim: Bispearkivet: Gunnerus Protokoll. Diverse protokoller) lister han som prest til Hamarøy i årene 1677-1706. Han fikk kallsbrev på embedet etter avdøde Hr. Anders Hansen Inderø den 30. april 1677 (Norske Kongebrev, bind II, side 204). Han er nevnt som residerende kapellan i Hammerø i amtregnskapets familieskatt den 4. august 1678, i 1684 og i 1686. Han fikk stadfestelse på stillingen i 1700 (Norske Kongebrev, bind VII, side 337). Var kapellan til Hamarøy til sin død den 20. mai 1706.

I følge hans minnedikt (Universitetsbiblioteket i Oslo: Ms 479 Kvatro) ble han undervist privat til han ble 14 år, deretter satt i Trondheim katedralskole og var der til han ble student i København i 1668. Han tok sin eksamen i København St. Johannesdag 1670. Etter eksamen reiste han til Bergen der han var lærer for barna til Mag. Samuel Schreuder i 2 1/2 år. Reiste så til Trondheim og var lærer for barna til Mag. Søren Hansen i 2 1/2 år. Ble så hører vedTrondheim katedralskole og var i den stillingen til han ble kapellan til Hamarøy i 1677. Minnediktet sier videre at han ble gift i Trondheim den 10. oktober 1677 med Marithe Nielsdatter og at de var gift i 28 år, dvs. at hans kone overlevde ham. Videre heter det at de fikk fem barn, fire sønner og ei datter, to sønner døde før faren.Ifølge minnediktet døde Hr. Jens den 20. mai 1706 klokken 10 om morgenen.

I 1683 betalte han for seg og sin kone Marite Nilsdtr., de hadde ingen barn over fem år, to tjenestedrenger og to tjenestepiker. I kvegskatt betaler han i 1686 for 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 5 får og 6 geiter.

Personalia:

Han var født 19. juli 1650 i Trondheim og var en sønn av Hr. Niels Schjelderup til Vår Frue kirke og Anne Andersdatter Hellkand. Han døde i Hamarøy den 20. mai 1706. i 1701 var han 51 år. Han ble gift den 10. oktober 1677 med Marite Nilsdtr. som overlevde sin mann. Ifølge hans minnedikt hadde de fem barn:

Niels: Nevnt 1701, var da 22 år gammel.

Peder: Ifølge hans minnedikt var han en sønn her og var født i 1679. Ble kapellan i Torsken, men døde alt i 1704.

Anders: Nevnt i 1701, var da 17 år gammel. Ble lensmann og bodde på Fikke. Ble gift med Siddsel Findvedgårdt.

NN: En sønn nevnt i farens minnedikt.

NN: Ifølge minnediktet over faren var det en datter i ekteskapet.

[Dahl, Svein Tore - Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 322.]

--------------------

var født 19 juli 1650 i trondheim og døpt i trondheim.

Hans faddere var Lauritz Bastiansen,Søfren Hansen, Niels Pedersen, Karen Anders Helkands, Synneva Clas Nielsøns

Foreldre var Niels Pedersen Schjelderup og Anne Andersdatter Helkand(Hellekande)

Han ble gift 10 oktober 1677 i trondheim med Maritte(Marit)Nielsdatter født 1659 hun var datter av Niels Ebbesen Flensborger og Elisabeth(Lisbet)Augustinsdatter Wivel.

De fikk 5 barn

fra 1679 til 1686

Han døde 20 mai 1706 kl 10 om morgenen.

Student fra trondheim skole 1666 og be pastor i
Skifte 16 nov 1716
--------------------
ødt 19 jul. 1650, Trondhjem.1, døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansen, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns.1.
Søn af Niels Pedersen Skielderup og Anne Andersdatter Helkand (Hellekande).
Død 20 mai 1706, Hamarøy., klokken 10 om morgenen2.
Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland).3
Residerende pastor til Hammarøy 1677.
Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.2
Skifte 16 nov. 1716.


Gift 10 okt. 1677, Trondheim

Født 19 jul. 1650, Trondhjem., døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansen, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns.
Død 20 mai 1706, Hamarøy, klokken 10 om morgenen. Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland).
Residerende pastor til Hammarøy 1677.
Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.103
Skifte 16 nov. 17163.

Skifte etter ham begynner 16.11.1716, men da hans barn blir enige om at deres mor skulle beholde hele boet, ble skiftet ikke fullført. Han ble i 1677 residerende pastor til Hamarøy, og døde i embedet. Som andre nordlandsprester på de tider, drev han også jektebruk. Han var således jekteeier, og reiste personlig annet hvert år til Bergen med denne. Han og Steigens sogneprest, som også var jekteeier passet hverandres embeder når den andre var i Bergen på jektefart. Han omtales som en staselig og myndig mann - både som skipper og prest.

Jens giftet seg med Maritte Nielsdatter Flensborg 10 Okt 1677, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maritte ble født cirka 1659 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1725, Presteid, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1725, Hamarøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

"Datter af Niels Ebbesen Flensborger og Elisabeth (Lisbet) Augustinusdatter Wivel. Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland." (Gerhard Schøning (1722-1780). Det kgl. Bibliotek i København. Håndskriftssamling.: De Johanssoners Slegte-Register)

Hun er nevnt kun med fornavn Marithe i mannens skifte

Notater:

{geni:occupation} Skipper og Jekteier

{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/skanke1.html

Hans Joensen Finvedgaard
Født omkring 1648.
Død før 1719.
Borgare i Trondheim 1679, fick borgerskap i Bergen 26. maj 1687 (Bergens Borgerbog 1550-1751, s. 113), levde 1701 på Findset i Hamarøy, Salten, 53 år gammal.

* RESIDENCE: Borger i Trondhjem og Bergen
* OCCUPATION: Skipper og borger
* BIRTH: 1648, Trondheim
* DEATH: 1718, Finnset, Hamarøy

Fra Børre Heitmann Holmeslet:

Borger i Trondheim 1679, fikk borgerskap i Bergen 1687. Levde i 1701 paX
Findset i Hamarøy, Salten 53 aXr gammel.

Søn af Joen Andersen (Skanke) og Margrethe (Povelsdatter?). Borgare i Trondheim 1679, fick borgerskap i Bergen 26. maj 1687 (Bergens Borgerbog 1550-1751, s. 113), levde 1701 på Findset i Hamarøy, Salten, 53 år gammal

Hans giftet seg med Maren Hartvigsdatter cirka 1680. Maren (datter av Hertvig Arentsøn og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født cirka 1658 , Steigen; døde cirka 1744 til cirka 1744; ble begravet cirka 1745. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} fikk 11 barn

gift 1680

Barn av Maren Hartvigsdatter og Hans Joensen Finvedgaard

Margrethe Hansdatter Finvedgaard

Ingeborg Hansdatter Finvedgaard

Beata Hansdatter Finvedgaard

Christen Hansen Finvedgaard

Joen Hansen Finvedgaard f. c 1682

Hartvig Hansen Finvedgaard f. 1688

Siselle Hansdatter Finvedgaard+ f. c 1690, d. 1751

Hans Hansen Finvedgaard f. 1690

Povel Hansen Finvedgaard f. 1691

Peder Hansen Finvedgaard f. 1692

Arent Hansen Finvedgaard f. 1693

Hendes fødsels- og dødsaar kjendes ikke; av døtrene var hun næstældst. Omtrent 1680 egtet hun Hans Joensen Finwegaard, f. 1648, d. 1718 eller litt før, søn. av Joen Kjeldsen i Trondhjem. De bodde paa Finnset i Hamarøy og synes at ha været velstaaende. Under folketællingen 1701 hadde han «Jegt, som hand til sin egen Fornødenhed bruger paa Bergen, saa og Thendring paa Findmarchen.» Som flere andre nordlandske handelsmænd ved den tid tok han 26/5 1687 horgerskap i Bergen under Bergens stads segl, men vedblev at bo paa sit «borgerleye» Finnset. Maren, som var død under førnævnte skifte efter broren, hadde i dette egteskap 11 barn, 1. n. 36-46. Formodentlig har hun været et kjærlig ogelskværdig menneske, da det er paafaldende, hvor mange av hendes søskendes barn opkaldtes efter hende.

Notater:

{geni:occupation} Residerende kapelan i Troms, senere res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Residerende Kapellan, Han var res.Kapellan til Vår Frues kirke, Trondheim, Res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Prest, Res.kap, kappelan, Vår Frue kirke i Trondheim

{geni:about_me} Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker.

Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim.
Barn:
Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644.
Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648.
Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650.
Rasmus Nilsøn Schjelderup.
Karen Nilsdatter Schjelderup.
Anna Nilsdatter Schjelderup.

--------------------
Residerende kapellan ved Fruer Kirke, Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Niels Pedersen Skielderup

Søn af Peder Jenssøn Skielderup og Anne Nielsdatter.
Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.26
Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem.27: Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..
--------------------

Hans fødselsår er ukjent, men død i Trondheim 3.10.1652. Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble res. kap. til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Niels Schjelderup ble gift 11. juni 1643 med Anne Andersdatter Helkand f 3.1.1627, datter av borgermester i Trondheim, Anders Jensen Helkand og Karen Hansdtr (om Helkand) og http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html

Niels og Anne hadde følgende barn:

1. Peder, f. 9.3.1644 - ble prest i Skjerstad og døde der 1713 - gift med Inger Hartvigsdatter i 1672. Hun var født 1651 og datter av sogneprest og prost på Steigen, Hartvig Schøning og Ingeborg Hansdatter Blix. 6 sønner (+ døtre?).

2. Karen, f. 31.3.1645 - gift med mag. Simon Hoff, rektor ved T.hjem Katedralskole.

3. Anna, født 7.5.1647 - gift første gang med Hr. Niels Rosing, sogneprest på Hitra, andre gang med mag. Rasmus Rosing, sogneprest samme sted.

4. Anders, f. 24.4.1648 - student 1665, baccalaureus 1666, døde 1693 som sogneprest til Trondenes. Gift med Anne Hansdatter Nysted (se under).

5. Jens, f. 19.7.1650 - student 1666, prest til Hammarøy 1677, hvor han døde 20.5.1706. Han drev også jektebruk, var gift med Marite, etternavnet hennes nevnesikke i skiftet etter ham 16.11.1716. Hans sønn Nils ble sogneprest samme sted i 1706. Student fra Bergen skole 17.7.1697.

6. Rasmus, f. 3.3.1652 - er oppført både som "Præst i Nordlandene" og som hytteskriver på Røros.

Overformynderprotokoll i Trondhjem viser: 13/10 1653, Herr Niels Skielderup, Enke Anne Andersd. Barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne. Brorlod 266 Rd, stedfar her Peder Bredahl.

23. oktober 1653 giftet enke Anne A. Helkand Schjelderup seg med Hr. Peder Bredal (etterfølgeren i kallet) - med ham fikk hun følgende barn: Nils f 1654 - ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen død 1697, Søfren f 1655, Karen f 1656, Peder f 1657, Boel f 1658 - hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.

Sogneprest i Trondenes

Niels giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 10 Jan 1627 , Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Borgermesterens datter

{geni:about_me} Borgermesterdatter fra Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Anne Andersdatter Helkand (Hellekande)
Født 3 jan. 1627, Trondhjem, (imellumb 4 och 5 om Afftenen).22, døbt _____, Vor Frue Kirke i Trondhjem, (Søndagen efter 3. jan. 1627), hindis Fadere var: Jon Robertßøn, Casper Christopherßøn, Giedsche Bißbens Høstrue, Øllegrd M: Mogenßis, Aaße Olluff schriffuers, gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en koschen for, og 3 schedr aff S: M: Mogensis Sølff.22.
Død efter 19 apr. 1694.
Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.23

Anna fikk 12 barn, seks med Niels P. Schjeldrup og seks med Peder
Pedersen Bredal.

Datter af Anders Jenssøn Helkand (Hellekande) og Karen Hansdatter. Hun forekommer som fadder så sent som 19. april 1694.64.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og prost, Prost og sogneprest, Prest, sogneprest i Steigen, Sogneprest, prest, Sogneprest i Steigen

{geni:about_me} Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salten.
Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.

I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet
Kilder: Svein Tore Dahl s. 308
Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283

Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden
7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formue på 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).
--------------------
Fra kirkeboken i Steigen:

Død: Dom. Exaudi 1691 kalte Gud min Sl. fader Hr. Hartvig Arnesøn. Ao. ætatis 80. Minist. 51.

Gravlagt: Dom. Trinit. 1691 blef min Sl. Faders liig nedsat i kirken, og liigprædikken forettet om Mandagen aff fad. Her. Jens Schielderup, etter dend salig mands egne begiering.Barn av Hartvig Arentsen og Ingeborg Hansdatter Blix
Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745
Sven Hartvigsøn
Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734
Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710
Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675
Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744
Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746
Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725
Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728
Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739
Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745
Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748

--------------------
Hartvig Arentsen var Sogneprest i Steigen. Han ble født circa 1611 i Laskestad, Steigen, Nordland.

Hartvig ARNESSØN
1611 - 24 May 1691
OCCUPATION: Sogneprest i Steigen
BIRTH: 1611, Hamarøy, NO
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
DEATH: 24 May 1691, Laskestad, Steigen, NO
Father: Arne OLUFSEN Family 1 : Ingeborg Hansdatter BLIX datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. (--?--)
( Ingeborgs foreldre : Hans L. Blix og Ingeborg Svendatter er gravlagt under koret i Bodin )

Børn af Hartvig Arentssøn og Ingeborg Hansdatter Blix:
5.3. Hans Hartvigsen, d. 1675
6.3. Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 1710
7.3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734
8.3. Elen Hartvigsdatter, d. 1745
9.3. Arent Hartvigssøn, f. 1654, Steigen., d. 1744
10.3. Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 1746
11.3. Anders Hartvigsen
12.3. Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 1725
13.3. Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 1745
14.3. Maren Hartvigsdatter, d. 1745
15.3. Christopher Hartvigsen, d. 1745
16.3. Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Hartvig Arentsson var Sokneprest til Steigen, prost til Salta.Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i 1691.
I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin. Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet Kilder: Svein Tore Dahl s. 308Skanke Ætten, Roger de Robelin,side 283
Tilknyttning til Hveding slekten kommer gjennom Hartvig Arentsons datter Marens Hartvigsdatter som giftet seg med Christen Jensen Hveding, født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel, Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.


************
Hertvig Arntsøn f. 1611 d. 1691

Sønn av daværende prest i Steigen Hr Arne Olufsen. Han var født på prestegården Laskestad i Steigen.
Etter å ha tatt teologisk eksamen ved universitetet i København, reiste han hjem til Steigen for å ble farens ettermann i kallet. Han ble først kapellan og deretter fra 1641 sogneprest i Steigen. Herr Hervig satt i gode kår, men en stor del av inntektene gikk til reparasjon av Steigen kirke. Foruten prestegården Laskestad brukte sognepresten på den tid også nabogården Myklebostad.
Etter matrikkelen av 1667 beskrives følgende :
Laskestad : 16 kyr, 6 ungdyr, 18 sauer, 12 geiter, 4 hester, det ble det sådd 16 tønner
Myklebostad : 12 kyr, 8 ungdyr, 12 sauer, 9 geiter, 1 hest, det ble sådd 12 tønner
Selv om Herr Hertvigs jordbruk ikke var så rent lite, så var nok inntektene i fiske større. Det er for øvrig sagt om denne presten at han ikke akkurat var av de saktmodige på denne jord. Han var nesten like meget forretningsmann som prest. Således hadde han sin egen jekt til å føre egen og andres fisk til Bergen.

Han ble i 1650 gift med Ingeborg Blix, datter av sognepresten til Bodø (Bodin), Hans Lauritzen Blix. De fikk tilsammen 12 barn. Svein Tore Dahl omtaler 8 av disse.

Oluff : Nevt i familieskatten i 1684. Trolig den som i 1701 var strandsitter på Grøtø i Steigen og var 45 år gammel

Anders : nevnt i 1684

Mogens: Hornemann har han som gift med Anna Hansdtr Jentoft

Hartvig: nevnt i 1684. Trolig den som bodde på Myklebostad i Steigen i 1701 og var 37 år gammel
Hornemann oppgir Hartvig som gift med Berete Margrethe Jentoft.

Ellen: nevnt i 1684. Hun ble gift med her Mads Homble i Ofoten.

Ingeborg: nevnt i 1684. Hun ble gift med Hr Hans Hansen Jentoft

Arnt: Ble sin fars efterfølger.

Hans: Erlandsen har han som sønn her, og sier han ble res. kapellan her.

I hele 50 år og under 4 biskoper hadde Hertvig Arntsøn denne prestestillingen, men måtte fra 1683 "...i hans høye Alderdoms og Svaghed" la sønnen Arnt styre kallet videre alene. Hertvig var også i mange år prost i Salten.
Sønnen Arnt som etterfulgte Hertvig ble innsatt som prest i Steigen i 1683 av biskopen selv. Han ble allerede i 1696 beskikket som prost i Salten prosti. Han betegnes som nøyaktig og punktlig og det nevnes mye godt om ham. Han forble ugift. Mest kjent ble han fordi han tok seg av svært mange mennesker. Han var en formuende mann, og eide svært mange gårder. Da boet etter herr Arnt ble oppgjort i perioden 7 april 1744 til 24 august 1745 hadde han en formuepå 1873 riksdaler og en gjeld på 1106 riksdaler.
Opplysningene over er hentet fra Bygdebok for Steigen (3 bind), se bl a s 65 bind 1 og s 125 i bind 2

BILDER:
maleri 1654 av Johan Hansson Contrafeyer, Trondheim. Contrafeyer er bl.a. også kjent for maleriet av kirkearbeidere på en minneplate etter restaureringen av Kvernes stavkirke på Nordmøre i 1633. T.h. Ingeborg Hansdatter Blix. Begge maleriene henger i Bodin kirke (ill. fra Jon Grunde Roland , 2002).

Gunnerus liste [SAT: Biskoparkivet] har ham som prest her [i Steigen] i tiden 1640-1691. Han er nevnt som prest her ved koppskatten i 1645 og i kirkeregnskapene for Steigen i årene 1648-1661 da han var ombudsmann for kirken. Han undertegnet også prestenes manntall herfra i 1666. Han fikk stadfestelse på sitt kallsbrev den 13. juli 1671. Han nevnes også i amtregnskapets familieskatt i 1677, i 1679, i 1684 og den 29. dec. 1686. Erlandsen sier han døde her i1691.6 I 1645 var han ennå ugift. I 1684 betalte han for seg, sin kone Ingeborg Hansdatter Blix og barna Ingeborg, Ellen, Oluff, Anders, Hartvig og Mogens Hartvigsen, en tjenestedreng og 1 tjenestetøs. I kvegskatt betaler han for 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 16 får, 6 geiter, 3 bukker og 1 svin.6 Ifølge Gunnerus liste døde han 24. mai 1691 i en alder av 80 år, og han var en sønn av formannen i kallet.
Fra "Schøningboka:

En almindelig skik paa den tid var det at sende gutter som skulde studere til danske latinskoler, og saaledes sattes Hertvig paa Fredriksbergs skole. 25 aar gml. blir han 12/5 1636 stu¬dent ved Kjøbenhavns universitet og anføres i matrikkelen under navnene Hardovicus Arnonis filius og Hardervicus Arnoldi Norlandensis. Da frd. 1/11 1629 paala alle vordende prester at ta teologisk eksamen ved universitetet, er han formodentlig 1638 eller 1639 blit kandidat og er derpaa reist hjem for at bli farens eftermand i kaldet. 1640 blir han huskapellan og 1641, ved farens død, sogneprest til Steigen. I mange aar tillike provst i Salten. I hele 50 aar og under 5 biskoper i Trondhjem: Bredal, de Fine, Pontoppidan, [side 14] Schletter og Krog, var han i denne prestestilling, men fra 1683 maatte han dog «i hans høie Alderdomb og Svaghed» la sønnen Arent styre kaldet alene. Hr. Hertvig sat i gode kaar, men hvad han tjente gik for en stor del med til reparationer av Steigens kirke. Ti han og menigheten laa i stadig kamp med naturkræfterne om deres gudshus. Av et kongebrev i 1568 ser vi, at kirken var «meget bygfalden og uden stor Bekostning ikke snart kan hielpis»; derfor skulde alle dens indtægter være skattefri i to aar, og for at paaskynde arbeidet skulde desuten kronens part av tienden gaa til kirken i et aar. Den blev vel da reparert omhyggelig. Men i det næste aarhundrede var ulykken ute gang paa gang. Først tok stormen taket halvt av kirken i 1649. Saa slog lynet ned i den 13/12 1657, og den blev «gandske opbrændt med alle sine Ornamenter, saa intet blev tilovers uden denblotte forbrændte Mur». En ny kirke reistes og stod færdig 1660, men 1663 rev stormen atter taket av. Og alle disse gange la presten ut pengene til kirkens istandsættelse, tils. 555 rdlr. -Nlere evnet han heller ikke, og 555 rdlr. var ikke smaatterier i den tid, naar man ser at alt Schønnebøl-godset blev i 1722 solgt for 500 rdlr. Da derfor kirken for 4de gang, 1/2 1686, ødelagdes i storm, maatte han sammen med 8 bønder 26/8 1686 søke kongen om hjælp. Mendet varte længe. for den gjenreistes; først 19/11 1687 fik biskop og amtmand ordre til «at gjøre en tidelig Taxt berøver», og endnu 1690 var intet arbeide sat igang. «Kirkens jammerlige Tilstand, som i saa mange Aar har staaet uden Tag i Storm og Blæst, i Sne og Slud og Regn kand. Enhver indse; alle hendes Ornamenter er og totaliter fordærvet. Gudstienisten har siden den Tid været forrettet en Stund i Stege-gaard, men siden i Laugthingshuset, saa hvad Fortræd det er for den, som betiener, formedelst den store Trang, er Gud alene bekiendt.» Petter Dass har i sin «Nordlands Trompet» følgende vers (fra ca. 1690) om Steig-Kirken: Den Kirke paa Stegen er bygget af Sten, men Taget er nogle Gang brækket til Men af stormende Vinde hin' kaade; man haver det tømret og gjort det vel fast, men kort Tid derefter af Veiret omkast; naar Æolus tager at svinge og kommer med brusende Bulder for Dag, da skaanes ei Huse, ei Tømmer, ei Tag, han kan os ret mesterlig tvinge. Hertvig fik neppe se kirken i bruk igjen før sin død og har saaledes faat erfare, at «Nordlands prester danser ei paa roser og violer», som Petter Dass synger. Foruten prestegaardenLaskestad brukte ved den tid sognepresten ogsaa nabogaarden Myklebostad, men «naar der er Presteenke, faar hun af Møchelhostad 3 Vog til Enkesæde». I førnævnte matrikel av 1667 anføres, at der paa Laskestad saaes 16 tdr. og fødes16 kjør, 6 ungnøt, 18 sauer,12 gjeter og 4 hester samt paa Møchelbostad, prestens borhold, henholds¬vis 8 tdr, 12 kjør, 8 ungnøt, 12 sauer, 9 gjeter og 1 hest. Skjønt hr. Hert¬vigs jordbruk ikke var litet, var kanske indtægterne i fisk større. Og fisken førtes til Bergen i prestens egen jægt. Men med prestejægten kunde ogsaa bygdens folk faa fragte sin fisk, naar de betalte litt og hjalp til at sætte jægten ut om vaaren og ind om høsten, og presternes jægtebruk blev der¬for snart stort. 1653 sættes der en stopper for dette: «udi Betragtning at en Del Geistlige skal begynde et stort Jægtebrug, Borgerskabet udi vore Kjøbstæder Bergen og Trondhjem ikke til ringe Indpas udi deres Handel og velherbragte Privilegier, saa ville Vi naadigst, at ingen Sogneprest her¬efter mere maa godtgjøres end en Jægt paa 1000 Voger Fiskes Drægtighed og resid. Capellan paa 600 eller 800 Voger Fiskes Drægtighed.» Og 1739 blev det forbudt baade geistlige og verdslige statstjenere at drive jægtebruk, alene handelsmænd og bønder skulde ha lov til det. Forbindelsen med utenverdenen fandl sted gjennem disse bergensreiser, men dertil kom i hr. Hertvigs tid den første regelmæssige postgang. Reskr. 10/3 1663 bestemmer nemlig, at der fra Trondhjem nordover skal sendes post 2 à 3 ganger aarlig: Bodøgaard skulde være utgangspunkt og 6 eller 9 mand postkarle, hvorav halvparten skulde fore posten nord til fogedgaarden Ervik i Trondenes og 3 mand derfra til Finnmarken. Det andet halve mandskap skulde føre posten sydover fra Bodø til Dønnes eller Næsne og 3 mand derfra til Namdalen og Trondhjem. Posten drog om presten og lagmanden paa Engeløy, og det sier sig selv, at disse har glædet sig meget over denne betydningsfulde reform, selv om postdagene var saa sørgelig faa. Denne postgang begynder 1665 og hadde følgende ut¬vikling i aarene fremover: 1723-42 aarlig 2-4 ture Trondhjem-Vardøhus; 1743 hver anden maaned i 2 ruter T.hjem-Alten og Alten-østover; 1750-59 aarlig 5 ture T.hjem-Vardø; 1760-76 aarlig 3-1 ture i samme rute; 1777 hver 6te uke med 24 uker underveis; 1804 hver3dje uke Bindalen-Alten-, 1831 hver 2den uke Bindalen-Bodø. Saa begynder 1838 dampskibsfarten. 1701 er der «postbønder» paa Leines, Holkestad, Hakvaag, Hougen, Bø. Som før sagt, var presten og lagmanden naboer, og det er neppe tvilsomt, at der dem imellem var jevnlig omgang, naar lagmanden var hjemme paa Steig. Lagmand i hr. Hertvigs tid var først Jørgen H. Staur, saa Mandei-up Pedersøn Schønnebøl. Denne sidste var gift med sin formands datter Maren Jørgensdatter Staur, og de hadde ikke mindre end 15 barn, mens prestefolket nøiet sig med 12. Foruten sædegaarden Skaanland eiet Manderup ogsaa den fri hovedgaard Bertnes ved Bodø . Efter ham kom Christen Munchegaard som lagmand.Hertvig Arnesøn døde 24/5 1691, 80 aar gml. «Mortem placide obiit. Trin. Søndag blev hans Liig nedsat i Kirken og Liigprædiken forrettet om Mandagen af Hr. Jens Schjelderup efter hans egen Begjæring» (sistnævnte var resid. pastor i Hammerø). Hans i olje malte portræt viser en kraftig gammel mand med gode, milde træk. Omtrent 1650 egtet han Ingeborg Blix, f. 1632. d. i Steigen 5/2 1714, datter av sognepresten til Bodø Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdtr. Hans liksten med hel uthuggen figur staar i Bodin kirkes mur. De hadde 12 barn, 7 sønner og 5 døtre, l. n. 4-15.

Hertvig giftet seg med Ingeborg Hansdatter Blix cirka 1650, Steigen, Nordland, Norway. Ingeborg (datter av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Kjerstin Svendsdatter) ble født 5 Feb 1632 til cirka 1 , Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway; ble døpt cirka 1632 , Bodø Kirke, Gildeskal, Nordland, Norge; døde 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway; ble begravet 18 Feb 1714, Steigen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} FAR

Hans Lauritzen Blix,

1596, Lövön, Jämtland, Sverige , d. 1666, Bodø prestegård

MOR

Ingeborg Svendsdatter,

b. 1603, Værdal , d. 1688, Bodø prestegård

1. Maren Hartvigsdatter, d. Bef 1745

2. Sven Hartvigsøn

3. Ingeborg Hartvigsdatter, d. 1734, Steigen, Nordland

4. Inger Hartvigsdatter, b. 1651, Steigen, Nordland , d. 1710, Skjerstad

5. Hans Hartvigsøn, b. 1653, d. 1675, Laskestad, Steigen, Nordland

6. Arent Hartvigsøn, b. 02 May 1654, d. 13 Feb 1744, Laskestad, Steigen, Nordland

7. Oluf Hartvigsøn, b. 1656, Laskestad, Steigen, Nordland , d. 1746, Grøtøy, Steigen, Nordland

8. Hartvig Hartvigsøn, b. 1664, d. 07 Mar 1725, Myklebostad, Steigen, Nordland

9. Elen Hartvigsdatter, b. Abt 1665, d. 1728, Evenes, Nordland

10. Øllegaard Hartvigsdatter, b. 1667, d. 1739

11. Mogens Hartvigsøn, b. 1668, Laskestad i Steigen , d. Aft 1745, Lyngvær

12. Christopher Hartvigsøn, b. Abt 1670, d. 1748, Bergen, Hordaland


--------------------
Ingeborg Hansdatter Blix ble født i 1632 i Bodø, Nordland.

Barn av Ingeborg Hansdatter Blix og Hartvig Arentsen

Maren Hartvigsdatter+ d. f 1745

Sven Hartvigsøn

Ingeborg Hartvigsdatter+ d. 1734

Inger Hartvigsdatter+ f. 1651, d. 1710

Hans Hartvigsøn f. 1653, d. 1675

Arent Hartvigsøn f. 2 mai 1654, d. 13 feb. 1744

Oluf Hartvigsøn+ f. 1656, d. 1746

Hartvig Hartvigsøn+ f. 1664, d. 7 mar. 1725

Elen Hartvigsdatter+ f. c 1665, d. 1728

Øllegaard Hartvigsdatter+ f. 1667, d. 1739

Mogens Hartvigsøn+ f. 1668, d. e 1745

Christopher Hartvigsøn f. c 1670, d. 1748


Portrettmaleri av Ingeborg Blix malt i 1654 av Johan Hansson (Contrafeyer),
som var den ledende maler i Trondheim i 1650-årene og gjerne regnes som
grunnleggeren av den trønderske malerskole

Ingeborg Hansdatter BLIX
1632 - 5 Feb 1714
BIRTH: 1632, Bodø
DEATH: 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, NO
NATURALIZATION: 12 barn
Father: Hans Lauritzen BLIX Mother: Ingeborg SVENDSDATTER Family 1 : Hartvig ARNESSØN
MARRIAGE: 1650, Steigen, Bodin
+Inger HARTVIGSDATTER
+Maren HARTVIGSDATTER
+Oluf HARTVIGSEN
+Elen HARTVIGSDATTER
+Ingeborg HARTVIGSDATTER
+Hartvig HARTVIGSEN
Øllegård HARTVIGSDATTER
+Mogens HARTVIGSEN
Arent HARTVIGSEN


Ektefelle: Hartvig Arentzon (Schöning) f.1611 Hammarøy d.1691 SteigenBarn:1) Hans Hartvigsen, d. 16752) Inger Hartvigsdatter, f. 1651, d. 17103) Ingeborg Hartvigsdatter d.17344) Ellen Hartvigsdotter 5) Arent Hartvigssøn,f. 1654, Steigen., d. 17446) Ole (Oluf) Hartvigsen, f. 1656, d. 17467) Anders Hartvigsen8) Hartvig Hartvigsen, f. 1664, d. 17259) Mogens Hartvigsen, f. 1668, d. 174510) Maren Hartvigsdatter (Schöning) 11) Christopher Hartvigsen, d. 174512) Øllegaard Hartvigsdatter, d. 1745

Kilder: Simon Ellefsen (web side)Skanke Ætten, Roger de Robelin, side 283