Bendiks Ebbell

Bendiks Ebbell

Mann Ca 1871 - Ca 1873  (2 år)

Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Bendiks Ebbell ble født cirka 1871 (sønn av Henning Junghans Bie og Marthe Klarine (Klara) Ebbell); døde cirka 1873.

Generasjon: 2

  1. 2.  Henning Junghans Bie ble født cirka 1813 (sønn av Johan Peter Dietrichson Bie og Martha Clarine Henningsdatter Bugge); døde cirka 1889.

    Notater:

    {geni:occupation} Skipskaptein, Losoldermann

    Henning giftet seg med Marthe Klarine (Klara) Ebbell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Marthe Klarine (Klara) Ebbell
    Barn:
    1. Inga Henningsdatter Bie ble født cirka 1856.
    2. Signe Henningsdatter Bie ble født cirka 1858; døde cirka 1859.
    3. Signe Henningsdatter Bie ble født cirka 1860; døde cirka 1889.
    4. Johannes Ebbell Bie ble født cirka 1864; døde cirka 1889.
    5. Johan Peter Dietrichson ble født cirka 1865; døde cirka 1866.
    6. Johan Peter Dietrichson Bie ble født cirka 1866.
    7. Hilleborg Emilie Henningsdatter Bie ble født cirka 1868; døde cirka 1869.
    8. Bendiks Ebbell ble født cirka 1870; døde cirka 1870.
    9. 1. Bendiks Ebbell ble født cirka 1871; døde cirka 1873.
    10. Hilleborg Emilie Henningsdatter Bie ble født cirka 1874; døde cirka 1875.


Generasjon: 3

  1. 4.  Johan Peter Dietrichson Bie ble født cirka 1779 , Grimstad, Norway; døde cirka 1840.

    Notater:

    {geni:occupation} Skipsreder

    {geni:about_me} Skipskaptein, siden kjøpmann og skipsreder, danebrogsmann. Etter først å ha vært eier av huset nr 41 ved Skolegaden, kjøpte han i 1810 farbroren Anders Andersen Bies hus nr 88 ved Storgaden.

    Den 16. mars 1811 ble Grimstad alarmert ved en engelsk fregatt som under kysten jaget noen småfartøyer, et kornlastet Flensburger-skip "Fru Maria" og et par små jekter. Ved de første drønn av skuddene var man i byen straks på ferde. Befalingsmannen for kystvernet, Skipsbyggmester Anders Nilsen ilte for å søke å få mannskap samlet. De frivillige "jegere", 20 i tallet, møtte fram under sin sjef Johan Peter Dietrichson Bie, også "de gamle"hadde fått en kanonned på senere "Petersens brygge", og snart kom flensburgeren forfulgt av 4 engelske båter strykende inn Smørsund. Løpet sto først like på havna hvor en av de fiendtlige båtene ble grunnskutt av "de gamles" kanon, men så tok dansken vestover og løp på grunn ved "Odden". Hit var imidlertid Jegerne ilt hen og beskjøt de engelshe båtene uten likevel å kunne hindre dem i å ta sluppen i besittelse og gå i gang med å få den flott, og her var det Mathias Sonberg viste sin kjekkhet ved tross englendernes heftige ild over den åpne sletten å hente ammunisjon. Fienden ville likevel ikke slippe sitt bytte, så mye han enn ble overdenget med ild fra land. Han fikk også sluppen av grunn og skulleså søke ut igjen, stadig beskutt av sine forbitrede moptstandere så lenge han var å rekke. Men saken tok allikevel en for engelkmennene uheldig vending i det de tok feil av veien og satte inn gjennom Vigskilen hvor de atter ble utsatt for ild ikke alene fra Biodden hvor Grimstadstyrken nå søkte hen, men også fra den andre siden, fra Uleneslandet, og da de øynet den lukkede bunnen i stedet for det forventede utløp, sank motet deres, og de lot sluppen ligge, og da de igjen nærmet seg den fiendtlige stillingen og histes med en enda kraftigere ild, til og med fra en kanon som i all hast var skaffet ut på Biodden hvor nå også 13 mann av kystvernet var kommet til stede, grep de til den list å strekke årene opp som et tegn på overgivelse og reddet seg således ut med et betydelig tap av døde og sårede, blant andre siste fregattens nestkommanderende som hadde ledet båtekspedisjonen. "Sikt på ham som står i båten ogkommanderer!" ropte Johan Peter Bie til snekker Knud Taraldsen, den beste skytteren blant jegerne. "Jeg skal ta ham på kornet som en orre", svarte Knud og mannen falt. Noen år senere var et engelsk handelsskip oppe under land, ogdets kaptein som gikk på et trebein, sendte med en Håøy-los hilsen inn til Grimstad. Det var han som hadde kommandert båtene i kampen på Grimstad havn, var blitt såret og hadde som følge derav måttet forlate Orlogstjenesten.

    At en slik begivenhet ga leiilighet for mangt og mye som siden mintes både til skjemt og beundring, er selvsagt, men for snarrådighet tør likevel Joh. P. Bies båtsmann Jørgen Villumsen Naksbie bære prisen tross alle tiders krigshelter. Han skulle gjøre tjeneste som kanoner ute på Biodden, men i hastverket var det glømt å få med behørig stoff til forladning. Det hastet, for de engelske båtene var allerede på skuddhold. Jørgen ser seg fortvilet rundt, styrter plutselig med dragen kniv bort til en setesdøl som sto i nærheten og med store øyne fulgte de fiendtlige båtene. Dennes brede bak stanset Jørgens blikk, og med et raskt snitt hadde han skaffet seg det han manglet og berøvet bonden bakdelen av buksen. Gunder Thorsen Ulenæs fortalte om sin deltagelse i kampen på følgende måte: "E skaud då visst ein, om ikkje to, ja om e sa tri, å kanskje fire."

    Ellers vakte denne affæren fortjent oppmerksomhet, og både jegernes og kystvernets sjefer, Joh. P. Bie og Anders Nilsen samt den sistes bror Kristian Hjort Nilsen som jegernes nestkommanderende ble hedret med Danebrogsordenens sølvkors. Oberst Arenfeldt kom fra Kristiansand for å overrekke hederstegnene. Kystvern og jegere var oppstilt til parade på "Løkken". Obersten holdt en kraftig og løftende tale, og det hele foregikk med stor høytidelighet og under varm patriotisk stemning, skjønt det nok også var litt mer enn forundring over at Mathias Sonbergs raske uforferdethet skulle være upåaktet.

    Begivenheten ble også omstendelig skildret i sang av Johan Peter Bies tjenestegutt, Samuel Sørensen, men av de mange og lange versene er bare begynnelsen av det første bevart: "Det var i atten hundrede og elleve, man skrev, Den 16de Marti det mon være, Tri engelske Balkasser kom nasevis fram Udi vores By at regjere; De tænkte som saa, De os bange skulde faa---"

    Kilde: "Grimstadslægter" ved J. Landgraff, Grimstad 1892.

    Johan giftet seg med Martha Clarine Henningsdatter Bugge. Martha (datter av Henning Samuelsen Junghans Bugge og Inger Steenblock) ble født 9 Okt 1789; døde 31 Mar 1865. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  Martha Clarine Henningsdatter Bugge ble født 9 Okt 1789 (datter av Henning Samuelsen Junghans Bugge og Inger Steenblock); døde 31 Mar 1865.
    Barn:
    1. Karen Marie Johansdatter Bie ble født cirka 1804; døde cirka 1835.
    2. Inger Johansdatter Bie ble født cirka 1806; døde cirka 1886.
    3. Hans Johansen Bie ble født cirka 1811 , Fjære, Grimstad, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1851.
    4. 2. Henning Junghans Bie ble født cirka 1813; døde cirka 1889.
    5. Anthon Johansen Bie ble født 23 Des 1816 , Grimstad, Grimstad, Aust - Agder, Norge; døde 5 Feb 1903.
    6. Emil Johansen Bie ble født cirka 1820 , Grimstad, Grimstad, Aust - Agder, Norge; ble døpt 19 Jul 1820 , Fjære, Grimstad, Aust - Agder, Norge.


Generasjon: 4

  1. 10.  Henning Samuelsen Junghans Bugge ble født 14 Jul 1747; ble døpt cirka 1747 , Talvik Sogneprestembete, Talvik, Alta, Finnmark, Norge (sønn av Samuel Samuelsen Bugge og Martha Andersdatter Maursund); døde 14 Mar 1818.

    Notater:

    {geni:occupation} Han var peronel Kapellan, men ble 4 des 1782 sogneprest i Moland i Øvre T

    Henning giftet seg med Inger Steenblock. Inger ble født cirka 1757; døde 31 Mar 1838, Grimstad, Grimstad, Aust - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 11.  Inger Steenblock ble født cirka 1757; døde 31 Mar 1838, Grimstad, Grimstad, Aust - Agder, Norge.
    Barn:
    1. Vilhelm Samuel Bugge ble født 13 Mai 1784 , Moland, Fyresdal, Telemark, Norge; ble døpt 15 Feb 1782 , København, , Københavns Amt, Denmark; døde 18 Apr 1836.
    2. Dorthea Cathrine Bugge ble født 17 Feb 1787; døde 17 Feb 1878, Grimstad, Grimstad, Aust - Agder, Norge.
    3. 5. Martha Clarine Henningsdatter Bugge ble født 9 Okt 1789; døde 31 Mar 1865.