Notater:

{geni:occupation} Fisker og bonde

Drept av bjørn

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Jørgen giftet seg med Aasel Sørensdatter Hegelund. Aasel (datter av Søren Martin Mortensen Hegelund og Margrethe Andersdatter Nidaros) ble født cirka 1664 , Grunnfjord Nordre, Ringvassøy; døde cirka 1717, Troms, Norway; ble begravet cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i Helgelands kompani, jekteskipper og godseier, Militærkaptein, senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes, landoffiser, jektskipper, kirkebygger, godseier, sagnfigur, Godseier, skipper, offiser, Kaptein

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0053/g0000030.html#I6257

http://www.nose.dk/Norge/falch.html#18

--

Adrian hadde i 1657 kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han fl. fra Nippelb. til Stor-Alteren ca.1674 og var bruker der til ca.1678.

"Som følge av at han (Adrian) hadde giftet seg med Adelus, måtte han betale 20 daler til de fattige. Dette fordi Adelus var i nær slekt med hans første kone Milla Hansdatter" (Geir Tverå, Trondhjem). (Adelus skal ha vært søsterdatter av hans første kone Milde Hansdatter).

--

Adrian var gift 1st med Mille Hansdtr. Han var bosatt på Stor-Alteren i Mo i

Rana. Handelsmann, Godsbesitter og skipper. Eide gård i Øverdalen og

Neppelberg. Bygde Hemnes kirke i 1660-61. Ombudsmann for Nesna og Hemnes

kirke.(Onkel til Maren Falch, Mor til Petter Dass), deltok i hæren til

Nasafjell sølvgruver i 1658.

Han var kaptein (militær) og senere jekteskipper på Nippelberg i Hemnes i Nordland

Adrian Falch hadde militær bakgrunn, og i 1657 hadde han kapteins grad, og var sjef for Helgelandskopaniet. Han ledet kompaniet for Helgeland på 112 mann i krigen mot svenskene, og Nesnaværinger deltok i et felttog inne i Sverige.

Children Jørgen Adriansen (1656-)

Jacob Adriansøn (1658-1715)

Milde Adriansdatter (1664-)

Petter Adriansen (1660-)

Jacob Adriansen (1666-1729)




--------------------
Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta, som har benytta Einar Thurn-Christensens etterlatne papirer om Falch-slekta før Smøla

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreasen Falch..."

Dette er alt som står om andreas (LKUF)
--------------------
Generelle notater:

Adrian Jacobsøn skal ha vært kaptein i 1644/45. Ble 14. jan. 1647 lønnet for 5 mndr. under Trondhjems nasjonale inf. reg., men finnes ikke plasert ved noe kompani der. Var sjef for Helgelandske kp. 30. okt. 1657 til 11. april 1658 og deltok som sådan i toget til Nasafjell i 1658. Adrian Jacobsøn Falch eide 3 våger i Neppelberg i Nesna, hvor han bodde 1635-72. I 1630 hadde han kjøpt 2 våger i Øverdal (Øvre Dal) i Nord-Rana, som han brukte som avlsgård 1638-70, senere i endel år som bopel, den ble solgt 1679. Han eide også (i 1666) 1 våg i Lovang (Lovunden ?) i Nesna. Han var ombudsmann for Nesna og Hemnes kirker i 1649 og skal ha bygget Hemnes kirke i årene 1660-61. Hans portrett finnes på en kirketavle fra Hemnes i Folkemuseet, Bygdøy.

http://www.nose.dk/Norge/falch.html

X Bopel, 1866, Neppelberg, Ranens Fiering, Nordland. 147





--------------------
Skipper på Neppelberg.

Gift med 1. Milde Hansdatter, 2. Adelus Jørgensdatter, 3. Kirsten
--------------------
XAdrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket.

I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol".

Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaardøvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygmann, der ligeledes havde jægtebrug."
--------------------
følge Alstahaug Kanikgjeld hadde Adrian Falch og Adelus Jørgensdatter to sønner Jakob.
- - -
Adrian Jacobsøn Falch var "soldat og landoffiser" og deltok med Preben von Ahnen *) i det berømte toget til Nasa for å ødelegge sølvverket. I Alstahaug kanikgjeld står dette om Nippelberg: "Fra 1590-1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene 1618- 1635, derefter av Adrian Jacobsen Falch, bror til foged Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han nedre Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligsom sin bror adskillige bondegaarde, ligesom han en tid var ombudsmand for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskabsbog "kirkestol". Han var to gange gift med 2 nær beslegtede kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ættlinger opnådde stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger. Senere boede han paa sin gaard Øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtages gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brüghmann, der ligeledes havde jægtebrug."
Kilde: Frode Holthe.
- - -
*) Preben von Ahnen (1606 - 1675) var av pommersk adelsslekt. Han ledet med hell de militære operasjoner mot Sverige 1658.
Han var rittmester og krigskommisær 1641-45. Fra 1646 lensherre over Nordlandene og i 1669 amtmann over Bratsberg. Han grunnla ved forordning av 20 Mar 1663 ordinær postgang i Nordlandene og Finmark. Overtok Dønnes-godset i 1651. Ble den 9 Mar 1657 utnevnt til "Generalcommissarius over Nordlandene". Han eide Ulefoss og Hollen jernverker samt Fossum Hovedgård i Gjerpen, Telemark.
- - -
Nasafjell, Lappland, Sverige, på grensen mot Dunderlandsdalen i Norge, 1214 meter over havet. Sølvforekomster. Gruvene ble ødelagt av en norsk styrke under krigen i 1659. Gruvene nedlagt i 1810.
- - -
På denne tiden var Norge underlagt Danmark. Ved freden i Roskilde i 1658 måtte Trondheim len med Romsdal avstås til Sverige, og følgelig ble da Norge delt i to, skilt av et svensk Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Gjenerobringen avTrøndelag amt startet i 1658. Ved freden i København i 1660 ble grensene mellom Norge og Sverige omtrent som nå, men Jämtland og Herjedalen som i sagatiden hadde tilhørt Norge, var nå tapt.
- - -
"...blandt hans etterslegt var 3 av de mest forslagne gavtyve og kjeltringer, Helgeland nogensinde havde fostret."
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Nepelberg 3 vog, kongens jordebog tilhørig, den blev i 1666 sammen med kronens øvrige jordegods solgt til Joakim Irgens og i 1679 utlagt til raadmand Angell for gjæld. Gaarden synes fra gammel tid at have havt beboere av anseelse, således skal en mægtig herre under syvaarskrigen (1563-1570) have gjort et tog til Sverige, hvor han blandt andre trofæer tog med sig en altertavle. (Hans billede findes paa Hemnes kirkes gamle altertavle, nu i universitetets samlinger.)
Fra 1590 til 1616 beboedes gaarden av Anders og av Jørran i aarene1618-1635, deretter av Adrian Jacobsen Falch i tiden 1635-1672, samtidig brugte han Nedre
Lovang som avlsgaard. Han drev et stort skipperbrug og opkjøpte ligesom sin bror (fogden) adskillige bondegaarde, ligesom han en tid lang var ombudsmand
for Nesne og Hemnes kirker. I den anledning fik han sig i 1645 tilstillet en ny kirkeregnskapsbog "kirkestol". Han var to ganger gift med 2 nærbeslegtede
kvinder og maatte i den anledning betale 20 daler til sognets fattige. Enkelte av hans ætlinger oppnaaede stor berømmelse dog ikke for sine gode handlinger.
Senere boede han på sin gaard øvre Dal og døde paa Storalteren i aaret 1677. Omkring 1673 overtoges gaarden av den vidt bereiste Ulrich Brygman, der
ligeledes havde jægtebrug. 12 personer betalte kopskat her i 1545.
Kilde: Alstahaug Kanikgjeld
- - -
Han giftet seg med (1) Mille Hansdatter, født ca 1600, død før 1650 i Nippelberg, Nesna, Nordland. Han giftet seg med (2) Adelus Jørgensdatter Staur, gift ca 1651, født ca 1617, død etter 1666.

Adrian giftet seg med Adelus Jørgensdatter Staur 19 Des 1650, Norway. Adelus ble født cirka 1616 , Giske; døde cirka 1685, Nord Rana. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ekteskap: Adrian Jacobsen Falch i 1650

Notater:

{geni:occupation} lensmann og handelsmann I 1702 heter det om ham at her er en velbeholden og handlende bonde som holder half bøygdefahr med sin søn morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling, Lensmann, handelsmann og jekteeier

{geni:about_me} http://www.tore-nygaard.com/

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_soop_Slekt_nordvestlandet.htm

--------------------

Søren Mortensen Hegelund var Handelsmann og jekteeier. Han ble født i 1639 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

Han døde circa 1717 i Nordre Grundfjord, Ringvassøy, Troms.

--------------------

Ga lysekrone t. Helgøy krk. sm. m. kona og sv.for. i 1662.

Skifte 12. nov 1717.

--------------------

Her er opplysninger om Hegelundslekta. (Hentet hos "forfedre til Greta" på nettet.) Om brødrene Hans, Søren og Christen og mye om jektefart.

1848. Hans Mortensen Hegelund, f. 1631 i Hansnes, Ringvassøy, Troms, d. 1700. Hans sin far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt.Broren Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½ «løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året. Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730. Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666. 1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.



Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet. Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta. De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697.



Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau. Søreneide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700.



Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord: «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted. Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor: En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens: Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling. Gaardernis eller pladsernis Nafne: Nordgrunn fiord. Opsidernis eller Leil: Nafne: Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62. Sønnernis Nafne: Anders Sørrensen, Alder 29. Tørre Sørrensen, Alder 28. Christen Sørrensen, Alder 25. Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel. Tieniste Drengis Nafne: Eilert Hemings:, Alder 64. Hans Jons:, Alder 52. Ole Anders:, Alder 36. Ole Niels:, Alder 27. Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21. Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25. Greyus Jons:, Alder 19. Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15. Per Hanssen, Alder 15.» At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann. Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717: «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere 1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og var ... her ved forretningen nærværende. 2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og efterladt Sig Enche barn En søn og En datter hvis formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbe.li.et. 3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ... 4. Ad.el Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ... 5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ... ... Registrering og Vordering. Guld. ... Søebrug. 1 gl: fembøring - 2 rdl. 1 ny koppe Rundbaad 3 rdl. 2de gl: ... vi.gsbaader a 9ort. ... Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade.Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh. Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafdeEn temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ... ... Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende: ... Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh. Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt: .... var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar Arfvingene ... hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle. Datum Grebstad Ut Supra» Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler. Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693. Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste. En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. Han gift med Ingeborg Hansdatter.

--------------------

Handelsmann i Nord-Grunnfjord. Tiollike lensmann i Helgøy 1695 - 1698.

I 1702 heter det at han er "en velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørensen, hjelper sig temmelig vel og hafr Bergensk Seygling".

Søren fikk syv barn.

Søren giftet seg med Margrethe Andersdatter Nidaros cirka 1659. Margrethe ble født cirka 1640 , Trondheim; døde cirka 1751, Grunnfjord, Ringvassøy, TR.; ble begravet , , , , , Nord-Grunnfjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 7 barn:

Morten Sørensen HEGELUND (f. 1660, d. 1732)

Aasel Sørensdatter HEGELUND (f. 1663, d. 1717)

Anders Sørensen HEGELUND (f. 1673, d. 1714)

Søren Sørensen HEGELUND (f. 1674)

Christen Sørensen HEGELUND (f. 1677, d. 1714)

Hanna Sørensdatter HEGELUND (f. 1682, d. 1750)

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Trondheim, forvalter av Romsdalen len, forvalter av Giske gods, fogd over Sunnmøre og Romsdalen len, lagmann i Trondheim (1607-1627), lagmann i Jemtland, Lagmann i Trondheim, lagmann, Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland, Lagmand

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000055.html#I6246

1536 - 3 Sep 1633

* RESIDENCE: 14 barn (7d, 7s). Fogd på Giske, Romsdal

* OCCUPATION: Fogd Romsdal, Lagmann i Tr.heim/Jämtland

* BIRTH: 1536, Vammen, Nørre Lyng, Jylland (ca 1544 ?) (us. foreldre ?)

* DEATH: 3 Sep 1633, Trondhjem

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på v

Vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han den 7/9 1609, 73 år gammel, ble utnevnt til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. I 1623, etter at hustruendøde søkte han seg entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.



----------------------

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11. sep. 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacober begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken







--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5746

--------------------

Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravsten fantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken

--------------------

Kilde: Smølaminne 1971 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"..Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to).."

--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kristiansund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kristiansund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kristiansund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte hanseg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

Han var fogd og lagmann i Romsdal.

1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.

--------------------

Lagmann i Trondheim. Oldefar til Peter Dass. 14 Barn

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK

--------------------

Jakob Pedersen var dansk født i Vammen by på Jylland i 1536,døde i Trondheim i 1633. Han var foged i Romsdal og senere lagmann i Trondheim. Ekteparet hadde 7 sønner og 7 døtre.

De er begravet under selve NIDAROSDOMEN. En stor Gravstøtte over dem står i et av galleriene i selve Kirken. Deres barn tok navnet FALCK
--------------------
Fogd i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland.
Kilde: nermo.org
--------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.

I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til

lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 11.

Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.

Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres

minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken.

Kilde: Arnt O. Åsvang: Slekten Falch I (1979), s. 12.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.
Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.
I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.
Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
----------------------
Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbakeetter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken .

Jacob giftet seg med Margrethe Pedersdatter Falch, datter av Peder Adriansen Falch og Gunhild Sigurdsdatter, i 1587 på Vestnes, Møre og Romsdal. (Margrethe Pedersdatter Falch ble født i 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag og døde den24 Nov 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.)






--------------------
XJacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.

Han hadde også i sin tid vært foged på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem. Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Jacob Pedersøn gikk på "Regne og Skriveskole" både i Viborg og Lübeck og tjente deretter flere danske og norske adelsmenn.

Antakelig i årene 1580-1590 var han ansatt som godsforvalter på Gidske gods i Romsdal, hvor han var ennå i 1597 og bodde da på Vestnes.

I begynnelsen av 1600-årene eide han gård i Trondheim, men ennå 14/7 1610 fikk han stadfestelse av Kronen på vestnes gård i Romsdalen, for sin og hustruens levetid.
Han hadde også i sin tid vært fogd på Sunnmøre da han 73 år gammel ble utnevnt 7/9 1609 til lagmann i Trondhjem og Jämtland, og må vel ha bosatt seg i Trondhiem.
Lagmannsembetet hadde han i 14 år. Etter at hustruen døde søkte han seg, i 1623, entlediget fra embetet. Han var da 87 år gammel.

Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.

--------------------
Fogd på Giske i Romsdal. Lagmann i Trondhjem/Jämtland


--------------------
Jacob var fogd iRomsdalen. I11.09.1609 ble han fogd og lagmann i Trondheim og Jemtland. Han ble i 1588 gift med Margarete Petersdatter Falkner.
--------------------
Født på Jylland, Danmark

SOURCE NOTES:
http://home.sol.no/~nermo/slekt/
http://www.ofstad.info/d0015/g0000050.html#I27869
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I6297&tree=slekt
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10
http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6581&tree=1

Lagmann i Trondhjem

Jacob PEDERSEN ble født i 1536 i Vammen By, Nørre Lyng, Jylland, Danmark.9 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst.10 Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år.8 Han døde den 3 Sep 1633 i Trondheim.2 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke, Trondheim; Han ligger begravet nord for kirken. På hans gravstenfantes følgende innskrift: " Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Denne stenen skal fortsatt være oppbevart i Domkirken.2,8,11

Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvi
s også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset.21 Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde dispos
isjonrett over kirkens midler.21 Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men
dette fikk han tilslutt ettergitt.21

RESEARCH NOTES:
Lagmann i Trondheim og Jemtland;
portrait: http://www.slekt.net/tng/Pictures/Jacob-Pedersen.jpg
7 sons, 7 daughters: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der.
I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble JacobPedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods.
Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann.
Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken

}
\deflang1044\pard\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 13\plain\f5\fs24 Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 \'e5r gammel. Han ble s\'e5 sendt p\'e5 4 \'e5rs regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos HenrikGyldenstjerne p\'e5 Vitsk\'f8l Kloster. Senere ble han sendt til L\'fcbeck hvor han gikk 3 \'e5r p\'e5 regne- og skriveskole. Han flyttet s\'e5 til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 \'e5r. Han varf\'f8rst lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 I 1599 ble han nesten drept av b\'f8ndene p\'e5 grunn av misn\'f8ye med den nyeledingstakst.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 14\plain\f5\fs24 Ved hans kones d\'f8d i 1622 kalles han en gammel og skr\'f8pelig mann. Han s\'f8ker n\'e5 avskjed som lagmann i en alder av 87 \'e5r.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs24 Hand\'f8de den 3 Sep 1633 i Trondheim.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs24 Han ble begravet den 8 Sep 1633 Trondheim Domkirke; Han ligger begravet nord for kirken. P\'e5 hans gravsten fantes f\'f8lgende innskrift: " Her ligger begrafvenerlig, vis och v\'f6lforstandige mand Jacob Pers\'f8n, fordum lagmand i Trondhiem, som d\'f8de anno 1633, med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som d\'f8de anno 1622, den 12. desember. Hendes\'f8lder 66 are". Denne stenen skal
fortsatt v\'e6re oppbevart i Domkirken.\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 6\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 12\plain\f5\fs16\up12 ,\plain\f5\fs13\cf1\ul\up10 15\plain\f5\fs24
\par \plain\f4\fs20\cf0
\par
\par \plain\f4\fs16\cf0\i B\'e5rd Victor Riiber (web\plain\f4\fs20\cf0 )\plain\f4\fs16\cf0
\par \pard\plain\f4\fs16\cf0
\par }

Jacob giftet seg med Margrethe Petersdatter Falkener cirka 1588, Romsdalen, Norway. Margrethe (datter av Peder Adrianssøn Falkener og Gunhild Sævaldsdatter) ble født cirka 1556 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Nov 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 12 Des 1622, Trondheim Domkirke, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Begr. med sin mann på nordsiden av Trondheim Domkirke.

{geni:about_me}

Kilder 1.[S55] Arnt O. Åsvang, bl.a..



2.[S55] Arnt O. Åsvang.



--------------------

Kilde : Smølaminne 1971, s. 18, Falch-slekta

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

(Ført inn i profilen av Lise Karin Ulfsnes Falch sep 2009)

-

-------------------

http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000038.html#I6245

1556 - 24 Nov 1622

* BIRTH: 1556, Trondhjem

* DEATH: 24 Nov 1622, Trondhjem

* BURIAL: 12 Dec 1622, (?) Trondhjem

MARRIAGE: 1588, Vestnes, Romsda

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p130.htm#i5747

Margrethe Petersdatter Falkener ble født circa 1556 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun var datter av Peter Adriansøn Falkener og Gunnhild Sigurdsdatter. Margrethe Petersdatter Falkener giftet seg med Jacob Pederssøn i 1587 i Romsdalen. Margrethe Petersdatter Falkener døde den 24 november 1622 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

--------------------

Hun ble begravet den 12 Des 1622 Trondheim Domkirke, Trondheim; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.

--------------------

Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

--------------------

Gift med foged på Giske, s. lagm. i Tromdheim og Jemtl. Jakob Pedersen fra Jylland. 14 barn

Margrethe Pedersdatter3 FALKNER ble født circa 1556 i Trondheim.2 Hun giftet seg med Jacob Pedersen, sønn av Peder Ibsen og Anna Pedersdatter, i 1587 i Romsdalen, Møre og Romsdal.11 Hun døde den 24 Nov 1622 i Trondheim.2 Hun ble begravet de
n 12 Des 1622 Trondheim Domkirke; Hun er begravet sammen sin mann nord for kirken.2,12

SOURCE NOTES:
http://www.ofstad.info/d0013/g0000050.html#I27867
http://www.nose.dk/Norge/falch.html#10

RESEARCH NOTES:
14 children: # +Melchior Jacobson FALCH
# Peder JACOBSON
# Anna Jacobsdatter FALCH
# Margareta Jacobsdatter FALCH
# Lauritz (Lorentz) Jacobson FALCH
# SXvald Jacobson FALCH
# Jens Jacobson FALCH
# +Petter Jacobsen FALCH
# +Alhed (Alet) Jacobsdatter FALCH
# Grete Jacobsdatter FALCH
# Anna Jacobsdatter FALCH
# +Adrian Jacobson FALCK
# +Inger Jacobsdatter FALCH
# Kirstina Jacobsdatter FALCH

14 barn.

Notater:

{geni:occupation} Fogd, Fogd i Troms, Fogd i Troms 1634, Fogd i Troms 1634 - ca 1660, fogd i Troms Bygslet også Hessfjord. Drev med handel og jektebruk

{geni:about_me} Morten Christensen Hegelund var Fogd i Troms ca.1634 - ca.1660. Han ble født circa 1600 i Ebeltoft, Danmark.

Han døde circa 1660 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

--------------------

http://vestraat.net/iea-o/p307.htm#i12617

Morten Christensen Hegelund var Fogd i Troms. Han ble født circa 1600 i Ebeltoft, Danmark. Han giftet seg med Synnøve Hansdatter Soop, datter av Hans Olufssøn Soop og Kjersten.1 Morten Christensen Hegelund døde circa 1660 i Elvevoll, Ringvassøy, Troms.

--------------------

Fogd i Troms ca 1634 - 1660. Bopel: Elvevold (Hansnes) i Langsund. Bygslet også¨Hessjord.
--------------------
Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0038/g0000038.html#I13513

Michel Christensen HEGELUND

ABT 1602 - ABT 1660

RESIDENCE: (1645: Bosatt i Hell, NT ?) Barn: Søren, Christen, Jens

OCCUPATION: (Prest i Trondheim?) (før dette borger og prest i Ebeltoft?)

BIRTH: ABT 1602, Ebeltoft, Jylland (Viborg ?) (sønn i Christen's 2. e.sk. ?)

BAPTISM: (Mikkel/Mickel) (usikker eksistens !) (meget us. foreldre)

CHRISTENING: (= Mikkel Hegelund, borger i Viborg 1624 ? (sen. Ebelt.?)

DEATH: ABT 1660, (?) Trondheim

Morten giftet seg med Synnøve Hansdatter Soop cirka 1625. Synnøve (datter av Hans Olufsen Soop og Kjersten på Ytter-Hærnes) ble født cirka 1610 , Bodin, Nordland, Norge; døde cirka 1669, Karlsøy, Troms, Elvevoll, Norway; ble begravet cirka 1666, Elvevoll, Hansnes, Ringvassøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p358.htm#i15107

http://www.tore-nygaard.com/



Birth Date 1605 or 1610

Death Date 1669 or 1670