Notater:

{geni:about_me} Sogneprest i Ytterøy 1708. Prost i Innherrad 1721-1745 (avsatt)

Kilde: nermo.org
--------------------
Prost i Innherred, NT 1721-1745 (avsatt)

Peder giftet seg med Margrethe Raphaelsdatter Lund. Margrethe (datter av Raphael Madsen Lund og Sophie Jensdatter Randulph) ble født 12 Aug 1689 , Skogn,Norway; døde cirka 1764, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prost, Prest på Skogn, Sokneprest Skogn

{geni:about_me} Sogneprest i Skogn (1656 1717) , senere prost. 23 barn.

Kilde: nermo.org

Raphael fikk 23 barn.

* RESIDENCE: 23 barn. Prost
* OCCUPATION: Sogneprest Skogn 1656-
* BIRTH: 29 Jan 1630, (Middelfart) Lund, Skåne
* DEATH: 23 Mar 1717, Eidet, Skogn

Raphael giftet seg med Sophie Jensdatter Randulph 3 Jan 1669, Trondheim, Norway. Sophie (datter av Jens Pedersen Randulf og Kirsten Petersdatter Falch) ble født 1 Jan 1650 , Davik, Bremanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1723, Trondheim, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hadde 18 barn.

Kilde: nermo.org

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Lund, Rektor i Svendborg, præst i Vejle, Hofprædikant hos Christian 4. på Frederiksborg Slot

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0021/g0000011.html#I5675



http://www.svenskakyrkan.se/default.aspx?id=100243&did=36053

25 Apr 1579 - 14 May 1638

* RESIDENCE: Dr. theol.

* OCCUPATION: Biskop i Skåne 1620-1638

* BIRTH: 25 Apr 1579, ('Mathias Janus') Middelfart, Fyn, Danmark

* DEATH: 14 May 1638, Lund, Skåne (Trondheim ?) [821]

* BURIAL: Domkirken i Lund, Skåne

Født 25 apr. 1579, Middelfart på Fyn1.

Død 14 mai 1638, Lund i Skåne1.

Efter sin Fødeby kaldtes han gjerne med Tilnavnet «Medelfar», et Navn, som ingen af hans Børn, saavidt vides, nogensinde optog.1

Mats Jenssøn blev 1603 Rektor ved Skolen i Svendborg, 1604-1607 (tillige) Kapellan sammesteds. I 1607 rejste han udenlands. Magistergraden tog han 1610, 15. October (ikke 1602, som det heder i Cawallins «Lunds Stifts Herdaminne»). 1611 i Januar blev han Sognepræst i Vejle og 1612 Provst der; 1613 Sognepræst til Albani Kirke i Odense, og 1614 til Nikolai Kirke i Kjøbenhavn, 1616 kongelig Slots- og Hof-Prædikant, og endelig i 1620 Biskop i Lund og samme Aar Dr. theol.1


--------------------
Dr. theol. Biskop i Skåne 1620-1638.

Kilde: nermo.org
--------------------
Født 25 apr. 1579, Middelfart på Fyn. Død 14 mai 1638, Lund i Skåne.
Søn af Jens Rasmussøn og Gjertrud Hansdatter.
Efter sin Fødeby kaldtes han gjerne med Tilnavnet «Medelfar», et Navn, som ingen af hans Børn, saavidt vides, nogensinde optog.
Mats Jenssøn blev 1603 Rektor ved Skolen i Svendborg, 1604-1607 (tillige) Kapellan sammesteds. I 1607 rejste han udenlands. Magistergraden tog han 1610, 15. October (ikke 1602, som det heder i Cawallins «Lunds Stifts Herdaminne»). 1611 i Januar blev han Sognepræst i Vejle og 1612 Provst der; 1613 Sognepræst til Albani Kirke i Odense, og 1614 til Nikolai Kirke i Kjøbenhavn, 1616 kongelig Slots- og Hof-Prædikant, og endelig i 1620 Biskop i Lund og samme Aar Dr. theol.

[Gift 1° 1612 med Inger Jacobsdatter Leth (1591 - 14 apr. 1616); Gift 2° 2 nov. 1617 med Margrethe Torlow (1586 - 26 jan. 1619); Gift 3° 29 okt. 1620 med Mette Wibe].
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i859.htm#i8683

* RESIDENCE: Dr. theol.
* OCCUPATION: Biskop i Skåne 1620-1638
* BIRTH: 25 Apr 1579, ('Mathias Janus') Middelfart, Fyn, Danmark
* DEATH: 14 May 1638, Lund, Skåne (Trondheim ?) [823]
* BURIAL: Domkirken i Lund, Skåne

Mads giftet seg med Mette Michelsdatter Wibe 29 Okt 1620, Copenhagen,Denmark. Mette (datter av Michel Christiansen Wibe og Anne Simonsdatter Surbech) ble født cirka 1600 , København, København, Denmark; døde 18 Jul 1662; ble begravet 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0024/g0000011.html#I5678

Mette Michelsdatter WIBE

ABT 1600 - 1662

* RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre

* BIRTH: ABT 1600, (usikker mor)

* BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)

* DEATH: 1662

* BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke, København
--------------------
Hendes Fødsels- og Dødsaar kjendes ikke.
Sandsynligvis Datter af Michel Wibes første Ægteskab med Mette Lauritsdatter, skjønt jeg vel maa indrømme, at det i den Tid nok ikke var almindeligt, at Moder og Datter paa samme Tid førte et og samme Navn. Var hun derimod en Datter af Borgemesterens 2den Hustru, Anne Suurbech, - og altsaa født i et af de første Aar af 1600-Tallet - , saa kunde det synes ganske rimeligt, at Faderen opkaldte hende efter sin nyss afdøde Hustru; men da vilde hun ogsaa ved sit Giftermaal i 1620 med Dr. Mats maaske ikke have været stort over 18 Aar gammel, - en for en Bispinde vistnok ualmindelig ung Alder - og endnu i 1629, da hendes Mand var Gjenstand for Rosenkrands's raa Behandling i Lunds Bispegaard, vilde hun endda knapt have fyldt sit 30te Aar.

Kilde: Nose.dk
--------------------
http://www.tjocka.nu/heritage/i859.htm#i8683

* RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre
* BIRTH: ABT 1600, (usikker mor)
* BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)
* DEATH: 1662
* BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaus Kirke, København

Notater:

{geni:occupation} Fogd i Nordfjord

Jens var fogd i Nordfjord - senere i Guldalen, samt forvalter over
Rejn/Rein Klosters "Amt". Han var bosatt paX paX Øiegaard i Melhuus.

Jens giftet seg med Kirsten Petersdatter Falch cirka 1650. Kirsten (datter av Petter Jacobssøn Falch og Anne Jonsdatter, på Tjøtta) ble født cirka 1643 , Tjøtta; døde cirka Okt 1718, Skar på Dønna; ble begravet 30 Okt 1718, Alstahaug. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kåre Hansen skriver følgende om Kirsten i fortellinga: En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens X kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler X en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 ½ våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.

Som enke satt hun likevel ikke rådløs. Hun må ha vært en myndig dame, og kanskje ikke så lite fryktet. Mange folk må hun også ha hatt i sin tjeneste.

Kristen Pedersdatter.24,24,24 Hun ble født circa 1643 i Tjøtta, Helgeland.24 Hun giftet seg med Jens Albriktsen circa 1668.24 Hun døde i 1718 i Alstadhaug, Helgeland.24
Hun og Jens Albriktsen hadde 8 barn.24

Kiersten Petersdatter Falch var den yngste tanta til Petter Dass. Hun og mannen Jens Albertsen bodde i Åkvik på Dønna. Ett av de første kjente diktene fra Petter Dass` hånd er skrevet til Jens Albertsen og Kiersten Falch i anledning en dåpsfest som fant sted i Åkvik.

Jens Albertsen levde av å være forvalter over det enorme godset etter Jochum Irgens – kanskje den største godssamlingen som noensinne har eksistert på Helgeland. Den årlige forpaktningssummen han skulle betale til Cornelia Bichers, enka etter Jochum Irgens, var på 2000 riksdaler. Selv om han nok hadde en del utgifter med forvaltningen av den enorme godssamlingen, kunne han regne med en betydelig inntekt, dersom han forvaltet den rett. Ifølge kontrakten hadde han rett til alle visse og uvisse inntekter av godset. Bare på Helgeland utgjorde Irgens-godset 30 % av all matrikkelskyld. I 1691 var godset nesten tre ganger så stort som Dønnesgodset.(4) Utover dette drev Jens Albertsen egen spekulasjon i svært stor målestokk. Han bygde også opp et eget gods og drev pengeutlån.

Men så døde Jens Albertsen. Det skjedde i februar 1683. Boets aktiva ble registrert året etter. Da fantes det verdier for 9586 riksdaler – en uhørt høy sum i samtiden. Jens Albertsen hadde likevel rotet godt med forvaltningen av det enorme godset. Ikke hadde han betalt forpaktningssummen som han burde heller. Han blandet også egne forretninger inn i bestyrelsen av godsamlingen slik det passet ham.

Kravene i boet kom opp i hele 9454 riksdaler. Ettersom mye av det som ble ansett som aktivaene i boet var utestående fordringer som vanskelig lot seg drive inn, var Jens Albertsen i realiteten konkurs da han døde. Alt dette fikk følger for kona, Kiersten Petersdatter Falch.

Hun og barna havnet i Solvær i Lurøy. Der kom hun til å forpakte både Nord-Solvær med en matrikkelskyld på 1 våg og Sør-Solvær som sammen med Sandvær hadde en matrikkelskyld på 3 X våg 1 pund.

Nord-Solvær var i sin helhet eid av Nesna kirke. Den største parten (3 våg) av Sør-Solvær var eid av etterkommerne etter Jochum Irgens. Resten hørte til Dønnes-godset som da var eid av Peder Christophersen Tønder.

I 1684 da boet etter Jens Albertsen ble registrert, eide han 15 kyr, 3 kviger, 2 okser, 1 hest, og 1 hoppe på gården i Solvær.(5) Det var en relativt stor besetning etter datidens forhold.

Den direkte årsaken til at Kiersten havnet i Solvær, vet vi ikke. Det kan likevel ha sammenheng med dikterpresten Petter Dass, hennes nevø, som da forpaktet disse eiendommene.

Kiersten kom aldri til å gifte seg på nytt. Hun var om lag 40 år da hun ble enke og satt igjen med åtte levende og umyndige barn.

Selv om enka Kiersten Petersdatter Falch etter samtidens målestokk må ha levd i enorm rikdom og luksus i Åkvik, måtte hun nok finne seg i å redusere både på pengeforbruk og velstand da hun havnet i Lurøy.

Det er likevel en kjensgjerning at hun kom til å drive det tredje største bruket i Lurøy fjerding. Hennes gårdsbruk ble bare overgått av prestegården på Indre Onøy, der sognepresten Hr. Peder Strømmer disponerte 5 våg jord, og storgården i området, Sørnesøy, der Hans Fyndbo satt som leilending på hele 8 våg jord.
I 1708 bodde hun fortsatt i Solvær. Hun flyttet så til Skar på Dønna der sønnen Jonas bodde. Kiersten døde i 1718, 75 år gammel. Hun ble gravlagt på Alstahaug.(13)